Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Narvik 2-5-48

Min kjære tante! og snille Kusine Alma.

Vil så gjerne senne dere begge to en hilsen.  Synes det er så morsomt å få en hilsen fra dere i Amerika.  Jeg er så taknemlig for alt jeg har fått hos dere.  Skulle ønske at jeg var dere så nær at jeg kunne få se ind til dig og min kjære tante, jeg ville så gjerne hjelpe henne litt nu når tante er blitt gammel.  Jeg ville så gjerne stelle så gott med henne.  Kjære Alma hils tante så meget fra mig.  Far er nu i kirken og mor går her og hinker.  Jeg har slik lyst å reise bort en tur men det går nok ikke.  Det er sørgeligt at mor skulle brekke begge bena sine.  Ville så gjerne skrive til noen av dine barn men, dem forstår vel ikke norsk.  Jeg tror jeg skal reise en tur til min søster Aagoth i Juli måned, for da skal Greta konfirmeres.  Greta er så snild, ja det alle barna til Aagoth.  Edvart hennes eldste søn går nu realskolen.

Far og Mor hilser dig og dine, samt tante så meget.  Vi ønsker alle at vi kunne få se dere personlig alle sammen men avstanden er for lang.

Skal snart skrive igjen til dig.  Ha det bra kjære Alma!

Hils tante fra mig.

Beste hilsen Gusta Eidum.

Nu kommer far hjem, og jeg skal ha maten færdig.

 

Narvik 2-5-48

My dear aunt! and good Cousin Alma.

Would like to send you both a greeting.  I think it’s so much fun to get a greeting from you in America.  I’m so thankful for everything I’ve gotten from you.  I’d wish I were so close to you that I could look in on you and my dear aunt, I would so much like to help her a little now that auntie has gotten old.  I would so much like to take real good care of her.  Dear Alma give auntie my best regards.  Father is at church now and mother is limping around here.  I would so much like to go away for a while but I guess I can’t.  It’s too bad that mother should break both her legs.  I would very much like to write to some of your children but, they probably don’t understand Norwegian.  I think I’ll go and see my sister Aagoth in the month of July, because Greta is getting confirmed then.  Greta is so kind, and so are all of Aagoth’s children.  Edvart her oldest son is in Junior High School now.

Father and Mother send their best regards to you and yours, and auntie.  We’d all wish that we could see you personally but the distance is too great.

I’ll soon write to you again.  Keep well dear Alma!

Say hello to auntie from me.

Best wishes Gusta Eidum.

Father just came home, and I need to get the food ready.

Trondheim 11/3-48

Kjære Alma!

Hjertelig takk for sengespreder og brev.  Fikk den igår.  Den var virkelig helt flott og så passet den så fint til det andre som jeg har.

Nu har jeg vært og undersøk om smør form, men det er ikke og få tak i.  Kanskje det finns oppe i fjellbygdene på setrene, men ikke i butikkerne.  Var det ikke noget annet jeg kunde sende dig i stedet.  Du må skrive og si noget.  Det finns jo andre treting håndarbeidet med innarbeidet domkirken eller noget slikt på.  Finn på noget og skriv til mig om det.

Brullypet vårt blev holdt på landet stationen innenfor Stjørdal en halv mil lengere omtrent.  Skatval heter det, og er Jon hjemsted.  Tante Laura kom ikke, men onkel Aksel var en stund.  Det var fint vær og sne og sol.  Kirken ligger bare 7 min var hjemmet til Jon. Nogen brudepiker hadde jeg ikke og blomsterpiker brukes ikke her.  Svigerfar er organist der inne  vært det siden han var 14 år. Hornmusikken var også møtt frem i kirken så dem spilte både før og efter.  Lommeduken jeg fikk fra Grace brukte jeg til å bære brudebuketten i.  Det er helt nydelig.  Vielsen fåregikk kl. 13 også var det middag når vi kom fra kirken.  Vi spiste i et hus og musikk-korpset spilte hele kvelden og natten.  Det var kaffe og kaker, tårnkake som vi sier frukt, dessert og kveldsmat.  Svigerforeldrene mine lavet et virkelig hyggelig og fint brullup.  Det er jo bruden som bruker holde det, men da det var mere plass der inne, blev det der.  Var ca. en 50-60 gjester.  Mor og far og nogen av de nærmeste reiste ikke før kvelden efter.

Far var på Stjørdal nu en dag, men han klager stadig over at han har ondt her og der, gikt og alt mulig.  Plages med bronkitt gjør både mor og far om vinteren, men ellers er dem nu ganske kjekk.

Sender dere brudebildet av oss.  Vi er nu slikt nogenlunde lik oss.

Hils Grace og dine andre barn så meget.  Skal hilse så meget fra Jon og alle hjemme.

Beste hilsen Evelyn!

 

Trondheim 11/3-48

Many thanks for the bedspread and letter.  Received it yesterday.  It was really just beautiful and also it matched the other things I have so nicely.

I’ve been out inquiring about the butter mold, but they’re not to be found.  Maybe they can be found in the mountain villages on the mountain farms, but not in the stores.  Isn’t there anything else I could send you instead.   You must write and tell me something.  There are other wooden things made by hand with the cathedral or something like that carved into them.  Think of something and write to me about it.

Our wedding was held in the country at the next station further inland from Stjørdal  about half a mile further in.  It’s called Skatval, and is Jon’s home place.  Aunt Laura didn’t come, but uncle Aksel was there for a while.  The weather was nice with snow and sun.  The church is only 7 min from Jon’s home.  I didn’t have any bridesmaids and flower girls are not used here.  My father in law is an organist in there  has been since he was 14 years old.  The brass band also came to the church so they played both before and after.  The handkerchief I got from Grace I used to carry my bouquet in.  That’s just gorgeous.  The wedding took place at one o’clock and then there was a dinner when we came back from the church.  We ate at a house and the brass band played all evening and all night.  There was coffee and cakes, tower cake as we call it * (see note at the bottom of this page) fruits, dessert and an evening meal.  My parents in law made a really pleasant and nice wedding.  It’s usually the bride who does it, but since there was more room in there, it ended up there.  There were about 50-60 guests.  Mother and father and some of the closest relatives didn’t leave until the next evening.

Father went to Stjørdal the other day, but he’s constantly complaining about hurting here and there, arthritis and all kinds of things.  Both he and mother are bothered with bronchitis in the wintertime, but otherwise they’re doing quite well.

I’m sending you our wedding picture.  We just about look like ourselves.

Say hello to Grace and your other children.  Jon and everyone here send their best regards.

Best wishes Evelyn!

 

·      “Tower cake” or “tårnkake”, usually called “kransekake” these days, is a traditional cake made out of a marzipan like paste (almond paste), shaped into various sized rings, which are then baked.  Each ring is placed on top of another to form a tower, a large ring at the bottom, then smaller and smaller, with a tiny one at the top.  Small Norwegian flags are pinned into the cake.  This is a cake for very special occasions only, like weddings, confirmations etc., as it’s quite time consuming to make.

Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

begravelse foregik fredag den 2den februar fra godtemplarlokalet i Stjørdalen til Værnes kirkegaard under sjelden stor deltagelse. Den vakre og gripende høitidelighet indlededes med sangen –Jeg vet mig en søvn i Jesu navn– av Stjørdalens mandssangkor.
Sogneprest Selmer holdt en stemningsfuld tale som mindet om avdødes kjærlighet og hjertelige forhold til hustru og barn. Derefter sang koret: –Jeg vet mig en morgen lys og skjøn–, hvorefter overlærer Krogstad nedla en vakker krans fra avdødes barn, svigerbarn og barnebarn.
Endvidere blev nedlagt kranse fra Stjørdalens herredsstyre ved ordfører N. M. Vaagland med tak for 16 aars uavbrutt virke; fra losjene Ole Vig og Forsøk av I. O. G. T. Ved avdødes ordenssøskende lærer Størret og Olaf Køler med tak for trofast arbeide for avholdssaken i 30 aar; fra indremissionen ved sekretær Svebak med en varm tak for avdødes missionsarbeide, og distriktslosjen ved losjefuldmægtig G. Jonsen med tak for værdifuldt virke for godtemplarordenen, fra barnelosjen Fridheim ved lærerinde Marie Skærvold som takket rørt for avdødes faderlige omhu for alle de barn han paa stedet kunde samle for avholdssaken, fra stedets kristelige ungdomsforeninger ved dens formand urmaker Rød, fra søndagsskolen ved dens bestyrer urmaker Rød, fra Stjørdalens arbeiderlag ved A. Mathisen med nogen velvalgte ord til avdøde som en trofast og god partiets mand som evnet meget ogsaa for arbeiderpartiet. Endelig nedlagdes krans fra kinamissionen og fra den nye kristelige forening Vennernes lag i Stjørdalen ved bakermester A. Holm.
Den rikt blomstersmykkede kiste blev baaet ut av lokalet av ordenssøskende. I spidsen for sørgetoget gik barnelosjen, losje Forsøket og Ole Vig med floromvunden fane. I toget saaes repræsentanter fra alle foreninger indenbygds og utenbygds som han tilhørte samt stedets ordfører. Fra kirken til graven blev kisten baaret av indremissionsvenner, hvorefter koret sang. Sognepresten forrettet og sangkoret sang igjen. Begravelsen avsluttedes med at 3 ordenssøskende læste begravelsesritualiet, hvorefter alle ordenssøskende dannet ring om graven med avsyngelsen av sangen –Og hvor livets baand er opløst–. Derefter blev fanerne sænket 3 ganger over graven.

Sluppen den 18-12  47.

 

Kjære gode Alma.

 

For det første vil jeg ønske dig og dine et rigtig godt Nytaar, med tak for det gamle.  Ja nu gaar vi inn i et nyt aar  vet ikke hvad det bil bringe, håber at vi faar være friske og være sammen i det aaret som kommer.  Haaber du og dine er friske og likedan onkel John og hans kone.  Hjertelig tak for det jeg fik til konfirmasjon  det akkurat i det jeg spekulerte paa desserten, det var store spente øine og ører paa hvor jeg hadde faat i det (Alma må ha sendt henne svisker eller aprikoser som Klara spurte etter i et tidligere brev).  Jeg kan ikke forstaa at tante Laura vet at jeg har faat dette fra dere, for hun har ondt av det forstår jeg.  Jeg synes ikke det er rett at min kjødelige tante skal ha ondt av at jeg fikk dette av dere for mine barn og jeg arbeider saart for vor eksistens.  For hun kan ogsaa arbeide og hennes søn med  man kan ikke stole paa slekten synes jeg, du Alma er alene selv og forstaar det, si ikke noget til onkel John  han er gammel og forstaar det ikke.  Nu har jeg faat fat i flere duker til dig som jeg skal sende paa Nyaaret og litt annet smaatteri fra Karen min søster og jeg har kjøpt.  Det blir ikke så nøie med kontroll efter Jul som før.

Jeg syns det høres ut saa tungvint for dig å faa i hofteholder saa du maa gi op det  jeg trodde du hadde noen gammel efter dig selv som du ikke brukte.  Her har været en stille Jul  jeg var i kirken julemorgen og efter paa var jeg hjemme hos min søster Karen og spiste frokost for vi var i følge i kirken  det var høitidelig der.  Min ælste gut er reist bort i julen til en tante av sig paa fars slekt og min minste gutt er gaat paa tur i marka saa jeg er helt alene.  Nu skal jeg koke paa kjelen  kom og drik kaffe med mig Alma.  Nu maa jeg slutte  hils dine barn saa inderlig fra mig og onkel John og hans kone.  Ha det bra og skriv til mig.

 

Deres Klara

LETTER FROM KLARA KROGSTAD, NORDRE ALLE 1, SLUPPEN, STRINDA, T.HEIM, DATED DECEMBER 28 – 1947, TO FRU (MRS.) ALMA C. WILSSON, 102 WEST 5 ST, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  ENCLOSED IN THE LETTER IS A CONFIRMATION SONG FOR SVEN KROGSTAD DATED 7/12-1947 (DEC. 7).  TWO 60 ØRE STAMPS WITH THE TEXT (IN NORWEGIAN) “HAAKON VII, MAUD CROWNED 1906”. THIS STAMP IS ONE OF 11 STAMPS THAT CAME OUT APRIL 15-1947 TO COMMEMORATE 300 YEARS OF POSTAL SERVICES.  ALL OF THEM EXCEPT ONE ARE REPRESENTED AMONG THE LETTERS FROM JOHN’S FAMILY IN NORWAY. (THE 55 ØRE ONE IS MISSING).

 

Sluppen the 18-12  47.

 

Dear good Alma.

 

First of all I want to wish you and yours a very good New Year, with a thank you for the old one (Norwegian expression).  Yes now we’re going into a new year  don’t know what it will bring, hope we can stay healthy and be together in the year to come.  Hope you and yours are well and likewise uncle John and his wife.  Many thanks for what I got for the confirmation  and just as I was wondering about the dessert, there were some big curious eyes and ears as to where I had gotten a hold of it (Alma must have sent her some prunes or apricots which Klara had asked for in a previous letter).  I can’t understand that aunt Laura knows that I’ve gotten this from you, for it bothers her I see.  I don’t think it’s right for my flesh and blood aunt to be bothered by my getting this from you for my children and I work hard for our existence.  For she could also work and her son too  one can’t trust one’s relatives I feel, you Alma are alone yourself and understand it, don’t say anything to uncle John  he’s old and doesn’t understand it.  Now I’ve gotten hold of some more table cloths for you which I’ll send at the New Year’s and some other little things from Karen my sister and me which we’ve bought.  It wont be so picky as far as checking them after Christmas as before (she probably means customs).  I think it sounds so complicated for you to get a hold of a girdle so just give it up  I thought you’d have an old one of yours that you weren’t using.  It’s been a quiet Christmas  I went to church Christmas morning and afterwards I was at my sister Karen’s for breakfast because we were together at church  it was solemn there.  My oldest boy has gone away for Christmas to an aunt of his of father’s kin and my smallest boy has gone for a walk in the fields so I’m quite alone.  Now I’m going to put the kettle on  come and have coffee with me Alma.  I must quit now  give your children my best regards and uncle John and his wife.  Keep well and write to me.

 

Yours Klara.

Trondheim den 17 aug 47

Kjære onkel!

Takk for brev og gode aviser.  Det gleder meg å se at du er så frisk og åndsfrisk tross din høye alder.  Samme dag avisene kom hit hadde vi vår pastor fra den frie kirke vi står tilsluttet hjemme hos oss og han kjente begge aviser fra Amerika, og selv får han dem tilsent derfra regelmessig.  Jeg har lest litt i den ene og jeg fikk et meget godt inntrykk.

I sommermånedene bor vi i vårt sommerhus som ligger 7 km fra Trondheim og høyt oppe omgitt av gran og furuskog.  Da vår leilighet i byen er liten og trang, er det godt vi har dette sommerhus som er stort og rommelig.  Det blir for tungvint og bo her om vinteren desverre.  Overalt i vårt land hersker det stor husnød, men ellers er tilstanden på mat og klær riktig bra, men svært kostbart er jo alt hva vi skal kjøpe.

Far har vært bortreist en stunn.  Han har aldri vært i Nord-Norge så iår tok han seg en liten ferie.  Det er den første ferien hans på mange år.  Han har vært borte i tre uker, men mor venter ham hjem en av de første dager.  Nervene hans er ikke bra, så han plages av hodepine og gikt.  Hadde far vært frelst så hadde han ikke vært så urolig og nervøs som han ofte er.  Jeg tror han ofte gruer for døden nu når han kjenner alderdommen sige innover seg.

Ja, det er godt å være frelst å vite at om man lever eller dør hører man Herren til.  Men man går og kjenner på at man gjør så altfor lite for å få de andre med.  Vi skulle vær aktive kristne som arbeidet mens det var dag  natten kommer da ingen kan arbeide

Så må du hilse dine kjære og lev så vel. 

Din niese Sonja

Senner et billede som er tatt ved huset vårt ifjor sommer.  Har satt et kryss over meg selv med Berit 1 år på fanget.  Gerd min søster med en liten 1 åring på fanget ved siden av.

 

 

 

Trondheim the 17^th of Aug. 47

Dear uncle!

Thank you for your letter and the good newspapers.  It pleases me to see that you are so well and alert in spite of your old age.  On the same day the newspapers arrived we had the pastor from the free church which we belong to visiting us and he recognized both the newspapers from America, and he himself gets them sent to him from there regularly.  I’ve read a little bit in one of them and got a very good impression.

During the summer months we live in our summer house which is located 7 km from Trondheim and is high up surrounded by spruce and pine trees.  As our apartment in the city is small and crowded, it’s good to have this summer house which is large and spacious.  It would be too bothersome to live here in the winter time unfortunately.  Everywhere in our country there’s a great shortage of housing, but other than that the food and clothing situation is very good, but everything we want to buy is very expensive.

Father has been away for a while.  He’s never been to the North of Norway so this year he took a little vacation.  It’s his first vacation in many years.  He’s been gone for 3 weeks, but mother is expecting him home shortly.  His nerves are not good, so he’s bothered with headaches and arthritis.  If father had been saved he wouldn’t have been as restless and nervous as he often is.  I think he often dreads death now that he feels old age coming over him.

Yes, it’s good to be saved and know that whether you live or die you belong to the Lord.  But one feels that one does much to little to get the others to join in.  We should be active Christians who worked while the day is here  the night will come when nobody can work

Say hello to all your loved ones and keep well.

Your niece Sonja

I’m sending a picture which was taken by our house last summer.  I’ve put a cross above myself with Berit age 1 on my lap.  Gerd my sister with a little 1 year old on her lap next to me.

Narvik 9/4-1947

Hallo Svoger og familie.

Vill i aften senne Dere noen ord, Da jeg netop er kommet hjem fra Arbeide.  Vi Veier nu Malm, som går til Amerika og England.  De ligger nu 20 Malmbåter på havnen, så De er en svær trafikk her nu igjen.  Bare at Malmen hadde blit brukt til De som tjener oss Mennesker til De gode, og ikke til kanoner og krigsmatriel  Ja Gud alene vet hvad ende Dette vil ta.  Vi har De som almindelig her hjemme.  Hanna har nokså mye smerter i benene.  Hun går lidt inne i huset, men smerten er nokså stor, så hun liker best å ligge, for Da er smerten borte.  Ja nu har vi feiret Påske ijen.  Livets store Seiersfest.  Seiren over døden med all sin gru og velde.  Seierherren Jesus Kristus stod op av sin Grav, medens Di Romerske Soldater som skulle holle Vagt falt til Jorden som døde.  Men De er sørgeligt å se på hvorledes folket feirer Påskehøitiden.  Det er nu bare utflukter, hytteliv og sport som er tidens løsen.  Kirkerne og Bedehusene er tynt besat, og Evangeliet har Di fleste ingen interesse av.  De er vel en smitte som går over hele Verden.  Ja Svoger, Du må ha hjertelig takk for alle Di brevene Du sender oss.  Ligeså for alt De øvrige vi har modtatt.  Di bøkerne Du sendte oss, er gode gamle skrifter, skrevet av vor tids berømte Mend, hvad kristendom angår.  Ja nu får vi snart sol og full sommer her.  Trækfuglene er nu her ijen, og De er vakkert her i Norden i Guds sjønne og herlige Natur.

Om Hanna hadde vært frisk, så er De ikke umuligt at jeg hadde tatt mig en tur over havet ved leilighed.  Siden jeg er malmveier, så får jeg være med en av Båtene som går til Amerika med malm.  Reisen er fri, men de koster kr 5 pr Døgn for kosten, og De er jo intet å snakke om.  Jeg kunne Da ha vert Der en 2 a 3 måneder, så jeg kunde ha fått hilst på vores kjære, og så vært med en båt hjem ijen. Men når Hanna er slik som hun nu er, så vill jeg selvfølgelig ikke reise fra hende.  Men de hadde vært en morsom tur.  Jeg har nylig fått brev fra Din bror Olav.  Ligeså fra Axel og Laura.  Olav er lidt Dårlig av og til.  De er særlig hodepine  Men Axel og Laura har De bra.  Du må hilse Alma fra oss, å si at hun skal også få brev snart.  Ligeså Florence Winters.  Du snakker om en flaske som du la ijen Der oppe på Fagernestoppen Da Du var Der oppe.  Vi skal se om vi finder den nu til våren.  Tyskerne hadde et stort flagg stående Der på toppen ved Krigens begyndelse.  Men de blev skudt ned flere gange av Engelsmennene fra Sjøen.  Du må ta Dig en tur til Narvik ijen, Så skal vi besoke Den toppen en gang til.  Jeg håper at Dem nu har fundet sig et andet Vandbaseng Der i Dell Rapids, så Du slipper å ha Vandtanken på hodet.  Ja Du er en nyttig Mand å ha,  De skal være både vist og sant.

Så må Di leve vel ijen, og vær venlig hilset fra oss alle.  Hils Din hustru og alle som vil ha en hilsen fra oss.  Tusen takk for Den vakre Kalenderen vi fikk.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Narvik 9/4-1947

Hallo Brother in law and family.

This evening I’ll send You a few words, As I’ve just come home from Work.  We’re Weighing Ore now, which goes to America and England.  There are 20 Ore ships in the harbor, so There’s huge traffic here again now.  If only the Ore had been used for What serves us Humans for The good, and not for cannons and war materials  Yes God alone knows how This will end.  We’re doing as usual here at home.  Hanna has quite a lot of pain in her legs.  She walks a little in the house, but the pain is quite bad, so she prefers to be lying down, because Then the pain is gone.  Well now we’ve celebrated Easter again. Life’s great Victory feast.  The victory over death with all its horror and power.  The Conqueror Jesus Christ rose from his Grave, while The Roman Soldiers who were Guarding it fell dead to the Ground.  But It’s sad to see how people celebrate The Easter festival.  Now the order of the day is nothing but outings, trips to cabins and sports. The Churches and the Chapels are sparsely visited, and the Gospel is of little interest to most.  I guess it’s an infection which is going around the whole World.  Well Brother in law, thank you so much for all The letters You’re sending us.  Likewise for all The other things we’ve received.  Those books You sent us, are good old writings, written by the famous Men of our time, as far as Religion goes.  Well now we’ll soon have sun and full summer here.  The migrating birds are here again now, and It’s beautiful here in the North in God’s lovely and wonderful Nature.

If Hanna had been well, It’s not impossible that I would have taken a trip across the ocean when convenient.  Since I’m an ore weigher, I can get passage on one of the Ships that go to America with ore.  The trip is free, but it costs kr 5 per day for the food, and That’s nothing to speak of. Then I could have stayed There 2 or 3 months, so I could see our loved ones, and then return home on a ship again.  But when Hanna is like she is now, I don’t want to leave her of course.  But it would have been a fun trip.  I’ve recently received a letter from Your brother Olav.  Likewise from Axel and Laura.  Olav is a little unwell now and then.  It’s mostly headaches  But Axel and Laura are fine.  Give Alma our regards and tell her she too will get a letter soon.  Likewise Florence Winters.  You mention a bottle that you left up There at Fagernestoppen When You were up There.  We’re going to see if we can find it now this spring.  The Germans had a big flag up There on the top at the beginning of the War.  But it was shot down several times by the English from the Sea.  You must come and visit Narvik again, Then we’ll visit That top once more.  I hope They have found another Water reservoir There in Dell Rapids now, so that You wont have to keep the Water tank on your head.  Yes You’re a useful Man to have around, That’s for sure.

So keep well again, and consider yourself kindly greeted by us all.  Say hello to Your wife and everyone who wants a greeting from us.  Thank you very much for The beautiful Calendar we received.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Kjære kusine Alma!

Takk for brevet og hilsningerne som jeg fikk, det er så morsomt å få høre fra dere.  Vi har nu meget sne og skjisporten er på topp.  De store svære høie fjelltopper ligger hvite i sne rundt omkring os og solen skinner på dem som gull, da og gå der på ski det er fint.  Skulle ønske kjære kusine at du engang kunne få se landet mit, det er lite, men det er vakkert.  Jeg er glad for det blev spart.  Det er som det står i fedrelandssangen vår, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut. 

Ja kjære Alma, det så stykt ut en tid men det blev da en løsning å vi fikk igjen vårt kjære vakre lille Norge.  Når jeg tenker tilbake på de grusomme år da er det et Guds under at det er liv i os.  Men vi skal forsøke å glemme den tid.  Mor og jeg er nu allene hjemme.  Far er gått på møte i Methodistkirken.  Mor ber mig spørre dig om din mand lever eller om du er enke?  Hils nu alle fra mig, bådde de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner.  Skulle hvært morsomt å få korespondere med flere fra Amerika.  Om du vet om nogen som har lyst å skrive til mig, så la dem få adr. min.  Nu kjære Alma må du leve vel og send mig snart nogen ord igjen.  Kom nu så skal du få kaffe sammen med os.  Er det noe dere får lite utav og som er vanskelig å få der, kanske vi har så skal vi senne dere  si os hvad det er.  Lev vel og glem mig ikke.

Beste hilsen

din kusine Gusta

Vi har aldrig betalt toll for pakkene.

Dear cousin Alma!

Thank you for your letter and the greetings I received, it’s so much fun to hear from you.  We have a lot of snow now and the ski sport is at its peak.  The great big tall mountain tops are white with snow all around us and the sun shines on them like gold, then to be skiing in that is nice.  I’d wish dear cousin that you one day could get to see my country, it’s small, but it’s beautiful.  I’m glad that it was spared.  Like it says in our national anthem, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut.  (Norwegians in houses and cottages, give thanks to the great God. He wanted to protect the country, though it looked bleak).  Yes dear Alma, it looked bad for a while but it turned out ok and we got our dear beautiful little Norway back.  When I think back on those horrible years it’s a God’s miracle that we’re alive.  But we’ll try to forget that time.  Mother and I are home alone now.  Father has gone to a meeting at the Methodist church.  Mother wants me to ask you if your husband is alive or if you’re a widow?  Tell everybody hello from me, the ones I know as well as the ones I don’t know.  It would be fun to correspond with more from America.  If you know of anyone who would like to write to me, then give them my addr.  Well dear Alma keep well and send me a few words again soon.  Come over now and you can have coffe with us.  Is there anything you have little of and which is hard to get there, maybe we have it and we’ll send it to you  tell us what it is.  Live well and don’t forget me.

Best wishes

your cousin Gusta

We have never paid duty on the packages.

Stjørdal 24/3-46

Kjere Broder, Svigerinde, og Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Takk, for to brev, som jeg har faat fra dig.  Og mange tusen takk for Pengerne, du maa tro det var kjerkommet, for Mindor har ingen, arbeide enda, men vi haaber at det maa blive en udvei naar det bliver Vaaren.  foresten hann er ikke noget frisk av Helsen, heller.  men det maa vel blive en raad som, alle andre tider.  Men vi er saa usigelige glad for at Krigen er slutt saa lenge det varer da, vi maa haape det.  Siste lørdag var jeg i Hegra, og besøgte mine Svigerinner, Helga. og Olava.  Helga hun ligger nu der, og aldrig kommer op mer, merkelig hvor lenge livet henger og saa.  Olava havde det rigtig bra, barna, er saa flinke til og jelpe hende.  Hun havde faatt Telegram fra Odd, at han kommer vist jemm i Vaar en gang, Olav har det og saa bra, Aksel har det meget bra økonomisk.  Men trist at Helga blev syk. nu da dem skullet havt det godt, paa sine gamle dager, jeg kom nu derifra, og nu ligger Einar i Lungebetendelse, Doktoren var der, nu, og han tror det skal gaa tilbake, med disse Tabletterne  dem er bra.  Du maa tage dig en tur til Norge, det blir nu mange, Norske som, kommer i Sommer.  Det skulde vere moro om nogen av vores slegt kom og saa, vi har saa mange  kanske du Alma, du er vel ikke redd og reise med Fly heller du.  Jeg skal hilse fra Mindor, at da maa de se og faa med et brugt Trekspil Svensk System, til ham, hann er musikalsk, men har ikke noget Spill, han Solte det for lenge siden, ja litt spøg.  Jeg vil ijen faa takke for alt det vi har faatt fra eder, jeg har førsøgt og skrive op, i mine brev til dere hver ting saa de vet at det har kommet frem alt samment.  Jeg vil nu slutte denne gang, og gaa paa fest paa Bedehuset  hils alle sammen av vores som de treffer.

Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen.

Mindor og Laura

Stjørdal. Norge.

Stjørdal 24/3-46

Dear Brother, Sister in Law, and Alma and everybody.

I want to say Thank you, for two letters, which I have received from you.  And many thousand thanks for the Money, you can’t imagine how welcome, because Mindor has no, work yet, but we hope there will be a way out when Spring comes.  besides he doesn’t have very good Health, either.  but I guess we’ll find a way like, we always do.  But we are so unspeakably glad that the War is over as long as it lasts that is, which we hope.  Last Saturday I was in Hegra, and visited by Sisters in law, Helga. and Olava.  Helga is just lieing there now, and will never get up anymore, strange how long life hangs on too.  Olava was doing real well, her children, are so good at helping her.  She had had a Telegram from Odd, that he’s supposed to come home some time this Spring, Olav is also fine, Aksel is doing real well economically.  But sad that Helga got sick. now that they should have had a good time, in their old age, I just came from there, and now Einar is sick with Pneumonia, the Doctor was there, now, and he thinks it’ll recede, with these Tablettes  they are good.  You must take a trip to Norway, there will be many, Norwegians who, are coming this Summer.  It would be fun if some of our relatives came too, we have so many  maybe you Alma, you’re not even afraid to travel by Plane are you.  Mindor says if so you must bring a used Accordion Swedish System, for him, he’s musical, but has no Instrument, he Sold it a long time ago, well a little joking.  Once again I’d like to thank you for everything we’ve gotten from you, I’ve tried to write down, everything in my letters to you so that you know that it has all gotten here.  I’ll quit now for this time, and go to a party at the Chapel  greet all of ours that you meet.

Keep very well all of you.

A thousand dear wishes.

Mindor and Laura

Stjørdal.  Norge.

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Casablanca den 28-mai 1941

My dear Grace

Det var en stor åveraskelse og glede for mig da jeg mottok ditt brev datert Dell Rapids den 6 april.  Det var snilt av dig og skrive til mig, og mange takk for det flotte bilede du sente med av dig og 2 av dine brødre  Jeg har for en tid siden fått brev fra onkel John, og svarte med det samme derpå.  Jeg er født den 16-12-1918 sammen med min søster Anna  jeg og Anna er vad vi kaller på Norsk for tvillinger.  Jeg har to brødre  den elste er 30 år og den andre 27.  Desuten har jeg 6 søstre  Den yngste er 16 år og den elste 29.  Vi er altså 9 søsken tilsammen.  Jeg har nu ikke vert heime på 4 år, og da krigen begynte i Norge var jeg på vei heim men måtte gå tilbake igjen, og det er jeg glad får.  Det var et helt år at jeg ikke hørte noe heimant ifra, men nu i den senere tid har jeg fått 15 brever.  Jeg ser av disse at vor familie lever.  Jeg vet ikke om du kan læse Norsk men du kan jo få din mor til og åversette det for dig.  I det første år av krigen seilet jeg bare i krigssonen  det var mye stygt og se der.  Vi lå foresten i 2 måneder under stadi bombeild  Men vi gjir aldri opp.  Vi vinner til slutt.

I de årene jeg har vært til-sjøss har jeg vært i mange byer på både øst og westkysten, og jeg liker Amerika meget godt.  Amerika er det beste land i hele verden.  Du kan gjerne være stolt av landet ditt.

Jeg ser av ditt brev, at du sitter på et bilotek, da har du mye lesestoff  Vi her ombord har ingen ting, du forstår vi ligger enternert her.  Men om ikke lenge kommer vi antageli fri.

Her er mesteparten av befolkningen arabere, de er noen ubehagelie folk og ha med og gjøre.  Wiss jeg tidligere hadde hatt rede på deres adresse, skulle jeg had besøgt dere før, men så snart jeg får adledning skal jeg ta en tur.  Sender samtidi med et bilede som er tatt i en Norsk kirke i en utenlansk havn. 

Jeg håper du vill skrive noen ord igjen, gjerne på ditt eget språg.  Jeg har også skrevet til din mor.

Wery. Truly. yours

 

 

Odd conrad Holm    

My dear Grace.

 It was agreat surprise and pleasure for me to receive aletter from you dated Dell Rapids 6 of april-41  It was very kind of you to write me and Thanks alot for the lovely picture of you and 2 brothers.

I received aletter from uncle John some time ago, and I answered imediately 

I was born 16-12-1918 together with sister Anna, we are twins in good old Norwegian language.  I have 2 brothers the oldest 30 – the other 27, also 6 sisters the youngest 16 the oldest 29, 9 altogether  I have not been home for 4 years.  When the war started in norway, I was on my way home.  But had to turn back, wich I was glad of.  It was afull year I heard nothing from home  But now I received 15 letters in ashort while.  I see there by all our family is living.  I don’t know if you read norwegien.  Your mother can read it for you

the first year of the war I sailed in the war zone then.  There were many nasty things to be seen there  we laid for 2 months under steady bombing.  But we wont give up  we will win in the end. the years I have been at sea I have been in many citys both on the east and west coast.  I like America very much.  It is the best land in the whole world. You can very well be very proud of your land there.

I see by your letter you are workin in alibrary.  There you have access to much good reading.  vi have here aboard many things (the original actually says “nothing”, not many things).  you understand we are laying here interned.  But in time we will be freed.  The greatest part of the people are Arabian, and very unpleasent to deal with  If I had had your address sooner, I should have visited you.  But will now at the first oppertunity. one picture is of anorwegien church at foreign port.  Hope you write soon in your language.  I have also wrote your mother

 

THIS ADDRESS, INCLUDED WITH THE ENGLISH TRANSLATION OF ODD’S LETTER, IS A LATER ONE, FOR 1944, AND DOES NOT BELONG WITH THIS PARTICULAR LETTER.

Odd Conrad Holm, M/T Thorshov, 80 Broad St.

The Norwegian Shipping and Trade Mission

New York, NY

 

Stjørdal den 30-1-1917

Gode Broder, med familie

Jeg vil skrive til dig saa faar du se at vi lever vel og har det godt.  Det er intet som fattes os tak og lov for det.  Vi har nu flere møter her jesus er os nær priset hans naven for det den store Lappemissions kjæmpe A Vangberg har holdt en par møter her.  Vor gode ven og broder i Herren Maler Øian er nu flyttet ind i det evige boliger til det rum som jesus har beret alle dem som elsker ham (jesus) Øian var glad i sin frelser og i gudsfolk, men han hadde liten andledning i det siste 2 aar til at vere blant hans hellege da han var syk. (du husker vel ham).  Jeg var deroppe en par dage før han døde og han ønsket sig hjem til Herren og nu er han hjemme og staar for tronen vad gjør det da om solen har ham brent.  Du maa hilse Julie at han ønsket os alle velkomne efter er ikke det herligt.  Peder og Jon bødde sine knæ ved faderens dødsseng og vi maa haabe at jesus for sin vei med Dem. Maatte herren velsigne dem alle som sørger.  Jeg skal sige dig at A O Svorkmo kommer til Amerika i løpet av Sommeren og du for vist besøk av ham vis du vil.  Jeg har en bøn til dig fra Vangberg at du matte sende ham en nytaars kalender ligedan som den jeg fik til jul vil du det saa er du snild hans adr Missionær A Vangberg Høiskolegaten No 4 Trondhjem

Fredag skal vi begrave br Øian han skal bisettes fra logelokalet og efterpaa har vi lesaran inbudt alle som følger ham, til en festlig stund i bedehuset vor vi serverer sokolade taler av Daasvand og Svebak med flere vi ved at jesus er nær og da skal vi faa det velsignet for det er vi lovet av jesus tak og lov, maatte det bli en sjel frelst og maatte hans død gripe dem som staar ham nermest i livet saa jesus fik dem helt i sin makt bed om det du og,

Vi møtes hos jesus brøder

Hilsen med 30 salme

Holm med familien

Du Hilses fra alle, hils fruen fra os.

 

Stjørdalen 30-1-1917

Good Brother and family

I’m writing so that you’ll see that we are living and doing well.  We lack nothing and praise be for that.  We have several meetings here now jesus is close to us praised be his name for that  the giant of the Lapp mission A Vangberg has had a few meetings here.  Our good friend and brother in the Lord Painter Øian has now moved into higher dwellings to that room which jesus has prepared for all who loves him (jesus)  Øian was fond of his saviour and in god fearing people, but he had little opportunity in the last 2 years to be among his holy ones because he was sick. (you remember him don’t you).  I was up there a couple of days before he died and he wished to go home to the Lord and now he’s at home and stands before the throne what does it matter then if the sun has burnt him.  You must tell Julie that he wished us all welcome to follow isn’t that wonderful.  Peder and Jon bent their knees by the deathbed of their father and we must hope that jesus gets his way with Them. may the lord bless all those who are grieving.  I can tell you that A O Svorkmo is coming to America in the course of this Summer and you may get a visit from him if you want.

I need to ask you from Vangberg to send him a new year calendar like the one I received for Christmas if you would be so kind as to do that his addr. A Vangberg Høiskolegaten No 4 Trondhjem.

On Friday we will bury br (brother) Øian the service will be at the lodge and afterwords we the readers (? this may mean those who speak or read from the bible at the meetings) have invited all those who follow him, to a festive gathering at the chapel where we’ll serve chocolate and have speaches by Daasvand and Svebak and others we know that jesus is near so we will have a blessed time for that has been promised us by jesus praise him, may a soul be saved and may his death touch those who are closest to him in life so that jesus could get them completely in his power please pray for that.

We’ll meet at jesus’ place brothers

Greetings with Psalm 30

Holm and family

Best regards to you from us all, and remember us to your wife.

 

 

Stjørdalen den 5-2-1917

Søndag morgen

Jeg vil fortelle dig lit om vordan vi har det  jeg vil si at Herren er god.  Vi har nu fult bror Øian til hans siste vilested og han er nu hjemme hos Jesus.  Det var en herlig begravelse prise jesus.  Vi samledes i logelokalet og der forgjik krandspaalæggingen og det var en herlig stund Herren var os nær  efterpaa var vi i bedehuseth til en fest  Svebak og Svorkmo talte vi indbød helle følget dit og mange kom som vi ikke før har set der var med og fik høre livets ord priset ver jesus som gjir kraft til sine smaa.  Igaarkvel var vi en hel del samlet op hos Øians alle barna var hjemme og det blev et frelsesmøte tak og lov til herren  3 av dem vilde fra fars død tilhøre jesus og tagemod frelsen i ham  det var Peder John Magrethe og jig ved at han som er faarenes hyrde vil bevare Dem i sit naven tak og lov, og di andre kommer snart efter for det er nu flere som ber for dem.  Øian samlet sine om sig paa det siste og tog det løfte av dem at dem maatte jive jesus hjerte.  Og det Øian ikke magtet ved sit liv det magter jesus ved Øians død Haleluja.  Du maa hilse Julie med dette at jesus hører bønner og sender sin aand i rigt maal  bed for os og prise hans naven som kjøpte os fri til sin himmel tak og lov  er ikke dette stort at vi skal arve himelen der vor jesus er og alle vores som tror.

Det har veret flere bønnemøter hos Øians siden han jik hjem til far  det er nu 4 av dem som bøier knæ for den levende Gud jeg tror at Dem seire over sig selv  det er Peder John Magrethe Solveig.  Bernhart er ikke kommet saa langt men han komer vel han og Erling.

Hilsen

Ap. gjerninger16 kp 20. 31

Axel

her er alt vel

jesus kommer snart

 

 

 

Stjørdalen 5-2-1917

Sunday morning

I’d like to tell you a little bit about how we are doing  I’d say that the Lord is good.  We have now accompanied brother Øian to his last resting place and he is now at home with jesus.  It was a wonderful funeral praise to jesus.  We gathered at the lodge where the laying down of the wreath took place and it was a wonderful moment the Lord was with us afterwards we had a party at the chapel  Svebak and Svorkmo spoke  we had invited all the mourners and many came whom we have not seen before and who got to hear the word of life praise to jesus who give power to his little ones. Yesterday evening many of us were gathered at Øian’s place  all the children were at home and it became a salvation meeting thanks and praise to the lord  3 of them wanted to belong to Jesus and receive salvation in him from the time of their father’s death  they were Peder John Magrethe and I know that he who is the sheperd of the sheep will keep Them in his name thanks and praise, and the others will follow soon because there are now many who are praying for them.  Øian gathered his family around him at the end and took the promise from them that they must give their hearts to jesus.  And what Øian did not manage to do by his life jesus will manage to do by Øians death Haleluja.  Tell Julie from me that jesus hears prayers and sends his spirit in rich measures  pray for us and praise the name of him who bought us free to his heaven thanks and praise  isn’t this big that we will inherit heaven where jesus is and all of ours who believe.

There have been several prayer meetings at Øian’s since he went home to father  there are now 4 of them who kneel for the living God  I think that They will gain victory over themselves  they are Peder John Magrethe Solveig.  Bernhart hasn’t gotten that far but he and Erling will surely follow.

Greetings

Acts of the Apostles16, ch. 20. 31

Axel

everything is well here

jesus is coming soon

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

 

 

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel