Narvik 19/7-1948

Kjære Alma og Mor.

Vil nu i aften skrive noen ord til Dere, Da jeg vet at Di har lyst til å høre lidt fra oss her i høie Nord.  Vi har nu hadt en veldig god og fin sommer, og har De fremdeles.  Solen har vi hadt oppe natt og Dag nu i lang tid.  Men snart så for vi høst og mørketider ijen.

Vi lever som almidelig her.  Hanna min hustru er ennu ikke bra.  Hun har smerter i sine ben fremdeles, og hun går nu på Lasarettet og for Røntgenbehandling.  Barna har De som vanlig alle.  Greta Søberg er nu konfirmert, og Edvard er færdig med Middelskolen.  Men vi venter nu på brev fra Dem.  Ingen av oss var Der i Greta sin konfirmasjon, da De er bra langt mellem oss og Dem, omkring 280 Mil Engelske Mil.  Vi kan nu fortelle Dere at Hanna har fått sin gave.  Altså Den fra Amerika fra sin bror John.  De var Banken i Trondheim som sendte en Chek til Hanna, og så fikk hun besjed om å hente pengerne i Banken her i Narvik.  Banken som John hadde sendt Disse penger til i Stjørdal hadde fått besjed om, at De var kun 4. fire av hans søsken her, som skulle ha Denne gave.  Og således så Delte Banken De ut til Disse 4.  Nemlig Aksel, Olav, Laura og Hanna.  De blir vel omkring 260 Dollar på hver.  Hvad som angår Di to Enkerne Olava og Gjertine, så har Hanna sagt til sine søsken her, at hun skal med glæde være med på å la Gjertine få noen kroner.  For Gjertine var bestandig snill og god, både imot Markus sin Mand, og hans forældre.  Hun skal med glæde få noen kroner.  Ensjønt Gjertine har et fint og godt hjem, Pensjon har hun efter sin Mand.  Alderstrygd har hun av Staten, og Dertil så er hendes barn hjemme, og har tatt sin Mor til fuld forpleining.  Så De er ingenting som mangler hende  Men allikevel kan hun gjerne få lidt hun også.  Men Derimot Olava hun for ingenting, De er Dem alle enige om.  Og om Alma og Mor hadde vist hvorledes Olava var i mot De gamle, altså forældrene til Konrat (feilstavet) og Di andre, ligeså til Konrad selv mens han levet, ja til og med i mot oss før vi reiste hit til Narvik, Ja Da er jeg sikker på at Di hadde ikke syntes noe synd på hende, om hun ikke kommer i betraktning nu.  Vel vet vi at mand skal ikke gjengjelle ont med ont.  Men hadde Olava vært i nød, eller sittet trangt i de som vi sier her, så hadde De vært en annen sak.  Men hun har ikke trang til noen hjelp, så vidt vi vet.  Dertil har hun to Gårder, eller hus som hun leier bort.  Vi vil rette både Dig og Din kjære Mor en hjertelig takk, for Deres stræv, og arbeide med, å få Dette i orden.  Jeg synes at De er veldig stort, og anstrengende arbeide De Du har gjort for oss her.  Og intet skulle vel ha vært mere rettferdigt, end at Du også hadde sammen med Mor fått Din takk og påsjønnelse.  Nu må Di ha De bra ijen, og jeg skal skrive mere siden.  Kan bare hilse fra alle mine her.  Hils Din kjære Mor, og alle Dine Der.  Vi har ennu ikke talt med noen av Di andre, siden vi fik Denne Chek.  Men som sagt mere siden.  Deres Hanna og E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 19/7-1948

Dear Alma and Mother

This evening I’ll write a few words to You, As I know You want to hear from us here in the high North.  We’ve had a very good and fine summer, and still do.  We’ve had the sun up night and Day now for a long time.  But soon we’ll have autumn and the polar nights again.

We’re living as usual here.  Hanna my wife is still not well.  She has pain in her legs still, and she’s now going to the Field hospital for X-ray treatments.  The Children are all as usual.  Greta Søberg has been confirmed now, and Edvard has finished Middle School.  But we’re waiting for a letter from Them now.  None of us was There for Greta’s confirmation, as It’s quite a long way between us and Them, around 280 Miles English Miles.  We can now tell You that Hanna has received her gift.  That is The one from America from her brother John.  It was the Bank in Trondheim that sent a Check to Hanna, and then she was told to get the money from the Bank here in Narvik.  The Bank that John had sent This money to in Stjørdal had been told, that There were only 4. four of his siblings here, who were to have This gift.  And thus the Bank Divided It between These 4.  Namely Aksel, Olav, Laura and Hanna.  It comes to around 260 Dollars each.  With regard to The two Widows Olava and Gjertine, Hanna has told her siblings here, that she’d be glad to go along with letting Gjertine have a few kroner.  Because Gjertine was always kind and good, to Markus her Husband, as well as to his parents.  She’s welcome to a few kroner.  Although Gjertine has a nice and good home, and a Pension from her Husband.  She gets old age pension from the State, and Besides her children are at home, and have taken their Mother into their care.  So she lacks nothing  But still she’s welcome to some too.  But Olava on the other hand is not getting any, on That They all agree.  And if Alma and Mother had known how Olava treated The old ones, that is the parents of Konrat (misspelled) and The others, likewise Konrad himself while he was alive, yes even us before we left for Narvik, Then I’m sure you wouldn’t have felt sorry for her, if she wasn’t considered now.  We know very well one shouldn’t repay evil with evil.  But if Olava were in need, or had it tight as we say here, It would have been a different matter.  But she’s not in need of any help, as far as we know.  Besides she has two Properties, or houses that she rents out.  We want to express our gratitude to both You and Your dear Mother, for Your trouble, and work with, getting This sorted out.  I think It’s a very big, and tiring job You’ve done for us here.  And nothing would have been more fair, than for You also along with your Mother to have gotten some appreciation and Your reward.  Goodbye for now, and I’ll write more later.  All of mine here send their regards.  Say hello to Your dear Mother, and all of Yours There.  We still haven’t spoken with any of The others, since we got This Check.  But like I said more later.

Yours Hanna and E. Eidum  box 68.  Narvik

Sluppen den 18-12  47.

Kjære gode Alma.

For det første vil jeg ønske dig og dine et rigtig godt Nytaar, med tak for det gamle.  Ja nu gaar vi inn i et nyt aar  vet ikke hvad det bil bringe, håber at vi faar være friske og være sammen i det aaret som kommer.  Haaber du og dine er friske og likedan onkel John og hans kone.  Hjertelig tak for det jeg fik til konfirmasjon  det akkurat i det jeg spekulerte paa desserten, det var store spente øine og ører paa hvor jeg hadde faat i det (Alma må ha sendt henne svisker eller aprikoser som Klara spurte etter i et tidligere brev).  Jeg kan ikke forstaa at tante Laura vet at jeg har faat dette fra dere, for hun har ondt av det forstår jeg.  Jeg synes ikke det er rett at min kjødelige tante skal ha ondt av at jeg fikk dette av dere for mine barn og jeg arbeider saart for vor eksistens.  For hun kan ogsaa arbeide og hennes søn med  man kan ikke stole paa slekten synes jeg, du Alma er alene selv og forstaar det, si ikke noget til onkel John  han er gammel og forstaar det ikke.  Nu har jeg faat fat i flere duker til dig som jeg skal sende paa Nyaaret og litt annet smaatteri fra Karen min søster og jeg har kjøpt.  Det blir ikke så nøie med kontroll efter Jul som før.

Jeg syns det høres ut saa tungvint for dig å faa i hofteholder saa du maa gi op det  jeg trodde du hadde noen gammel efter dig selv som du ikke brukte.  Her har været en stille Jul  jeg var i kirken julemorgen og efter paa var jeg hjemme hos min søster Karen og spiste frokost for vi var i følge i kirken  det var høitidelig der.  Min ælste gut er reist bort i julen til en tante av sig paa fars slekt og min minste gutt er gaat paa tur i marka saa jeg er helt alene.  Nu skal jeg koke paa kjelen  kom og drik kaffe med mig Alma.  Nu maa jeg slutte  hils dine barn saa inderlig fra mig og onkel John og hans kone.  Ha det bra og skriv til mig.

Deres Klara

LETTER FROM KLARA KROGSTAD, NORDRE ALLE 1, SLUPPEN, STRINDA, T.HEIM, DATED DECEMBER 28 – 1947, TO FRU (MRS.) ALMA C. WILSSON, 102 WEST 5 ST, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  ENCLOSED IN THE LETTER IS A CONFIRMATION SONG FOR SVEN KROGSTAD DATED 7/12-1947 (DEC. 7).  TWO 60 ØRE STAMPS WITH THE TEXT (IN NORWEGIAN) “HAAKON VII, MAUD CROWNED 1906”. THIS STAMP IS ONE OF 11 STAMPS THAT CAME OUT APRIL 15-1947 TO COMMEMORATE 300 YEARS OF POSTAL SERVICES.  ALL OF THEM EXCEPT ONE ARE REPRESENTED AMONG THE LETTERS FROM JOHN’S FAMILY IN NORWAY. (THE 55 ØRE ONE IS MISSING).

Sluppen the 18-12  47.

Dear good Alma.

First of all I want to wish you and yours a very good New Year, with a thank you for the old one (Norwegian expression).  Yes now we’re going into a new year  don’t know what it will bring, hope we can stay healthy and be together in the year to come.  Hope you and yours are well and likewise uncle John and his wife.  Many thanks for what I got for the confirmation  and just as I was wondering about the dessert, there were some big curious eyes and ears as to where I had gotten a hold of it (Alma must have sent her some prunes or apricots which Klara had asked for in a previous letter).  I can’t understand that aunt Laura knows that I’ve gotten this from you, for it bothers her I see.  I don’t think it’s right for my flesh and blood aunt to be bothered by my getting this from you for my children and I work hard for our existence.  For she could also work and her son too  one can’t trust one’s relatives I feel, you Alma are alone yourself and understand it, don’t say anything to uncle John  he’s old and doesn’t understand it.  Now I’ve gotten hold of some more table cloths for you which I’ll send at the New Year’s and some other little things from Karen my sister and me which we’ve bought.  It wont be so picky as far as checking them after Christmas as before (she probably means customs).  I think it sounds so complicated for you to get a hold of a girdle so just give it up  I thought you’d have an old one of yours that you weren’t using.  It’s been a quiet Christmas  I went to church Christmas morning and afterwards I was at my sister Karen’s for breakfast because we were together at church  it was solemn there.  My oldest boy has gone away for Christmas to an aunt of his of father’s kin and my smallest boy has gone for a walk in the fields so I’m quite alone.  Now I’m going to put the kettle on  come and have coffee with me Alma.  I must quit now  give your children my best regards and uncle John and his wife.  Keep well and write to me.

Yours Klara.

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Søndag aften.

Kjære kusine!

Nu har jeg skrevet nogle ord til onkel John og da maa jeg rable ned nogen til dig ogsaa.  Tak for brevet.

Mandag morge.

Du ser jeg er blit træt, naar jeg sitter alene saa blir det slik Alma.  Min største gut var ute en tur og den minste gut har lagt sig.  Min minste gut er færdig med skolen og har hat litt ferie, nu er han begyndt i plads.  Han hadde vældig god karakter altsaa meget flink paa skolen.  Nu er han i en forretning som visergutt.  Han er konfirmant den 7 december det er en stor høitidsdag saa jeg skal begynde og spare litt paa sukker og kaffe for det er strengt rasjonert.  Den dressen du snakker om den har han brukt hele tiden.  Mary min ælste datter som fik den pakken til dig og min søster Karen som mistet sin datter, og jeg vil sende dig en ting til din 60 aars dag.  Er dere noget glad i votter i Selbu-mønster?  Onkel John vet av det sikkert.  Mit maal paa hofteholder er over brystet 110 cm og hoftene 115 cm.  Rundt livet 100 cm.  Da er det utenpaa tøiet, jeg er tykk.  Nu skal jeg til byen og sende brevet.  Længre brev næste gang.  Ha det bra, og hils dine.

Klara

Sunday evening.

Dear cousin!

I have now written a few words to uncle John so must put down a few words for you too.  Thank you for your letter.

Monday morning.

You can see I got tired, when I’m on my own that’s how it is Alma.  My oldest boy was out and my youngest boy has gone to bed.  My youngest boy has finished school, he has now started working.  He had a very good grade, in other words very good at school.  Now he works as an errand boy at a store.  He will be confirmed on the 7^th of December that’s a very special day so I’m going to start saving a little on sugar and coffee because they are strictly rationed.  The suit you are talking about he has worn all the time.  Mary my oldest daughter who got that package of yours and my sister Karen who lost her daughter, and I want to send you something for your 60^th birthday.  Do you like mittens in the Selbu pattern?  Uncle John is sure to know what they are. My measurements for a girdle are across the chest 110 cm and the hips 115 cm.  Around the waist 100 cm.  Those are taken  on top of my clothes, I’m fat.  I’m now going into town to mail the letter.  Longer letter next time.

Be well, and greet yours,

Klara

Kjære Alma!

Ja, nu er det lenge siden du hørte noe fra meg.  Først vil jeg takke for brevet som Edvart fikk.  Det var jo et trist budsskap at onkel John nu alt er død  får nesten ikke til å tro det.  Å enda mer trist å vite, at Edvarts brev ikke nådde han, stakkars onkel  han som hadde gått å vente på brev fra ham.  Kona er vel i dårlig humør vil jeg anta.  Ja, ja Alma antar at du også har havt det travelt i denne tid.  Tenk at onkel ikke skulle få se sitt kjære Norge igjen mer før han gikk bort.  Vi har ofte snakket om hvor trivelig det skulle ha vert om dere alle har havt andledning å kommet hit op til Konfirmasjon til Gretha.  Den blir vist i Juni, men det er vel vanskelig, da veien er så uendelig lang i mellem oss.  Hvordan står det til ellers med dere alle.  Håber dere er frisk og kjekk alle.  Jeg snakket med far i telefonen for en stund siden.  Han skulle da reise en tur til Trondheim.  Her ute er det frost og mye sne.  I dag er det litt mildere og regn.  Tenk den 12. mars kan far og mor feire sitt Guldbryllup.  Jeg og Johan har hele tiden hvert tenkt å reise til Narvik til den 12te, men det ser slik ut at det ikke blir noe av turen, da alle 3 barna går på skolen, og fjøsen krever sitt stell.  Det er så vanskelig å få tak i hjelp.  Jan sitter nu her og tegner  han sier mamma du må hilse tante Alma fra meg også.  Gretha og Edvart skal også skrive noen ord til deg.  Johan sitter og leser dagens avis, også han ber meg å hilse dere alle.  Ja, nu skal Gretha få fortsette.  Lev så inderlig vel da, og hils gamle mor så inderlig fra meg.

Skriv snart.

Hils alle dine barn

Beste hilsen Ågot

SKREVET AV GRETHA SØBERG PÅ SAMME ARK:

Nu er det nu lenge siden jeg skreiv til deg.  Jeg er nu kommet av skolen for noen timer siden.  Mandag skal jeg begynne på håndgjerninga.  Til sommeren når jeg er ferdig på skolen, skal jeg reise til bestefar og bestemor i Narvik.  I jula var jeg på julefest for barn.  Du kan tru det var morsomt med den store nissen.  Har dere julenisse på festene i Amerika?  Om søndagene er jeg og Jan på søndagsskole.  Jeg har ikke trudd at det skulle bli så snart slutt med brevskrivningen mellom John Holm og oss.  Du kan tru det var ei trist nyhet.  Nu må du skrive snart igjen.

Hilsen Greta Søberg.
Jan ber meg hilse deg så mye.

SKREVET AV EDVART SØBERG I SAMME BREV:

Good morning Alma.

Jeg, skal nå sende deg noen ord, sammens med mor sitt brev.  Jeg har fått brevet, som du sendte meg, og av det forstår jeg at John Holm er død, og du kan tro jeg er lei for at brevet mitt ikke nådde fram før han døde.  Jeg håper du forstod brevet som jeg skrev til han.  Du skjønner, jeg har bare gått ett og et halvt år på middelskolen så du skjønner det er ikke så mye engelsk jeg kan.  Brevet ditt forstod jeg nokså bra selv om der var noen fremmede ord.

Ja jeg har ikke noe mer på hjertet, for jeg går ut fra at mor har fortalt hvordan vi har det, jeg får heller skrive mer siden.

Beste hilsen Edvart.

Veggemo, 14-2-48

Dear Alma!

Well, now it’s been a long time since you heard anything from me.  First I want to thank you for the letter which Edvart got.  What a sad message it had about uncle John already having died  I almost can’t believe it.  And even more sad to know, that Edvart’s letter didn’t get there in time, poor uncle who had been waiting for a letter from him.  I assume his wife is in a bad mood (these are the actual words she uses, but it’s just an expression for “his wife must be down and unhappy”).  Oh well Alma I suppose you’ve also been busy during this time.  Just think that uncle didn’t get to see his dear Norway again before he passed on.  We’ve often talked about how nice it would be if all of you could get a chance to come here for Gretha’s Confirmation.  It looks like it’ll be in June, but I guess it will be difficult, as the distance is so infinitely great between us.  How are you all otherwise.  Hope you’re all doing well and are healthy.  I spoke with father on the phone a while back.  He was about to go to Trondheim.  Out here there’s frost and a lot of snow.  Today it’s a little milder and rain.  Imagine on the 12^th of March mother and father can celebrate their Golden anniversary.  Johan and I have all along planned to go to Narvik for the 12^th, but it looks like it wont happen, as all 3 children are in school, and the cow barn needs its care.  It’s so hard to get hold of help.  Jan is sitting here drawing now  he says mom you must say hello to aunt Alma from me too.  Gretha and Edvart are also going to write a few words to you.  Johan is reading today’s paper, he too asks me to tell you all hello.  Well, now I’ll let Gretha continue.  Keep very well then, and give your old mother my very best regards.  Write soon.  Say hello to all your children.

Best wishes Ågot.

WRITTEN BY GRETHA SØBERG ON THE SAME PAPER:

It’s been a long time since I wrote to you.  I just got back from school a few hours ago.  On Monday I’m starting home ec’s (the word “håndgjerning” is an old term which we used to call classes in knitting, embroidery etc.).  This summer when I’m through with school, I’m going to grandma’s and granddad’s in Narvik.  This Christmas I went to a Christmas party for children.  It was a lot of fun with that big Santa.  Do you have Santas at the parties in America?  On Sundays Jan and I go to Sunday School.  I hadn’t thought that the letter writing between John Holm and us would come to an end so soon.  It was such sad news.  Please write again soon.

Regards Greta Søberg.

Jan asks me to tell you hello.

WRITTEN BY EDVART SØBERG IN THE SAME LETTER:

Good morning Alma.

I will, send you a few words, to go in mother’s letter.  I got the letter, which you sent me, and from that I understand that John Holm is dead, and you can’t imagine how upset I am that my letter didn’t reach him before he died.  I hope you understood the letter I wrote to him.  You see, I’ve only been in middle school for a year and half so you understand I don’t know much English.  Your letter I understood quite well even though there were some unfamiliar words.

Well I don’t have anything else to say, as I assume mother has told you how we’re doing, I’ll write more another time.

Best wishes Edvart.