TRONDHEIM SEPT. 1-1945

Kjære Broder

Ja du kan tro jeg blev glad da jeg fik Pakken “med Frakken” (Overcoat) Så Solid som den er og tænk den passer akurat.  Jeg synes det er for mye og takke for, men hva andet kan jeg gjøre, Så du må ha så mange tusind tak, og jeg ønsker du må bli “lønnet” for dine gode gjerninger, av ham, som ser, og som vet om alt.  Jeg det er herlig og få noget derfra nu, her går det sent med og få orden på noget, men det begynder og blir bedre med mat.  Det er bare bra med vores  Søster Laura var hos os en par dage nu igjen, med sin Søn han er over 30 år, har ikke arbeidet en skikkelig dagsarbeide enda, er bortskjæmt av henne og så er han lit fjollet (Folish) og hun liker best, og løpe i Husene og tøise.  Hun får lit Pension, efter hennes Mand fra Sverige.  Ja det er mye rart men dette må ikke snakkes om.  Krigen har fordrævet Moralen og alt især iblant unge folk.  Det er helst Dans drik, kortspil, dem intreserer sig for.  Jeg er så glad for jeg har mine så vel off.

Jeg fik brev fra Florence Winters forleden.  Hun lover og sende noget, og det er så bra hvadsomhelst.  Det er så ont at jeg ikke kan gjengjælde på noget vis, for hvad jeg får.  Her begynder og bli høstlig nu surt og kalt.  Tyskerne reiser herfra fort væk men mange igjen enda  håper, vi blir fri alle Fremmede Soldater, det blir ikke bra her før alle er reist, ihvertfal blir en del unge damer utskjæmt, bare til forargelse, og mye misnøie, og Politisk split, og strid er det også.

Håper det er fortsat bare bra med alle dere da.  For slutte for denne gang igjen, jeg husker ingen ting av intresse.  Jeg skal se om jeg kan sende dig en par Billeder som du vistnok har intresse av snart se om du kjenner dem igjen.  Så tilslut min hjerteligste tak for “Coaten” igjen, og jeg glær mig til snart og begynde bruke den.  Hils da Alma og hennes folk. samt din kone

Din hengivne Broder Olav

Trondheim Sept. 1-1945

Dear brother

I was so happy to receive the Packet “with the Jacket” (Overcoat) How solid it is and it actually fits perfectly.  I feel it’s too much to have to thank you for, but what else can I do, So many thanks to you, and may you be “rewarded” for your good deeds, by him, who sees, and knows everything.  Yes getting something from there is wonderful now, getting things back to normal is slow going here, but it’s starting to get better as far as food.  Everything is just fine with ours  Sister Laura was here at our place for a couple of days again, with her Son  he’s over 30 years old, hasn’t worked a decent day of work yet, is spoilt by her and is also a little Folish (Ola’s term) and her favourite thing is running around to people.  She gets a little Pension, after her Husband from Sweden.  Yes there’s all kinds but this must not be repeated.  The war has chased away Morals and everything especially among young people.  It’s mostly Dancing drinking, playing cards, they’re interested in.  I’m so glad I’ve got mine so well off (“vel off” are Ola’s own words).

I had a letter from Florence Winters the other day.  She promises to send something, and anything at all is fine.  It feels so bad that I can’t return the favours in any way.  It’s starting to get fall like here now  cold and miserable.  The Germans are continuing to leave but many are still left.  hope, we’ll be rid of all Foreign Soldiers, things wont be right here until they have all gone, also a few young ladies will be spoilt, only a cause of annoyance and a lot of displeasure, and there’s Political discord and conflict too.

Hope everything is still ok with all of you.  Will close for now, I can’t remember anything of interest.  I’ll see if I can send you a couple of Pictures soon which I understand you’d be interested in  see if you recognize them.  In closing I thank you again so much for “Coaten” (this means the coat – Ola has taken the English word for coat and added the Norwegian singular definate ending en, making it coat’en) and I’m looking forward to wearing it soon.  Say hello to Alma and her people. as well as your wife

Your devoted Brother Olav

Trondhjem 3-3-1935

Kjære Grace.

Hvordan er det med dig.  Håber du er frisk og kjekk nu.  Det kune ikke være nå morsomt og ligge på sykehuset hele sommeren jeg vet om jeg har klart, for sommeren er den bedste årstid jeg vet.  Da reiser familien på landet, mor min yngste søster Effie og jeg bor der hele tiden mens far og de andre søskene mine som har plasser kommer opover hver helg.  Min yngste søster går på folkeskolen ennu.  Hun har ett og et halvt år igjen.

Du spurte om jeg vilde skrive på engelsk, men det kan jeg desverre ikke.  Jeg kunde vell alltids har lært mig engelsk, men det har nu engang ikke blitt.  Sonja min nest eldste søster går nu et kursus engelsk.  Sudentere på Høiskolen (her i byen) har en slik aftenskole her i byen.  Jeg skulle selvfølgelig kunde litt engelsk, men det blir nu aldri med mig.  Det er jo det sproget som er det mest brukt uti verden.

Du kan tror jeg har hatt lyst til å komme en tur til dig.  For jeg har hatt lyst til å sett mig om rundt omkring i verden.  Jeg går bare hjemme i huset.  Går ikke på nogen skole skjønner nu.  Vi er nødt til å gå 7 år på folkeskolen som vi kaller det.  Deretter går man til Middelskoler som vi går i tre år.  Har jeg begynt der har jeg gått det siste året.  Hvis man da vil forstette begynner man på gymnasie hvis en vil ta (artium) college-eksamen (dette er feil, college-eksamen er det samme som universitets-eksamen, gymnasie tilsvarer high school) som de kaller det.  Vi kaller det for artium.  Eller mange går fra middelskolen til handels gymnasie.  Hvor man tar handelsbrev.  Der kan dem gå to eller tre år som dem selv vil.  Går dem tre tar dem college-eksamen der også.  Når dem har gått de skolene blir dem russ, blå på Handelsgymnasie, rød på gymnasie.  I russetiden altså i eksamentiden turer dem og drikker dem kan du tro.  Tar dem eksamen blir dem sudenter og får duskelue da føler dem sig kan du tro.  Når dem har gått ut folkeskolen kan dem også gå i 8. kl.  Der lærer dem engelsk.  Jeg gikk bare de 7 årene.  For i den tiden var så svimmel blodfattig og litt dårlig i den tid.  Derfor forsatt jeg ikke, ennu jeg kunde ha god lyst.

Er du meget ut og morer dig da.  Eller leser du og strever bare med skolen.  Det er vel mange forlystels steder der, og du som har så mange brødre har vel my  morro.  Her går vi på kino, og ut og forskjellige steder mest private dansemorroer og sånt noget.

Skal hilse fra far & mor og alle her.

Lev vel

Hilsen din venninde Evelyn.

Dette billedet er tatt på en påsketuren 1934 på fjellet.  Det er tatt tidlig om morgenen så du må ikke se på hvordan vi er.  Der hvor to xx står er mig et x nå ta av mine søsken.

Trondhjem 3-3-1935

Dear Grace.

How are you doing.  Hope you are well now.  Being in hospital all through the summer is not much fun I don’t know if I could handle that ‘cause the summer is my favorite time of the year.  Then the family travels to the coutry, mother my youngest sister Effie and I live there all the time while father and my other sisters who have positions come up every weekend.  My youngest sister is still in elementary school.  She has a year and a half to go.  You asked me if I would write in English, but unfortunately I don’t know how.  I guess I could learn English, but just haven’t gotten around to it.  Sonja my next oldest sister is now taking English classes.  The students at the University (here in town) run an evening school here in town. I should of course know some English but I just never get around to it.  It’s the language that is used the most around the world.

You can’t imagine how much I would like to come visit you.  Because I’d like to be able to see the world.  I’m just at home.  Don’t go to any school you see.  We are obliged to go for 7 years at folkeskolen as we call it (elementary school).  After that we can go to Middleschool for three years.  If I had started there I would have been in my last year.  Then if you want to continue you start gymnasie if you want to take (artium) college axams as you call it. (* This is not correct, see below for an explanation).  We call it artium.  Or many go from the middleschool to commercial college.  Where you get a business license.  They can go there for two or three years as they choose.  If they go for three years they get college exams there too (again, not correct).  When they are done with those schools they become russ (** eplanation below), blue for Commerical School, red for High School.  In russetiden, that is during exams you can’t imagine how they drink and carry on.  If they pass the exams they become students and receive a graduation cap (see ** below) and feel really big and important.  When they have finished elementary school they can also go to an 8^th grade.  There they learn English.  I only went for those 7 years.  Because during that time I was dizzy and anemic and feeling a little bad at that time.  Therefore I didn’t continue, even though I wanted to.

Are you going out a lot to have fun.  Or are you just studying and struggling with school.  I bet there are many places there for amusement, and you who have so many brothers probably have a lot of fun.  Here we go to the movies, and out to various places mostly private dances and such.

Mother and father say hello and everone here.

Live well

Regards your friend Evelyn.

This picture was taken on an Easter trip to the mountains in 1934.  It is taken early in the morning so you mustn’t look at how we are.  Where it has two xx it’s me one x some of my sisters.

·      She mistakenly equates our “gymnas” education to your college education, but gymnas is the same as your high school.  So our “artium axams’ would be the same as your high school exams.

**  “Russ” is a senior high student.  “Russetiden”(the Russ period) is an old tradition where the senior high school students wear nothing but red clothes (or blue for commercial school students) from the time they have sat their exams until they know whether they’ve passed or not.  It’s a wild and crazy time, lots of partying and playing tricks on the townspeople, teachers etc.  In my time the red cap would be replaced by a black cap once we got the results from the exams and found that we had passed. Our graduation cap is different from yours in that it‘s round and soft. This cap would be given to us in a special ceremony, and the red ones would all be thrown into the center of the floor or plaza, depending on where the ceremony was held. The black caps are no longer in use, and I believe the “russ” tradition was also stopped a couple of years ago (too many drunk youths and too much vandalism no doubt!).

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.