11/4-48

Morn igjen Alma.

Jeg har fått brevet fra deg, for 1 uke siden, men har desverre ikke hatt tid til å skrevet før, men i dag er det søndag så da har jeg jo anledning.

Idag har jeg også skrevet brev til Arlene Johnson som du nevnte i brevet jeg fikk.  Ellers har vi det bare bra alle sammen her hos oss.  Du bad meg fortelle litt fra stedet her, og det skal jeg gjøre.  Eiendommen vår er på ca. 150 dk. og på denne eiendommen er det et lite vann med holmer i, som det er måke på, og om sommeren kan vi plukke egg av reirene deres å spise.  Hvis du ser på det bildet av huset vårt som jeg har sendt Arlene, ser du et fjell i bakgrunnen, dette fjellet ligger ca. vel 1500 meter fra huset, og tett nedenuner det ligger vatnet med måkene i som jeg har nevnt.  I dette vatnet fisker vi ørret om sommeren.  Ellers er det for det meste myrer og hauger.  Men myrene gjør også nytte for seg her for folk som (mangler et ord, skal sikkert være “bor”) nært havet har ikke myrer og derfor kommer de om sommrene til våre trakter for å tarve.  Torvet brukes til brensel.

Sommeren er den fineste årstida her, for da står åkrene grønne og skogen grønn, og fra fjellet høres en stadig fuglesang.  Våren er nå kommet og det er serlig tidlig i år.  Det første (mangler “er”) gangen i mitt liv at vi har nesten full sommer den 1 april.

Far arbeider nå på spreng med våronna, han er jo alene nå mens jeg er på skolen.  Han kjører gjødsel på jorda og steller alt mulig til sommeren.  Dessuten kjører han begge bilene som vi har.  Han og mor skal skrive senere.  Hvis været er riktig godt neste søndag, skal jeg låne meg et fotografiapparat og gå på fjellet å fotografere hele bygda her, og da skal du få se hvordan det ser ut her.

Du spurte om jeg kunne skaffe deg former til å støpe starinlys i, men det er svært vanskelig, da dette ikke har vært i bruk på mange herrens år, men hvis du kan gi meg nøyaktig beskrivelse av hvordan de skal være skal jeg få en blikkenslager til å arbeide dem.

Du sa at hvis jeg manglet en ordbok så skulle (mangler “du”) forskaffe meg ei.  Og hvis det er mulig for deg å få tak i, “The general Basic English Dictionary” så må du gjøre det, for den mangler jeg.  Men nå må jeg vel slutte, for jeg skal reise til skolen snart. 

Beste hilsen fra Edvart Søberg

Eidet i Vesterålen

Brevet som du sendte brukte 12 dager på turen fra Amerika til Norge.

11/4-48

Hi again Alma.

I’ve received the letter from you, 1 week ago, but unfortunately I haven’t had time to write before, but today is Sunday so then I have the opportunity do so.

Today I’ve also written a letter to Arlene Johnson whom you mentioned in the letter I got.  All of us here are just fine.  You asked me to tell you a little bit about this place, and I will.  Our property is about 150 dk (dekar=Norwegian land measurement) and on this property there’s a small lake with islets in it, on which there are seagulls, and in the summer we can pick eggs from their nests to eat.  If you look at the picture of our house which I’ve sent to Arlene, you’ll see a mountain in the background, this mountain is about a little over 1500 meters from the house, and right below it is the lake with the seagulls that I’ve mentioned.  In this lake we fish for trout in the summer.  Otherwise there’s mostly marshes and hills.  But the marshes are put to good use here too because people who live near the ocean don’t have marshes and therefore they come to our region in the summers to collect peat moss.  The peat moss is used for fuel.

The summer is the nicest time of year here, because then the fields are green and the woods are green, and from the mountain constant birdsong can be heard.  Spring has arrived now and that’s especially early this year.  It’s the first time in my life that we have almost full summer on April 1.

Father is working extremely hard on the spring farming now, as he’s alone now while I’m at school.  He fertilizes the fields and works on all kinds of things for the summer.  Besides he drives both the cars that we have.  He and mother will write later.  If the weather is really good next Sunday, I’m going to borrow a camera and go up on the mountain and photograph the whole village here, and then you’ll get to see how it looks here.

You asked if I could get a hold of moulds to make candles in for you, but that’s very difficult, as those haven’t been in use for donkey’s years, but if you can give me an exact description of how they’re supposed to be I’ll get a tinsmith to work them.

You said that if I lacked a dictionary you would get one for me.  And if it’s possible for you to get a hold of, “The general Basic English Dictionary” then do so, because that one I don’t have.  But now I’d better quit, because I’m going to school soon.

Best wishes from Edvart Søberg

Eidet in Vesterålen

The letter you sent took 12 days on the way from America to Norway.

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel

Stjørdal den 3 juni 1947

Herborgs 35 års dag.

Kjære broder og dere alll i hopa.

Tak for brev og hilsningerne, ser at di lever bra.  Laura fik igår et langt brev fra Alma.

Her har vi det bra, men nu er her meget koldt kun 7 gr og sterke haggelbygger.  Så og læste din artikel i Utsyn  du skulde ha sakt vem du blei omvent ved når du var 15 år, mange eldre kunne ha husket denne predikant, men du kan da på nytt sende en stubbe til Utsyn

Herborg er 35 år idag og her kommer flere vil tro fine damer.  Ja da var mor meget syk  fryktet at hun ikke greddet påkjenningen men herren var god  jeg skulde få beholde skatten min til 18 januar iår.  Så han var god.  Den våren var det meget sent  ikke et blad på trærne  idag (3die), men den uka mor lå kom dem i ful flor tryllet frem, ved solens stråler.

Jeg holder nu på å setter poteter, Gulrot, kål. mm.  Blomster frø jeg fik har spiret så nu vil jeg tro at det blir fine roser til høsten  du skal ha takk, gode broder.

Laura kommer nu snart og skal hjelpe Herborg.  I morgen er min svigerdatter Aase 40 år  det er Eilif sin kone.

Så må di leve vel alle.  Hos Ola er det någen lunde bra  det knirke litt, men går, han er litt vanskelig og di andre lett lei.

Så tak for alt og lev vel.

Beste hilsen  Axel, Herborg

Efs 3.5

Tusin takk for det du sente men vi for ikke viksle større en 20. men vi skal prøve ad omvei i Sverge.  Dette som en oplysning for dig og som du kan merke dig.  Axel.  Tusin takk.  Jeg skal dele det efter din vilje og så godt jeg kan  Tak, tak.

Stjørdal the 3^rd of June 1947

Herborg’s 35^th birthday

Dear brother and the whole bunch of you.

Thank you for your letter and greetings, I see you’re doing ok.  Laura had a long letter from Alma yesterday.  We’re doing fine here, but it’s very cold here now only 7 degr. and strong hail.  Saw and read your article in Utsyn  du should have said who you were saved by when you were15 years old, many of the elder people may have remembered that preacher, but you can always send another piece to Utsyn

Herborg turns 35 years old today and several I assume fine ladies are coming here.  Well mother was very sick then  I feared she wouldn’t be able to make it through but the lord was good  I got to keep my treasure till the 18^th of January this year.  So he was good.  That spring was very late  not a leaf on the trees today (3^rd), but that week mother was in bed (he’s probably talking about the time after the birth of Herborg) they came out in full bloom like magic, from the rays of the sun.

I’m now putting my potatoes in the ground, Carrots, cabbage. and more.  The flower seeds I got have sprouted so now I would think there will be fine roses in the fall  thank you, good brother.

Laura will be here soon to help Herborg.  Tomorrow my daughter in law Aase turns 40  that’s Eilif’s wife.

So keep well then all of you.  At Ola’s things are fairly well  it’s squeeky, but it’s going, he’s a bit difficult and the others easily hurt.

Thank you for everything and live well.

Best wishes  Axel,  Herborg

Efs 3.5

Thank you so much for what you sent but we can’t exchange a larger amount than a 20. but we’ll try a roundabout way in Sweden.  This for your information which you can take note of.  Axel.  Thank you so much.  I’ll share it according to your wish and as well as I can  Thank you, thank you.

Stjørdal den 2. Juli 1947

Kære broder Johan og alle dere.

Guds fred, ved sønnen.

Tak for hilsningene vi fikk, fra dere.  Her er alt bare vel  vi er frisk og har arbeide og mat å klær.  Fred med Gud for jesu blods skyld.  Det er det beste av alt.  Tage de vort liv, gods, ære, barn og viv, lad fare hen, lad gå, Guds rike vi beholde, det kan ei mere få.

Her er nu en masse møter og stevner nu i sommer tiden, Var i Opdal på kredsmøte for kinamisjon  der var et godt møte  mange folk og en fin bygd, små og delvis dårlig hus og steinfyldt jord  det er noe veldige kuppelsteiner  jorden er aldeles dækt av dem så er det noe små åker lapper imellem.  Steinene er nok kommet med istiden i norden for det fins ikke denne steinsort i fjellene,  Derifra har vi den meget omtalte Opdalsstein  det er flere gruver i Drivdalen  den største hylle var 12 kvaderat meter og 5 sm tykk  den er bøielig når den kommer fra gruva.  Jeg tror jeg vil få en slik til gravstøtte på min Helgas grav.  Det laves fine slepne og polerte støtter av denne stein  mann for den akurat som en vil i tykkelse og størelse.  Jarl Holm søn til Konrad var der  jeg blev med dem til Sundalsøra  han er meierist der  har 2 barn og en dyglig kone.  Begge er troende, så bilte jeg di 7 mil tilbake til Opdal og var hos Arne min søn  dem har det fint, men ufrelst, det er slemt.  Du må tro der er noe veldige snefjeld med glitrende sol over, det er sne så langt vi ser med grønne flikker inni mellem  det er en storslått natur for en udlinding og iser for en Amerikaner som er fødd av Norske foreldre og hørt landet omtalt fra barneåra og så for virkelig opleve og se det nu i høisommerstid.  Ja du gode gud som gav oss Norge og vi har så mange ganger ringaktet og skjemt det ut ved et syndigt liv.  Måtte Herren tilgi oss denne synd, mot landet vort.  Kjære Johan du må lese salme, 40. 18. der står det:  Herren vil tenke på dig, og han er vor hjelp min frelser, dryg ikke min Gud.  Tenk at vi du og jeg broder er så verdig fuld for Herren, at han har ikke bare frels oss, men han er så inntrisert i oss at han tenker ver stund på oss.  Selv om vi glemmer ham.  Så glemmer han ikke oss, men han er vor hjelp i trengsel ja selv i dødens natt.  Det så jeg da min kjær Helga reste heim ifra mig og det er det store at han har tatt den han tengte på hjem til sig.  Blodet renset fra all synd det er mitt de sa hun.  Da blir døden en seir og vinning.  Du ved vi er elendig men han er trufast som gav løftet:  Jeg vil ingenlunde slippe dei og ingenlunde forlate dei, se i begge mine hender har jeg tegnet dei  tag Jesus på løfte, det holder for han tenker på dig.

Så for du leve vel, og ha takk for alt di har veret for os, vi møtes snart for lammets trone, det er ingen tåre der, intet savn der.  da for jeg se min Helga

Beste hilsen  Axel.

Her er et strålende veir, og det serut som Herren byder Jorden gi oss et kron år. å om vi kunne love å takke. ham.

Stjørdal the 2^nd of July 1947

Dear brother Johan and you all.

God’s peace, by the son.

Thank you for the greetings we got, from you.  Everything is just fine here  we are well and have work and food and clothing.  Peace with God for Jesus’ blood’s sake.  That’s the best of all.  Let them take our lives, possessions, honor, children and wives, so be it, let them go, God’s kingdom we’ll keep, that cannot be replaced (I believe he’s quoting a song here).  There are a lot of meetings and gatherings here now in the summer time, Was in Opdal at a regional meeting for the China Mission  it was a good meeting  lots of people and a nice village, small and somewhat bad houses and rock filled ground  there are some huge boulders there  the ground is completely covered in them  then there are some small field patches in between.  The boulders have probably come with the ice age in the North because this kind of rock can’t be found in the mountains,  From there we have the very much talked about Opdal rock  there are several mines in Drivdalen  the biggest ledge was 12 square meters and 5 cm thick  it’s pliable when it comes out of the mine.  I think I’ll get one for a headstone on my Helga’s grave.  They make fine polished headstones out of this rock  you can have it made in the size and thickness you want.  Jarl Holm Konrad’s son was there  I went to Sundalsøra with them  he’s a dairyman there  has 2 children and a capable wife.  Both are believers, then I went by car the 7 miles (1 Norwegian mile = 10 km) back to Opdal and stayed with Arne my son  they’re doing fine, but unsaved, and that’s too bad.  You should see the enormous snow covered mountains with the sparkling sun across them, there’s snow as far as you can see with green spots here and there  it’s grand nature for a foreigner and especially for an American who’s born to Norwegian parents and has heard speak of the coutry from his childhood years and then to really experience and see it now at the peak of summer.  Yes good God who gave us Norway and so many times we’ve scorned it and spoilt it with a sinful life.  May the Lord forgive us this sin, against our country.  Dear Johan you must read psalm, 40. 18. there it says:  The Lord will think about you, and he is our help my saviour, don’t delay my God.  Just think we you and I brother are so valuable to the Lord, that he has not only saved us, but he’s so interested in us that he thinks about us every moment.  Even if we forget him.  He doesn’t forget us, but he’s our help in adversity yes even in the night of death.  I saw that when my dear Helga left me and that’s what’s so big that he has taken her whom he was thinking about home to himself.  The blood cleansed of all sin that’s mine she said.  Then death becomes a victory.  You know we are miserable but he is faithful who gave the promise:  I will in no way let go of you and in no way leave you, because in both of my hands I have drawn you  Remember Jesus’promise, that’s enough because he’s thinking about you.

Live well then, and thank you for everything you have been to us, we’ll meet soon by the lamb’s throne, there are no tears, no want there.  then I’ll see my Helga

Best wishes  Axel

We’re having wonderful weather, and it looks like the Lord is telling the Earth to give us a good year.  Oh if we could praise and thank. him.

Kjære Alma!

Det er nu lenge mellem hvert brev du får herfra.  Vet ikke om brevene kommer frem.  Hvordan står det til med dere alle.  Her i Vesterålen er det et forferdelig stygt vær bare regn og storm.  Vi har havt besøk av en Norsk-Amerikaner i sommer.  Det er en god kamerat av min mand.  Han reste til Amerika for første gang strakst før vi gifta oss.  Altså har han vært i Amerika i 19 år og til nu i sommer han kom hjem en tur.  Ja, det var virkelig morsomt å treffe han igjen etter så mange år forløp.  Han bor i Mineapolis.  Jeg bad han at han måtte søke deg op å gå med hilsninger fra oss, og dette lovte han.  Han reiste herfra sist i september, og skulle være i Amerika omkring den 12 oktober, altså er han nu kommet frem.  Ja, nu er Gretha sluttet med sin skolegang og hun er nu hjemme og hjelper meg så nu har jeg da god hjelp av henne.  Vi har nu fått all avling i hus og er ferdig med sommerens strev.  Vi fikk svært lite høi, så vi måtte selge en masse dyr 2 livkyr 9 sauer 2 kalver, så nu er det lite fjøstell.  Jeg snakket med far i telefonen i går og han sa at han skulle reise en tur til Trondheim.  Edvart er ogsa reist en tur sørover helt ned til Halden.  Han er reist på arbeide.  Jeg skal koke rømmegrøt i kveld.  Gretha sier at du må ta deg en tur over Atlanteren og kom og spis med oss ikveld.  Det ser temmelig mørkt ut i værden idag.  Alt tyder vel på krig igjen.  Blir det nu krig på nytt, ja så blir det vel den siste.  Hvordan står det til med din mor? er hun frisk og rørig?  Det blei vel et stort savn da onkel John gikk bort. Har du barna dine hjemme, eller er dem borte noen steder.  Vet ikke noe særlig mer å skrive om for øieblikket.  Nu må du leve så vell.  og skriv noen ord snart.

Beste hilsener til dere alle i familien fra oss alle hjemme.

Ågoth

Veggemo 17-10-48

Dear Alma

The letters you get from here are few and far between.  Don’t know if our letters get there.  How are you all. Here in Vesterålen we’re having horrible weather just rain and storms.  We’ve had a Norwegian-American visitor this summer.  He’s a good friend of my husband’s.  He went to America for the first time just before we got married.  That is he has been in America for 19 years until now this summer when he came home for a while.  Yes it was really nice to see him again after so many years.  He lives in Mineapolis.  I asked him to look you up and bring you greetings from us, and this he promised.  He left here at the end of September, and was to arrive in America around the 12^th of October, so he should have gotten there by now.  Well, now Gretha has ended her schooling and she’s now at home helping me so now I have great help in her.  We’ve now gotten our crops indoors and are done with the hard work of summer.  We got very little hay, so we had to sell lots of animals 2 cows 9 sheep 2 calves, so now there’s little work in the barn.  I spoke with father on the phone yesterday and he said that he was going to Trondheim.  Edvart has also gone south all the way down to Halden.  He’s gone to work.  I’m going to cook sour cream porridge tonight (a traditional meal).  Gretha says that you must take a trip across the Atlantic and come and eat with us tonight.  It looks pretty dark in the world today.  Everything points to war again.  If we have another war now, it’ll probably be the last.  How’s your mother?  is she doing ok?  I suppose it got very lonely for her when uncle John passed away.  Do you have your children at home, or are they gone some place. I can’t think of anything else to write about just now.  Keep well and write a few words soon.

Best wishes to you all in the family from all of us here at home.

Ågoth

Veggemo 17-10-48