Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Tr.heim 29-11-46

Gode Broder

Tak for Pakker og brev  Jeg ligger syk, har ligget i 2 uker  har Bronkit fortættning  har så vanskelig for og puste (åndenød)  Forfærdelig hoste, hodepine og feber.

Første pakken med kjolen  Ja kjolen var altfor liten  Kona er stor nu men mange vil gjerne ha den  Strømpene var fine og den andre sjorten? var altfor stor  vestene for små, men for ha en råd.  Suit pakken (dresspakken) har jeg ikke orket åbnet enda  håper den er bra.  Huf hvor syk jeg er  Du må ha hjertelig tak for alt  Jeg skal skriv strax jeg blir bedre.  Du skal få Blåbær strax jeg kommer op.  Du må ikke ha? fra dig den store? Suiten? (disse to ordene var nesten umulig å lese)  Halvor adrs fik jeg men enda ikke skrevet,  Hjertelig kjære Broder  gud velsigne dig.  Hils alle alle?

Din Olav

Tr.heim 29-11-46

Good Brother

Thank you for the packages and letter  I’m sick in bed, have been in bed for 2 weeks  have Bronchitis congestion  have such difficulty breathing (respiratory trouble)  Terrible cough, headache and fever.

The first package with the dress  Well the dress was way too small  The wife is big now but there are many who would like to have it  The stockings (socks?  Same word is sometimes used for both in Norwegian) were nice and the other shirt? (difficult to read) was way too big  the vests too small, but will manage somehow.  The Suit package I haven’t had the energy to open yet  hope it’s ok.  Oh dear me how sick I am  Thank you so much for everything.  I’ll write as soon as I get better.  You’ll get Blueberries as soon as I can get up.  You mustn’t give away? (next to impossible to read) the big? Suit?  I got Halvor’s addrs. but haven’t written yet,  Thank you dear Brother  god bless you.  Greet everyone

Your Olav    

Stjørdal 25-10-45

Kjære Alma og dere alle i hopa.

Tak for brevet jeg fik 23 denes.  Tak og for di to pakkene jeg fik nu netop  Tusin tak for alt  Vi har nu foet 4 pakker fra Dere.  Du siger at jeg må si fra vad jeg ønsker men vi må prøve og greie os selv så di slipper alt dette strev for os, det var fint med et par sko  jeg bruker nr 44 norsk mål  de sko jeg fik fra Johan var fin men for små men dem skal blir benyttet av di som trenger dem.

Min kone ligger fremdeles på Hegra pleiehjem med 38 i feber.  Jeg har nu snart kjørt 250 mil og besøkt hende så du forstår at den Norske kjerlighed er sterk og varm  den trodser både regn og varm, kulde og storm.  Vi har nu lite Tyskere her og snart så drager Engelsmennerne og så er vi fri alt dette militære foreløbig  her er nu stille  det er en periode med lite arbeide og ingen arbeids glæde, for det vi for av vor myndigheder er nye skatter og avgifter.

Så for di lev vel alle og ver hilset fra os alle.  Skal hilse fra Laura  hun sidder nu her på stuen og strikker.  Mindor har veret i Oslo nu. med Ola er de bra  Olava likeså.  Hun venter nu Odd hjem til jul (han kunne ikke komme hjem før våren 1946).  Her er et fint veir  jeg arbeider ute hele eftermiddagen.

14 November blir jeg 60 år lils bane hendes mor, du må tag med dig Johan og kom så skal di få Får i Kål.

Einar vor yngste søn er i militære  er nu sykepermiteret  han skal til Oslo og bli oppereret for et maveonde.

Helga  Axel

Stjørdal 25-10-45

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I received on the 23^rd of this month.  Thank you for the two packages I received just now  A thousand thanks for everything  We have now received 4 packages from You.  You say I must let you know what I want but we must try and manage on our own so that you wont have all this hassle for our sake, a pair of shoes would be nice  I use Norwegian size 44  the shoes I received from Johan were nice but too small but they will be used by someone who needs them.

My wife is still at Hegra Nursing Home with a fever of 38 (Centigrades).  I have now driven almost 250 miles (Norwegian miles) to see her so you see that Norwegian love is strong and warm  it braves rain and heat, cold and storms.  We have few Germans here now and soon the English will leave and then we’ll be rid of all this military stuff for a while  it’s quiet here now  we have a period of little work and no pleasure in work, because what we receive from our authorities are new taxes and fees.

Keep well all of you and be greeted from us all.  Laura says hello  she’s sitting here in the living room knitting.  Mindor has been to Oslo now.  Ola is fine  so is Olava.  She’s expecting Odd home for Christmas (he didn’t come home until the spring of 1946).  We’re having  nice weather  I work outside all afternoon.

On November 14 I turn 60 mom’s little boy, get Johan and come and I’ll give you “Får i Kål” (Norwegian dish which means “lamb in cabbage” – consists of slow boiled layers of lamb and cabbage, sprinkled with peppercorns and a little flour for thickening).

Einar our youngest son is in the military  he’s now on sick leave  he’s going to Oslo for an operation because of a stomach ailment.

Helga Axel

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.