Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

Narvik 17/2-1948

Kjære Alma.

Takk for Dit siste brev, som vi fikk for noen Dager siden.  Ser nu at vor kjære gamle John har sagt Verden farvel, og vandret bort til landet som ligger bak død og grav.  Ja Fred over hans Minde.  Som jeg altid har forstått, så har nok John gjennemgått lidt av hvert her i Verden.  Både av sorg og glæde, og en del lidelse i sær i De siste.  Og som jeg forstår av Dit siste brev så har han vell ladt Dig få vite lidt av hvert, før han Døde.  Da Olav Holm var her og besøkte oss i sommer, så spurte jeg på John og på hvorledes han hadde De Der i Amerika.  Men som jeg forstod så hadde John de bra, Da Olav var Der.  Han snakket også om at De var vel Du som hjalp Dem mest, og som altid var Den som hjalp Dem, når Dem behøvet hjelp.

Jeg har nu vært i Stjørdal og Trondheim en tur.  Kom hjem for 14 Dage siden.  Jeg var hoss Aksel Holm, og så traf jeg Laura og Herborg, Der fikk jeg høre at John var død.  Aksel mente også De at De var vel Alma som ordnet med Begravelsen og alt annet.  Noe mere sa ikke Aksel om Den ting.  Ja vell Alma.  Vi har De som vanlig her.  Hanna er fremdeles syk.  Hun har smerte fremdeles i føtterne.  Jeg har også vært syk nu i noen dage, men er nu bedre ijen.  Alle barna vore har De også bra.  Bortsett fra at næsten hele byens befolkning har vært syk.  De er en styg Mavesykdom som går.  Ja De blev vell lidt rart for Din gamle Mor nu når John kom bort.  Ja hun er vel glad og lykkelig over, at hun har Dig så nære.  Og De vill jeg si Alma, at De beste Du kan gjøre her i Verden er, at Du tar vare på Mor.  For Den som gjør De har fåt løfte om Velsignelse allerede her i livet.

Ja De skulle ha vært morsomt å fått vært Dig så nære, at vi kunde få snakke lidt sammen.  Jeg tænker at vi har hadt meget å snakke om.  Om Hanna hadde vært frisk, så kan De kanske være muligt, at jeg hadde faret over til Amerika en tur.  For jeg hadde fått så å si fri reise med en Malmbåt, som går til Amerika med Malm.  Men De blir vell nu bare med tanken.  Jeg undres på hvorledes De er med min søster Marie.  Jeg har ikke hørt noe fra hende på lenge.  Men jeg håper at hun må være frisk.  Ja nu må Du ha De bra ijen.  Vilde gjerne ha skrevet til Florense også, men har De nokså travelt nu for øieblikket.  Ja Alma.  Lev vell ijen.  Og er De noget som Du vil spørre om, noget som du har interesse av så bare skriv.  Sverre og Gusta hilser Dig, Hanna og alle andre.

Og mest er Du hilset fra mig selv.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 17/2-1948

Dear Alma.

Thank you for Your last letter, which we received a few Days ago.  I see that our dear old John has said farewell to the World now, and wandered over to the land beyond death and the grave.  Peace over his Memory.  As I’ve always understood it, John has probably been through a little of everything here in this World.  Both sorrow and joy, and some suffering especially towards the end.  And as I understand from Your last letter he has let You know quite a few things, before he Died.  When Olav Holm was here visiting us this summer, I asked about John and about how things were for him There in America.  But as I understood it John was doing well, When Olav was There.  He also talked about the fact that It probably was You who helped Them the most, and who always were The one who helped Them, when They needed help.

I’ve now been to Stjørdal and Trondheim.  Came home 14 Days ago. I went to see Aksel Holm, and then I met Laura and Herborg, There I heard that John was dead.  Aksel also thought that It was Alma who arranged the Funeral and everything else.  That’s all Aksel said on The matter.  Well Alma.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sick.  She has pain in her legs still.  I’ve also been sick now for a few days, but am better again now.  All our children are also doing well.  Except for the fact that almost the entire population of town has been sick.  It’s a nasty Stomach ailment that’s going around.  Well I guess it’s a little strange for Your old Mother now that John is gone.  She’s probably glad and happy, that she has You so close.  And I’ll tell you Alma, that The best thing You can do in this World is, that You take care of Mother.  Because Whoever does That has the promise of being Blessed already here in life.  Yes It would be fun to be so close to You, that we could talk a little with eachother.  I imagine we would have had a lot to talk about.  If Hanna had been well, It’s possible, that I would have gone over to America.  Because I would have gotten almost a free passage with an Ore ship, that goes to America with Ore.  But It probably wont happen now.  I’m wondering how my sister Marie is.  I haven’t heard anything from her for a long time.  But I hope she’s well.  Well keep well again.  I’d like to write to Florense too, but am quite busy just now.  Well Alma.  Goodbye again.  And if There’s anything You’d like to ask about, anything you’re interested in just write.  Sverre and Gusta greet You, Hanna and all the others.

And most of all You’re greeted from myself.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 24. Februar -1948.

Kjære Alma.

Vi vil ijen sende Dig noen ord, Da vi forstår at du nu har hadt meget arbeide og stræv, efter Johns Død og begravelse.  Ja ingen forstår vel, hvormeget Du har strævet for å hjelpe Disse to gamle, og Dertil stelle Dit eget hjem.  Men vi håper at John har Aarnet De slik, at Du får lidt tilbake for Dit stræv og Dit arbeide med Dem, både mens han levet og nu.  Her er alt som vanligt.  Vi ønsker bare at vi skulde ha fått snakket lidt med Dig.  Si oss Alma.  De er noget vi vilde gjerne fortelle Dig, og samtidig spørre Dig om.  Men kjære Dig Alma De må Du holle for Dig selv og ikke skrive noget om de til Axel eller Olav Holm.  For Da kan de let bli misforståelse, og Axel og Olav kan tro at De er vi som roter i saker som vi ikke har noget med.

Jo her skal Du høre.  John sa i et brev til mig en gang i fjor høst, at han hadde sendt noen hundrede Dollar til Norge.  Så vidt jeg husker så var De ikke så lite.  Nu vet vi at vor Datter Gusta fikk 100 Dollar, Herborg fikk også 100 Dollar.  Og så fikk Axel 100 Dollar som han skulle Dele ut til Misjonen, og så skulde Laura ha 25 Dollar av Di penger Axel fikk.  Men Den sum John nævnte i brevet til mig var meget større.  Si oss Alma om du kan.  Hvem har han sendt Disse penger til, og hvem eller hvad skulle Di brukes til tror du?  Jeg har snakket både med Axel og Olav og Laura men ingen har sagt noe om de til oss, andet end at Olav nævnte en gang at han trodde at Axel hadde tat imot, eller at han hadde fått en del penger fra John.  Vel De kan nok være så, og vist Axel har fått Dem, så er jo Den sak i orden.  Men vist Dem skulle fordeles, enten til Misjon eller noen annen, så vilde vi gjerne ha vist De vi også.  Din Mor fikk vel vite, hvad pengerne som John sendte skulle brukes til.  Ja ja kjære Alma.  Dette bare mellem Dig og oss.  Hanna min hustru er selvfølgelig også intreseret i sin brors Velgjørenhed.  Ja send oss noen ord, om du har tid, så er Du snill.  Hils også Din kjære Mor fra oss.  Alle her hilser Dere og vi ønsker at De må gå Dere vel alle, og at Di for være frisk til Dagens kamp og stræv sålenge De er Guds vilje at Di skal være her.  Fikk brev fra min søster Bergljot for noen dage siden.  Hun sier at vor søster Marie har hadt et Slagtilfelle, men at hun nu er bedre ijen.

Ja ha De riktig bra vor kjære Alma og la oss ikke glemme hverandre.

Hilsen fra oss alle tre

Hanna, Gusta og Edvard.

Narvik 24^th February-1948

Dear Alma.

Will again send You a few words, As we understand that you’ve had a lot of work and toil now, after John’s Death and funeral.  Yes, no one probably understands, how much You’ve worked to help These two old ones, and in Addition take care of Your own home.  But we hope that John has Arranged It in such a way, that You get a little bit in return for Your toiling and Your work with Them, both while he was alive and now.  Here everything is as usual.  We’d just wish that we could talk with You a little bit.  Tell us Alma.  There’s something we would like to tell You, and at the same time ask You about.  But please Alma you must keep It to Yourself and don’t write anything about it to Axel or Olav Holm.  Because it could easily be misunderstood, and Axel and Olav may think that we’re interfering in things that are none of our business.

Ok, here goes.  John said in a letter to me sometime last fall, that he had sent a few hundred Dollars to Norway.  As far as I remember It wasn’t a small sum.  We do know that our Daughter Gusta got 100 Dollars, Herborg also got 100 Dollars.  And then Axel got 100 Dollars which he was to Distribute to the Mission, and then Laura was to have 25 Dollars of The money Axel got.  But The sum John mentioned in the letter to me was a lot greater.  Tell is if you can Alma.  Who did he send This money to, and who or what was It to be used for do you think?  I’ve spoken with both Axel and Olav as well as Laura but none of them has said anything about it to us, other than Olav mentioning once that he thought Axel had accepted, or that he had received some money from John.  Well, That could be, and if Axel has gotten It, then That’s fine.  But if It was to be distributed, either to the Mission or somebody else, we too would like to have known about It.  I assume your Mother was told, what the money that John sent was to be used for.  Oh well dear Alma.  This just between You and us.  Hanna my wife is of course also interested in her brother’s Beneficence.  Well send us a few words, if you have time, please  Also say hello to Your dear Mother from us.  Everyone here greets You and we wish that things will go well for You all, and that You’ll stay healty for the Day’s battle and toil for as long as It’s God’s will that You shall be here.  Had a letter from my sister Bergljot a few days ago.  She says that our sister Marie has had a Stroke incident, but that she’s better again now.

Well goodbye then our dear Alma and let us not forget eachother.

Regards from all three of us

Hanna, Gusta and Edvard.  

begravelse foregik fredag den 2den februar fra godtemplarlokalet i Stjørdalen til Værnes kirkegaard under sjelden stor deltagelse. Den vakre og gripende høitidelighet indlededes med sangen –Jeg vet mig en søvn i Jesu navn– av Stjørdalens mandssangkor.
Sogneprest Selmer holdt en stemningsfuld tale som mindet om avdødes kjærlighet og hjertelige forhold til hustru og barn. Derefter sang koret: –Jeg vet mig en morgen lys og skjøn–, hvorefter overlærer Krogstad nedla en vakker krans fra avdødes barn, svigerbarn og barnebarn.
Endvidere blev nedlagt kranse fra Stjørdalens herredsstyre ved ordfører N. M. Vaagland med tak for 16 aars uavbrutt virke; fra losjene Ole Vig og Forsøk av I. O. G. T. Ved avdødes ordenssøskende lærer Størret og Olaf Køler med tak for trofast arbeide for avholdssaken i 30 aar; fra indremissionen ved sekretær Svebak med en varm tak for avdødes missionsarbeide, og distriktslosjen ved losjefuldmægtig G. Jonsen med tak for værdifuldt virke for godtemplarordenen, fra barnelosjen Fridheim ved lærerinde Marie Skærvold som takket rørt for avdødes faderlige omhu for alle de barn han paa stedet kunde samle for avholdssaken, fra stedets kristelige ungdomsforeninger ved dens formand urmaker Rød, fra søndagsskolen ved dens bestyrer urmaker Rød, fra Stjørdalens arbeiderlag ved A. Mathisen med nogen velvalgte ord til avdøde som en trofast og god partiets mand som evnet meget ogsaa for arbeiderpartiet. Endelig nedlagdes krans fra kinamissionen og fra den nye kristelige forening Vennernes lag i Stjørdalen ved bakermester A. Holm.
Den rikt blomstersmykkede kiste blev baaet ut av lokalet av ordenssøskende. I spidsen for sørgetoget gik barnelosjen, losje Forsøket og Ole Vig med floromvunden fane. I toget saaes repræsentanter fra alle foreninger indenbygds og utenbygds som han tilhørte samt stedets ordfører. Fra kirken til graven blev kisten baaret av indremissionsvenner, hvorefter koret sang. Sognepresten forrettet og sangkoret sang igjen. Begravelsen avsluttedes med at 3 ordenssøskende læste begravelsesritualiet, hvorefter alle ordenssøskende dannet ring om graven med avsyngelsen av sangen –Og hvor livets baand er opløst–. Derefter blev fanerne sænket 3 ganger over graven.

 

Stjørdal 4/10-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil, jøre alvor, og skrive til dere.  Tiden blir saa for kort. saa en for aldrig jort saa meget som en tenker, jeg holder paa med forsjellig, jemme arbeide for og tjene mig nogen kroner.  Og Mindor har vert, borte og Plukket Poteter nu saa hann har kjent litt.  Som du vell vet, saa har jeg veret i Narvik, jeg havde det saa Koselig.  Det var underlig, og treffe ijen Søster Hanna, hun ser saa lite, er nesten Blind, vi har ikke set hverandre, siden i vor Mors Begravelse, en skulde ikke tro en har veret i Samme Landet.  hunn har det bra paa alle maater.  Mange kjekke barn som, besøger hende ver dag nesten, alle barna har pene jem, og har arbeide og er friske, saa gaar det bra, saa nu har jeg da veret der, men det er nesten saa, jeg syntes det var galt, og ødelegge saa mange penger, selv og jeg har faatt dem, for jeg havde saa god bruk for dem til i Vinter, men en for ikke sørge saa langt frem i tiden, det blir vel en raad da også.  Jeg haaber at dere har det bra alle sammen.  hil Alma at jeg skal skrive snart,  Jeg haaper du blir saa frisk at du tar dig en tur hit, ja hvem vet det hender saa meget rart.

Lev inderlig vell alle sammen.  Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

 

Stjørdal 4/10-1947

Dear Brother and all

I’ll, finally, write to you.  Time gets too short, so one never gets as much done as one plans, I do various work at home to earn some extra kroner.  And Mindor has been, out Picking Potatoes now so he has earned a little (the farmers would hire people short term just to harvest his potatoes.  We used to call it our potato vacation as we would get time off school in the fall around potato harvesting time to go to the various farms and help).  As you probably know, I’ve been to Narvik, I had such a Nice time.  It was strange, to see Sister Hanna again, she can’t see very well, is almost Blind, we haven’t seen eachother, since in our Mother’s Funeral, you wouldn’t think we’ve been in the Same Country.  she’s doing well in every way.  Many nice children who, visit her every day almost, all the children have nice homes, and have work and are well, so it’s going well, so now I’ve been there, but it’s almost as if, I felt it was wrong, to ruin so much money, even though it had been given to me, because I could have used it for this Winter, but not to worry that far in advance, we’ll manage somehow then too.  I hope that you’re all doing well.  greet Alma and tell her I’ll write soon, I hope you’ll get well enough to take a trip over here, yes who knows so many strange things happen.

Keep very well all of you.  A thousand dear greetings from Laura and Mindor  Stjørdal

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

 

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

 

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Stjørdal 4/2-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen takk for brevet. og enda mer for Pengerne, dem kom saa kjerekommet.  jeg var nesten, pengeløs da, saa du maa tro, de kom godt med, det er ikke saa greit, for ingen av os har noget, videre arbeide,  Mindor er ikke saa frisk, at han kand tage hvad som helst arbeide enda.  Og jeg er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke noget Tungt arbede som vasking og den slags. saa det var meget snilt av dig, at du sente mig det. Jeg vil ijen sige tusen takk for sko og Kalosjer, og Skjørt og Bluse, fra Alma, jeg har skrevet for lenge siden til dere begge to, men kanske di ikke har faatt brevene, jeg har ikke hørt fra Alma paa lenge nu, hils hende fra mig at hun maa skrive en gang ijen.  det var saa moro og faa brev, ver snild og send mig adresen til nogen av Annas barn, det skulde vere moro, og skrive til dem en gang.  Ja nu har Helga faatt Flyttet i fra denne onde verden, det var det beste for dem alle sammen, da hun ikke kunde blive frisk.  Aksel har det bra, og hans barn og saa, og de andre av vores slegt.  dem har sine jem, og er heldig de har Arbeide.  Jeg er den uheldigste av os alle ser det ut for. Meget trist at Mindor har veret saa daarlig saa han har blevet efter.

Helga fikk en meget pen Begravelse  masse blomster og folk.  Aksel tager alt med godt humør, og Herborg er saa flink, og stelle for sin fader.  Du maa undsjylde at jeg ikke har skrevet før og takket for Pengerne men jeg har ligget syk i Influensa.  Du spørger hvor meget jeg faar, for 5 Dollar, jeg fikk 24. Kr. 65 øre  Aksel sente og saa brev til dig idag.  Jeg vil nu slutte, med en kjerlig hilsen. til dere alle sammen.

Laura og Mindor. Stjørdal.

Jeg ente Prospekt her fra, til Jul, jeg haaber at de har faat dem.

 

 

Stjørdal 4/2-1947

Dear Brother and everybody.

Thank you so much for your letter. and even more for the Money, they arrived so welcome.  I was almost, broke then, so it really, came in handy, it’s not easy, because none of us has any, work to speak of, Mindor isn’t so well, that he can take just anything yet.  And I’m so bothered with Arthritis, so I can’t handle any Heavy work like cleaning and such.  so it was very kind of you, that you sent it to me.  Again I want to say thank you so much for shoes and Galoshes, and Skirt and Blouse, from Alma, I’ve written a long time ago to you both, but maybe you haven’t received the letters, I haven’t heard from Alma for a long time now, greet her from me that she must write again sometime.  it was so much fun to get a letter, please send me the address for some of Anna’s children, it would be fun, to write to them sometime.  Well now Helga has been allowed to Move from this evil world, it was for the best for all of them, as she couldn’t get well.  Aksel is doing well, and his children too, and the others of our kin.  they have their homes, and are lucky they have Work.  I’m the unluckiest of us all it looks like.  Very sad that Mindor has been so unwell so he’s been slacking behind.

Helga got a very nice Funeral  lots of flowers and people.  Aksel takes everything in good humor, and Herborg is so good, at caring for her father.  You must forgive me for not having written and thanked you for the Money before but I’ve been in bed with the Flu’.  You ask how much I get for 5 Dollars, I got 24. Kr. 65 øre  Aksel also sent a letter to you today.  I’ll quit now, with a loving greeting. to all of you.

Laura and Mindor. Stjørdal.

I sent Postcards from here for Christmas, I hope that you have gotten them.

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

 

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Kjære broder

Har den triste nyhed og meddele at vor Kjære Fader afgik ved døden iaften kl.6.30 i en alder af 79 aar 30 dage.  Han sovned ind stille og rolig, og var vist glad ved og faa dø. Konrad han var her igaar, Gjertine og Laura ogsaa.  Han blir begravet her i byen da han var utskrevet fra Hegre og hørte nu stiftelsen til.  Hvilken dag begravelsen foregaar er enda ikke bestemt.  Ja nu er vi Foreldreløs, og lykkelig er dem som har vandret bort.  Jeg tænker og indbyde disse som deltager i begravelsen til mig.  Gjertines Fader døde ogsaa dagen før Fader saa jeg har to begravelser denne uge hans begravelse forekommer Torsdag.  Jeg skulde hilse saa meget fra Konrad alt vel der.  Hos mig er alt paa det gamle jeg har det udmerket i forbindelse arbeide, og smaapigerne voxer hurtig, og Madammen er vel tilfreds, søster Hanna har faaet sig en Søn igjen, saa det fødes, og dør uafladelig.  Haaber du har det bra i alle dele (og alle dere?)  Tusend tak for brev, Aviser, og tænderen.  Jeg betalte 1. Krone i Told, paa grund af Fyrstik revennen(?) (revenuen?), men den var morsom og faa saa tak skal du ha.  I anledning denne Lampe du skriver om saa er det jig hvad jig trænger, men her er dem saa dyr, saa jig har ikke havt raad til og kjøpe nogen hvad Tolden angaar saa blir vist ikke det saa meget hvis den sendes som “Sample” og i  “parcel post” Saa tilslut en hjertelig hilsen fra os alle, skal skrive efter begravelsen igjen.  Lev inderlig vel

Broderligst Olav

Rosenborgsgt. 14

 

 

Dear brother

Have to inform you of the sad news that our Dear Father died this evening at 6:30 at the age of 79 years and 30 days.  He died peacefully and appeared to be pleased to die Konrad was here yesterday, and so were Gjertine and Laura.  He will be buried here in town as he was no longer registered in Hegre and now belonged to the foundation.  The day of the funeral has not been decided on yet.  Well, now we are orphans, and happy are those who have crossed over.  I plan to invite those who attend the funeral to my place.  Gjertine’s Father also died the day before Father so I have two funerals this week his funeral takes place on Thursday.  Konrad sends his regards all is well there.  With me everything is as usual I’m doing excellently as far as work, and the little girls are growing fast, and the Madam is content, sister Hanna has had another Son, so there are births and deaths continuously.  Hope you are all well.  Thank you very much for your letter, Newspapers and the lighter.  I paid 1. Krone in duty, because of the Match (I can’t understand the next word, looks like “revenue”), but it was fun to get so thank you.  As for this Lamp you’re writing about it is what I need, but they are so expensive here that I haven’t  been able to afford one as for the Duty it shouldn’t be that much if it’s sent as “Sample” and in “parcel post” I’ll end this with the warmest regards from all of us, will write more again after the funeral.  Keep well

Most brotherly Olav

Rosenborgsgt. 14  

Stjørdalen den 5-2-1917

Søndag morgen

Jeg vil fortelle dig lit om vordan vi har det  jeg vil si at Herren er god.  Vi har nu fult bror Øian til hans siste vilested og han er nu hjemme hos Jesus.  Det var en herlig begravelse prise jesus.  Vi samledes i logelokalet og der forgjik krandspaalæggingen og det var en herlig stund Herren var os nær  efterpaa var vi i bedehuseth til en fest  Svebak og Svorkmo talte vi indbød helle følget dit og mange kom som vi ikke før har set der var med og fik høre livets ord priset ver jesus som gjir kraft til sine smaa.  Igaarkvel var vi en hel del samlet op hos Øians alle barna var hjemme og det blev et frelsesmøte tak og lov til herren  3 av dem vilde fra fars død tilhøre jesus og tagemod frelsen i ham  det var Peder John Magrethe og jig ved at han som er faarenes hyrde vil bevare Dem i sit naven tak og lov, og di andre kommer snart efter for det er nu flere som ber for dem.  Øian samlet sine om sig paa det siste og tog det løfte av dem at dem maatte jive jesus hjerte.  Og det Øian ikke magtet ved sit liv det magter jesus ved Øians død Haleluja.  Du maa hilse Julie med dette at jesus hører bønner og sender sin aand i rigt maal  bed for os og prise hans naven som kjøpte os fri til sin himmel tak og lov  er ikke dette stort at vi skal arve himelen der vor jesus er og alle vores som tror.

Det har veret flere bønnemøter hos Øians siden han jik hjem til far  det er nu 4 av dem som bøier knæ for den levende Gud jeg tror at Dem seire over sig selv  det er Peder John Magrethe Solveig.  Bernhart er ikke kommet saa langt men han komer vel han og Erling.

Hilsen

Ap. gjerninger16 kp 20. 31

Axel

her er alt vel

jesus kommer snart

 

 

 

Stjørdalen 5-2-1917

Sunday morning

I’d like to tell you a little bit about how we are doing  I’d say that the Lord is good.  We have now accompanied brother Øian to his last resting place and he is now at home with jesus.  It was a wonderful funeral praise to jesus.  We gathered at the lodge where the laying down of the wreath took place and it was a wonderful moment the Lord was with us afterwards we had a party at the chapel  Svebak and Svorkmo spoke  we had invited all the mourners and many came whom we have not seen before and who got to hear the word of life praise to jesus who give power to his little ones. Yesterday evening many of us were gathered at Øian’s place  all the children were at home and it became a salvation meeting thanks and praise to the lord  3 of them wanted to belong to Jesus and receive salvation in him from the time of their father’s death  they were Peder John Magrethe and I know that he who is the sheperd of the sheep will keep Them in his name thanks and praise, and the others will follow soon because there are now many who are praying for them.  Øian gathered his family around him at the end and took the promise from them that they must give their hearts to jesus.  And what Øian did not manage to do by his life jesus will manage to do by Øians death Haleluja.  Tell Julie from me that jesus hears prayers and sends his spirit in rich measures  pray for us and praise the name of him who bought us free to his heaven thanks and praise  isn’t this big that we will inherit heaven where jesus is and all of ours who believe.

There have been several prayer meetings at Øian’s since he went home to father  there are now 4 of them who kneel for the living God  I think that They will gain victory over themselves  they are Peder John Magrethe Solveig.  Bernhart hasn’t gotten that far but he and Erling will surely follow.

Greetings

Acts of the Apostles16, ch. 20. 31

Axel

everything is well here

jesus is coming soon

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

 

 

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel

Dell Rapids. S.D. September 26/1948.

Kjere Tante OG Onkel Eidum.

Ja nu er det paa tide at vi svarer paa deres brev.  jeg ogsaa Fik brev fra Axel  At dem var hos ham. Ole Og Laura for at dele Pengene og skulde sende Hahnes til hende og dem ale under srev Det med sit navn Herborg for Hannah.  Ogsaa at det vilde vere saa snilt og pent af os her at dele Boet Med Olava og Gjertine.  Men da John har under srivet Papir at ingen af hans Slegt skal mere ha. Saa er det intet at dele naar Mor sin søster Søn faar sit tilbage.  Og begravelse her i Amerika koster ikke saa Lidet.  Samt Hospitalet Maate ogsaa betales.  Og John var ingen Millioner.  Ole Ved Hvor Mange penger Gik mens Han var her I amerika. og mange gik same vei siden den tiden.  Og om Axel regner op Hvad ale pakerne kosted som dem der fik vilde det alene bli en god del.  Og mange penger har got dit til norge imange aar. Før krigen var  Det vises i breve John fik fra den tid han var tilbage i 1914  Jeg er glad at dete er nu over med.  Si mig Hvad Hannah kjøpte for Brylupet. det vilde vere morsomt og høre.

Vi har intet mere hørt fra Ole eler hans jenter Siden han fik pengene. han vilde ikke at dem skulde skrive til os og John før men efter Evelyn var til Axel engang saa skrev dem til os Aligevel og fortalte John meget han ikke viste før den tid.  Ja som sagt var han meget forbauset over mangt der.  Ogsa var han forbauset over Axel   Han sa til mig den siste dagen Nei Alma Axel Er ikke den karen jeg trode han var. og jeg angrer paa saa meget nu.  Men nu er det forsent.

Saa i frem tiden vil jeg ikke ha mere med han og Ole at bestille  Laura kan ikke gjøre som hun kanske vil heller da hun er i saan stand at hun maa ha hjelp fra Axel nu og da.  At dem var saa sur at Hanna og du fik vide om dise penger i Banken forbauset mig.  At Herborg skulde rete sete mig for det.  Dere trenger ikke at vere red at si mig om hvad vilde forbause der. Da John fortalte mig mangt di siste uger.  Jeg er glad at jeg kunde vere lidt Hjelp til han og mor idise siste Aarene.

Mor og jeg har veret bege daarlige  Jeg med gal blere og flu (influensa) mor med flu og hun har smerter fra ale dise brukne ben, ved ikke om jeg har sagt dere at mor har havt bege hofter brekt Høire arm og høiere skulder brekt 3 gange venstre arm 2 gange.  Jeg er saa red at hun ska dete atter igjen og breke ben. da jeg er nu ikke sterk nok at ta vare paa hende om hun saa gjør.

min eldre søn kom hjem den 4 sept/for 3 dage  maate gaa tilbage da men kom tilbage siste uge for lengere tid. og ska hjelpe til at faa Storm vinduer paa og rete sete gaarden til vinters.  Da Ralph har sin sko verksted at ta vare paa.  Da han laante mange penger dertil maa han gaa iful tid hele tiden.

ja nu tror jeg dete faar vere omtrent nok nu.  du maa skrive snart kan hende vi ikke faar skrive sammen saa ofte atter igjen  dise er rare tider ikke sant.

kan du finde ut om det blir stor told paa dukker som sover fra her til norge om dem er merket Gave paker.  Vi kan nu kjøbe dem her nu og jeg ved Gusta vilde Ha en til Neicen sin.  husk paa og si mig det og hils ale dine der  jeg fik Karen brev men det var lenge paa veien  det skulde veret saa morsomt at treffes en gang men det blir vel aldrig.  godnat nu og skriv snart, vi er glad at Hannah fik Sin del

Hilsen fra MOR OG ALMA

Dell Rapids. S.D. September 26/48

Dear Aunt AND Uncle Eidum.

Well now it’s about time we reply to your letter.  I too Had a letter from Axel That they were at his house. Ole And Laura to divide the Money and were to send Hahnes to her and they all signed It with their names Herborg for Hannah.  Also that it would be so kind and nice of us here to share the Estate With Olava and Gjertine.  But as John has signed a Paper that none of his Relatives are to have anymore. There’s nothing to divide when Mother’s sister’s Son gets his back.  And a funeral here in America isn’t Cheap.  Plus the Hospital Had to be paid too.  And John was no Millionaire.  Ole Knows How Much money Went while He was here in america. and a lot of it went the same way since that time.  And if Axel adds up What all the packages cost that they got there that alone would be quite a bit.  And lots of money has gone over there to norway for many years. Before the war came  That shows in letters John received from the time he was back in 1914  I’m glad this is over with now.  Tell me What Hannah bought for the Wedding (meaning anniversary). that would be fun to know.

We’ve heard nothing more from Ole nor his girls Since he got the money. he didn’t want them to write to us and John before but after Evelyn went to see Axel one time they wrote to us Anyway and told John lots of things that he didn’t know before that time.  Well like I’ve said he was very surprised about many things there.  Also he was surprised about Axel  He said to me on the last day No Alma Axel Is not the guy I thought he was. and I regret so many things now.  But now it’s too late.

So in the future I want nothing more to do with him and Ole  Laura can’t do as she pleases either perhaps as she’s in a position where she needs help from Axel now and then.  The fact that they were so upset that Hanna and you got to know about this money in the Bank surprised me. That Herborg should scold me for that.  You don’t need to be afraid to tell me things  what would surprise me there. As John told me so many things those last weeks.  I’m glad I could be of some Help to him and mother these last few Years.

Mother and I have both been unwell  I with gall blather and flu mother with flu and she has pains from all these broken bones, don’t know if I’ve told you that mother has broken both her hips  broken her Right arm and right shoulder broken 3 times left arm twice.  I’m so afraid she’ll fall yet again and break bones. as I’m not strong enough now to take care of her if she does.

my elder son came home on sept 4/for 3 days  had to go back then but came back last week for a longer period. and is going to help putting the Storm windows in and getting the place ready for winter. As Ralph has his shoe repair shop to take care of. As he borrowed a lot of money for it he has to work full time all the time.

well I think this is just about enough now. you must write soon maybe we won’t be able to write to eachother as often yet again  these are strange times aren’t they.

can you find out if there’ll be a lot of customs to pay on dolls that sleep from here to norway if they’re marked Gift packages.  We can buy them here now and I know Gusta wanted to Have one for her Niece.  remember to tell me and say hello to all of yours there  I got Karen letter but it was on its way for a long time  it would be so much fun to meet sometime but I guess that will never happen.  goodnight now and write soon, we’re glad that Hannah got Her share

Regards from MOTHER AND ALMA

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Kjere onkel Axel og Laura.

Jeg har ventet paa svar paa mit brev  Jeg skrev til dig da John blev saa daarlig.  men intet ennu  Jeg skrev 2 hvor  for svarer du ikke og send mig døds opskriften han sente dig  Han døde kloke 9 om aftenen den 13 Januar  var paa hospitalet 8 dage.  Jeg var alene oppe 4 netter og mange dager  var begraven klokken 2 den 19 Januar paa lig huset var begravelsen fra, er begraven ved min man og sviger mor  Luthersk prest gav eler leste begravelsen  Han vilde ikke prest se men dagen før han døde sa han aa Ja, presten kan kome om han vil  Du har aldrig idet liv set nogen som har veret saa plaget og pint af sygdom som han var.  han sa mane gange Jeg tenkte aldrig nogen kunde leve og vere saa syg som Jeg nu er  Hade blødning om tarmen, naveln nesen og mund mange dage før han fik slipe  Han skulde gjort noget for sin sygdom med doktor lenge siden men nei spare og spare maate dem  sat i mørket om kveldene.  Ja han fortalte mig mangt dise dage.

Ja det er mang slags en kan vere forundret paa.  nok sagt  du kan la Laura og Ole vide om at han er død og sig Ole at den pakken kom den 14  han døde den 13 – ingen told men 15 cent porto  Haaber di ale lever vel og har det bra.  Jeg pakket og sente 4 pakker efter den 7 Januar  haaber dem ale komer frem  Jeg ber Gud at du og Ole slipper en saadan pinslig ende  2 af Florence brødre var her i begravelsen  bor langt vek

Hilsen fra mor og Alma

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Dear uncle Axel and Laura

I’ve been waiting for a reply to my letter.  I wrote to you when John got so sick.  but nothing yet  I wrote 2  why don’t you answer and send me the death recipe he sent you (she most probably means the text for the obituary, but the Norwegian word she uses actually means “recipe”)  He died at 9 in the evening on January 13  was in the hospital for 8 days.  I was up alone for 4 nights and many days  was buried at 2 on January 19  the funeral was from the mortuary, is buried by my husband and mother in law  a Lutheran priest gave or read the funeral  He didn’t want to see a priest but the day before he died he said oh Ok, the priest can come if he wants to  You’ve never in your life seen anyone suffering and tormented so from illness as he was.  he said many times I never thought anyone could live and be as sick as I am now  He bled around the intestine, navel nose and mouth for many days before he was let go  He should have done something for his illness with a doctor a long time ago but no they had to save and save  sat in the dark in the evenings.  Yes he told me many a thing in his last days.  Yes there’s many a thing that can make you wonder.  enough said  you can let Laura and Ole know that he’s dead and tell Ole that that package arrived on the 14^th  he died on the 13^th – no customs but 15 cents postage to pay  Hope you are all well.  I wrapped up and sent 4 packages after January 7  hope they all get there  I ask God that you and Ole will be spared such a painful end  2 of Florence brothers were here at the funeral  live far away

Regards from mother and Alma