Stjørdal Tirsdag den 19 Februar 1946

Kjære broder og dere alle

Tusin tak for pakken jeg fik idag.  Den inholdt en Jakket et par ny halv sålet sko og 2 stk såpe.  Det var fine ting og passet aldeles utmerket, jakketen har jeg nu på når jeg skriver til dere.  Skal nu når jeg har spist sykle til Hegre og besøke kona  da skal jeg ha den på så hun for se den  den er god og varm, når jeg sidder i det kolde rom under besøket.  Jeg var der på Søndag  skal hilse dere alle fra hende.  Hun er bra men doktoren så unner siste unnersøkelse at det var ingen råd for hende.  hun er frelst og fryker ikke men venter på hjensynet med vår frelser.

Brage til Konrad var her en dag  det var bra med ham.  Olav sine og Laura er det bare bra med.  Her er nu stille og roligt  det er oprydning efter Tyskerne og Nasisterne, Vi venter nu døsdom over en Rinnan som har herjet her og som er syldig i Eilifs og min sin arestasion  jeg skal sende dig en avis så du for se hans merriter, han er fra Levanger og levd på fattigvesnet hele sit liv men under krigen beregnet han sig 300.000 om året i løn.  Om det har kommet negre hit så har han veret med dem.

Vi har nu havdt et forferdeligt veir snefok og storm av di store.  du kan ta dig en liten flytur hit nu så skal vi gå en spasertur, så er jeg sikker på at du skal få norske røde roser på det gamle ansikt. for nu biter det godt vis vi hjik en tur over porktrøå du husker vel den, og lekeså pe bakken der vi drog ved til mor og far i unge år  Jeg synes at det var dumt av mei og reise fra Hegra for siden har jeg blitt så gammel  er nu snart 61 år huff.

Ja nu skal jeg spise spekeflesk som min sviger datter Astrid har laga.  Så starter jeg til Hegre til snoppen min der på hjemmet.  Vi skal nu ha ungdomsuke i bedehuset ved Kinamisjon denne uke  begynder ikveld.  håber vi for det godt sammen at Herren vil av nåde velsigne os.  det er salegt at vere hans barn, han bær os igjennem alle trengsler, og siden optar han os i Herlighed.  Du må hilse Almas ifra os.  Så lev vel og lad os daglig møtes for nådens trone, før vi roper vil han svar.  det sner og blåser ute.  så det blir en stri tørn for mig til Hegra men kjærligheden overvinder alt.

Beste hilsen Helga og Axel

Rom 8.1.

Stjørdal Tuesday the 19^th of February 1946

Dear brother and you all

Thank you so much for the package I got today.  It contained a Jacket a pair of new half soled shoes and 2 soaps.  They were nice things and fit perfectly, the jacket I am now wearing as I’m writing to you.  After I’ve eaten I’m going to bike to Hegre to visit the wife  then I’ll wear it so that she can see it  it’s nice and warm, when I’m sitting in that cold room during my visit.  I was there on Sunday  she sends her best regards.  She’s okey but the doctor saw while examining her last time that there was nothing that could be done for her.  she’s saved and is not afraid but is waiting to see our savior again.

Konrad’s Brage was here the other day  things were fine with him.  Olav’s and Laura’s are fine.  It’s quiet and calm here  there’s tidying up taking place after the Germans and the Nazis, We are now expecting the death penalty for one Rinnan (a famous Nazi in Norway) who has been ravaging here and who’s guilty of Eilif’s and my arrest  I’ll send you a newspaper so that you can see his escapades, he’s from Levanger and lived on poverty relief his whole life but during the war he managed to get a salary of 300.000 a year.  If negroes had come here he would have been with them (I don’t quite understand what he means here, but I do remember way back when in Hegra we were taught in school that the negroes in Africa were heathens who were to be pitied and had to be “saved”.  It wasn’t as much racism as a form of a fanatically “religious” and ignorant attitude, as if “we” were a step above, not because we were white, but because we had heard about Jesus.  I guess it stemmed partly from the early days of missionaries who referred to them as “savages”, and partly, like I said  from sheer ignorance).

We have now been having terrible weather snow drifts and storms of the big kind.  you can take a little plane trip over here now and we’ll go for a walk, and I’m sure you’ll get Norwegian red roses on your old face.  because it’s biting real good now  if we walked across porktrøa (name of a place in Hegra) you remember that don’t you, and also pe bakken (a local name for a small hill in Hegra, probably named so because a fellow named Pe or Per had his house nearby) where we hauled fire wood for mother and father in our younger years.  I think it was stupid of me to leave Hegra because since then I’ve grown so old  I’ll soon be 61 years old ouch.  Well now I’m going to eat cured pork which my daughter in law Astrid has made.  Then I’ll be off to Hegre to my sweetheart there at the nursing home.  We are now going to have youth week at the chapel for the China mission this week  starts tonight.  hope we’ll have a good time together that the Lord in his mercy will bless us.  to be his children is a blessing, he carries us through all adversity, and then he takes us up in Glory.  You must greet Alma’s from us.  So keep well and let us daily meet in front of the throne of mercy, before we call he will answer.  it’s snowing and blowing outside.  so it’ll be a strenuous trip for me to Hegra but love conquers all.

Best wishes Helga and Axel    Rom 8.1.

Stjørdal den 29-Juli-1945

Kjære broder Johan m.fl.

Tak for kortet som jeg har modtat fra dig, det glæder os og se at di lever enda da så mange millioner har mistet sit liv.  I vår slekt har det godt bare bra.  Eilif vor elste søn har veret uti stygt veir.  Han blev aristeret den 23 desember kl 4 om morgen 1943 av ca 20 gestapo (Tyske) bakbundet og sendt til det berykted Vollan, derefter til Falstad, derefra til Grini, og den 6te juli 44 til Oraneburg Tyskland  Ble så frigit av det Svenske røde kors og hentet av dem  var i Sverge en to måneder.  Kom så hjem efter krigens slutt, da var det musik og stor modtagelse her.  Han fik mye juling og utslått 2 tender og spent på leggen så han har store merker efter herre folkes moral.  Nu har han overtat forretningen, jeg er med et gammelt norsk navn (kårkal) men driver på som før.  Jeg blev den 21 juni kl 3 nat aristeret av 7 Tyske gestapo med maskinpistoler og sendt på Vernes flyplass  blev innesperet der sammen med ca 50 andre.  så blev vi sent til Falstad og der var vi innesperret en 14 dage bak piggtråd, til forhøret var over, da blev vi satt i arbeide, jeg blei med i vaskejengen, og du må tru vi ryddet op og fik det fint.  Vi hadde straf exis en nat  da jorde vi 50 knæbøininger for Hitlers kultur aldels naken og så hoppet vi og krøip både over og under bord og benker, det var en sadist av en Tysker, vi kalte ham for kaukasus.  Arne og Einar vore to andre sønner rømte til Sverge efter at jeg var fri på Falstad 1 August 44.  så blev jeg allene i bakeriet med en fremmen gut.  Dem var i Sverge til krigens slutt.  Einar den yngst hadde med sig kjeresten og dem har nu giftet sig der, han blev tatt til baker i militær og er nu i Narvik.  Er meget hos søster Hanna Eidums sine.  Dem har ikke veret i nogen knipe.  Eilif er Gift og har 3 barn.  Arne er gift og 1 barn.  Einar er gift og 1 barn, hans fru er i sverge enda men kommer første dage på August, og da skal vi ha et lite brulup for dem den 11 August.  Men det verste som er hent os under krigen er at min kone er blet syk av Tuberkolose og har nu ligget på Hegra pleiehjem i 15 måneder nu 2 August.  Sukkersyke har hun havdt i 8 år og nu kom det verste Tuberkolosen  hun ligger i feber 38 Temp. og er meget avkreftet, så det blir hendes dødsrom, vis Herren ikke vil reise hende op, for han har makt dertil.  Vort folk har lid forferdeligt.  Nu graver dem op lik skutt av Tyskerne på Falsta  i 42 var det fryktelig derinne.  Ja så får di leve alle og ha det fint.  Intil idag har Herren veret god

Helga & Ax Holm

Herborg vår datter er nu hjemme og steller for far  Konrad er død av Tuberkolose på Meraker sykehjem 1943

Laura bor her, hun er enke for 2 gang  hendes søn Mindor er dårlig og ligger på Levanger sykehus.

Stjørdal July 29-1945

Dear brother Johan and all.

Thank you for the card I have received from you, it pleases us to see you’re still alive as so many millions have lost their lives.  Everything went fine with our relatives.  Eilif our oldest son has been in stormy weather.  He was arrested on December 23 at 4 in the morning 1943 by about 20 gestapo (German) hands tied behind his back and sent to the notorious Vollan, after that to Falstad, from there to Grini (all concentration camps), and on July 6 44 to Oraneburg Germany.  Was then freed by the Swedish red cross and fetched by them  was in Sweden for about two months.  He came home after the war had ended, and then there was music and a grand reception here.  He was beaten up a lot and 2 teeth knocked out and kicked on the leg so he has big marks of the morals of the masters.  He has now taken over the shop, I am (kårkal) to use an old Norwegian name but carry on as before (“kårkal”means “kår-man” and is a term used to describe an old farmer who has handed  his house and the farm over to his heir while he himself has moved to the “kår”, which are separate quarters built for that purpose.  He could then live there the rest of his life and be supported and fed by his son and family).  I was arrested on June 21 at 3 in the morning by 7 German gestapo with machine guns and sent to Vernes airport  was locked up there along with about 50 others.  we were then sent to Falstad where we were confined behind barbed wire for about 14 days, until the interrogation was over, then we were put to work, I was in the cleaning gang, and you better believe we tidied up and made things nice.  We a had a punishment exercise one night  we did 50 knee bends for Hitler’s culture completely naked and then we jumped and crawled on top of as well as underneath tables and benches, that was a Sadist of a German, we called him kaukasus (this is a play with words as the word “kauk” in the Trøndelag dialect means yell).  Arne and Einar our other two sons escaped to Sweden after I was freed from Falstad August 1 44.  That left me alone in the bakery with a boy I didn’t know.  They were in Sweden until the end of the war.  Einar the youngest had his girlfriend with him and they got married there, he was given duty as a baker in the military and is in Narvik now.  Visits sister Hanna Eidum’s quite a bit.  They haven’t been in any difficulties.  Eilif is Married and has 3 children.  Arne is married and 1 child.  Einar is married and 1 child, his wife is still in Sweden but is coming early in August, and then we’ll have a small wedding for them on Aug. 11.  But the worst thing that has happened to us during the war is that my wife has come down with Tuberculosis and has been at Hegra Nursing Home for 15 months on August 2.  She has had diabetes for 8 years and now even worse the Tuberculosis  she has a 38 degr. Temp. and is very weak, so it will be her death room, unless the Lord heals her which he has the power to do.  Our people has suffered terribly.  Now they are digging up corpses shot by the Germans at Falsta  it was terrible there in 42.  Well keep well all of you.  Up until today the Lord has been good.

Helga & Ax Holm

Herborg our daughter is at home now looking after her father  Konrad has died of Tuberculosis at Meraker Hospital 1943

Laura is living here, she’s a widow for the 2^nd time  her son Mindor is ill and at Levanger Hospital.

Stjørdal den 5-2-1946

Kjær Alma.

Du får unskylde mei at jeg er så sent ute  det er nu længe siden jeg fik pakken med di brune høie sko og dem var aldeles passende og jeg bruker dem på mine Hegra turet når jeg besøker fruen, så var det stromper m m hjertelig tak.  men pakke med jakett som du skriver om har jeg ikke foett. 

Du spør om Olaf Vold hen er i beste velgående og kjører brød hos Nilsen.  jeg hilste ham fra dere og søstra.  han hadde skrevet 3 brev men intet hørt fra sine.  Nu har jeg ikke talt med ham så vil tro at dem har foet forbindelse med hinannen.  Han er formann i frimisjonen og driver stort.  Skal hilse derre alle fra kona  hun har veret så bra nu men er ikke oppe da sukkersyken er så slem

Det går rykte om at Odd Konrad skal komme hjem om ikke så længe.  Her er det bare bra med os.  Eilif har nu planer om at utvie bakeriet.

Arne tenker og få sig plads i langsund.  Herborg er Hjemme hos mig likeså Einar med hustru og barn bor sammen med os.  Idag var Gjertine (Markus’ enke) med to døtre på besøk  hun ønsket brev fra Dere.  Hendes adr. er Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

De drives nu med auksjoner av tomkesser og gammelt skrott efter Tyskerne, og en del brakke salg er det også  di må tro her ser ut efter dem.  nu aristeres vellig vek Gestapo, di som aristeret Eilif og slo ham både på Vollan, og Falstad Grini sidder nu i det berygtede Misjonshotel.  så det blir vel fler av dem døsdømt som dem har forkjent.  Hos Olav er det ikke verst  kona ver litt dårlig men er nu bar bra.  Olava bor allene i sine huse i Hegra.  Vi har nu feiret fra os julen med mange fester og mye folk og nu holder vi på med Februar  vi blir fort gammel.  Jeg har veret på mange barnefester i jula, en god stemning og mange barn.

Ja så får di leve vel og ønsker eder alle et velsignet og roligt Nyttår.

Beste hilsen Helga og Axel.

Laura har skrevet I margen på første side av arket:  Mange Kjere hilsen fra Laura  har du faat den lille Pakken jeg sente til Jul og brevet.  takk for siste Pakken jeg fik fra dig og Johan.  jeg skal snart skrive

Stjørdal the 5^th of february-1946

Dear Alma

Forgive me for being so slow  it’s been a long time since I received the package with the brown tall shoes and they fit me perfectly and I wear them for my Hegra trips when I visit my wife, then there were socks (stockings?  The Norwegian word for socks and stockings is the same) and more  thank you so much.  but the package with the jacket that you write about I have not received.

You ask about Olav Vold  he’s still going strong and delivers bread for Nilsen.  I greeted him from you and his sister.  he had written 3 letters but hadn’t heard anything back.  I haven’t spoken with him for a while so assume they have gotten in touch with eachother.  He’s the foreman of the independent mission (I’m not sure, but he may be talking about the freemasons here) and is very involved.  My wife greets you all  she has been so well now but is not out of bed as the diabetes is so bad.

It’s rumoured that Odd Konrad is coming home soon.  Things are fine with us.  Eilif is planning to expand the bakery.

Arne is thinking about getting him a place in langsund (this is a place name and is supposed to be capitalised).  Herborg is at Home with me  also Einar with his wife and child are living with us.  Today Gjertine (Markus’ widow) and two of her daughters were here for a visit  she wished for a letter from You all.  Her addr. is Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

There are now auctions going on of empty crates and other junk left by the Germans, and some barracks are also being sold  you can’t imagine the mess they left.  Gestapo’s are now being arrested all the time, the people who arrested Eilif and beat him at Vollan and Falstad as well as Grini (concentration camps in Norway) are now at the notorious Misjonshotel.  so more of them will probably get a death sentence like they deserve.  At Olav’s it’s not too bad  his wife was a little sick but is fine now.  Olava lives alone in her houses in Hegra.  We are now finished celebrating Christmas with many parties and lots of people and are now into February  we are getting old quickly.  I’ve been to many children’s parties this Christmas, a good atmosphere and many children.

Keep well and wishing you all a blessed and peaceful New Year.

Best wishes Helga and Axel

Laura has written in the margin of the front page: Many dear greetings from Laura  did you receive the little Package I sent for Christmas and the letter.  thank you for the last Package I got from you and Johan  I’ll write soon