Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

 

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

 

 

 

 

Stjørdal 19/12-1948.

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vill, i all korthet, sende en Jule hilsen, saa de faar høre at vi lever, et Aar gaar fort, og vi med, jeg er som vanlig, ofte daarlig, men en og anden dag er jeg, ute paa nogen smaa, Jobber. Mindor er, uten arbeide, hann. klarer ikke, og tage hvad som helst, saa det er saa vanskelig, og komme sig ijennem, saa en er mange gange fristet, til og jive op det hele, og igaar var hann saa uheldig, og Falle ned fra en Stige, hann, skulde sette op en Antenne til en Radio, hann slo sig naaksaa meget. Saa hann ligger nu, paa Levanger Sygehus, saa hann blir vell der i Julen, ja noget er det bestandig mitt liv, har ikke veret andet en bare motgang, men mest synd paa Mindor, han ønsker og saa og komme sig frem, men det ser mørt ud for hamm, jeg sender dig et lite lomme tørkle, som jeg har lavet, og saadanne, kunde jeg faa selge, men, ikke fins det tøi og ikke garn. Jeg vill paa det Hjerteligste takke, din Moder, for den kjerkomne penger, du kann tro det kommer godt med for oss, jeg har kjøpt mig Brensel, og ordentlige Briller. Ola er og saa daarlig, tungt for og Puste, jeg tror det, lakker mot kvel og saa for hamm, den veien gaar det med os alle. Jeg ønsker dere alle en god Jul og et godt Nytaar. det skulde vere moro og høre fra dig en gang.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal


Stjørdal 19/12-1948.

Dear Alma and all of you.

I'll, briefly, send a Christmas greeting, so that you'll see that we're alive, a Year passes quickly, and we too, I'm as usual, often unwell, but some days here and there I'm, out doing little, Jobs. Mindor is, without work, he. can't manage, taking just any job, so it's so difficult, to get through, that many a time one is tempted, to give it all up, and yesterday he was unlucky enough, to Fall down from a Ladder, he, was going to put up an Antenna for a Radio, he hurt himself quite a bit. So he's now, at Levanger Hospital, so he'll probably be there over Christmas, well there's always something my life, has been nothing but hardship, but it's hardest on Mindor, he too wants to get ahead, but it doesn't look good for him, I'm sending you a little handkerchief, that I've made, and these, I could sell, but, there's no fabrics or floss to be had. I want to thank, your Mother, from the bottom of my Heart, for the welcome money, it was very much needed, I've bought myself Fuel, and proper Glasses. Ola is unwell too, difficulty Breathing, I think it's, getting close to the evening for him too, it heads in that direction for all of us. I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year. it would be fun to hear from you sometime.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor, Stjørdal.

Tr.heim 9-3-47 (det skal nok være 1948)

Kjære Svigerinne.

Jeg kan ikke huske jeg har skrevet til dig før, men nu da John er borte, må jeg skrive derect til dig og dette er som du vil se i en special saks anledning.  Jeg vil først condolore dig med Johns bortgang, så trist at han skulle lide slik før han døde, Håper du selv er bra frisk og meget bra er det, at du har Alma så nære ved, at hun kan hjælpe dig. jeg vet hun har vært meget hjelpsom og snill mot vor gode bror.

Ja saken gjælder endel penger som John sente bror Axel, og som du ser av medsente avskrift av brev fra John til Axel, og som Axel satte in i Norges Bank her men når det gjælder utenlandske penger (and value) så holder Banken disse penger sperret, intil vi skaffer Døds Attest  Death Certificate from Doctors or Hospital.  Dem godkjenner ikke disse meldinger vi har fåt pr. brev Samtidig som dem vil ha en erklæring fra dig, at du ingen invending har imot, at dem (Banken) utbetaler os disse penger og ifølge Johns eget ønske conf. vedlagte avskrift.  Jeg sender en liten avskrift av hvordan Banken, ønsket din erklæring (Ligetimation) Selvfølgelig forutsetter vi at Alma vil hjelpe dig med dette.  Du må skrive dit fulle Navn under, og helst bør det underskrives av 1 eller 2 Vitner.  Håper da på snarlig svar, og med, ønske om at du må få være frisk og leve længe enda

min hjertelig hilsen din Svoger Ole.

Please Send svar til mig  Adrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, eller Axel Holm, Stjørdal.

På samme ark står det:

Kjære Niece Alma.

Mange tak for brevet.  Jeg må sende dette brev til din Mor, da saken gjalt henne.  Jeg var på stjørdalen igår og confererte med Axel, og Laura, Hanna har vi varslet tidligere.  Axel blev anmodet fra John  (vi har brevet enda), om at Axel skulle tie stille med dette til efter hans død og da skulle det være en overraskels for os. (Surprise)  Dette var jo en privat gave til os, vel og merke, og vi har håp om og få ut pengene ved en slik erklæring fra hans enke Din Mor.  Uten det må vi henvende os til de “Officiel Courts” eller Consulat (De Norske) og da blir et stort opgjør sat i verk, og delvis med den følge at staten her spiser det op ved “Arveavgifter” “Skatter” av mange slags, så det blir vel ingen ting igjen av beløpet.  Dette må du være så snill og forklare din Mor, og hjelpe henne med så vi for det ordnet.  Vil tilføie at vi Søskende her er helt enig om alle ting, ingen uenighet.  Kjære dig tro ikke på sludder og slarv om du hører noget.  Jeg vet ikke om noe slikt.

Beste hilsen din Uncle Ole.

Vedlagt var disse instruksjonene om hvordan Karoline skulle skrive erklæringen:

Til Norges Bank

Tr.heim

Jeg undertegnede Enke efter avdøde John Holm.  Dell Rapids So Dak.  Gjør intet krav på det penge beløp Konto U 38 som min Mann John Holm, sente sin Bror Axel Holm og som han satte i Deres Bank ifølge hans ønske.

Karoline Holm

Datum

Vitner.      Dell Rapids.  So Dak.

Helst slik burde denne erklæring skrives.

Ja Alma Skal hilse så meget fra alle Mine.  Mest fra Evelyn, du for snart brev.  Vi har det bra alle Gud ske takk.  Hils alle dine.

Jeg har lyst til og skrive med din Datter “Grace”  Kanske hun også kjenner Halvor og Betsine.

Hils henne så meget fra Mig

The old timer, that are “still going strong”

Yours Ole.

Tr.heim  9-3-47 (should be 1948)

Dear Sister in law.

I can’t remember having written to you before, but now that John is gone, I must write derect (he uses some English words here and there, spelling not always correct) to you and this is as you’ll see with regard to a special matter.  First I want to convey my condolences for the passing of John, how sad that he had to suffer so before he died, Hope you yourself are healthy and it’s very good, that you have Alma so near, that she can help you.  I know she has been very helpful and kind to our good brother.

This concerns some money that John sent his brother Axel, and which you see from the enclosed copy of a letter from John to Axel, and which Axel deposited in Norges Back here but when it comes to foreign money (then he has written in parenthesis in English “and value”) the Bank keeps this money blocked, until we can provide a Death Certificate from Doctors or the Hospital.  They don’t accept these messages we’ve received in letters  At the same time as they want a statement from you, that you have no objection to, them (the Bank) giving us this money according to John’s own wish conf. enclosed copy.  I’m sending a little example of how the Bank, wanted your statement (then he says “Ligetimation”)  Of course we presuppose that Alma will help you with this.  You must sign your full Name underneath, and preferably it should be signed by 1 or 2 Witnesses.  Hope for a speedy reply, and with, a wish that you’ll be healthy and live a long time yet

my best wishes your Brother in law Ole

Please Send your reply to me Addrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, or Axel Holm, Stjørdal.

On the same paper it says:

Dear Niece Alma.

Many thanks for your letter.  I have to send this letter to your Mother, as the matter was concerning her.  I was in stjørdalen yesterday and conferred with Axel, and Laura, we’ve notified Hanna earlier.  Axel was requested by John (we still have the letter), that Axel should keep quiet about this until after his death and then it was to be a surprise for us.  This was a private gift to us, mind you, and it’s our hope to get the money out through such a statement from his widow Your mother.  Without that we must approach the “Officiel Courts” (Ola’s words) or Consulat (again Ola’s word) (The Norwegian one) and then a big settlement case will be put into effect, and partly with the result that the state here eats it up through “Inheritance fees” “Taxes” of many kinds, so that there will probably be nothing left of the amount.  You must be so kind as to explain this to your Mother, and help her with it so that we can get it sorted out.  Want to add that we Siblings here completely agree on all things, no disagreements.  Please do not believe in nonsense and tattle if you hear it.  I don’t know of any.

Best wishes your Uncle Ole.

Enclosed were these instructions for Karoline on how to write her statement:

To Norges Bank

Tr.heim

I the undersigned Widow of the deceased John Holm.  Dell Rapids So Dak. Make no demands on the amount of money Account U 38 which my husband John Holm, sent his Brother Axel Holm and which he deposited in Your Bank according to his wish.

Karoline Holm

Date

Witnesses.  Dell Rapids.  So Dak.

This is how this statement ought to be written.

Well Alma  All of Mine send their regards.  Most of all Evelyn, you’ll soon get a letter.  We’re all doing well thanks be to God.  Say hello to all of yours.

I’d like to correspond with your Daughter “Grace”  Perhaps she also knows Halvor and Betsine.

Give her My best regards

The old timer, that are “still going strong” (Ola has written this in English himself)

Yours Ole.

Trondheim 25/1-48 (John døde den 13.og hittil ser det ikke ut som noen har fått vite det).

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for det du sendte mig.  Det var virkelig feslig og få.  Tøflene er deilig og passet akkurat.  Jon (min mann  jeg er nu gift) blev så begeistrert (skrivefeil) for pennen og blyanten.  Han pynter sig med begge deler, og han synes det var så fint at dem var like-dan.  Jeg har ennu ikke plantet nogen blomster, for det er så kaldt ennu, at det vil bare fryse.  Så jeg skal bruke blomsterfrøet jeg fikk av dig.

Hvordan er det med dig nu onkel, håber du er i bedring igjen.  Fikk brev fra Alma, og hun fortalte at du var kommet på hospitalet.  Det er trist mange gange og komme til hospitalet, men oftes sa pasientene at det var godt og kommet (trykkfeil) dit når man er syk.  Slik synes vel du også onkel, og jeg håper at du trives.

Vi har hatt en kold vinter her i år, men vi kan vel ikke vente annet i Norden.  Jon og far sitter og diskuterer månen og solen, syd og vest retning.

Så må du har riktig god bedring og takk for det jeg har fått  Skal hilse takk fra Jon!

Beste hilsen Evelyn

 

På baksiden av arket har Evelyn skrevet til Alma:

Trondheim 25/1-48

Kjære kusine!

Takk for brevet.  Hvordan er det med dere nu?  Du går vel på hospitalet og besøker onkel ofte, hvis veien tillater.  Enn tante hvordan har hun det.  Synes vel det er langsomt når onkel er borte.  Det er nu allikevel best og komme til et hospital når man blir så syk.

Hadde brev julehilsing fra Grace.  Hun trives vel godt der hun nu er.  Det blir vel ikke så ofte hun er hjemme på besøk.

Jeg ser at du nevner sengespreder, jeg er veldig takknemlig hvis jeg har fått en.  Det er så vanskelig om slikt her.  Men du skal jeg (trykkfeil) gjøre noget ved det hvis det er vanskelig.  Ser at alt er så dyrt der også nu.  Den løper vi sendte dig var fra, mor, Sonja (fru Bakken) og mig.  Kanskje du har hatt lyst på en pute eller en løper til må du skrive om det.  Onkel spurte om jeg måtte betale toll på pakken jeg fikk.  Det var ubetydelig 1.50 kr.

Så må du hilse tante, Grace og alle fra far, mor og Jon!

Beste hilsen Evelyn!

 

Trondheim 25/1-48  (John died on the 13^th and sofar it seems no one knows).

Dear uncle John!

Thank you so much for what you sent me.  It was really nice to get.  The slippers are wonderful and fit just right.  Jon (my husband  I’m now married) was so happy for the pen and the pencil.  He spruces himself up with both, and he thinks it was so nice that they matched eachother.  I haven’t planted any flowers yet, because it’s still so cold, that it’ll only freeze.  Then I’ll use the flower seeds I got from you.

How are you now uncle, hope you’re getting better again.  Had a letter from Alma, and she told me that you’ve ended up in the hospital.  It’s sad many times to end up in the hospital, but most often the patients said that it was good to come there when one is sick.  That’s probably how you feel too uncle, and I hope that you like it there.

We’ve had a cold winter here this year, but I guess that’s only to be expected in the North.  Jon and father are sitting here discussing the moon and the sun, south and west direction.

Get well soon and thank you for what I’ve received  Jon says to tell you thank you!

Best wishes Evelyn.

On the back of the paper Evelyn has written to Alma:

Trondheim 25/1-48

Dear cousin!

Thank you for your letter.  How are you all now?  I guess you’re going to the hospital to visit uncle often, if distance allows.  What about auntie how is she.  She’s probably lonely now that uncle is away.  Still it’s best to be in a hospital when one becomes that sick.

I had a letter Christmas greeting from Grace.  I guess she likes it well where she is now.  I suppose she can’t come home to visit very often.

I see that you mention bedspread, I’d be very grateful if I could get one.  It’s so hard to get such things here.  But you mustn’t do anything about it if it’s difficult.  I see that everything is expensive there too now.  The table runner we sent you was from, mother, Sonja (fru Bakken) and me.  Perhaps you’d like to have a cushion or another table runner  you must write about that.  Uncle asked if I had to pay customs for the package I got.  It was insignificant  1.50 kr.

Say hello to auntie, Grace and everyone from father, mother and Jon!

Best wishes Evelyn!

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

 

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

 

 

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

 

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

 

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

 

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

 

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s  

Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

 

 

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

 

Trondheim 28/2-41

Kjære onkel Jon!

Takker dig så meget for brevet som vi mottok idag.  Først må jeg kansje fortelle hvem jeg er.  Jeg er altså Olas ynste datter.  Her er alt bra, og det håper jeg det er hos dere.  Far arbeider hver dag med sitt vanlig arbeide, og ellers har vi arbeide alle sammen.  Som du sikkert vet er Sonja gift, og vi andre står på kolonialforretninger.  Evelyn den næst yngste av oss, er nu søster på Trondhjem Sykehus.  Her er full vinter enda, og vi driver både ski og skøytesporten.  Det har været kaldt her i lang tid, men, det blir vel bedre nu når våren står for døren.  Det blir så en ser så lyst på livet, når det går mot våren.  Håper alt retter på sig snart.  Far sitter nu borte ved radioen og venter på nyhetene.  Man må jo følge med dagens begivenheter.  Jeg håper du forstår dette jeg skriver, men jeg kan desverre ikke engelsk, så jeg skriver bare norsk.  Jeg skal hilse fra alle slekninger her.  Som du vet har Conrad været syk, men begynner nu å være oppe.  Skal ellers hilse fra alle Conrads døtre her.  De er gifte og bor her i byen.  Skal nu hilse så meget fra far, mor, Agnes, Sonja, Gerd og Evelyn.  Lev vel,

Beste hilsninger Effi.

Husk og skrive snart.

 

Kjære Broder

Tak for brev, det er morsomt og se du har det bra  Jeg læste brev fra Alma til Konrad idag, ser det er bare bra med alle.

Du vet det er rationering på alle varer her, også på clothing (klær).  Jeg skulle ønske du kunne sende mig 1 par sjorter (shirts, helst brugte skitne og krøllet (long sleeves)  Vi er alle friske både Store og små, og bra med arbeide, men det er mangel på dvs.  Kan ikke skrive mere, bare så du ser vi lever  Vi har hat en hård vinter men nu stunder det mot lysere tider, så vi har det bra hittil.

Du må hilse alle slægt og venner og skrive snart igjen  Overalls bukser er så dyre også her.

Må slutte, med hilsen fra kona og alle jenterne

Lev så inderlig vel da begge to og husk også os i deres bønner, så treffes vi til slut, hvor alt er godt.

Din broder Olav

Trondheim 28/2-41

Dear uncle Jon!

Thank you so much for the letter we received today.  Maybe I should start by telling you who I am.  I’m Ola’s youngest daughter.  Everything is fine here, and I hope the same goes for all of you.  Father works every day at his usual job, and all the rest of us also have jobs. As you probably know Sonja is married, and the rest of us work in grocery stores.  Evelyn the next youngest of us, is now a nurse at Trondhjem Hospital.  We still have winter here, and we ski as well as skate.  It has been cold here for a long time, but, I guess it’ll get better now that spring is around the corner.  Life looks so much brighter when spring approaches.  Hope everything gets better soon.  Right now father is sitting over by the radio waiting for the news.  We have to keep up with the happenings of the day you know.  I hope you understand what I’m writing, but unfortunately I don’t know English, so I’m writing in Norwegian.  All relatives here send their greetings.  As you know Conrad has been sick, but is now starting to be up out of bed some.  Conrad’s daughters here also send greetings.  They are married and live here in town.  Father, mother, Agnes, Sonja, Gerd and Evelyn send their best wishes.  Live well,

Best wishes Effi.

Remember to write soon.

 

Dear Brother

Thank you for your letter, it’s fun to see that you’re doing well  I read the letter from Alma to Konrad today, I see everyone is doing fine.

You know there’s rationing of all goods here, on clothing too.  I wish you would send me a couple of shirts (preferably used dirty and wrinkled, long sleeves)  We are all healthy the Big ones as well as the little ones, and enough work, but shortage of various things.  Can’t write any more, enough to let you see that we’re alive.  We’ve had a rough winter but now brighter days are approaching, so we’re fine sofar.

Give our regards to all relatives and friends and write soon again  Overalls are also so expensive here.

Have to quit, with greetings from the wife and all the girls.

Keep well then both of you and remember us too in your prayers, and we’ll meet in the end, where everything is good.

Your brother Olav   

29-10-38

Goddag min kjære kusine.

Tusen tak for dit længe ventende brev, du skal tro jeg har syntes det var rart at jeg ingenting hørte og jeg har sent dig en 3-4 billeder av min datter Gerds konfirmasjon, men jeg hører du ikke har fåt dem jeg kan ikke forstå det.  Her er alt omtrent som paa det gamle  jeg stræver hver dag for mine barn.  Jeg har tænkt meget på dig og snakket om dig til barna at du må være syk for det glær mig frygtelig og faa brev fra dig saa du ser jeg er stolt over at jeg har faat høre fra dig.  Hvad har du ligget paa sykehuset for?  jeg plages med maven for jeg tåler ikke brunet mat og sterke sauser, men man maa være glad for at jeg faar være oppe hver dag.  Jeg skal hilse fra mor  hun holder på og vasker på skolen enda, det blir 24 aar nu siden hun begynte saa det er mangen dag og vri kluten.  Igaar var jeg hos en nabo i selskap  de er saa hyggelig mot mig for det er saa trist om aftenen naar jeg er alene endskjønt det er sjelden.  Du maa hilse onkel Jon og tante fra mig det er morsomt og se at de er bra friske.  Min bror Olaf har vært på langreise og er begynt paa en annen baat, vi fik en liten ting hver naar han kom igjen.  Onkel Ole er det længe siden jeg snakket  min datter har snakket med en av hans døtre  det er bare bra der  alle hans døtre har gode poster.   Erling min ælste bror fiffer op stuen til mor kjøper nye stoler og ny Radio  han er en slik mamma gut.  Jeg maa nu slutte mit rot for denne gang håper paa svar snarest mulig.

Hils dine fra os

Hjertelig Hilsner

Klara og barna

29-10-38

Goodday my dear cousin.

Thank you so much for your long awaited letter, I can’t tell you how strange I thought it was that I didn’t hear anything and I’ve sent you 3-4 pictures of my daughter Gerd’s confirmation, but I hear you haven’t received them  I can’t understand that.  Everything is more or less as usual here  I toil every day for my children.  I’ve thought about you a lot and talked about you to the children that you must be sick because it pleases me terribly to get a letter from you so you see I’m proud to have heard from you.  What have you been in the hospital for?  I have problems with my stomach because I can’t handle fried foods and spicy gravies, but must be happy that I can stay up every day.  My mother says hello  she still cleans at the school, it will be 24 years now since she started so that’s many a day wringing that rag.  Yesterday I was at a neighbour’s at a party  they are so nice to me because it’s so miserable in the evening when I’m alone though that’s not often.  Say hello to uncle John and auntie from me  it’s fun to see that they’re quite healthy.  My brother Olaf has been overseas and has started on another ship, we got a little thing each when he returned.  I haven’t talked to uncle Ole for a long time  my daughter has spoken with one of his daughters  they’re all fine there  all his daughters have good jobs.  Erling my oldest brother is fixing up mother’s living room  is buying new chairs and a new Radio  he’s such a mama’s boy.  I must end this mess for this time  hope for a reply as soon as possible.

Greet yours from us

Hearty Greetings

Klara and the children   

Trondhjem 3-3-1935

Kjære Grace.

Hvordan er det med dig.  Håber du er frisk og kjekk nu.  Det kune ikke være nå morsomt og ligge på sykehuset hele sommeren jeg vet om jeg har klart, for sommeren er den bedste årstid jeg vet.  Da reiser familien på landet, mor min yngste søster Effie og jeg bor der hele tiden mens far og de andre søskene mine som har plasser kommer opover hver helg.  Min yngste søster går på folkeskolen ennu.  Hun har ett og et halvt år igjen.

Du spurte om jeg vilde skrive på engelsk, men det kan jeg desverre ikke.  Jeg kunde vell alltids har lært mig engelsk, men det har nu engang ikke blitt.  Sonja min nest eldste søster går nu et kursus engelsk.  Sudentere på Høiskolen (her i byen) har en slik aftenskole her i byen.  Jeg skulle selvfølgelig kunde litt engelsk, men det blir nu aldri med mig.  Det er jo det sproget som er det mest brukt uti verden.

Du kan tror jeg har hatt lyst til å komme en tur til dig.  For jeg har hatt lyst til å sett mig om rundt omkring i verden.  Jeg går bare hjemme i huset.  Går ikke på nogen skole skjønner nu.  Vi er nødt til å gå 7 år på folkeskolen som vi kaller det.  Deretter går man til Middelskoler som vi går i tre år.  Har jeg begynt der har jeg gått det siste året.  Hvis man da vil forstette begynner man på gymnasie hvis en vil ta (artium) college-eksamen (dette er feil, college-eksamen er det samme som universitets-eksamen, gymnasie tilsvarer high school) som de kaller det.  Vi kaller det for artium.  Eller mange går fra middelskolen til handels gymnasie.  Hvor man tar handelsbrev.  Der kan dem gå to eller tre år som dem selv vil.  Går dem tre tar dem college-eksamen der også.  Når dem har gått de skolene blir dem russ, blå på Handelsgymnasie, rød på gymnasie.  I russetiden altså i eksamentiden turer dem og drikker dem kan du tro.  Tar dem eksamen blir dem sudenter og får duskelue da føler dem sig kan du tro.  Når dem har gått ut folkeskolen kan dem også gå i 8. kl.  Der lærer dem engelsk.  Jeg gikk bare de 7 årene.  For i den tiden var så svimmel blodfattig og litt dårlig i den tid.  Derfor forsatt jeg ikke, ennu jeg kunde ha god lyst.

Er du meget ut og morer dig da.  Eller leser du og strever bare med skolen.  Det er vel mange forlystels steder der, og du som har så mange brødre har vel my  morro.  Her går vi på kino, og ut og forskjellige steder mest private dansemorroer og sånt noget.

Skal hilse fra far & mor og alle her.

Lev vel

Hilsen din venninde Evelyn.

Dette billedet er tatt på en påsketuren 1934 på fjellet.  Det er tatt tidlig om morgenen så du må ikke se på hvordan vi er.  Der hvor to xx står er mig et x nå ta av mine søsken.

 

Trondhjem 3-3-1935

Dear Grace.

How are you doing.  Hope you are well now.  Being in hospital all through the summer is not much fun I don’t know if I could handle that ‘cause the summer is my favorite time of the year.  Then the family travels to the coutry, mother my youngest sister Effie and I live there all the time while father and my other sisters who have positions come up every weekend.  My youngest sister is still in elementary school.  She has a year and a half to go.  You asked me if I would write in English, but unfortunately I don’t know how.  I guess I could learn English, but just haven’t gotten around to it.  Sonja my next oldest sister is now taking English classes.  The students at the University (here in town) run an evening school here in town. I should of course know some English but I just never get around to it.  It’s the language that is used the most around the world.

You can’t imagine how much I would like to come visit you.  Because I’d like to be able to see the world.  I’m just at home.  Don’t go to any school you see.  We are obliged to go for 7 years at folkeskolen as we call it (elementary school).  After that we can go to Middleschool for three years.  If I had started there I would have been in my last year.  Then if you want to continue you start gymnasie if you want to take (artium) college axams as you call it. (* This is not correct, see below for an explanation).  We call it artium.  Or many go from the middleschool to commercial college.  Where you get a business license.  They can go there for two or three years as they choose.  If they go for three years they get college exams there too (again, not correct).  When they are done with those schools they become russ (** eplanation below), blue for Commerical School, red for High School.  In russetiden, that is during exams you can’t imagine how they drink and carry on.  If they pass the exams they become students and receive a graduation cap (see ** below) and feel really big and important.  When they have finished elementary school they can also go to an 8^th grade.  There they learn English.  I only went for those 7 years.  Because during that time I was dizzy and anemic and feeling a little bad at that time.  Therefore I didn’t continue, even though I wanted to.

Are you going out a lot to have fun.  Or are you just studying and struggling with school.  I bet there are many places there for amusement, and you who have so many brothers probably have a lot of fun.  Here we go to the movies, and out to various places mostly private dances and such.

Mother and father say hello and everone here.

Live well

Regards your friend Evelyn.

This picture was taken on an Easter trip to the mountains in 1934.  It is taken early in the morning so you mustn’t look at how we are.  Where it has two xx it’s me one x some of my sisters.

 

·      She mistakenly equates our “gymnas” education to your college education, but gymnas is the same as your high school.  So our “artium axams’ would be the same as your high school exams.

**  “Russ” is a senior high student.  “Russetiden”(the Russ period) is an old tradition where the senior high school students wear nothing but red clothes (or blue for commercial school students) from the time they have sat their exams until they know whether they’ve passed or not.  It’s a wild and crazy time, lots of partying and playing tricks on the townspeople, teachers etc.  In my time the red cap would be replaced by a black cap once we got the results from the exams and found that we had passed. Our graduation cap is different from yours in that it‘s round and soft. This cap would be given to us in a special ceremony, and the red ones would all be thrown into the center of the floor or plaza, depending on where the ceremony was held. The black caps are no longer in use, and I believe the “russ” tradition was also stopped a couple of years ago (too many drunk youths and too much vandalism no doubt!).

   

Heggedal

Anden Juledag

Kjere Alma og alle sammen

Tusen tak for dit brev, det er moro og høre fra dere.  Jeg tenker paa Anna, hun har vist bestandig, havt det vont, det er godt at hun har fodd jemt(?) sig ifra alle sorger, og det vonne her i verden, dette livet har ikke meget godt og byde en paa, det er mange gange en ønsker og vere jemt, ifra det hele, men det lakker mod Slutten, jeg er glad for at jeg har bare den ene Gutten, og han er orntlig, ikke drikker. Som liten var han meget syg han fikk, saan ond Ørebetennelse, efter Meslingerne da han var 3 aar, og har lagt paa Sygehus 2 gange, og blevet operert og var Døden ner, og vi frygtet mest for han skulle miste forstannet og faa  leve, han blev helt vanskapt i ansigtet, og Lam paa den ene siden, for det er udtat et Ben lige ind til Gjernen saa det er et under, at han er kjek, men som de ser saa er han lit Sjev i ansigtet. han Vever i Fabrikken, og er meget Musikalsk. dette spillet koster 600 kr., men paa dette kort er han svert uheldig.  du ligner meget, var Søster Hannas eldste datter Karen, som bor i Narvik.  og saa var det denne Dragten.  Tolden kan jeg ikke faa greie paa her, det blir fortollet, i Amerika, det blir kanske dyrt, for dette bryststykket, og Luen, og paa beltet, og saa skal det vere lomme paa Forkledet, som er av Perlebroderi, og Brystet og Luen, må en kjøpe ferdig, aldt de andre kan en sy selv, det er bare enkelt  er det saa du vil, saa kan jeg besørge det, som skal vere til, det Sorte og røde Stoffet vever vi paa Fabrikken her, den borden, som er paa Vesten, det er ikke av perler.  det er en anden slag,  Luen og Brystet, og de perlerne som skal til, det kan kanske komme sig paa, en serka kr. 15.  det til Sjørt  og vest blir ikke meget, og Sjørten (mener hun skjorten?), den faar de der men i tilfelde, saa maatte du sende maal av Hode for Luens sjyld, jeg spurte paa Husfliden, i Oslo hvad den kostet ferdig, en serka kr. 80.  Jeg haaber at du forstaar, min daarlige skrivt, du skriver meget, bedre Norsk en jeg, jeg orker ikke arbeide mer i Fabriken. jeg er saa av Jigt i armer og Ryggen, foresten, saa er det de samme som og lage ris til sin egen Rumpe, som vi siger paa Norsk, det er ingen som takker en for hvad en jør.

Jeg maa nu slutte mit brev.  Tusen tak for brev og bilder.  hils alle dine barn, og de andre som har intresse av os.

Jeg ønsker dere alle et godt Nytaar.  Tusen Kjere hilsen fra Mindor Laura Arvid.

Havde jeg havd god raad saa Skulle jeg sent dig en brugt(?) men desverre en er for fattig.

 

Heggedal

Second Christmas day

Dear Alma and all

Thank you so much for your letter, it’s fun to hear from you.  I’m thinking about Anna, it seems she has always, suffered, it’s good that she has been allowed to hide herself from all sorrows, and the bad of this world, this life doesn’t have much good to offer a person, many a time one would wish to be hidden, from it all, but the End is drawing near, I’m glad I only have the one Boy, and he’s decent, doesn’t drink.  As a little boy he was very ill he got, such a bad Ear infection, after the Measles when he was 3 years old, and has been in the hospital twice, and was operated on and was near Death, and we feared most of all that he would lose his mind and live, his face became completely malformed, and Paralyzed on one side, because a Bone was taken out all the way to the Brain so it’s a miracle, that he’s ok, but as you see his face is a little crooked.  he weaves at the Factory, and is very Musical.  this instrument costs 600 kr., but on this card he was very unlucky  (in other words, he doesn’t look like himself; I think that’s what she means. There must have been a photo enclosed in this letter).  you look a lot, like our Sister Hanna’s oldest daughter Karen, who lives in Narvik.  and now to the Costume (I think she’s talking about a Norwegian National Costume).  I can’t find out about the duty on it here, it will be cleared, in America, it may get expensive, for the chest piece, and the Hat, and the belt, and then there’s supposed to be a pocket on the Apron, which is made of beaded embroidery, and the Chest piece and the Hat, must be bought ready made, all the other things can be hand sewn, it’s simple  if you want me to, I can see to the things that go with it, the Black and the Red fabric we weave at the Factory here, the border, which is on the Vest, that is not made of pearls.  that’s another kind, the Hat and the Chest piece, and the beads to go with it, could perhaps come to, ca. 15 kr. what’s needed for the skirt (shirt?) and vest wont come to much, and the shirt (skirt?), you can get there but in case (I think she means to say: in case you want me to get this for you) you must send the Head measurements for the sake of the Hat, I asked at Husfliden, in Oslo what it costs ready made, about 80 kr.  I hope you understand, my bad writing, you write much, better Norwegian than I do, I can’t work anymore at the Factory.  I am so bothered with Arthritis in my arms and Back, besides, it’s like making a whip for your own Behind (Norwegian expression), as we say in Norwegian, nobody thanks you for what you do.

I must end my letter now.  Thank you very much for your letter and photographs.  say hello to all your children, and the others who are interested in us.

I wish you all a happy New year.  A thousand Loving greetings from Mindor Laura Arvid.

If I could afford it I would Send you a used one but unfortunately I’m too poor.

Kjære kusine Alma!

Mangle tak for brevet jeg fik fra dig, du maa tro jeg har ventet og tænkt hvorfor du slapp op og skrive, jeg synes det er en hel begivenhet og høre fra Amerika i fra folket hans far saa du forstaar jeg er dig inderlig taknemlig for brevene.

Siden sist du fik fra mig har jeg faat en søn som nu er 6 mnd en søt liten kubbe, han heter Svenn Alfred er opkalt efter svigermor hun het Sofie og efter min bror som er død han het Alfred.  Du skulle ha bodd saa nær at jeg kunde ha besøkt dig og du mig tænk saa morsomt det har vært Alma, jeg fik sent en kalender fra onkel John og den kom uventende saa det var morsomt å faa.  Her i Trondhjem er det en daarlig vinter det blaaser og sner og regner om hverandre saa det er sykdomsvær.  Sykehusene er overfylt sier dem, du maa hilse din datter at hun maa bare skrive paa engelsk til mig det bor en ungdom som læser og skriver engelsk i huset ved siden av vort.  Her i byen er det megen arbeidsledighet og fattigdom vi forstaar det vist ikke vi som har arbeide hvor godt vi har det, mor har ogsaa to gutter som er ledige det er nu litt en gang i blant til den ene men det er tussi og være mor hun skal være baade forsørger far og mor og du føler vel det samme som henne men jeg forstaar du har snille og flinke barn og det er mor svært heldig med ogsaa og det er jo en lettelse i ensomheten.  Hils onkel John fra mig og tante Anna tror du jeg kan skrive til henne bor hun langt fra dig eller er de nære hverandre.  Jeg ser av dit brev at hun har det ikke godt jeg kan ikke forstå dem som faar til å være slik mot sin mor jeg synes dem maa faa samvittighetsnag naar det kommer den stunn dem skal sie henne farvell det har ikke blit mig som har kunne tænkt paa det.

Nu vaagner lillegut og da maa jeg slutte for denne gang, med en hjertelig hilsen fra mig til dere alle fra deres Klara.  Skriv til mig Alma det er saa morsomt å faa brev fra dig.  1000 hilsen Klara og hennes alle.

 

 

Dear cousin Alma!

Many thanks for the letter I received from you, I have really been waiting for it and wondering why you had stopped writing, hearing from America from my father’s people is such a big event for me so you understand I’m deeply grateful to you for your letters.

Since you last heard from me I’ve had a son who’s now 6 months old  a sweet little thing, his name is Svenn Alfred  he’s named for my mother in law  her name was Sofie  and for my brother who is dead  his name was Alfred.  I wish you lived so close that I could visit you and you me  what fun that would be Alma, I received a calendar from uncle John and it came unexpectedly so that was fun to get.  Here in Trondhjem we’re having a bad winter  it’s blowing and snowing or raining so it’s sickness weather.  They say the hospitals are overcrowded, tell your daughter she can write to me in English there’s a youth living in the house next door who can read and write English.  In this town there’s a lot of unemployment and poverty  those of us who have work probably don’t understand how lucky we are, mother also has two boys who have no work  there’s some now and again for one of them but being mother is hard  she has to be the provider as well as mother and father and you probably feel the same way as she does but I understand you have good and kind children and mother is very lucky in that respect too which eases the loneliness.  Say hello to uncle John from me and aunt Anna  do you think I can write to her  does she live far away from you or are you close to eachother.  I see from your letter that things are not good there  I cannot understand those who can treat their mother like that  it seems to me they would get a guilty conscience when the time comes for them to tell her goodbye  I wouldn’t have been able to handle that.

The little one is waking up now so I must stop for now, with a warm greeting from me to you all from your Klara.  Write to me Alma it’s so much fun to get a letter from you.  1000 greetings Klara and all hers.

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

 

 

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.