Stj 20-1-50.

Kjære Alma!

Ja nu er vi ferdig med det gamle år, Vil ønske dere alle et fredfult å velsignet godt år.  De er nu 3 år siden min hustru døde  den 18 var det  Det er volsomt så fort tiden ruller.  Gjertine er nu død, det vet du vel,  Jeg, å Olav med hustru var der, så nu er mor borte der å  bare minner og lengsler til bake.  Ja måtte vi alle ha en lystripe efter oss når vi er ferdig her.  Men når en ser på sitt eget liv, er det mest bare mørke, og sorte flekker på drakten som en dag var nyvaska å ren.  Synden flekker oss til.

Og nu blir det fort arbeide i haven, og en får se livet spirer og bryter sig frem.  Med oss er det som vanlig.  Herborg er hjemme hos mei.  Hvad det blir ved jeg ikke, Er enda ikke gift.  Laura – Mindor har det ikke verst.  Skral er dem men det går da.  Hun vasker litt tøy.  Mindor er utte å kjører litt for en her.  Eilif – Arne – Einar er frisk å har det bra.  Likeså i Narvik.  Alle begynder å blir gammel  det er kun mei som er sprek kar, å med godt mot.  Og ser frem med glæde til vår å en god sommer.

Snart livnar det i lunnar snart lauvas det i li.

Helt tildekket i dine sår, hvorfra blodet fløt.

Frelst av nåde jeg salig står mitt i all min nød.

Er dette mitt tilflukts sted!

er dette ditt, gjemselsrom.

da er vi to, salig. i Jesu verk

Hilsen Aksel  Salme 50.10

Nu kommer Laura inn  skal hilse fra henne

Det regner idag å tåke å glatt.  bare is

Skal Hilse fra Herborg  sidder å strikker

Stj. 20-1-50

Dear Alma!  Well now we’re through with the old year,  I Want to wish you all a peaceful and blessed year.  It’s three years now since my wife died  it was on the 18^th  How quickly time rolls on.

Gjertine has died, you probably know that, I, and Olav and wife were there, so now mother is gone there too  only memories and yearning left behind.  May we all leave a beam of light behind us when we’re done here.  But when one looks at one’s own life, there’s mostly darkness, and black spots on the suit that once was nice and clean.  Sin stains us.

And now there will soon be work to do in the garden, and one can see life growing and breaking through.  We’re as usual.  Herborg is at home with me.  What will happen I don’t know, Am still not married (or does he mean Herborg is still not married? The Norwegian language doesn’t have “am”,  “is”, “are” etc., the same form of the verb is used whether it’s she or they or he or I).  Laura – Mindor are not too bad.  Bad health both of them but managing.  She washes some clothes (probably for other people).  Mindor is a driver now and then for someone here.  Eilif – Arne – Einar are well and doing fine.  Likewise in Narvik.  Everybody is starting to get old  I’m the only one who’s going strong, and of good cheer.  And looking forward with pleasure to spring and a good summer.

Then he quotes a line from a song about spring and how leaves are growing etc.

Next he quotes a psalm; its meaning is something like:

Completely covered in your wounds, from hence your blood was running.

Saved by grace I blissfully stand in the midst of all my distress.

Is this my refuge!

is this your, hiding place.

Then the two of us are, blissful. in the creation of Jesus

Regards Aksel  Psalm 50.10

Here comes Laura  she sends her regards

It’s raining today and foggy and slippery.  nothing but ice

Herborg says hello  is sitting here knitting

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Stjørdal 25-10-45

Kjære Alma og dere alle i hopa.

Tak for brevet jeg fik 23 denes.  Tak og for di to pakkene jeg fik nu netop  Tusin tak for alt  Vi har nu foet 4 pakker fra Dere.  Du siger at jeg må si fra vad jeg ønsker men vi må prøve og greie os selv så di slipper alt dette strev for os, det var fint med et par sko  jeg bruker nr 44 norsk mål  de sko jeg fik fra Johan var fin men for små men dem skal blir benyttet av di som trenger dem.

Min kone ligger fremdeles på Hegra pleiehjem med 38 i feber.  Jeg har nu snart kjørt 250 mil og besøkt hende så du forstår at den Norske kjerlighed er sterk og varm  den trodser både regn og varm, kulde og storm.  Vi har nu lite Tyskere her og snart så drager Engelsmennerne og så er vi fri alt dette militære foreløbig  her er nu stille  det er en periode med lite arbeide og ingen arbeids glæde, for det vi for av vor myndigheder er nye skatter og avgifter.

Så for di lev vel alle og ver hilset fra os alle.  Skal hilse fra Laura  hun sidder nu her på stuen og strikker.  Mindor har veret i Oslo nu. med Ola er de bra  Olava likeså.  Hun venter nu Odd hjem til jul (han kunne ikke komme hjem før våren 1946).  Her er et fint veir  jeg arbeider ute hele eftermiddagen.

14 November blir jeg 60 år lils bane hendes mor, du må tag med dig Johan og kom så skal di få Får i Kål.

Einar vor yngste søn er i militære  er nu sykepermiteret  han skal til Oslo og bli oppereret for et maveonde.

Helga  Axel

Stjørdal 25-10-45

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I received on the 23^rd of this month.  Thank you for the two packages I received just now  A thousand thanks for everything  We have now received 4 packages from You.  You say I must let you know what I want but we must try and manage on our own so that you wont have all this hassle for our sake, a pair of shoes would be nice  I use Norwegian size 44  the shoes I received from Johan were nice but too small but they will be used by someone who needs them.

My wife is still at Hegra Nursing Home with a fever of 38 (Centigrades).  I have now driven almost 250 miles (Norwegian miles) to see her so you see that Norwegian love is strong and warm  it braves rain and heat, cold and storms.  We have few Germans here now and soon the English will leave and then we’ll be rid of all this military stuff for a while  it’s quiet here now  we have a period of little work and no pleasure in work, because what we receive from our authorities are new taxes and fees.

Keep well all of you and be greeted from us all.  Laura says hello  she’s sitting here in the living room knitting.  Mindor has been to Oslo now.  Ola is fine  so is Olava.  She’s expecting Odd home for Christmas (he didn’t come home until the spring of 1946).  We’re having  nice weather  I work outside all afternoon.

On November 14 I turn 60 mom’s little boy, get Johan and come and I’ll give you “Får i Kål” (Norwegian dish which means “lamb in cabbage” – consists of slow boiled layers of lamb and cabbage, sprinkled with peppercorns and a little flour for thickening).

Einar our youngest son is in the military  he’s now on sick leave  he’s going to Oslo for an operation because of a stomach ailment.

Helga Axel

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel