Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Tr.heim 13-8-45

Kjære broder

Tusind tak for det intresante brev, jeg fik igår.  Du er sandelig gutten i røiken enda.  Det er virkelig hyggelig og se at du og fruen er så rask og rørig enda.  Her er deilig og varm sommer nu, og Tyskerne som tramper og går herifra svetter også særlig de feite officerer som har gjødd sig op, ja good=bye med dem, håper vi er helt fri alle innen oktober måned, foresten de andre Soldater også, så vi for bli for os sjøl igjen.  Du kan tro jeg er intresert i og få pakker, mange her får pakker derfra nu, fra sine slægt og venner og det trænges men hvordan skal vi kunne få betale det, håper at også vores penger for sin værdi snart igjen også, men da blir det mindre av dem.  Vi har ingen pakker fået enda men det tar sin tid de som sendes med Baater ser du, vi for nok alt som blir sent, vær ikke rædd for det.  Jeg nævnte til kona mi at du skulle sende henne noget, så du kan tro hun er spent.  Hun er lit sliten og træt, men arbeider, og passer sine saker enda.  Jeg håper Alma og du har fået mine brev og hvor jeg skrev om vores søsken, dem har det rigtig bra, Hanna i Narvik, Laura på Stjørdalen, og Axel har det rigtig bra mangler vist ingen ting.  Han har nu solgt Bakeriet til sin elste søn, så nu kan han (Axel) ta det med ro.  Hans kone er syk og blir nok ikke bra mere.  Håper du ikke blev fornærmet over alt jeg nævnte som vi trænger, så du må ikke tro at jeg vil være patrængende heller, men vi har jo ikke hat anledning til og få kjøpe såpas som en tøy bit eller sko eller undertøy plagg, hverken for Mand eller kvinne.  Silkestrømper for Middelstore damer, er det frygtelig spørgsmål, samt Silke blussetøyer, for damer.  Håper det må bli noget og få kjøpe her også igjen.  Ser at krigen snart er slut med “Japan”, og da blir det vel bedre med vært, men det tar lang tid til vi får klæder og sko.  Spør Alma om hun kan sende mig en “Dame Journal” “Mote Blad for Damer”.  Du kan skjønne jeg kommer til og skrive strax jeg får nogen pakker fra dig.  Jeg forstår at dere er spent på og se om vi for dem.  Axel fikk kort (card) fra dig, samtidig som jeg.  Jeg har hilset alle vores Slægt her fra dere og forteller at du er “still going just as strong as ever”, and that you are the same “infant terrible”.  Ja alt er bra, og vi skylder og takke Gud for det gode vi har.  Husker ikke mere denne gang, skal snart skrive igjen.  Ha det så inderlig bra da.  Hils alle og tak på forhånd, for at du er så snill.

Din Olav

Nonnegt. 4, Trondheim

Hils Alma og alle hennes fra mig

Yours Ole

Tr,heim 13-8-45

Dear brother

Thank you very much (a thousand thanks) for your interesting letter, which I received yesterday.  You are still quite the boy in the smoke (Norwegian expression).  It’s really nice to see that you and the missus are still fit as fiddles.  Here we’re having a wonderful and warm summer now, and the Germans who are stomping away from here are sweating too especially the fat officers who’ve been fattening themselves up, well goodbye to them, hope we’ll be completely free of them all by October, the other Soldiers too by the way, so that we can be by ourselves again.  You can’t imagine how interested I am in getting parcels, many people here are getting packages from there now, from their relatives and friends and it’s needed but how are we going to be able to pay for it, hope that our money too will regain its value soon, but then there will less of it.  We haven’t received any packages yet but those who have been sent by Boat will take their time you see, we’ll get everything that has been sent, don’t worry.  I mentioned to the wife that you were going to send her something, so you can imagine how excited she is.  She’s a little weary and tired, but is working, and sees to her duties still.  I hope you and Alma have received my letters where I wrote about our sisters and brothers, they are doing real well, Hanna in Narvik, Laura at Stjørdalen, and Axel is doing real well seems like he lacks nothing.  He has now sold his Bakery to his oldest son, so now he (Axel) can take it easy.  His wife is sick and will probably not get well again.  Hope you didn’t get offended because of everything I mentioned that we need, so you mustn’t think I’m being pushy either, but we haven’t been able to buy as much as a piece of fabric or shoes or underwear items, neither for Men nor women.  Silk stockings for Medium sized women is terribly hard to find, and silk undershirts, for women.  Hope there will be something available to buy here again too.  I see that the war with “Japan” is over soon, so a lot of things may improve, but it will be a long time before we get clothes and shoes.  Ask Alma if she can send me a “Ladies Journal” “Fashion Journal for Ladies”.  Of course I will write as soon as I get any parcels from you.  I understand you’re anxious to see if we get them.  Axel received a card from you, the same time as I did.  I have said hello to all our relatives here from you and tell them that you are “still going just as strong as ever”, and that you are the same “infant terrible”.  Well all is well, and we owe thanks to God for what we have.  Can’t remember any more this time, will write again soon.  Keep really well then.  Say hello to all and thanks in advance, for being so kind.

Yours Olav

Nonnegt. 4, Trondheim

Say hello to Alma and all of hers from me

Yours 0le

Trondhjem den 8-1-34

Kjære onkel

Tusen takk for kniven (John har sikkert laget den selv) & brevet som jeg fikk.  Det var riktig morsomt å få.  Alle her i Norge bruker kniver nu når man går på tur & sport så jeg ønsket mig riktig en sådan kniv.

Endelig har vi fått norsk vinter, men hvor lenge det varer vet vi ikke.  Om det har snedd og vært vinter en dag så har det regnet neste dag.  Men nu får vi håbe sneen vil vare en stund så vi får nogen skidager i år også.

Jeg går fremdeles hjemme og har det godt.  Onkel Conrad var nettop i byen og (gjorde) kjøpte inn en del varer til forretningen sin, som han fremdeles driver med.  Elste sønnen er nu i byen og går på en skole.

Tante Laura & onkel Arvid var i Sverige i julen.  Foreldrene til onkel Arvid lever ennu, så dem var og besøkte dem.  Hun fortalte at hun hadde en fin tur.

Du skriver og sier vi må komme over på den andre siden av havet, men jeg er nok for ung og uerfaren, men far har lyst til å reise tilbake vist jeg forstår han rett, men han synes selv han er for gammel og det har han vel rett i.  Jeg skal hilse dig så meget ifra ham.  Han driver fremdeles med og reparere eletriske kokeplater, og lave nye.  Jeg skal takke så meget for magasinene og alt det andre han fikk.

Du tenker ikke på å komme tilbake til Norge?  Det er meget som har forandret sig siden du reiste herfra.  Her går den ene dag og si likedan som den andre, mens der hender vel det noget nytt for hver dag som går.

Men nu blir det vel krig og andre tider.  Ja nu får jeg vel slutte for denne gang.  Lev vel og hils tante fra mig.

Kjærligst

hilsen

Evelyn

Trondhjem 8-1-34 (in Norway the date comes before the month)

Dear uncle

Thank you so much for the knife (probably one John has made himself, he seems to have sent one to several people) & the letter I received.  It was really fun to get.  Everybody here in Norway is using knives now when going for walks & for sports so I’ve really been wanting such a knife.

We have finally gotten a Norwegian winter, but how long it will last we don’t know.  If it has snowed and been wintery one day it has rained the next day.  But now we hope the snow will stay a while so that we can get som skiing days this years too.

I’m still living in comfort at home.  Uncle Conrad was just in town and (did) bought some supplies for his store, which he still runs.  His oldest son is in the city now going to a school.

Aunt Laura and uncle Arvid were in Sweden at Christmas.  Uncle Arvid’s parents are still living, so they were visiting them.  She said she had a nice trip.

You write and say that we must come to the other side of the ocean, but I’m too young and inexperienced, but father would like to go back if I understand him correctly, but he himself thinks he’s too old and I guess he’s right.  I am to give you his best regards.  He still repairs electric burners (hot plates?), and makes new ones.  He says thank you very much for the magazines and all the other things he received.

Aren’t you ever thinking of coming back to Norway?  A lot has changed since you left here.  Here one day is just like the last one, while I suppose over there something new happens every day.

But I guess now there will be war and other times.  I’ll end this for now.  Live well and say hello to auntie from me.

With love

regards

Evelyn

Trondhjem den 17/3-1925

Gode svoger,

tak for brev og katelogen bladen og alt, jeg ser af dit brev at dere har det bra og de maa vel jeg sige og når vi er friske selv om Olav er arbeidsledig, saa de er ikke saa morsomt alle tider, men nu har vi sommeren ivente da skulde man tenke at de skulde blive lit bedre tider.  Ja saa var det dete tiggeriet den kaapen jeg synest ikke de er morsom at tigge sig til, og de var langt fra min mening at faa dig til at sende mig kaape uden at betale den, men nor tiderne er som de blev nu, er de ikke tale om noget saadant men om du ?? kommer til at sende mig en, saa tror jeg nu at jeg maa, blive istand til at betale for den engang, om ikke nu med de samme saa, for vi leve nogle aar bege to, saa kan de nu ikke blive saa haart at klare sig bestandigt, som nu, jeg trenger hart til en vinterkape saa jeg foretrekker at vere inde ivinter nor de er paa de verste med kulden.  Jeg skulde like at have en af disse 3 som ligger i brevet, for de er den fordelen med plydskaapene at de blir ikke ud av moten om man har dem noksaa mange aar, og nor jeg sammen ligner prisene dær og her, blir de bare hal pris, der over, for dem.  Ja undskyld min Frækhed du skulde nok ikke bet om og fåt hørt mine ønsker, du angrer de sikkert nu.  Jeg kan fortelle dig at Olav har lavet mig tender nu og han har gjort de saa bra at alle tror de er mine egne, og dem var ikke saa dårlig skal jeg sige dig.

Nu skal du høre vor stor jeg er og vor stort nummer jeg maa have vist de blir noget af

høide fra skulderen 53 engelske tommer

bysten 44 engelske tommer

Armen fra skulderen 26 engelske tommer

ikke noget smaateri synes du vel?

Ja Adjø da og lev vel

hils din Frue fra os

hjærtelig hilsen

Berith Holm

Dette er litt komisk, Olav sier i sitt eget brev datert 25/3 at Berith ikke ville ha skrevet dette brevet hvis hun hadde visst at det kom penger, men det er for sent nå, sier han.  Det ser ut som dette ble sendt i samme konvolutt som Olavs brev, så hvis de syntes det var så flaut hadde de jo ikke trengt å sende det! Men, de ville vel ha BÅDE pengene og kåpen! Det er selvfølgelig mulig at Beriths brev allerede var sent.

Trondhjem 17/3-1925

Good brother in law,

Thank you for your letter and the catalogue magazines and all, I see from your letter that you are all well and I’ll have to say same here since we are healthy even though Olav is unemployed, so it’s not always much fun, but now summer is approaching and one would think times will improve.  Well now to the begging  this coat  I don’t enjoy begging for it, and it was far from my intention to get you to send me a coat without my paying for it, but when times are like they are now, that’s out of the question but if you (can’t read next word) should send me one, I ought to be able to pay for it some time, if not right away, if we both get to live a few years, it can’t be this hard to manage forever,  I badly need a winter coat so I prefer to stay indoors this winter when the cold is at its worst.  I would like to have one of these 3 which are enclosed in the letter because the advantage with them is that they wont go out of fashion even if one keeps them for several years, and when I compare the prices there and here, it’s half price, over there, for them.  Well excuse my impudence I guess you shouldn’t have asked to hear my wishes, I’m sure you regret it now.  I can tell you that Olav has made me some teeth now and he did such a good job that everybody thinks they’re my own, and I’ll tell you they weren’t bad.

Here’s how big I am and the size I must have if it comes to pass

height from shoulder 53 English inches

chest 44 English inches

Arm from the shoulder 26 English inches

not exactly small stuff am I?

Well goodbye then and live well

say hello to your wife from us

best wishes from

Berith Holm

I find this amusing as Olav said in his letter of March 25 that Berith wouldn’t have written this letter had she known there was money coming, but, he says, too late now!  It looks like it was sent in the same envelope as Olav’s letter; they need not have sent it if they felt that bad about it! But, I guess they wanted the money AND the coat! It IS possible of course that Berith’s letter had been sent already.