Stjørdal 19/12-1948.

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vill, i all korthet, sende en Jule hilsen, saa de faar høre at vi lever, et Aar gaar fort, og vi med, jeg er som vanlig, ofte daarlig, men en og anden dag er jeg, ute paa nogen smaa, Jobber. Mindor er, uten arbeide, hann. klarer ikke, og tage hvad som helst, saa det er saa vanskelig, og komme sig ijennem, saa en er mange gange fristet, til og jive op det hele, og igaar var hann saa uheldig, og Falle ned fra en Stige, hann, skulde sette op en Antenne til en Radio, hann slo sig naaksaa meget. Saa hann ligger nu, paa Levanger Sygehus, saa hann blir vell der i Julen, ja noget er det bestandig mitt liv, har ikke veret andet en bare motgang, men mest synd paa Mindor, han ønsker og saa og komme sig frem, men det ser mørt ud for hamm, jeg sender dig et lite lomme tørkle, som jeg har lavet, og saadanne, kunde jeg faa selge, men, ikke fins det tøi og ikke garn. Jeg vill paa det Hjerteligste takke, din Moder, for den kjerkomne penger, du kann tro det kommer godt med for oss, jeg har kjøpt mig Brensel, og ordentlige Briller. Ola er og saa daarlig, tungt for og Puste, jeg tror det, lakker mot kvel og saa for hamm, den veien gaar det med os alle. Jeg ønsker dere alle en god Jul og et godt Nytaar. det skulde vere moro og høre fra dig en gang.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal


Stjørdal 19/12-1948.

Dear Alma and all of you.

I'll, briefly, send a Christmas greeting, so that you'll see that we're alive, a Year passes quickly, and we too, I'm as usual, often unwell, but some days here and there I'm, out doing little, Jobs. Mindor is, without work, he. can't manage, taking just any job, so it's so difficult, to get through, that many a time one is tempted, to give it all up, and yesterday he was unlucky enough, to Fall down from a Ladder, he, was going to put up an Antenna for a Radio, he hurt himself quite a bit. So he's now, at Levanger Hospital, so he'll probably be there over Christmas, well there's always something my life, has been nothing but hardship, but it's hardest on Mindor, he too wants to get ahead, but it doesn't look good for him, I'm sending you a little handkerchief, that I've made, and these, I could sell, but, there's no fabrics or floss to be had. I want to thank, your Mother, from the bottom of my Heart, for the welcome money, it was very much needed, I've bought myself Fuel, and proper Glasses. Ola is unwell too, difficulty Breathing, I think it's, getting close to the evening for him too, it heads in that direction for all of us. I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year. it would be fun to hear from you sometime.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor, Stjørdal.

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

 

 

 

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

Narvik 19 juni 1948

Kjære Alma og Mor.

Tusen takk for brevet, som jeg fik fra Dig igår.  Du er flink til å skrive også Du Alma.  Og jeg ønsker bare at jeg skulle ha vært Dig så nære, at vi kunde ha fått snakket lidt fortrolig sammen.  Du kan tro at De er meget som vi kunde ha snakket om, og som du ikke har noen anelse om.  Jeg ser at Herborg og Axel er uforskammet i sine brev til Dig.  Og De sårer oss å se.  Men Alma. Jeg tror at De kommer fra Olav en stor del.  Olav var rasende sint for at vi skrev brev til Dig.  Ja han har besjylt oss for at vi stod i en hemmelig oplysning til hverandre, iform av brevskrivning.  Men jeg akter ikke på hvad han sier om De.  Så lenge jeg vet hvad vi har skrevet til hverandre om.  Jeg synes at Dem burde heller takke Dig for, hvad Du har gjort for Disse to gamle, og at Du fremdeles har hadt meget arbeide og bryderi med Disse penger.  Men jeg håper at Du forstår hvorfor Dem er sint.  Axel, Herborg og Olav sa alle tre til oss, at vi var Di eneste som viste, at John hadde sendt lidt penger til Banken her.  John fortalte mig i et brev engang, at han hadde sendt penger til Norge.  Men sa ingenting om hvem som skulle ha Dem.  Vel.  Axel for nu ordne med Dette som han vil.  Jeg har ingenting med Dette å gjøre.  Men de er jo rimeligt at Hanna venter på å få høre hvorledes Det går.  Jeg skal fortelle Dig alt, når De engang blir ordnet, De vil si om De blir ordnet noen gang.  Jeg synes at Dette er ikke gjort riktig fra begyndelsen av.  Hvorfor skulle John holde Dette hemmelig for sin hustru?  Om han vilde la sine her få en liten gave, så kunde han vel ha sagt De til Din Mor. Men kjære Alma.  Si De ikke til nogen, at jeg skriver Dette til Dig.  Ja Edvard Søberg er en flink gut.  Men Gretha er også flink.  De er 280 Engelske mil herfra og til Aagodt sit hjem, så vi kommer vel ikke til Gretha sin Konfirmasjon.  Hanna er fremdeles Dårlig i føtterne.  Hun har smerte bestandig.  Du er flink til å arbeide med husene også.  Jeg tror at jeg må komme over og hjelpe Dig lidt, Vi skulle arbeide godt sammen.  Tusen takk for alle Di billederne Du sendte oss.  De er morsomt å se.  Hvad Dem vil gjøre med Enkerne efter Markus og Konrad vet vi ikke.  Men vi vet at Dem er ikke noe begeistret for Olava i allefald.  For hun var ikke snill med John sine forældre Da Dem levet.  Heller ikke med Konrad sier Dem.  De er hvad vi har hørt.  Om jeg hadde vært Dig så nær, så skulle jeg ha kurert Dig for Jigt.  Jeg har lært lidt sykepleie.  Jeg har gått i 3 år i Sanitær Instruksjon hoss Doktor Knudsen i Trondheim i min ungdom.  Dertil har jeg et Elæktrisk Apparat, som jeg kjøpte.  Og De er mange her i Narvik som jeg har hjulpet.  Og mange er blit helt bra.  Kan hilse fra Karen.  Hun sier at hun har skrevet til Dig, og fortalte Dig lidt om Prikkejernet og Mønstrene.  Hun sier tusen takk for alt.  De er godt å se at gutterne er flink i sit arbeide.  De er jo engang slik, at Arbeidet adler Mannen.  Alle vores 10 barn har De bra, og de er vi glad for.  De har vert mange håre kampe for oss med 10 barn.  Men de har gått bra indtil idag.  Mange tunge tak, og mange tårer av og til.  Men som sagt alle har De bra idag.  Håper at De må gå bra både for oss og barna, så lenge vi skal være her på Jorden.

Så må Du ha De bra ijen, og hils Din kjære Mor og Dine barn.  Florense Winters har De ikke helt bra ser jeg.  Om du kan må Du hilse fra oss.  Tak for at Du sendte hende brevet.  Min søster Marie er syk  Jeg fik brev fra hende også i går.  Hun ligger nu på hospitalet, og skal Oppereres.  Hun har svull på en æggstok.  Ja stakkars Marie.  Hun har Arbeidet og strævet meget i sin tid.

Ja ja Alma.  Vi håper at Dere forstår, at vi er også Misforståt av alle, angående Disse penger.  Hanna fikk brev fra Olav, for en tid siden, at Da var alt ordnet, og Axel sa han skal sende Dig Di kroner som faller på Dig.  Og De får Du næste uke sa han.  Hanna blev Da sikker på at pengerne kom.  Og da lånte hun 100 Dollar eller 500 kroner som hun skulle betale tilbake Da pengerne kom.  Men som Du vet så er De ennu intet kommet og Derfor så blev hun svært skuffet.  Hun skulle kjøpe sig noget til sit Gullbryllup.  Men Da De var jeg som lånte hende min lønning, så gjik De nu bra allikevel.  Men Olav burde ikke ha skrevet og narret hende.  Men kjære Alma, Du må ikke si noget om Dette til nogen.  De er bare Du som jeg har fortalt De til.

Tusen hilsener fra oss alle, men mest fra mig selv.

E. Eidum  box 68.  Narvik,  Norge.

Narvik 19 June 1948

Dear Alma and Mother.

Thanks a lot for the letter, which I got from You yesterday.  You’re good at writing too Alma.  And I’d only wish that I could be so near You, that we could speak properly with each other.  You can’t imagine how much There is that we could have talked about, and which you have no idea about.  I see that Herborg and Axel are insolent in their letters to You.  And That hurts us to see.  But Alma.  I think It comes from Olav to a great extent.  Olav was furious because we write letters to You.  Yes he has accused us of giving secret information to each other, in the form of letter writing.  But I pay no heed to what he says about That.  As long as I know what we have written to each other about.  I feel They should rather thank You for, what You have done for These two old ones, and for all the trouble and work you still have over This money.  But I hope You understand why They’re angry.  Axel, Herborg and Olav all three said to us, that we were The only ones who knew, that John had sent some money to the Bank here.  John told me in a letter once, that he had sent money to Norway.  But said nothing about who was to have It.  Well.  Axel will just have to sort This out as he pleases.  I have nothing to do with This.  But it’s reasonable that Hanna is waiting to hear how It’s going.  I’ll tell You everything, once It’s been sorted out, That is if It ever does get sorted out.  I don’t think This was done right from the beginning.  Why should John keep This a secret from his wife?  If he wanted his relatives here to have a little gift, he could have just said So to Your Mother.  But dear Alma.  Don’t Tell anyone, that I’m writing This to You.  Yes Edvard Søberg is a clever boy.  But Gretha is also clever.  It’s 280 English miles from here to Aagodt’s home, so we probably wont be able to go to Gretha’s Confirmation.  Hanna’s legs are still Bad.  She’s in pain all the time.  You’re good at working with the houses too.  I think I must come over and help You some, We would work well together.  Many thanks for all The pictures You sent us.  That’s fun to see.  What They want to do with the Widows of Markus and Konrad we don’t know.  But we do know that They don’t care much for Olava.  Because she wasn’t nice to John’s parents When They were alive.  Nor with Konrad They say.  That’s what we’ve heard.  If I’d been closer to You, I would have cured Your Arthritis.  I’ve learnt some nursing. I took 3 years of Sanitary Instructions with Doctor Knudsen in Trondheim in my youth.  Besides I have an Electrical Instrument that I bought.  And There are many here in Narvik whom I’ve helped.  And many have gotten completely well.  Karen says hello.  She says she has written to You, and told You a little bit about the Dot tool and the Patterns (I have no idea how to translate “prikkejern”, so I’m calling it a “dot tool”.  I think it’s a tool shaped like a small wheel attached to a handle, used in sewing or embroidery to transfer, or trace patterns onto the fabric with little dots).  She says thanks a lot for everything.  It’s good to see that the boys are good in their jobs.  The fact is, that Work ennobles the Man (Norwegian way of saying “hard work is the best patent of nobility”, or “hard work is good for the soul”).  All our 10 children are Doing fine, and we’re glad.  It has been many a hard battle for us with 10 children.  But it has gone well until today.  A lot of hard work, and a lot of tears now and again.  But like I said they’re all doing well today.  Hope Things will go well for both us and the children, for as long as we shall be here on Earth.

Keep well again, and say hello to Your dear Mother and Your children.  I see Florense Winters is not doing too well.  If you get a chance give her our regards.  Thank You for sending her the letter.  My sister Marie is sick  I had a letter from her too yesterday.  She’s in the hospital now, and is going to have an Operation.  She has a tumor on an ovary.  Yes poor Marie.  She has Worked and toiled a lot in her life.

Well Alma.  We hope that You understand, that we too are Misunderstood by everybody, with regard to This money.  Hanna had a letter from Olav, a while back, that It had all been arranged Then, and Axel said he’ll send You Those kroner that are due You.  And You’ll get It next week he said.  Then Hanna was sure that the money was coming.  And then she borrowed 100 Dollars or 500 kroner which she was to pay back When the money came.  But as You know It still hasn’t arrived and Therefore she was very disappointed.  She was going to buy herself something for her Golden wedding anniversary.  But As It was I who lent her my salary, It turned out fine anyway.  But Olav shouldn’t have written and fooled her.  But dear Alma, You mustn’t say anything about This to anybody.  You’re the only one I’ve told.

A thousand greetings from us all, but mostly from myself.

E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

 

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.

 

 

Tr.heim 9-3-47 (det skal nok være 1948)

Kjære Svigerinne.

Jeg kan ikke huske jeg har skrevet til dig før, men nu da John er borte, må jeg skrive derect til dig og dette er som du vil se i en special saks anledning.  Jeg vil først condolore dig med Johns bortgang, så trist at han skulle lide slik før han døde, Håper du selv er bra frisk og meget bra er det, at du har Alma så nære ved, at hun kan hjælpe dig. jeg vet hun har vært meget hjelpsom og snill mot vor gode bror.

Ja saken gjælder endel penger som John sente bror Axel, og som du ser av medsente avskrift av brev fra John til Axel, og som Axel satte in i Norges Bank her men når det gjælder utenlandske penger (and value) så holder Banken disse penger sperret, intil vi skaffer Døds Attest  Death Certificate from Doctors or Hospital.  Dem godkjenner ikke disse meldinger vi har fåt pr. brev Samtidig som dem vil ha en erklæring fra dig, at du ingen invending har imot, at dem (Banken) utbetaler os disse penger og ifølge Johns eget ønske conf. vedlagte avskrift.  Jeg sender en liten avskrift av hvordan Banken, ønsket din erklæring (Ligetimation) Selvfølgelig forutsetter vi at Alma vil hjelpe dig med dette.  Du må skrive dit fulle Navn under, og helst bør det underskrives av 1 eller 2 Vitner.  Håper da på snarlig svar, og med, ønske om at du må få være frisk og leve længe enda

min hjertelig hilsen din Svoger Ole.

Please Send svar til mig  Adrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, eller Axel Holm, Stjørdal.

På samme ark står det:

Kjære Niece Alma.

Mange tak for brevet.  Jeg må sende dette brev til din Mor, da saken gjalt henne.  Jeg var på stjørdalen igår og confererte med Axel, og Laura, Hanna har vi varslet tidligere.  Axel blev anmodet fra John  (vi har brevet enda), om at Axel skulle tie stille med dette til efter hans død og da skulle det være en overraskels for os. (Surprise)  Dette var jo en privat gave til os, vel og merke, og vi har håp om og få ut pengene ved en slik erklæring fra hans enke Din Mor.  Uten det må vi henvende os til de “Officiel Courts” eller Consulat (De Norske) og da blir et stort opgjør sat i verk, og delvis med den følge at staten her spiser det op ved “Arveavgifter” “Skatter” av mange slags, så det blir vel ingen ting igjen av beløpet.  Dette må du være så snill og forklare din Mor, og hjelpe henne med så vi for det ordnet.  Vil tilføie at vi Søskende her er helt enig om alle ting, ingen uenighet.  Kjære dig tro ikke på sludder og slarv om du hører noget.  Jeg vet ikke om noe slikt.

Beste hilsen din Uncle Ole.

Vedlagt var disse instruksjonene om hvordan Karoline skulle skrive erklæringen:

Til Norges Bank

Tr.heim

Jeg undertegnede Enke efter avdøde John Holm.  Dell Rapids So Dak.  Gjør intet krav på det penge beløp Konto U 38 som min Mann John Holm, sente sin Bror Axel Holm og som han satte i Deres Bank ifølge hans ønske.

Karoline Holm

Datum

Vitner.      Dell Rapids.  So Dak.

Helst slik burde denne erklæring skrives.

Ja Alma Skal hilse så meget fra alle Mine.  Mest fra Evelyn, du for snart brev.  Vi har det bra alle Gud ske takk.  Hils alle dine.

Jeg har lyst til og skrive med din Datter “Grace”  Kanske hun også kjenner Halvor og Betsine.

Hils henne så meget fra Mig

The old timer, that are “still going strong”

Yours Ole.

Tr.heim  9-3-47 (should be 1948)

Dear Sister in law.

I can’t remember having written to you before, but now that John is gone, I must write derect (he uses some English words here and there, spelling not always correct) to you and this is as you’ll see with regard to a special matter.  First I want to convey my condolences for the passing of John, how sad that he had to suffer so before he died, Hope you yourself are healthy and it’s very good, that you have Alma so near, that she can help you.  I know she has been very helpful and kind to our good brother.

This concerns some money that John sent his brother Axel, and which you see from the enclosed copy of a letter from John to Axel, and which Axel deposited in Norges Back here but when it comes to foreign money (then he has written in parenthesis in English “and value”) the Bank keeps this money blocked, until we can provide a Death Certificate from Doctors or the Hospital.  They don’t accept these messages we’ve received in letters  At the same time as they want a statement from you, that you have no objection to, them (the Bank) giving us this money according to John’s own wish conf. enclosed copy.  I’m sending a little example of how the Bank, wanted your statement (then he says “Ligetimation”)  Of course we presuppose that Alma will help you with this.  You must sign your full Name underneath, and preferably it should be signed by 1 or 2 Witnesses.  Hope for a speedy reply, and with, a wish that you’ll be healthy and live a long time yet

my best wishes your Brother in law Ole

Please Send your reply to me Addrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, or Axel Holm, Stjørdal.

On the same paper it says:

Dear Niece Alma.

Many thanks for your letter.  I have to send this letter to your Mother, as the matter was concerning her.  I was in stjørdalen yesterday and conferred with Axel, and Laura, we’ve notified Hanna earlier.  Axel was requested by John (we still have the letter), that Axel should keep quiet about this until after his death and then it was to be a surprise for us.  This was a private gift to us, mind you, and it’s our hope to get the money out through such a statement from his widow Your mother.  Without that we must approach the “Officiel Courts” (Ola’s words) or Consulat (again Ola’s word) (The Norwegian one) and then a big settlement case will be put into effect, and partly with the result that the state here eats it up through “Inheritance fees” “Taxes” of many kinds, so that there will probably be nothing left of the amount.  You must be so kind as to explain this to your Mother, and help her with it so that we can get it sorted out.  Want to add that we Siblings here completely agree on all things, no disagreements.  Please do not believe in nonsense and tattle if you hear it.  I don’t know of any.

Best wishes your Uncle Ole.

Enclosed were these instructions for Karoline on how to write her statement:

To Norges Bank

Tr.heim

I the undersigned Widow of the deceased John Holm.  Dell Rapids So Dak. Make no demands on the amount of money Account U 38 which my husband John Holm, sent his Brother Axel Holm and which he deposited in Your Bank according to his wish.

Karoline Holm

Date

Witnesses.  Dell Rapids.  So Dak.

This is how this statement ought to be written.

Well Alma  All of Mine send their regards.  Most of all Evelyn, you’ll soon get a letter.  We’re all doing well thanks be to God.  Say hello to all of yours.

I’d like to correspond with your Daughter “Grace”  Perhaps she also knows Halvor and Betsine.

Give her My best regards

The old timer, that are “still going strong” (Ola has written this in English himself)

Yours Ole.

Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

 

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

 

 

Søndag den 7. Sept.

Kjære onkel Jon.

Hjertelig tak for brevet og pengene jeg fik.  Min bror sier hjertelig tak, det kom godt med.  Han heter Olaf efter din bror som er i Amerika  han bor i Bergen for han er egentlig sjømand  er los men faar ikke lov av lægen og reise til sjøs mer.  Det er gikt som plager ham  han faar ikke sko paa sig og fingrene er som stokker saa hovne.  Jeg skjønner det er fælt for nu er jeg stiv i ryggen  vi arver det efter vor far  han hadde noget gikt, end du onkel Jon?  Jeg ser av brevet dit at du er sliten og er ikke bra, da blir det vel ingen tur med dig til Gamlelandet Norge heller da.  Iaar er det mange som er hjemme, nettop denne uke er det nogen i nabolaget som har faat Amerikabesøk  det maa være morsomt.  Min datter Gerd som er gift har faat Amerika fremmede av hennes mans familie.  Er din frue frisk onkel Jon, end saa bra at dere har Alma saa nære at hun ser om dere som er saa gamle.  Husker du naar du var her i 1914  jeg husker det godt.  Ja slik er det med os mennesker  det er vel skjæbnen som er lagt hva vi skal gå igjennem.  Sender brev til Alma?

Hils din frue.

Hilsen din brord. Klara

Sunday the 7^th sept.

Dear uncle Jon.

Many thanks for your letter and the money I received.  My brother says many thanks, it came in handy.  His name is Olaf for your brother who’s in America  he lives in Bergen because he’s actually a sailor  is a pilot but is not allowed by his doctor to go to sea anymore.  It’s arthritis that’s bothering him  he can’t get shoes on and his fingers are like poles they’re so swollen.  I understand it’s awful because now my back is stiff  we inherit it from our father  he had some arthritis, what about you uncle Jon?  I see from your letter that you’re tired and are not well, so I guess there will be no trip for you to the Old Country Norway either then.  This year there are many who are home, just this week someone in the neighborhood have visitors from America  that must be fun.  My daughter Gerd who’s married has some of her husband’s family visiting from America.  Is your wife well uncle Jon, how nice that you have Alma so close by that she looks in on you who are so old.  Do you remember when you were here in 1914  I remember it well.  Well that’s how it is for us humans  I guess fate determines what we’ll go through.  Am sending a letter to Alma?

Say hello to your wife.

Regards your brother’s daughter Klara.

Stjørdal 13/8-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen Takk, for brev, jeg fikk igaar, og enda mer for den kjerkommen Penge gave, det er meget snilt av dig, du kann aldri tro, hvor glad jeg blev, Gud Lønne dig ijen.  Og nu skal jeg saa sikkert, tage mig en tur til Narvik, saa sant som jeg, faar vere saa pass frisk, men jeg er saa ofte daarlig.  Ja det skal. blive, en oplevelse og komme dit, jeg som aldrig har havt anledning og kommet nogen, steder.  det har veret bare og slite, og ingen ting havt ijen, andet end, en udslit Kropp, og en tom Pengpung.  Mindor har havt nogen, smaa Jobber i Sommer, og han er bra med det, han Drikker ikke, og har han noget, saa for jeg hos hamm, det er saa Synd, at han ikke er saa, sterk, at han ikke kan jøre hvad som helst.  Og jeg er saa forsigtig, med alt hvad jeg har saa jeg søler ikke bort, til noget unødig.  Jeg har all min tid veret vant til og veret nøisom.  Jeg sitter med, forsjellig Haandarbeider, saa jeg kjener lit, naar jeg faar det ferdig, men saa skal en have litt Kleder, også.  Du spørger om hvor meget, jeg bruger for Vinteren, i Ved.  Det aller minste er 100 kr.  Men i aar har Mindor, og jeg veret i Skogen og Hugget en del Kvist. saa det jelper meget. paa de jeg har kjøpt, i sammen med Aksel og Eilif, som dem har kjøpt til Sig.  Og jeg betaler kr 20 i maaneden i Hus, og saa en 10 kr i Lys, og Strøm, til Kokeplaten, saa det bliver en kr 30 i Maanen, og de er billig som det er nu.  Jeg skall hilse fra Herborg. at hun har skrevet til dig for, lenge siden, og hun haaber at du har faat det.  Aksel, har veret, snart 14 dager i Opdal hos Arne, og Herborg er jemme og passer Grisen.  Du maa hilse Alma, jeg skal snart skrive til hende, hils alle vore slegt, og din Kone fra os alle sammen. og atter tusen takk for pengerne.  Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og Laura.

Stjørdal 13/8-1947

Dear Brother and everyone.

Thank you so much, for your letter, which I got yesterday, and even more for the welcome Money gift, it’s very kind of you, you can’t imagine, how happy it made me, may God Reward you.  Now I will for sure, take a trip to Narvik, provided I, can stay well enough, but I’m unwell so often.  Yes it’ll. be, an experience coming there, I who have never had the opportunity to go anywhere.  all I’ve done is work, and have had nothing in return, other than, a worn out Body, and an empty Wallet.  Mindor has had some, small Jobs this Summer, and the good thing is, he doesn’t Drink, and if he has anything, he’ll give me some (she’s probably talking about money), it’s such a Pity, that he’s not so, strong, that he can’t do just anything.  And I’m so careful, with everything I have so I don’t waste, on unnecessary things.  All my life I’ve been used to being modest.  I do some, Needlework of various kinds, so I earn a little bit, when I get it finished, but then one has to have some clothes, too.  You’re asking how much, I spend in a Winter, on Firewood.  The very least is 100 kr.  But this year Mindor, and I have been to the Woods and Cut some Twigs. so that helps a lot. when added to what I’ve bought, together with Aksel and Eilif, which they have bought for themselves (I think she means that Aksel and Eilif have bought firewood together, then they have sold her part of that).  And I pay kr 20 a month for rent, and then about 10 kr for Lights, and Electricity, for the Cooker, so that makes it about kr 30 a Month, and that’s cheap the way things are now.  Herborg says to tell you. that she has written to you a, long time ago, and she hopes you have gotten it.  Aksel, has been, almost 14 days in Opdal at Arne’s, and Herborg is at home looking after the Pig.  You must say hello to Alma, I’ll soon write to her, say hello to all our relatives, and your Wife from all of us. and again many thanks for the money.  Keep really well all of you.

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and Laura.

Trondheim 31-7-47.

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for brev, bokmerke og sangerne jeg fikk.  Jeg synes det var så hyggelig og få.

Du skriver at du er meget dårlig av og til.  Det er da trist, men på en annen side er det vel ikke så vente mere, når alderen er så høi (her mangler det sikkert noen ord, eller hun mener å si “er det vel ikke å vente mere”osv.).   Men du frykter nu ikke for døden ser jeg, og da tar du vel din sykdom rolig også.

Jeg var nettop en tur til onkel Aksel.  Han var alene hjemme, Herborg var reist på ferie til Sverige.

Far har nu lagt frem det brev du sendte til ham, så vi alle har fått lest det.  Så den saken er nu op og avgjort.

Det er nu ganske bra både med mor og far.  Mor var 71 år den 24 juli.  Hun ser meget yngre ut synes jeg. (ha-ha)  Du vet vi barna vil jo nødig at foreldrene skal bli gamle, men det er jo livets gang.

Nu har vi slikt elendig sommervær her surt, og regn og kaldt, men vi har da hatt en 14. dg. tid med varme og godt vær, så vi får vel være fornøid.  Jeg har fri 2 mnd. om sommeren, barnehaven har likedan ferie som skolene.

Tenker nu så smått på å gifte mig nu, men har desverre ingen steder og bo.  Lite om hus er det hvis overalt efter krigen.  Det blir vel til at vi gifter oss og bor hver for oss, selv om det ikke er nå hyggelig.

Sender dig et par fotoer.  Et tok Jon (min forlovede) av mig i julen.  Bak mig står en lampe far har lavet av granater, orginal og rar.  Han har lavet en mindre også som står på stor sokkel.  Det er nu lenge siden de blev lavet, så kanskje du så dem når du var her?  Samtidig sender jeg et billede av min Jon, din navnebror.  Liker du ham?

Jeg hilser dig så meget fra mor og far og ellers alle her hjemme.  Hils tante, Alma og alle slektninger der over fra oss.  Håber dere begge nu er friske og kjekke.

Beste hilsen fra Evelyn!

BREV DATERT 1. AUGUST – 1947  FRA EVELYN HOLM, I SAMME KONVOLUTT SOM BREV DATERT 31. JULI.

Trondheim 1-8-47.

Kjære onkel John!

Mottok ditt brev i dag med vedlagt.  Takker dig hjertligst.  Det kommer vel med, for mye skal man ha, og alt er så dyrt, men jeg synes det er for galt, med alt dere sender.

Jeg satt i går kveld og skrev brev til dig.  I dag fikk jeg ditt, så jeg legger en lapp inni, så du ser ditt brev kom vel frem.

Mor og jeg har vært alene hjemme.  Far er nok reist til Nord-Norge.  Fikk et kort fra ham forleden fra Tromsø, og han skulde da reise videre nord.  Jeg tror han har lyst og se Nordkapp.  Han har alltid snakket om å ta sig en nordlandstur, så vi syntes det var morsomt han fikk det til.  Far skulde nu besøke tante Helga (hun mener nok Hanna) i Narvik også.  Det er nu mange år siden dem har besøkt eller truffet hverandre.

Mor reiste i dag på besøk til Agnes.  Dem bor rett over fjorden nu i sommermnd.  I går var jeg hos Sonja, de har en hytte et stykke utenfor byen.  Hun fortalte at hun hadde fått brev fra dig.  Så hun skriver vel snart til dig igjen  Gerd og Effi er på ferie i Romsdalen i nærheten der mor er fra.  Jeg tenker nu og ta mig en tur i august et eller annet sted.  Jon har begynt i nytt arbeid og han får ingen ferie, derfor holder jeg mig mest i ro.  Det går jo minst penger da, og vi skal nu liksom spare.

Mor takker for hilsinger og pengerne.  Hun leste ditt brev før hun reiste i dag.  Skulde hilse så mye tilbake.  Mor skal nok få kjøpe sig en ting som hun har lyst på for det du sendte.

Har dere vanskelig for å forstå det jeg skriver?  Kan jeg fått skrevet på maskin.

Jon skriver utenpå konvolutten.  Skal hilse fra han.

Så må du ha det bra, håper du ikke har smerter til stadighet, om du er dårlig.

Hjertlig takk igjen, onkel.

Beste hilsen Evelyn!

Fra mange av brevene som er skrevet rundt denne tiden, ser det ut som om John er begynt å gi bort pengene sine.  Den ene etter den andre skriver og takker han for penger.  Det virker som om han tror det går mot slutten, og ikke lenger har bruk for pengene sine! Det er forståelig at Alma og Karoline var litt bitre etterat han var død, og det begynte å bli krangling om de pengene han hdde i banken i Stjørdal!

 

 

Trondheim 31-7-47

Dear uncle John!

Many thanks for your letter, the bookmark and the songs I got.  I thought that was very nice to get.

You write that you’re very sick now and again.  That’s too bad, but on the other hand I guess it’s only to be expected, since your age is so high.  But I see you’re not fearing death, so you’re probably calm about your illness too.

I just visited uncle Aksel.  He was home alone, Herborg had gone on vacation to Sweden.

Father has now put out the letter you sent him, so that we’ve all gotten to read it.  So that matter is now finished and done with.

Father and mother are doing fairly well.  Mother turned 71 on July 24.  She looks a lot younger I think. (ha-ha)  You know we children would rather not have our parents get old, but that’s life.

We’re having such miserable summer weather here now, it’s cold and raining, but then we did have about 14 days with warm and nice weather, so I guess we should be content.  I’m off for 2 months in the summer, the nursery school has the same vacation as the schools.

I’m thinking about getting married now, but unfortunately we have no place to live.  Looks like there’s a housing shortage everywhere after the war.  We’ll probably get married and live separately, even though that’s not very pleasant.

I’m sending you a couple of photos.  Jon (my fiance) took one of them this Christmas.  Behind me there’s a lamp that father made out of grenades, original and strange.  He’s made a smaller one too which is on a big column.  They were made a long time ago, so maybe you saw them when you were here?  At the same time I’m sending a picture of my Jon, your namesake.  Do you like him?

Mother and father send you their best regards and so do everyone here.  Say hello to auntie, Alma and all our relatives over there from us.  Hope you both are well now.

Best wishes from Evelyn!

LETTER FROM EVELYN HOLM DATED AUGUST 1 – 1947, IN THE SAME ENVELOPE AS LETTER DATED JULY 31.

Trondheim 1-8-47

Dear uncle John!

Received your letter with enclosure today.  Thank you so much.  It comes in useful, as there’s a lot we need, and everything is so expensive, but I think it’s too much, with everything you keep sending.

I wrote you a letter last night.  Today I received yours, so I’ll enclose another page, so that you’ll see that your letter got here ok.

Mother and I have been home alone.  Looks like father has gone to the North of Norway.  We received a postcard from him the other day from Tromsø, and he was about to go further north then.  I think he wants to see Nordkapp.  He has always talked about taking a trip up north, so we thought it was nice that he got to do it.  Father was also going to see aunt Helga (she probably means Hanna) in Narvik.  It’s been many years now since they’ve visited or met eachother.

Mother went to see Agnes today.  They live right across the fjord now in the summer months.  Yesterday I was at Sonja’s, they have a cabin a little ways outside of town.  She said she had received a letter from you.  So she’ll probably write to you again  Gerd and Effi are on vacation in Romsdalen near where mother comes from.  I’m now thinking about going some place or other in August.  Jon has started in a new job and he wont get a vacation, therefore I mostly stay put.  I spend less money that way, and we’re supposed to be saving.

Mother says thank you for the greetings and the money.  She read your letter before she left today.  She sends her regards back.  Mother will no doubt buy herself something she’d like to have for what you sent.

Are you having trouble understanding what I write?  Wish I could write it on a typewriter.

Jon will type the address on the envelope.  He says hello.

So keep well, hope you’re not in pain all the time, even though you’re sick.

Thank you so much again, uncle.

Best wishes Evelyn!

Judging by many of the letters written around this time it looks like John has started to give away his money.  One after the other writes to tell him thank you for the money.  It’s as if he knows he doesn’t have much time left, and wont need his money much longer!  It’s understandable that Alma and Karoline were a bit bitter after his death, when the quarrel over his money in the bank in Stjørdal started!

 

 

 

 

Stjørdal 29/7-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil først Takke, saa mange gange for, de kjerkomne Pengerne, jeg har faatt fra dig, hos Aksel, den kommer godt med, for Mindor har ikke noget fast Arbeide, foresten saa har han veret Syk nu ijen en tid, saa det er ikke saa greit, men det gaar en dag i gangen, jeg havde saa lyst, og tage de Penger, og reise en tur til Narvik men jeg syntes, jeg maatte kjøpe Ved for dem, saa det har jeg jort.  Men jeg har ikke set Søster Hanna, siden, dem flyttet til Narvik. og de er vel en 34 aar siden nu, en skulde ikke tro, at en bor i samme Land, men Edevart er her, ofte og mange av Barna ogsaa.

Jeg plages saa felt med Jigt, og verst med saa meget Hodepine.  Hos Aksel er det bra, dem er heldig, og er frisk og, har nokk og jøre til ver tid.  Herborg er i Sverige, i 2 uger, paa Ferie nu, og Aksel er saa flink til og stelle sig selv, vi har havt nogen varme dager i Sommer, men nu er det surt ijen.  Hvordan er det med dig og helsen, er du kanske bedre ijen, saa du tager dig en tur til Norge, ja det hender saa meget, som en ikke har tengt sig.

Du maa hilse din Kone, og Almas  alle vore slegt som du treffer.

Lev inderlig vel alle sammen

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og. Laura.

Stjørdal 29/7-1947

Dear Brother and everyone

First I want to thank you, so many times for, the welcome Money, I’ve received from you, from Axel, it comes in useful, because Mindor doesn’t have any steady Work, besides he’s been Sick again for a while, so it’s not so easy, but we make it one day at a time, I wanted so much, to take that Money, and go to Narvik but I felt, I had to buy Firewood for it, so that’s what I’ve done.  But I haven’t seen Sister Hanna, since, they moved to Narvik. and that must be about 34 years ago now, you wouldn’t think, that we lived in the same Country, but Edevart is here, often and many of the Children too.

I’m so terribly bothered with Arthritis, and even worse with Headaches.  At Aksel’s everything is fine, they’re lucky, and are well and, have enough to do at all times.  Herborg is in Sweden, for 2 weeks, on Vacation now, and Aksel is so good at taking care of himself, we’ve had some warm days this Summer, but now it’s miserable again.  How is it with you and your health, maybe you’re better again, so that you can take a trip to Norway, yes a lot of things happen, which we haven’t planned on.  Say hello to your wife, and Almas  all of our kin whom you meet.

Keep very well all of you

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and. Laura.   

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

 

 

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

 

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Stjørdal 4/2-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen takk for brevet. og enda mer for Pengerne, dem kom saa kjerekommet.  jeg var nesten, pengeløs da, saa du maa tro, de kom godt med, det er ikke saa greit, for ingen av os har noget, videre arbeide,  Mindor er ikke saa frisk, at han kand tage hvad som helst arbeide enda.  Og jeg er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke noget Tungt arbede som vasking og den slags. saa det var meget snilt av dig, at du sente mig det. Jeg vil ijen sige tusen takk for sko og Kalosjer, og Skjørt og Bluse, fra Alma, jeg har skrevet for lenge siden til dere begge to, men kanske di ikke har faatt brevene, jeg har ikke hørt fra Alma paa lenge nu, hils hende fra mig at hun maa skrive en gang ijen.  det var saa moro og faa brev, ver snild og send mig adresen til nogen av Annas barn, det skulde vere moro, og skrive til dem en gang.  Ja nu har Helga faatt Flyttet i fra denne onde verden, det var det beste for dem alle sammen, da hun ikke kunde blive frisk.  Aksel har det bra, og hans barn og saa, og de andre av vores slegt.  dem har sine jem, og er heldig de har Arbeide.  Jeg er den uheldigste av os alle ser det ut for. Meget trist at Mindor har veret saa daarlig saa han har blevet efter.

Helga fikk en meget pen Begravelse  masse blomster og folk.  Aksel tager alt med godt humør, og Herborg er saa flink, og stelle for sin fader.  Du maa undsjylde at jeg ikke har skrevet før og takket for Pengerne men jeg har ligget syk i Influensa.  Du spørger hvor meget jeg faar, for 5 Dollar, jeg fikk 24. Kr. 65 øre  Aksel sente og saa brev til dig idag.  Jeg vil nu slutte, med en kjerlig hilsen. til dere alle sammen.

Laura og Mindor. Stjørdal.

Jeg ente Prospekt her fra, til Jul, jeg haaber at de har faat dem.

 

 

Stjørdal 4/2-1947

Dear Brother and everybody.

Thank you so much for your letter. and even more for the Money, they arrived so welcome.  I was almost, broke then, so it really, came in handy, it’s not easy, because none of us has any, work to speak of, Mindor isn’t so well, that he can take just anything yet.  And I’m so bothered with Arthritis, so I can’t handle any Heavy work like cleaning and such.  so it was very kind of you, that you sent it to me.  Again I want to say thank you so much for shoes and Galoshes, and Skirt and Blouse, from Alma, I’ve written a long time ago to you both, but maybe you haven’t received the letters, I haven’t heard from Alma for a long time now, greet her from me that she must write again sometime.  it was so much fun to get a letter, please send me the address for some of Anna’s children, it would be fun, to write to them sometime.  Well now Helga has been allowed to Move from this evil world, it was for the best for all of them, as she couldn’t get well.  Aksel is doing well, and his children too, and the others of our kin.  they have their homes, and are lucky they have Work.  I’m the unluckiest of us all it looks like.  Very sad that Mindor has been so unwell so he’s been slacking behind.

Helga got a very nice Funeral  lots of flowers and people.  Aksel takes everything in good humor, and Herborg is so good, at caring for her father.  You must forgive me for not having written and thanked you for the Money before but I’ve been in bed with the Flu’.  You ask how much I get for 5 Dollars, I got 24. Kr. 65 øre  Aksel also sent a letter to you today.  I’ll quit now, with a loving greeting. to all of you.

Laura and Mindor. Stjørdal.

I sent Postcards from here for Christmas, I hope that you have gotten them.

“Min beste broder av alle brødre”

Vil skrive nogle ord, da jeg føler trang til deltagelse.  Kommer vistnok av at jeg også blir gammel.  Du blir jo aldrig gammel.  Jeg tænker så ofte på dig i mine ensomme stunder. hvor morsomt vi havde de ved og snakke om all gamle bekjendtskaper og forhold her i gamlelandet.  om slige som “Smehans ”(det var hos han Johan gikk i lære). og smågård, men alle forsvinder, også vi selv snart.  dette er jo tiden og evighetens runddans, men hvor herlig og få tro at vi får møtes hinsides i uendelig glæde og fryd uten bekymringer for noget somhelst for morgendagen.  Må vel ikk skrive mere slig ellers blir du vel bare trist tilmote.

Jeg har fået noen fine pakker fra vor kusine Florence W. hun den gode (“hvite Engel”) som gjør så meget godt mot mig.  Og hun sente mig også et par fine gode sko, efter mit mål, men dem var desværre et Nr. for små og jeg er helt læns for sondagssko, her finnes ikke skikkelig sko.  Disse jeg fik var åtte og en halv E, men mine ben er ømme, så jeg må nu ha efter Amerikansk mål 9 E.E.  Jeg skriver dette for om jeg kan få i Amerikanske penger og sende dit om noen av dere kunne sende et par helst Brune myke lavsko i dette Nr., så for jeg sende disse penger inpakket i gamle Aviser, for vi har ikke lov og sende penger i Posten, (Mail” utenlands.  Hvis du kunne sende mig en (Natsjorte”, så skal jeg (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good. (Her sier Ola, på elendig engelsk, at hvis de vil sende han en ny nattskjorte så skal han sende dem sin gamle tilbake som han har brukt siden han var der [i Amerika], men da må de ta quinine eller morfin så de ikke svimer av. Og han sier at da kan de komme å fortelle at klærne ikke er velbrukte).

Jeg må sende dette brev “overland” det koster så meget pr. “Air” en dagsløn.  Jeg tjener ingenting nu  det er så dyrt og leve bare til Mat.  Jeg vet ikke hvordan, jeg kunnet klart mig uten deres velsignede hjelp.  Almas, og du og din kones  du kan tro jeg er stolt over og få slige deilige pakker med kjoletøier og Sjorter, som ikke finnes og få her.  alle spør kan du ikke skaffe mig en Hvitsjorte jeg skal gifte mig har ingen sjorte eller sko. Amerikanks Nr. 10 Foot fachion EE.  dette var en ven av mig som i disse trængselens år har hjulpet mig med et kjøttstykke nu og da, da vi intet havde og spise.  Jeg lovte ham og skrive til min gode broder og spørre om han kunne sende et par sko Nr. 10. EE, skal forsøke sende pengene Amerikanske pr gamle Aviser.  Dette måtte være “Brune lavsko”  Kjære broder John undskyld at jeg plager dig slig  Gud allene lønne dig. 

Skal hilse dig fra alle mine, først Kone og så mine 4 strålende døttre, skulle ønske du kunne se dem  Byens penneste jenter.  2 gifte, et barn hver på et år, en har gut og en har jente.  Bestefars stolthet og Kjælebarn.  Jeg forsøker og gi dem noget fra Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid , (praise the lord).

For ikke og trætte dig ut, må jeg vel slutte ikveld, men jeg er så oplagt. men det er mere skjeldent nu, som regel et tiltak, og skrive brev.  Hvis jeg havde Typewriter, skulle jeg skrive om mange ting i Aviser der borte, men men kan ikke med Pen vet du.  skal snart skrive igjen.

Alt som vanligt med os alle.  Vor aller hjerteligste Hilsen fra os alle.  Broderligst Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

I kanten på ett av arkene står det:  Kjære dig du Honeygirl Alma, som (? Utydelig) Florence skriver, glem ikke mig.  God bless you.

I kanten på et annet ark står det:  Du hilses fra “lilleper” og lille “Bereth” mine barnebarn fra til Uncle John.

“My best brother of all brothers”

Will write a few words, as I feel the need for some company.  This is possibly due to the fact that I too am getting old.  You never seem to get old.  I think about you so often in my lonely moments.  how much fun we had talking about old acquaintances and things here in the old country. about people like “Smehans” (Blacksmith Hans, who taught John his trade when he was just a young lad). and smågård, but they’re all disappearing, and so will we soon.  this is the round dance of time and eternity, but how wonderful to be able to believe that we’ll meet on the other side in never ending gladness and joy without worries about anything at all for tomorrow.  I guess I mustn’t write anymore like that or you’ll be in a sad mood.

I have received some nice packages from our cousin Florence W. she the good (“white Angel”) who is so good to me (for some reason he has written some words in parenthesis and quotation marks, there’s more of the same further down).  And she also sent me a pair of nice good shoes, according to my measurements, but unfortunately they were a Size too small and I have no Sunday shoes, there are no decent shoes to be found here.  The ones I got were eight and a half E, but my feet are sore, so I probably need size 9 E.E. American.  I’m writing this because if I can get a hold of American money and send over there if one of you could send a pair preferably Brown soft summer shoes (he calls them ”low shoes–, as opposed to “høgsko” which are “high shoes”=winter shoes) in that Size, then I could send the money wrapped up in old Newspapers, as we’re not allowed to send money in the Mail, (then he has written (Mail” himself) abroad.  If you could send me a (Nightshirt”, I will - the following was already written in English by Ola himself, and I copy: (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good - end of copying.

I must send this letter “overland”  it costs so much by “Air” a day’s salary.  I earn nothing now  it’s so expensive to live  just for the Food.  I don’t know how, I would have managed without your blessed help.  Alma’s, and you and your wife’s  you can’t imagine how proud I am of getting such wonderful packages with dresses and Shirts, which are not to be found here.  everybody asks can you not get me a White shirt  I’m getting married and have no shirt or shoes. American Size10 Foot fachion (?) EE.  this was a friend of mine who in these years of distress has helped me with a piece of meat now and then, as we had nothing to eat.  I promised him I’d write to my good brother and ask if he could send a pair of shoes Size 10. EE, will try to send American money in Old Newspapers.  This would have to be “Brown summer shoes”  Dear brother John forgive me for bothering you so  God alone reward you.

I have greetings for you from all of mine, first the Wife and then my 4 marvellous daughters, I wish you could see them  the prettiest girls in Town.  2 married, a child each of a year old, one has a boy and one has a girl.  Grandfather’s pride and Darlings.  I try to give them something from the rest is written  in English and I copy: Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid, (praise the lord) end of copying.

So as not to tire you out, I’d better quit tonight, but I’m so energetic.  but that happens more rarely now, writing letters is usually an effort,.  If I had a Typewriter, I would write about a lot of things in Newpapers over there, but one can’t do that with a Pen you know.  will write again soon.

Everything is as usual with all of us.  Our very best Wishes from us all.  Most Brotherly Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

Along the edge of one sheet of paper he has written:  Dear you Honeygirl Alma, as (? unclear) Florence writes, don’t forget me.  God bless you.

Along the edge of the other sheet of paper he has written:  You are greeted from “little Per” and little “Bereth” my grandchildren from to Uncle John (he probably wrote that last “from” by mistake).

Stjørdal 24/3-46

Kjere Broder, Svigerinde, og Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Takk, for to brev, som jeg har faat fra dig.  Og mange tusen takk for Pengerne, du maa tro det var kjerkommet, for Mindor har ingen, arbeide enda, men vi haaber at det maa blive en udvei naar det bliver Vaaren.  foresten hann er ikke noget frisk av Helsen, heller.  men det maa vel blive en raad som, alle andre tider.  Men vi er saa usigelige glad for at Krigen er slutt saa lenge det varer da, vi maa haape det.  Siste lørdag var jeg i Hegra, og besøgte mine Svigerinner, Helga. og Olava.  Helga hun ligger nu der, og aldrig kommer op mer, merkelig hvor lenge livet henger og saa.  Olava havde det rigtig bra, barna, er saa flinke til og jelpe hende.  Hun havde faatt Telegram fra Odd, at han kommer vist jemm i Vaar en gang, Olav har det og saa bra, Aksel har det meget bra økonomisk.  Men trist at Helga blev syk. nu da dem skullet havt det godt, paa sine gamle dager, jeg kom nu derifra, og nu ligger Einar i Lungebetendelse, Doktoren var der, nu, og han tror det skal gaa tilbake, med disse Tabletterne  dem er bra.  Du maa tage dig en tur til Norge, det blir nu mange, Norske som, kommer i Sommer.  Det skulde vere moro om nogen av vores slegt kom og saa, vi har saa mange  kanske du Alma, du er vel ikke redd og reise med Fly heller du.  Jeg skal hilse fra Mindor, at da maa de se og faa med et brugt Trekspil Svensk System, til ham, hann er musikalsk, men har ikke noget Spill, han Solte det for lenge siden, ja litt spøg.  Jeg vil ijen faa takke for alt det vi har faatt fra eder, jeg har førsøgt og skrive op, i mine brev til dere hver ting saa de vet at det har kommet frem alt samment.  Jeg vil nu slutte denne gang, og gaa paa fest paa Bedehuset  hils alle sammen av vores som de treffer.

Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen.

Mindor og Laura

Stjørdal. Norge.

Stjørdal 24/3-46

Dear Brother, Sister in Law, and Alma and everybody.

I want to say Thank you, for two letters, which I have received from you.  And many thousand thanks for the Money, you can’t imagine how welcome, because Mindor has no, work yet, but we hope there will be a way out when Spring comes.  besides he doesn’t have very good Health, either.  but I guess we’ll find a way like, we always do.  But we are so unspeakably glad that the War is over as long as it lasts that is, which we hope.  Last Saturday I was in Hegra, and visited by Sisters in law, Helga. and Olava.  Helga is just lieing there now, and will never get up anymore, strange how long life hangs on too.  Olava was doing real well, her children, are so good at helping her.  She had had a Telegram from Odd, that he’s supposed to come home some time this Spring, Olav is also fine, Aksel is doing real well economically.  But sad that Helga got sick. now that they should have had a good time, in their old age, I just came from there, and now Einar is sick with Pneumonia, the Doctor was there, now, and he thinks it’ll recede, with these Tablettes  they are good.  You must take a trip to Norway, there will be many, Norwegians who, are coming this Summer.  It would be fun if some of our relatives came too, we have so many  maybe you Alma, you’re not even afraid to travel by Plane are you.  Mindor says if so you must bring a used Accordion Swedish System, for him, he’s musical, but has no Instrument, he Sold it a long time ago, well a little joking.  Once again I’d like to thank you for everything we’ve gotten from you, I’ve tried to write down, everything in my letters to you so that you know that it has all gotten here.  I’ll quit now for this time, and go to a party at the Chapel  greet all of ours that you meet.

Keep very well all of you.

A thousand dear wishes.

Mindor and Laura

Stjørdal.  Norge.