Dette er Den Sovende Dronning.  Et fjellparti som ligger nære Narvik.  Her er mange slike Naturfænomen runt Narvik.  Hermed ønsker vi Dere en Glædelig julefest, samt et Godt og Velsignet Nyttår.  Vi har De som vanligt her.  Hils alle Deres fra os.

E. Eidum

4/12-47

This is Den Sovende Dronning.  A mountain range which is near Narvik.  There are a lot of such Natural phenomena around Narvik.  With this we wish You a Merry Christmas, and a Good and Blessed New Year.  We are as usual here.  Greet all of Yours from us.

E. Eidum

4-12-47

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Lakselvbukt July 30 – 47

Kjære broder.

Undskyld at jeg skriver med pensil, da jeg ikke har Blæk her.  Jeg er nu på reise langt i Nord, langt Nord for “Narvik”  skal besøke Sis. Hanna på tilbaketur.  Nu bor jeg oppe i en Trang mørk Dal med tindrende høi fjeld  ikke noget prærieland må du tro, og her bor noen enkelte mennesker hist og her, i ensomhet borte fra all verdens larm og støy, En del fast boende finner (Lapper) besøkte jeg igår  dem liker så gjerne og høre om hvordan, det er med mange ute i Verden  stakkers menneske, men dem er kanske bedre fornøid end Millionærerne i U.S.  Ja der hvor “?jeden” er fødd der trives den best. (skal det være gleden? Gjeden, altså gjeten? Muligens et ordtak jeg ikke har hørt) Her regner det ustandselig så her er trist.  Jeg tænker og besøke forskellige byer på tilbaketuren, da dette blir vel min siste lange reise, i dette livet.  Jeg håper det er bare bra med dig og dine.  Jeg er ikke helt bra selv, men vi må være fornøid, da vi er underkastet, både onde og gode da.  Her holder dem på me Håyånnen  samler græss til sine få Kuer, da vinteren er Mørk og lang, men sommeren er lys, her er enda næsten fullt dagslys.  Næste sommer, må du komme hit, så reiser vi en tur ifølge.

Jeg hører intet fra Halvor, og ikke fra Florens, alle er optat med hver sit.

Må slutte med dette lille, bare en liten hilsen fra dette øde sted, en av Verdens avkroker.

Hils alle fra mig.

Broder Olav

Lakselvbukt July 30 - 47.

Dear brother.

Excuse me for writing in pencil, as I have no Ink here (we have to remember, they didn’t have ball point pens yet in those days, they still used ink, if I remember correctly.  We still used ink wells when I started school in 1955).  I’m now on a trip way up North, far North of “Narvik”  will visit Sis. Hanna on the way back.  I’m now staying up in a Narrow dark Valley with sparkling high mountains  not exactly prairie land in other words, and here and there a few people are living, in solitude away from all the hustle and bustle of the world,  Yesterday I visited a few Lapplanders  they like to hear about how, others are doing out in the World  poor them, but perhaps they’re better satisfied than the Millionaires in the U.S.  Yes where the “Goat?” is born it thrives the best (can’t read the word that I think might be “goat”,  possibly an old saying).  It’s constantly raining here so it’s miserable.  I’m planning on visiting various towns on the way back, as this will probably be my last long trip, in this life.  I hope you and yours are doing well.  I’m not quite well myself, but we must be satisfied, as we’re subjected to, both good and evil then  They’re in the middle of Haymaking here  gathering grass for the few Cows they own, as the winter is Dark and long, but the summer is bright, it’s still almost full daylight here.  Next summer, you must come here, then we’ll take the trip together.

I hear nothing from Halvor, nor from Florens, everybody is busy with his own things.

I must quit this little note, just a little greeting from this desolate place, one of the World’s out-of-the-way places.

Say hello to everyone from me.

Brother Olav

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Stjørdal den 29 august 1946

Kjære dere alle.

Tak for brev jeg netop har modtatt fra dig. og for pakken som jeg fik igår.  Du skal ha hjertelig tak  du har skrevet om knivene til Herborg  hun har foet dem og likeså øksa har jeg foet, og jeg har skrevet og takket  det er mulig at brevet er kommet på avveie.  Her er alt bare bra med os.  var hos mor i Hegra igår  hun er på det samme, lenges og lider, og venter på heimlov hos Gud.  Vi har et meget fint fint veir og kornet modnes og blir førsteklasses vare.  Så her blir et av Herren velsignet år.  Her er lite virksomhed meget stille.  Idag skal mor sin kvindeforening for kinamisjon ha udflukt til Flora  jeg skal vere med.  Astrid kona til vor gut Einar er på Tyttebærplukning ved Romsjø.  det lyse røtt bortover lyngen  du må tro det er fint.

I Bakeriet går det bra  nok at gjøre,  Di for leve og ha det bra.  Skal til byen på mandag.  Skal da se til Ole  han lever vel fint og har litt og gjøre.

Hils alle vores at vi har det godt i gamle Norge med de maistætiske fjelle og den blanke fjord og den durende foss som skaffer lys og kraft til nutte og glæde for vort folk.

Beste hilsen fra os alle.

Helga — Axel

Rom. 3

Stjørdal the 29^th of August 1946

Dear you all.

Thank you for the letter I’ve just received from you.  and for the package I received yesterday.  Thank you so much  you’ve written about the knives to Herborg  she has gotten them and likewise I’ve received the axe, and I’ve written and thanked you  it’s possible the letter has gotten lost.  Everything is fine here with us.  I went to see mother in Hegra yesterday  she’s the same, longing and suffering, and waiting to be allowed in with God.  We’re having very nice weather and the wheat is ripening and is going to be first class (not quite sure how to translate this, he says “korn”, but I’m almost sure he doesn’t mean the American kind of corn, as I don’t remember ever seeing that in Norway.  Besides, that’s called “mais” in Norwegian.  But I do remember the golden wheat in the fields, which I think is what people  called “korn”, meaning grain.).  So this will be a year blessed by the Lord.  There is little activity here  very quiet.  Today mother’s ladies’ association for the China mission is going on an outing to Flora (neighbouring village, close to Hegra)  I’m going with them.  Astrid the wife of our boy Einar is Cranberry picking by Romsjø.  there are so many of them they’re like a carpet of red  it really looks pretty.

In the Bakery everything is fine  enough to do,  Keep well all of you.  I’m going to town on Monday.  Will also look in on Ole  he’s probably fine and has something to do.

Greet all of ours and say we’re doing good in old Norway with the majestic mountains and the shining fjord and the roaring waterfall which provides light and power for the benefit and pleasure of our people.

Best wishes from us all.

Helga — Axel

Rom. 3  

Stjørdal den 17. August 47

Kjær broder å dere alle,

Jeg har nu veret i Opdal hos Arne  du må tro der er fint  fjellene er delvis dækt med sne  det er evig snø der, så kan en se reinen spasser på fengerne, så er det grønne å fine Seter voller ved dem  et ungerligt å herligt land vi har.  Så var jeg en tur til Sundalsøra til Jarl Holm gutten til Konrad  han er gift med en pige lill herifra, Stokke heder hun.  Jarl er meirist og laks fisker, han har lært fiske kunsten hos Tomas Trøan vor barndoms nabo på andre siden av lina.  Så var vi til fjels med det store Aura anlegget  Vi blev tatt med hjernbane 800 hundrede meter opi lufta med jernbane, og siden bar det innover fjellet med jernbanen som går til di store anlegg av dammer, når det blir ferdig blir det volsomt til kraft å lys  Men det er så fryktelig å se vor alle som har med det søler med midlerne som vi blir skatt lakt for.  Det skytes en tunel i fjellet som er 1800. meter  så stor at en laste bil kan kjøre der inne, der skal vanne samles å gå på kraft stationen  et veldegt fall

Det var fint veir og megen fisk i vanna.  Vi låg på en sæter.  Skal nu flytte hytter å sætre for opdæmningen av vannet.  Såg også tomten efter stein hutten til Per Nordsletten da han kom fra Lesja skogen ditop for å fiske og på denne måte livberge sig å sine.  Der kjempet han med sin livs gud sine kampe, for folk å land  kanske det er svar på hans bønner i stein hytten på ville fjellen ved det stille vann, som gjør at vi idag har det så godt.  Neste søndag vis gud gjer nåde skal jeg til Skogn marka bygd på et barnestevne.  Det er nu lenge siden jeg var i Hegra og besøkte mine venner på hjemmet, men skal ta mei en tur på tirsdag. da skal jeg besøke Olava.  Sender dei litt av den blomster pakke som du sente mei i vår  nu står den i sitt flor.  Skal sette av den på mor si grav  var der idag med litt Asters, har nu bestilt støtte  600. kr kostet den.  for den til våren.

Datter til Nils Holm blev gift på Lørdag med en gutt fra Lånke som jeg var ilag med på Falstad (se brev datert 29. Juli-1945).  å livet ruller videre å vi blir gammel.  Laura orner nu med tur til Narvik men jeg tror ikke hun tør reise  hun tror toget bekke uti sona å da blir a blaut.  Mindor skal vere med (tull)

Du må prøve å Skrive til Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norge.  Så for du dei et digt til svar.  Brage og han er lik Konrad da dem er sver begge to  det ligg for alle å rime.  Så lev vel alle

hilsen med Math. 17. 1-9

Axel Holm

Hjemme her er alt bra  nu er det bærtid.  Multer, blåbær, bringebær, jordbær, Tyttebær og vor barndoms bær Skrikling på Røvhaugen å Holmsjare

Stjørdal the 17^th of August 47

Dear brother and you all.

I have now been to Opdal to see Arne  it’s so beautiful there  the mountains are partly covered in snow  there’s perpetual snow there, then you can see the raindeer wandering the snowdrifts, then there are nice green mountain farm meadows by them  an unusual and wonderful country we have.  Then I went to Sundalsøra to Jarl Holm Konrad’s boy  he’s married to a little girl from here, Stokke is her name (her full name was Julie Stokke.  She has passed away, but my uncle Jarl is still alive [Sept. 2000] and still at Sundalsøra).  Jarl is a dairyman and salmon fisher, he learnt the art of fishing from Tomas Trøan our childhood neighbor from across the lines. Then we went to the mountains with the big Aura plant  We were taken by railroad 800 hundred meters up in the air by railroad, and then into the mountains we went with the railroad that goes to the big dam constructions, when it’s finished there will be tremendous power and electricity  But it’s so terrible to see how everybody who’s involved in it are wasting the resources that we are being taxed for.  They’re shooting a tunnel in the mountain which is 1800. meters  so big that a truck can drive in there, that’s where the water will be collected to go to the power station  a tremendous drop.

The weather was nice and lots of fish in the waters.  We stayed at a mountain farm.  They’re now going to move the cottages and mountain farms for the damming of the water.  I also saw the spot where Per Nordsletten’s rock cabin stood, when he came from the Lesja woods up there to fish and thereby keep himself and his family alive.  There he fought his battles with the help of the god of his life, for people and country  perhaps it’s the answer to his prayers in the rock cabin on the wild mountain by the quiet lake, which has made our life so good today.  Next Sunday if God gives grace I’m going to Skogn for a children’s gathering.  It’s been a long time since a was in Hegra and visited my friends at the home now (the nursing home where his wife Helga was for 2 years), but will do that on Tuesday.  I’m going to see Olava then  I’m sending you a little of the flower packet you sent me this spring  it’s in full bloom now.  I’ll put some of it on mother’s (his wife’s) grave  I was there today with some Aster, I’ve ordered a grave stone now  it cost 600. Kr.  will get it next spring.

The daughter of Nils Holm got married on Saturday to a boy from Lånke who was at Falstad with me (the camp he was in for a while during WW II, see letter dated July 29-1945).  and life rolls on and we’re getting old.  Laura is getting ready to go to Narvik now but I don’t think she’ll dare to go  she thinks the train will topple over into the sona (Sona is the name of a local  river) and then she’ll get wet.  Mindor is going with her (nonsense)

You must try to Write Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norway.  Then you’ll get yourself a poem in return.  Brage and he are like Konrad in that they’re both good at it  all of them have a talent for rhyming (Conrad published a book of poems and several short stories).

Keep well all of you

Greetings with Math. 17 1-9

Axel Holm

Here at home everything is fine  it’s berry season now.  Cloudberries, blueberries, raspberries, strawberries, Cranberries and our childhood berries Skrikling (I don’t know what these are) at Røvhaugen and Holmsjare (the Holm fields).

Stjørdal 8-9-1947

Kjære Alma og derre alle.

Vil senne dere en liten hilsen så di ser at vi lever alle og har det bra.  Jeg holder nu på i haven og orner opp for den kolde Norske vinter  igår var det haggel ilag med regnet, men idag er her over 20 gr et veldigt fint veir.  Ola har veret på Narvik tur.  Laura likeså  hun trodde hun ikke kom fra det med livet  det er en veldig natur, med høie fjeld og dypen dal, men hun er nu i livet og er her på besøk to ganger om dag.  Mindor lever fritt til sjel å kropp.

Herborg er snild pie og er hjemme hos mei.  Hos Eilif skal det bli små folk til Jul  ellers bare bra hos dem.  hos Arne er alt vel likeså hos Einar  hans kone skal nu gå et sykurss.  Hun har godt anlægg for søm.

Her er det ellers stille åndelig sett  i Trondheim har vi havdt en Engels predikant som har samlet en masse folk til sine møter.  Nu kommer det en kineser fra vor misjonsmark i kina, til Trondheim  han skal jeg ivei å se å høre, Helga skulde leved og vert med, for hun var glad i kjinamisjon å det er velsignet å se en levende frukt av sin gjerning.  Det er velsignet at Herren vil ha oss i sitt arbeide, så usel som en er.

Hos Eidum var det ikke verst.  Hanna ser lite  hun kunne ikke sidde ved bordet når hun spiste for hun såg så lite, hun fikk sin mat på smurt. Så Gud er god for ver dag vi er frisk.  Herborg gikk nu utt  så sidder jeg her alene  det er så tomt efter min kjære Helga men hun har det fint hjemme hos ham som kjøpte hende med sitt blod, lever du der Alma, så du av nåde, Guds nåde, er barn av den evige fader, da går det heim for kvar dag.  Sa for di leve godt alle  hils til Johans, skulde ha skrevet men vi er litt tung i avtrykket.

Nu står skogen full av bær og folket plukker  jeg har veret ivei to dage  skal ivei to dage til.

Beste hilsen med Joh ev 10. 1-4

Axel Holm

Stjørdal 8-9-1947

Dear Alma and you all.

Will send you a little greeting so that you’ll see that we’re all alive and doing well.  I’m working in the garden these days and getting it ready for the cold Norwegian winter  yesterday there was hail mixed in with the rain, but today we have over 20 degr. (centigrades)  very nice weather.  Ola has been to Narvik.  So has Laura  she didn’t think she’d survive it  it has tremendous scenery, with high mountains and deep valleys, but she’s still alive and visits us here twice a day.  Mindor gets his soul and body fed for free.

Herborg is a good girl and is home with me.  At Eilif’s they’re expecting a little one at Christmas  all is well with them.  At Arne’s all is well likewise at Einar’s  his wife is going to take sewing classes now.  She has a talent for sewing.

Things are quiet here as far as spiritual matters  in Trondheim we’ve had an English preacher who has attracted a lot of people to his meetings.  Now a Chinese from our mission field in China is coming, to Trondheim  I’m going go and see and hear him, if only Helga had been alive to go with me, because she was fond of the china mission and it’s blessed to see a living fruit of ones work.  It’s blessed that the Lord wants us in his work, as wretched as we are.

At Eidum’s things weren’t too bad.  Hanna can’t see very well  she couldn’t sit at the table when she ate because she couldn’t see much, she had her food prepared for her.  So God is good each day that we are well.  Herborg went out now  so I’m sitting here alone  it’s so empty behind my dear Helga but she’s doing fine at home with him who bought her with his blood, if you are living there Alma, then you are by grace, the grace of God, a child of the eternal father, then you’re closer to home every day.  So keep well all of you  say hello to Johan’s,  should have written but we’re a bit slow.

The woods are full of berries now and people are picking  I’ve been out picking for two days  will go again another two days.

Best wishes with Joh ev 10. 1-4

Axel Holm