Kjære Alma!

Hjertelig tak for brevet, som jeg længe har ventet paa.  Bedre sent enn aldrig.  Det er godt og høre at du er frisk, er det din datter eller svigerdatter som er syk i en fot?  Skal hilse fra min mor og mig at vi synes onkel Jon laa saa fint og pent paa dødsleiet, end saa fin en kiste.  Jeg for min del synes at hvis onkel Jon hadde noget efter sig maatte det være du som har tat saa mangt et tak for dem.  Men det er dem her i Norge som tror onkel Jon hadde saa mye, men om saa var er det da vel ikke noget og snakke om det synes jeg.  I dag er det et nydelig veir her, jeg har ingenting faat gjort i min have for det har været saa koldt, men nu maa det bli alvor.  Jeg er saa klar og trøt naar jeg kommer fra arbeide at det blir lite gjort.  Mine gutter er saa optat med Idrætten, saa det blir lite med dem ogsaa.  I dag skal mor og jeg og min ældste datter reise op til min yngste datter for hennes minste gut er 5 aar.  Min yngste gut var i fint selskap hos sin sjef, det var 75 aars Jubileum.  Det var 140 mennesker der, god mat, og musik og sang, han kom hjem kl 4 om morgenen.  Helt strålende fest sa han.  Han fik 50 kr og en beretning(?).  Jeg skal sende dig aviser men undersøk dem godt for jeg har noget og sende.  Mor har været paa Stjørdal i 70 aars hos sin søster.  Da var hun hos Aksel og tante Laura bor i samme hus som mors søster saa Laura var der ogsaa.  Mindor har arbeide nu, saa hun har det godt hadde hun sagt til mor.

Nu maa jeg slutte for jeg skal bort.

Hils dine saa hjertelig og vær du hilset fra mig.  Din kusine Klara.

Enda har jeg ikke faat i mig korselett  det finnes ikke her.

Dear Alma!

Thanks a lot for your letter, which I’ve been waiting for for a long time.  Better late than never.  It’s good to hear that you’re well, is it your daughter or daughter in law who has a bad foot?  My mother says hello and we think uncle Jon looked so nice on his deathbed, and what a nice coffin.  As far as I’m concerned I think that if uncle Jon left anything behind it ought to be for you who have done so many things for them.  But there are those here in Norway who think uncle Jon had so much, but if that were so I don’t think it’s anything to talk about (nobody’s business, in other words).  We’re having beautiful weather here today, I haven’t gotten anything done in my yard because it’s been so cold, but now I must really get to it.  I’m so tired when I get home from work that little gets done.  My boys are so busy with Sports, so they don’t have much time either.  Today mother and I and my oldest daughter are going up to my youngest daughter because her youngest boy turns 5.  My youngest boy was at a fancy party at his boss’ house, for a 75 year Jubilee (this could either mean that the boss turned 75 or the company did).  There were 140 people there, good food, and music and singing, he came home at 4 in the morning.  A magnificent party he said.  He got 50 kr and a ? (I don’t know what the next word means).  I’ll send you some newspapers but go through them carefully because I have something to send.  Mother has been to Stjørdal for her sister’s 70^th.  She also went to see Axel and aunt Laura lives in the same house as mother’s sister so Laura was there too.  Mindor has a job now, so she’s doing well she had said to mother.  I must end this now because I’m going out.

Give my regards to yours and regards to you from me. 

Your cousin Klara.

I still haven’t found myself a girdle  they don’t have them here.

Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

29-10-38

Goddag min kjære kusine.

Tusen tak for dit længe ventende brev, du skal tro jeg har syntes det var rart at jeg ingenting hørte og jeg har sent dig en 3-4 billeder av min datter Gerds konfirmasjon, men jeg hører du ikke har fåt dem jeg kan ikke forstå det.  Her er alt omtrent som paa det gamle  jeg stræver hver dag for mine barn.  Jeg har tænkt meget på dig og snakket om dig til barna at du må være syk for det glær mig frygtelig og faa brev fra dig saa du ser jeg er stolt over at jeg har faat høre fra dig.  Hvad har du ligget paa sykehuset for?  jeg plages med maven for jeg tåler ikke brunet mat og sterke sauser, men man maa være glad for at jeg faar være oppe hver dag.  Jeg skal hilse fra mor  hun holder på og vasker på skolen enda, det blir 24 aar nu siden hun begynte saa det er mangen dag og vri kluten.  Igaar var jeg hos en nabo i selskap  de er saa hyggelig mot mig for det er saa trist om aftenen naar jeg er alene endskjønt det er sjelden.  Du maa hilse onkel Jon og tante fra mig det er morsomt og se at de er bra friske.  Min bror Olaf har vært på langreise og er begynt paa en annen baat, vi fik en liten ting hver naar han kom igjen.  Onkel Ole er det længe siden jeg snakket  min datter har snakket med en av hans døtre  det er bare bra der  alle hans døtre har gode poster.   Erling min ælste bror fiffer op stuen til mor kjøper nye stoler og ny Radio  han er en slik mamma gut.  Jeg maa nu slutte mit rot for denne gang håper paa svar snarest mulig.

Hils dine fra os

Hjertelig Hilsner

Klara og barna

29-10-38

Goodday my dear cousin.

Thank you so much for your long awaited letter, I can’t tell you how strange I thought it was that I didn’t hear anything and I’ve sent you 3-4 pictures of my daughter Gerd’s confirmation, but I hear you haven’t received them  I can’t understand that.  Everything is more or less as usual here  I toil every day for my children.  I’ve thought about you a lot and talked about you to the children that you must be sick because it pleases me terribly to get a letter from you so you see I’m proud to have heard from you.  What have you been in the hospital for?  I have problems with my stomach because I can’t handle fried foods and spicy gravies, but must be happy that I can stay up every day.  My mother says hello  she still cleans at the school, it will be 24 years now since she started so that’s many a day wringing that rag.  Yesterday I was at a neighbour’s at a party  they are so nice to me because it’s so miserable in the evening when I’m alone though that’s not often.  Say hello to uncle John and auntie from me  it’s fun to see that they’re quite healthy.  My brother Olaf has been overseas and has started on another ship, we got a little thing each when he returned.  I haven’t talked to uncle Ole for a long time  my daughter has spoken with one of his daughters  they’re all fine there  all his daughters have good jobs.  Erling my oldest brother is fixing up mother’s living room  is buying new chairs and a new Radio  he’s such a mama’s boy.  I must end this mess for this time  hope for a reply as soon as possible.

Greet yours from us

Hearty Greetings

Klara and the children