Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge          

Trondheim 28-9-45

Kjære Grace!

Du blir vel forbauset nu når det kommer brev fra mig.  Det er nu mange ord siden sist.  Du er vel antagelig gift nu, og har en flokk med små-barn.

Da er det andeledes med mig.  Jeg er hverken gift eller har barn, men så har nu alt vært rasjonert her også (ha-ha)

Ring på finger har jeg nu fått for to år siden, men det har blitt med forlovelsen også.  Det har jo ikke vært slike tider her akkurat at man har fått tak i det man trenger for å sette bo.  Min forlovede blev også syk for vel 1 år siden  fikk plauritt og får ennu ikke arbeide. Så det er vel best at vi tok det med når det gjalt ekteskapet.

Jeg er nu 27 år så min ungdoms tid er nu snart forbi.  De siste 5 år vet man i grunnen ikke noget av, dem er bortkastet  I 1940 var jeg i Stockholm og lærte barnepleie, men var dum nok og reise til Norge igjen enda tyskerne var i landet  Jeg har nu arbeidet på sykehus i 5 år, men skal jeg være ærlig er det et slitsomt arbeidet, men intresant.  Måtte nu slutte en tid fordi jeg blev så tynn og var overandstrengt.  Holder nu og strever med å få reise over til Sverige igjen, men det lar seg hvis ikke gjøre  Det er så mangel på sykesøstre her i landet også, så det blir vel så jeg begynner på igjen der jeg slutter.  Hvis jeg ikke tar mig en Amerika-tur.  Jeg har så lyst til å reise.  Det kan vel ha sin grund i dag da.  Du vet vi kvinner er så forfengelig, og her er det jo intet og få tak i, og det blir vel lenge til.  Jeg har så lyst til å pynte mig op fra topp til tå.  Men selvfølge skulde man ikke tenke på luksus.  Vi har jo vært heldige som slapp fra det med livet.  Du vet det er jo ikke så hyggelig når alt i ens garderobe begynner og bli bare fillet og stoppet.  Vi har jo intet fått kjøpt på fem år.  Det skulde være rart å kommet over der og fått gått i forretninger og kjøpt forskjellig.  Men vi får vel smøre oss med tolmodighet.  Nu må du inderlig skrive nogen ord til mig, og fortelle mig hvordan dere lever.  Det er ingen i vår familie som har vært med hverken i det ene eller andre så vi har vært heldige.

Min adr. er Evelyn Holm, Rosenborgsgt 14, Trondheim, Norge.

Trondheim 28-9-45

Dear Grace!

I guess you’re surprised now at getting a letter from me.  It’s been many years since last time.  You’re probably married now, and have a bunch of little children.

Not so with me.  I’m neither married nor do I have children, but then again everything has been rationed here (ha-ha).

I got a ring on my finger two years ago, but the engagement is all there was too. The times here haven’t exactly been such that we’ve been able to get what we needed to establish a home.  Also my fiancee got sick about a year ago  came down with pleuricy and is still not allowed to work.  So I guess taking it slowly as far as the marriage was all for the best.

I’m now 27 years old and my days of youth are almost over.  The last 5 years don’t really count much, they’re wasted  In 1940 I was in Stockholm (Sweden) studying to be a children’s nurse, but was stupid enough to go back to Norway even though the Germans were in the country.  I’ve now been working at a hospital for 5 years, but to be honest it’s a strenuous job, but interesting.  I have had to quit for a while because I became so thin and was overworked.  I’m now trying to get over to Sweden again, but it looks like it wont happen.  There’s a lack of nurses in this country too, so I’ll probably end up starting again where I left off.  Unless I take a trip to Amerca.  I really would like to.  There’s a special reason for that these days though.  You know us women are quite vain, and there’s nothing to be had here, and probably wont be for a long time.  I’d so much like to spruce myself up from top to toe.  But of course, one shouldn’t think about luxuries.  We’ve been very lucky to escape with our lives.  You know it’s not very nice when everything in one’s wardrobe is starting to look like mended rags.  We haven’t been able to buy anything for 5 years.  It would be strange to come over there and be able to go to the stores and buy various things.  But we’ll have to be patient.  Please write a few words to me, and tell me how you are living.  Noone in our family has been involved in anything so we’ve been lucky.

My addr. is Evelyn Holm, Rosenborgsgt. 14, Trondheim, Norway

Heggedal

Anden Juledag

Kjere Alma og alle sammen

Tusen tak for dit brev, det er moro og høre fra dere.  Jeg tenker paa Anna, hun har vist bestandig, havt det vont, det er godt at hun har fodd jemt(?) sig ifra alle sorger, og det vonne her i verden, dette livet har ikke meget godt og byde en paa, det er mange gange en ønsker og vere jemt, ifra det hele, men det lakker mod Slutten, jeg er glad for at jeg har bare den ene Gutten, og han er orntlig, ikke drikker. Som liten var han meget syg han fikk, saan ond Ørebetennelse, efter Meslingerne da han var 3 aar, og har lagt paa Sygehus 2 gange, og blevet operert og var Døden ner, og vi frygtet mest for han skulle miste forstannet og faa  leve, han blev helt vanskapt i ansigtet, og Lam paa den ene siden, for det er udtat et Ben lige ind til Gjernen saa det er et under, at han er kjek, men som de ser saa er han lit Sjev i ansigtet. han Vever i Fabrikken, og er meget Musikalsk. dette spillet koster 600 kr., men paa dette kort er han svert uheldig.  du ligner meget, var Søster Hannas eldste datter Karen, som bor i Narvik.  og saa var det denne Dragten.  Tolden kan jeg ikke faa greie paa her, det blir fortollet, i Amerika, det blir kanske dyrt, for dette bryststykket, og Luen, og paa beltet, og saa skal det vere lomme paa Forkledet, som er av Perlebroderi, og Brystet og Luen, må en kjøpe ferdig, aldt de andre kan en sy selv, det er bare enkelt  er det saa du vil, saa kan jeg besørge det, som skal vere til, det Sorte og røde Stoffet vever vi paa Fabrikken her, den borden, som er paa Vesten, det er ikke av perler.  det er en anden slag,  Luen og Brystet, og de perlerne som skal til, det kan kanske komme sig paa, en serka kr. 15.  det til Sjørt  og vest blir ikke meget, og Sjørten (mener hun skjorten?), den faar de der men i tilfelde, saa maatte du sende maal av Hode for Luens sjyld, jeg spurte paa Husfliden, i Oslo hvad den kostet ferdig, en serka kr. 80.  Jeg haaber at du forstaar, min daarlige skrivt, du skriver meget, bedre Norsk en jeg, jeg orker ikke arbeide mer i Fabriken. jeg er saa av Jigt i armer og Ryggen, foresten, saa er det de samme som og lage ris til sin egen Rumpe, som vi siger paa Norsk, det er ingen som takker en for hvad en jør.

Jeg maa nu slutte mit brev.  Tusen tak for brev og bilder.  hils alle dine barn, og de andre som har intresse av os.

Jeg ønsker dere alle et godt Nytaar.  Tusen Kjere hilsen fra Mindor Laura Arvid.

Havde jeg havd god raad saa Skulle jeg sent dig en brugt(?) men desverre en er for fattig.

Heggedal

Second Christmas day

Dear Alma and all

Thank you so much for your letter, it’s fun to hear from you.  I’m thinking about Anna, it seems she has always, suffered, it’s good that she has been allowed to hide herself from all sorrows, and the bad of this world, this life doesn’t have much good to offer a person, many a time one would wish to be hidden, from it all, but the End is drawing near, I’m glad I only have the one Boy, and he’s decent, doesn’t drink.  As a little boy he was very ill he got, such a bad Ear infection, after the Measles when he was 3 years old, and has been in the hospital twice, and was operated on and was near Death, and we feared most of all that he would lose his mind and live, his face became completely malformed, and Paralyzed on one side, because a Bone was taken out all the way to the Brain so it’s a miracle, that he’s ok, but as you see his face is a little crooked.  he weaves at the Factory, and is very Musical.  this instrument costs 600 kr., but on this card he was very unlucky  (in other words, he doesn’t look like himself; I think that’s what she means. There must have been a photo enclosed in this letter).  you look a lot, like our Sister Hanna’s oldest daughter Karen, who lives in Narvik.  and now to the Costume (I think she’s talking about a Norwegian National Costume).  I can’t find out about the duty on it here, it will be cleared, in America, it may get expensive, for the chest piece, and the Hat, and the belt, and then there’s supposed to be a pocket on the Apron, which is made of beaded embroidery, and the Chest piece and the Hat, must be bought ready made, all the other things can be hand sewn, it’s simple  if you want me to, I can see to the things that go with it, the Black and the Red fabric we weave at the Factory here, the border, which is on the Vest, that is not made of pearls.  that’s another kind, the Hat and the Chest piece, and the beads to go with it, could perhaps come to, ca. 15 kr. what’s needed for the skirt (shirt?) and vest wont come to much, and the shirt (skirt?), you can get there but in case (I think she means to say: in case you want me to get this for you) you must send the Head measurements for the sake of the Hat, I asked at Husfliden, in Oslo what it costs ready made, about 80 kr.  I hope you understand, my bad writing, you write much, better Norwegian than I do, I can’t work anymore at the Factory.  I am so bothered with Arthritis in my arms and Back, besides, it’s like making a whip for your own Behind (Norwegian expression), as we say in Norwegian, nobody thanks you for what you do.

I must end my letter now.  Thank you very much for your letter and photographs.  say hello to all your children, and the others who are interested in us.

I wish you all a happy New year.  A thousand Loving greetings from Mindor Laura Arvid.

If I could afford it I would Send you a used one but unfortunately I’m too poor.

Kjære kusine Alma!

Mangle tak for brevet jeg fik fra dig, du maa tro jeg har ventet og tænkt hvorfor du slapp op og skrive, jeg synes det er en hel begivenhet og høre fra Amerika i fra folket hans far saa du forstaar jeg er dig inderlig taknemlig for brevene.

Siden sist du fik fra mig har jeg faat en søn som nu er 6 mnd en søt liten kubbe, han heter Svenn Alfred er opkalt efter svigermor hun het Sofie og efter min bror som er død han het Alfred.  Du skulle ha bodd saa nær at jeg kunde ha besøkt dig og du mig tænk saa morsomt det har vært Alma, jeg fik sent en kalender fra onkel John og den kom uventende saa det var morsomt å faa.  Her i Trondhjem er det en daarlig vinter det blaaser og sner og regner om hverandre saa det er sykdomsvær.  Sykehusene er overfylt sier dem, du maa hilse din datter at hun maa bare skrive paa engelsk til mig det bor en ungdom som læser og skriver engelsk i huset ved siden av vort.  Her i byen er det megen arbeidsledighet og fattigdom vi forstaar det vist ikke vi som har arbeide hvor godt vi har det, mor har ogsaa to gutter som er ledige det er nu litt en gang i blant til den ene men det er tussi og være mor hun skal være baade forsørger far og mor og du føler vel det samme som henne men jeg forstaar du har snille og flinke barn og det er mor svært heldig med ogsaa og det er jo en lettelse i ensomheten.  Hils onkel John fra mig og tante Anna tror du jeg kan skrive til henne bor hun langt fra dig eller er de nære hverandre.  Jeg ser av dit brev at hun har det ikke godt jeg kan ikke forstå dem som faar til å være slik mot sin mor jeg synes dem maa faa samvittighetsnag naar det kommer den stunn dem skal sie henne farvell det har ikke blit mig som har kunne tænkt paa det.

Nu vaagner lillegut og da maa jeg slutte for denne gang, med en hjertelig hilsen fra mig til dere alle fra deres Klara.  Skriv til mig Alma det er saa morsomt å faa brev fra dig.  1000 hilsen Klara og hennes alle.

Dear cousin Alma!

Many thanks for the letter I received from you, I have really been waiting for it and wondering why you had stopped writing, hearing from America from my father’s people is such a big event for me so you understand I’m deeply grateful to you for your letters.

Since you last heard from me I’ve had a son who’s now 6 months old  a sweet little thing, his name is Svenn Alfred  he’s named for my mother in law  her name was Sofie  and for my brother who is dead  his name was Alfred.  I wish you lived so close that I could visit you and you me  what fun that would be Alma, I received a calendar from uncle John and it came unexpectedly so that was fun to get.  Here in Trondhjem we’re having a bad winter  it’s blowing and snowing or raining so it’s sickness weather.  They say the hospitals are overcrowded, tell your daughter she can write to me in English there’s a youth living in the house next door who can read and write English.  In this town there’s a lot of unemployment and poverty  those of us who have work probably don’t understand how lucky we are, mother also has two boys who have no work  there’s some now and again for one of them but being mother is hard  she has to be the provider as well as mother and father and you probably feel the same way as she does but I understand you have good and kind children and mother is very lucky in that respect too which eases the loneliness.  Say hello to uncle John from me and aunt Anna  do you think I can write to her  does she live far away from you or are you close to eachother.  I see from your letter that things are not good there  I cannot understand those who can treat their mother like that  it seems to me they would get a guilty conscience when the time comes for them to tell her goodbye  I wouldn’t have been able to handle that.

The little one is waking up now so I must stop for now, with a warm greeting from me to you all from your Klara.  Write to me Alma it’s so much fun to get a letter from you.  1000 greetings Klara and all hers.

Alkoly october 10th 1911

Kjere søster Karoline

efter som jeg aldrig faar høre ifra dig saa maa jeg nu skrive igjen jeg og Helmer og John er ude paa landet og gullies (gullick?) signe og netta er i deadwood paa arbeide og Knute er nede i minista (mener hun Minnesota?) paa tresking det er 24 mil til byen her ifra saa det er saa ont at komme til byen janna arbeider i sturges og hendes lille gut er tyk og fed mine folk vil at jeg skal komme til deadwood i vinter over den verste kulde da det er saa langt til byen for mig det er saa tørt ude her saa folk reiste ikke engang lidt hø her i sommer nu er det ganske fint men det er ikke tørt nok græset til at slaa jeg fik brev ifra alma en stund siden men jeg har ikke svaret endu hun siger hun har det saa godt og det gleder mig at høre for du ved det er ingen af os som har havt det for godt og signe hun er aldrig frisk men hun maa arbeide hele tiden aligevel ellers kom vi vel til at svelte igjel tror jeg vel min nabo skal til post oficen saa jeg maa slutte jeg haaber at høre ifra dig strax at du er med hilsen (helsen?) som vi jeg var ryselig syg igaar men idag er jeg frisk jeg skal skrive mere neste brev bare du skriver nu stax du faar mit brev saa jeg faar vide hvor du er og hvordan du lever om det er tørt der eller om folk reiser noget at leve af til vinteren her ser det mørkt ud men vi faar haabe paa bedre dage har du hørt ifra fader jeg har skrevet mange brev men ikke faaet svar vel jeg maa slutte med en venlig hilsen til eder alle ifra din søster med familie.

Mrs Mathilda Halvorson

Sturges Alkoly PO

S Dak

Alkoly october 10^th 1911

Dear sister Karoline

Since I never hear from you I have to write again Helmer and John and I are out in the country and gullies (gullick?) signe and netta are in deadwood working and knute is down in minista (does she mean Minnesota?) threshing it’s 24 miles to town from here so it’s so hard to get to town janna works in sturges and her little boy is fat my folks want me to come to deadwood this winter during the worst of the cold as it’s so far to town for me it’s so dry out here that people didn’t even raise a little hay here this summer now it’s quite nice but the grass isn’t dry enough to cut I had a letter from Alma a while back but I haven’t replied yet she says things have turned out so well for her and that pleases me to hear as you know none of us have had an easy time of it and signe is never well but she has to work all the time anyway otherwise we would starve to death I think well my neighbour is going to the post office so I have to quit I hope to hear from you immediately that you are healthy as we are I was terribly sick yesterday but today I’m well I’ll write more in the next letter if only you write immediately when you get my letter so that I’ll know where you are and how you’re living if it’s dry there or if people raise anything to live off of for the winter it doesn’t look good here but we’ll hope for better days have you heard from father I have written many letters but have had no reply well I must quit with a friendly greeting to you all from your sister and family.

Mrs Mathilda Halvorson

Sturges Alkoly PO

S Dak

Stjørdal 3. April 1949

Kjære dere alle derover!

Tusin takk for frø, jeg fikk dem på Fredag  skulle så benken på Lørdag, så nu er dem allerede i gjorden og skal bære roser men først må frøe dø.  Så og meg Jesus  han måtte dø forat vi skulle få leve.  Uten død ingen frukt.  Jeg er nu hjemme alene idag  Herborg er på Selbuskogen på ski  det gikk buss dit kl 8 imorest  kommer vel snart hjem nu.  Nu skal jeg drikke mei litt oppvarma kaffe, slik er det når mannen steller hjemme.

Jeg har idag hveret på Søndagsskolen, efterpå har jeg kokt poteter og brunet saus til kjøtkaker for første gang  blei litt for tykk å fed  likere neste gang  skal spe mere.  Slik må mann streve når mann ingen hustru har.  Kappen var for dyr, jeg har snud den gamle  den blei bra.  Her er lite klær å dyrt  alt går i sjema, papir, og lønninger til kontorer  bare tul, end om vi fikk prøve å greie oss selv uten dette styr.

Nu har jeg hjerne villet betale frø men hvordan skal jeg få det til?  Gjertine har hveret litt sykelig en tid  jeg har ikke veret hos henne  det er stykt men er så kort tid i byen  Ola er heller ikke sterk men alt er bra med dem.  Olava lever ensem i Hegra  alle barna har det fint.  Mine har det bra  hos Einar den yngst skal det bli en liten, så da er det to.  Så for du og alle leve vel og atter en takk for din venlighed  du må hilse Florence fra oss.

Jesus han er oppstanden

God Påske alle

Hilsen Axel

Stjørdal April 3 1949

Dear all of you over there!

Many thanks for the seeds, I got them on Friday  was going to sow the bed on Saturday, so now they’re already in the ground and will bear roses but first the seeds must die.  So too with Jesus  he had to die so that we could live.  Without death no fruit.  I’m home alone today  Herborg is at Selbuskogen (Selbu Forest) skiing  caught the bus up there at 8 this morning  will probably be coming home soon now.  Now I’m going to drink some reheated coffee, that’s how it is when the man plays housewife.

Today I’ve been to Sunday School, afterwards I boiled potatoes and made a sauce for meat cakes (traditional dish) for the first time  it ended up a little too thick and fat  better next time  will add more liquid.  Thus a man has to struggle who has no wife.  The coat was too expensive, I’ve turned the old one inside out  it looks fine.  There’s very little clothes here and expensive  everything goes into forms, papers, and salaries for the offices  just nonsense, why not let us try to take care of ourselves without all this mess.

I really would like to pay for these seeds but how can I do that?  Gjertine has been a little sickly for a while  I haven’t been to see her  that’s not nice but I don’t stay long when I’m in town  Ola is not strong either but everything is fine with them.  Olava is living alone in Hegra  all her children are doing fine.  Mine are doing fine  at Einar’s my youngest they’re expecting a little one, so then there’ll be two.  Keep well all of you and thanks again for your kindness  say hello to Florence from us.

Jesus has risen

Happy Easter to you all

Regards Axel

Stjørdal den 2 Mars-1938

Kjære broder.

Tak for aviser, det er hyggeligt og se at du lever  vil håbe du og har det bra.  Vi lever vel her er frisk og intet som står på oss  Var i Trondheim for 3 uger siden på et større møte, og traff jeg Olav og det stod bare bra til med alle  Laura plages så av gjikt, men ellers er det bra.  Min hustru er svak av helsen  er en tur i byen idag.  Konrad er det svert dorligt med økonomisk og med kona er det vanskelig at forenes  hun er aldeles umulig imot ham men han er i godt humør og deres barn har det bare bra, den elste Brage bestyrer en liten handel  han er en flink gutt.  Jarl er Meierist og har det uttmerket.  Her er stille med møter og åndeligt liv.  Du broder John har vel fremdeles livet i Guds søn og lever det sjulte liv med Kristus i Gud.  Lad os stanse for den sanhed at her lever vi nogle år i arbeide og strid og når disse år var til ende da stelt vi oss slik at vi gjik fortapt, fordi vi ikke ville tro på den Gud hadde uttsent til frelse for alle som tror.  Lad oss selv om det er mørke skjyer på vor livs vei og den kan være tornet og trang, lad os si det til Jesus  han vandret den engang.  Mor og far sang den sang så meget som begynder slik O vor mangen i verden forglemmer at sit liv her på jorden er kort, mangen går hele livet bedragen  tror sig vere gus elskede barn skjønt di aldrig med Herren er bleven optagen som fortapt ut av jevelens garn.  Dette er en liten hilsen fra Norge og dinne kjære der vi møtes daglig for nådens trone, og snart skal vi der møtes.  Jeg er nu tilhøsten 53 år lit bane til mor (han mener sikkert Hegras-uttrykket: litjbanet te’ a’  mor) og jeg må gratulere deg med di 70 de kommer vel snart.

Så lev vel i Herrens frykt du og dine.  Du må hilse fra Norge  i dag er det en fin vinter med stort snefald, du må tro sneen detter stor og tung ute nu.  Vi har haft en fin vinter med lite sne.

Beste hilsen Axel

Rom. 8-1

Stjørdal 2 March-1938

Dear Brother.

Thank you for the newspapers, it’s nice to see you’re alive  hope you’re also doing well.  We are well here  are healthy and nothing wrong with us.  I was in Trondheim 3 weeks ago at a big meeting, and met Olav there and everything was fine with all of them  Laura is so bothered with arthritis, but is otherwise fine.  My wife has a weak health  she has gone into town today (by “town” he probably means Trondheim).  Konrad is doing very badly economically and it’s hard to get along with his wife (he uses the words “find agreement with”)  she’s absolutely impossible towards him but he’s in good spirits and their children are doing fine, the oldest Brage runs a small store  he’s a clever boy.  Jarl is a Dairyman and doing very well.  It’s quiet here as far as meetings and spiritual life. (The following few sentences may sound unclear, but it’s exactly what he says):  I assume you brother John still have your life in God’s son and live the hidden life with Christ in God.  Let us stop for the truth that we live here a few years in work and struggle and when these years were over we lived such a way that we became lost, because we wouldn’t believe in him who God had sent for salvation to all who believe.  Even if there are dark clouds on our road of life, and it can be narrow and full of thorns, let us tell Jesus  he wandered that road too. (The last sentence rhimes and is part of a song).  Mother and father so often sang the song that begins like that.  Oh how many in this world forget that their life here on earth is short, many go through their whole life deceived  think they are the beloved children of god though they’ve never been taken up with the Lord as lost out of the devil’s trap.  This is a little greeting from Norway and your loved ones where we meet daily in front of the throne of mercy, and soon we will meet there.  This fall I’ll be 53 years old mom’s little boy and I must congratulate you on your 70th  it’s coming soon.

So live well in the fear of the Lord you and yours.  Say hello from Norway  today we’re having a fine winter with lots of snow,  you should see how the snow is falling big and heavy outside now.  We’ve had a fine winter with little snow.

Best wishes Axel

Rom. 8-1

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4

Meråker 20/2-46

Kjære Kusine!

Har med glede mottatt brev fra Dere idag, som jeg takker så meget for.  Må si det var veldig morro å høre fra Dere.  Mange takk også for biledene.  De har et nydelig hjem, og det må være trivelig.  Hadde vært veldig artig å skrevet til tante og onkel, men vet da ingen adresse.  Far han døde hær i Meråker på sykehjemmet av tuberkolose.  Han var sykelig av sig de siste 2 årene før han døde stakkar.  Far var en meget snill og god mann, glemmer ham aldri.  Hadde blitt 65 år nu 17/2-46.  Mor blir 69 år den 27 mai.  Brage min elste bror er bestyrer på en foretning i Skogn, og er forlovet med den damen som eier den (Brage fikk 3 barn, Tor og tvillingene Anna Olava og Åse).  Hun er i 40-årene og er enke og har en voksen sønn på 19 år.  Eier også en bra stor gård.  Jarl han er meierist på Sundalen meieri  er gift (Julie Stokke) og har 2 barn. gutt og pike (Bjørg og Roar).  Odd han vet der om.  Svanhild den elste piken. er gift og bor i Trondheim  har 2 barn. gutt og pike (Tor Asbjørn og Bjørg, fikk siden Knut)  hun er gift med en kontorist (Thorleif Lie).  Solveig bor der i byen og er gift med en salmaker (Trygve Alstad – han var også Homeopat), de har to piker (Erna og Sonja).  Kari er gift med en bankasistent (Kyrre Rossvold) og bor i Tr. Heim.  de har 2 gutter (Øyvind og Sigmund).  Tora hun går sykepleien på Namsos sykehus  hun er ikke gift enda (ble aldri gift).  og Så er det Jorun den yngste av oss 9.  Hun skal gifte sig til sommeren når Odd er hjemme og han er ingeniør, skal bli det ja, men han er ikke ferdig enda.  Han er fra Bodø (Leif Otto Lorentz Lorentzen – de fikk Leif Conrad, gift og bor i Moss, og Jorun Elizabeth, hun er gift og bor i California)  Jorun er 21 år og Brage den elste 37.  Det er morro med mange søsken.  Jeg kjenner ikke Klara Krogstad nei (datter til Markus Holm).  Hvor bor hun?  De er flink til å skrive Norsk, fortstår brevet helt bra.  De må hilse onkel og tante og likeså barna.  De sier at de skal sende noe, men det er alt for snilt synes jeg.  Hær i Norge er det lite og ingen ting enda og hvad man skal ønske sig er heller ikke greit da man mangler så mye.  Jeg har kun et par sko som er brukbar og hvad kjoler angår har jeg et skjørt og bluse og en vinterkjole og det er da bra for det kan være noen som intet har. av nyere klær og.  Har 2 huskjoler ja, men de kan jeg ikke ha ute.  Men vi er så nøisomme ha blitt de 5 årene.

Den kåpen jeg har er en gammel frakke efter Far.  og så har jeg en jakke som har vært hans dress  Så den enes død, er en annen brød, er det ikke så.  Underkjole og hofteholder er jeg fri for, men håper det må bli og få hær og snart.  Så Dere vet nu hvad som en har, men Dere må ikke tro at jeg venter og få alt dette nei for dere har vel Norge fult av slektninger, og skulde de sende til alle gikk dere konkurs.

Ja slik er livet.  Håper det blir bedre tider efterhvært nu så det blir og få det en trenger.  Skal skrive snart igjen og fortelle nytt fra Norge.  Har ikke Mor skrevet noe.  Vet ikke om hun har fått noen pakke enda, for har ikke hørt fra henne på noen uker  Hun er sen til å skrive.

Ha det riktig bra da alle sammen.

Beste hilsen fra Anna Folke og Liv (hun fikk siden sønnen Rolf, Folke’s fulle navn var Karl Folke).

Anna ble senil og døde for noen år siden.

Solveig ble senil og døde tidligere iår (2000)

Jorun er senil og er på et hjem i Moss, Leif døde ca. 1988.

Tora døde i aug. 1990

Brage døde i jan. 1991

Odd døde i okt. 1992.  Han var gift to ganger:  Med Åse Torsvik fikk han meg, Åse Siri (Holm) Lawson, og med kone nr. to, Magna, fikk han Conrad Lauritz og Sigrun.

Svanhild døde i jan. 1989

Vet ikke om Kari fremdeles er i live, jeg har aldri møtt henne.

Jarl lever og bor på Sunndalsøra, han er enkemann.

Meråker 20/2-46

Dear Cousin!

Have with pleasure received a letter from You today, for which I thank you very much.  Must say it was great fun hearing from You.  Also many thanks for the pictures.  You have a beautiful home, and that must be nice.  It would be much fun to write to uncle and auntie, but have no address.  Father died here in Meråker at the nursing home of tuberculosis.  He was sickly the last 2 years before he died poor him.  Father was a very kind and good man, will never forget him.  Would have been 65 years old now on the 17/2-46.  Mother turns 69 on May 27.  Brage my oldest brother is manager of a store in Skogn, and is engaged to the lady who owns it.  She’s in her 40’s and is a widow and has an adult son who’s 19.  Also owns quite a large farm.  Jarl is a dairyman at Sundalen dairy  is married (to Julie Stokke) and has 2 children. a boy and a girl (Bjørg and Roar).  Odd you know about.  Svanhild the oldest girl. is married  and lives in Trondheim  has 2 children. a boy and a girl (Tor Asbjørn and Bjørg, she later had Knut)  she’s married to an office clerk (Thorleif Lie).  Solveig lives there in town and is married to a saddle maker (Trygve Alstad, he was also an Homeopathic Dr.), they have two girls (Erna and Sonja).  Kari is married to a bank assistant (Kyrre Rossvold) and lives in Tr.Heim.  they have two boys (Øyvind and Sigmund).  Tora is studying to be a nurse at Namsos hospital  she’s not married yet (she was single all her life).  and Then there’s Jorun the youngest of us 9.  She’s getting married this summer when Odd is home and he’s an engineer, or is going to be, but he’s not finished yet (Leif Otto Lorentz Lorentzen – they went on to have a son Leif Conrad, married and lives in Moss,  and a daughter Jorun Elizabet who is married and lives in California).  He’s from Bodø  Jorun is 21 and Brage the oldest is 37 (3 children: Tor, and twins Anna Olava and Åse).  It’s fun having many sisters and brothers.  No I don’t know Klara Krogstad (daughter of Markus Holm). Where does she live? You’re good at writing Norwegian, I understand your letter very well.  You must give my regards to uncle and auntie and also the children.  You say that you’re going to send something, but that’s way too kind I think.  Here in Norway there’s little or nothing yet and what to put on the wish list is not easy either since one lacks so many things.  I have only one pair of shoes that is usable and with regard to dresses I have a skirt and a blouse and a winter dress and that’s good because there might be those who have nothing.  as far as newer clothes go too.  I have 2 house dresses, but I can’t wear those outside the house.  But we’ve become so frugal these 5 years.

The coat I have is an old coat after Father.  and then I have a jacket that used to be his suit. So the death of one is the benfit of another (Norwegian saying), isn’t that so.  I’m out of slips and girdles, but hope we’ll be able to get those here too soon.  So now You know what one has, but You mustn’t think that I expect to get all this because you probably have Norway full of relatives, and if you were to send something to everybody you’d go bankrupt.

Well that’s life.  Hope the times we’ll get better little by little now so that we can get what we need.  Will write again soon and tell you news from Norway.  Hasn’t Mother written you.  Don’t know if she has received any package yet, because haven’t heard from her for a few weeks.  She’s slow to write.

Keep well then all of you.

Best wishes from Anna Folke (her husband, his full name was Karl Folke Sundberg) and Liv  (Anna later had a boy, Rolf)

Anna became senile and died a few years ago.

Solveig became senile and died early this year (2000)

Jorun is senile and is in a home in Moss, her husband died around 1988.

Tora died Aug. 1990

Brage died Jan.1991

Odd died Oct. 1992.  He was married twice: With my motherÅse Torsvik he had me, Åse Siri (Holm) Lawson, and with his second wife Magna he had Conrad Lauritz and Sigrun.

Svanhild died Jan. 1989

Don’t know if Kari is still alive, I’ve never met

2/12-48

Til John Holm.

Har idag mottatt Deres adresse fra en god venninde av mig.  Og jeg tar mig den frihet å sende Dem dette brev, får å høre om De har noe tøi som De kan avstå, om det er brukt gjør det ikke noe.  Her i Norge er det vanskelig om klævarer, og metervarer eksisterer ikke mere.  Og da vi under krigen blev helt ribbet har det hittil vært svært vanskelig å skaffet sig det nødvendige.  Ville derfår være Dem meget takknemelig om De kunne hjelpe oss med noe klær.  Jeg er gift og vi har 2 gutter  min mann driver fiske.  alder på barna er 11 og 12 år.  Min mann bruker nr 52 i dressnummer og jeg bruker nr 42 i kjole å kåpe.

Ønsker Dem en god jul!

Ærbødigst

Anna Pettersen

Båtsfjord

Finnmark

Norge

2/12-48 (December 2)

To John Holm.

Today I have received Your address from a good friend of mine.  And I take the liberty of sending you this letter, to ask if You have some clothes that You can spare, if they are used it doesn’t matter.  Here in Norway it’s hard to find clothing, and fabrics by the meter don’t exist anymore.  And as we lost everything during the war it has so far been very difficult to provide the necessities.  Therefore I would be very grateful to You if you could help us with some clothes.  I’m married and we have 2 boys  my husband is a fisherman.  the children are 11 and 12 years old.  My husband wears size 52 in suits and I wear size 42 in dresses and coats.

Wishing You a Merry Christmas!

Sincerely

Anna Pettersen

Båtsfjord

Finnmark

Norway