Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

Sluppen den 22 august. (1948)

Kjære kusine Alma og dine

Denne uke har været en oplevelse av de sjeldne, jeg fik pakken fra dig og har brukt den 2 ganger, føler mig som et nyt menneske for du skulde ha set det jeg hadde paa før (sikkert hofteholder som hun har vært på utkikk etter i lengre tid).  Jeg vet ikke min arme raad for å betale den, den er dyr det skjønner jeg, kan du ikke skrive og fortælle mig hvad du vil jeg skal sende i steden og hvad som er lovlig.  Jeg føler mig i evig skyld til dig, men skriv er du snild, har dere intresse av Selbu-varer?  Den er for lang 15-20 cm, men jeg har ikke lyst til å forandre den saa jeg bruker den slik.  Du spør om bestemor, nu har nu (trykkfeil) gaat bort fra os, hun sovnet stille og rolig inn i gaar kl halv 4  96 aar gammel, paa sykehuset.  Det var tungt for min mor, igaar naar vi var der selv om hun var gammel for det er saa rart med en mor det vet vi Alma som er mor selv.  Du spør om mine gutter er i Armeen, nei Kjell min ælste gut er 21 aar han slipper for han er paa Jernbane som læregut enda.  Min yngste gut er bare 15 aar, det er saa flinke og snille gutter, jeg er gla for det naar jeg skal være baade mor og far for dem, du har prøvet det samme Alma og forstaar mig godt ikke sant.

Jeg ser av dit brev at dere har sent saa meget hit, det vet ikke vi noget om.  Du maa tro far sin familie er saa fine paa det, ser ikke paa min mor og os, det var bare store ord naar far døde og Ole ikke hadde noget at mor var bra for ham, han lovte da gull og grønne skoge som man sier at det skulde bli hjælp for henne som satt i gjen alene i verden med seks smaa barn den ælste 14 aar (jeg tror det var Klara som var eldst).  Han gaar ikke og ser om henne nu heller enda hun er 73 år.  Vi er stolte av mor som har arbeidet slik for å leve paa ordling (ordentlig) vis et meget pent hjem har min bror Erling og hun, saa hun er ingen tak skyldig til fars familie.  Kristerdomme (kristendommen) hos dem tror jeg er bare hykleri, jeg har en tante altsaa en søster av mor som bor i samme gaard som Laura og dem fortæller litt av hvert, jeg vil heller vaske gulv.  Naar Aksel er oprigtig kristen kunde han ha git mor og Olava kona efter onkel Konrad for det faller ogsaa paa dem.  Onkel Jon kunde ha brukt sine pænger paa sig selv og sin kone for dem er lite taknemelig enten dem faar eller ei.  Vi har aldrig vist dette.  Jeg vil aldrig sie noget om dette til dem, det blir bare ondt oss i mellem.  Onkel Jon og jeg har været gode venner og skrevet til hverandre fra jeg var liten skolepike.  Onkel lovete mig å komme til ham men det blev det aldrig for far døde (hun måtte hjelpe til hjemme).

Imorgen begynner jeg og arbeider igjen  har ferie nu, vi har været borte i 14 dager mine gutter og jeg.  Vi har været hos min mans familie for dem bor 8 mil herfra.  17 sept skal mine gutter reise og besøke en bror som bor i Bergen (Klaras bror Olaf) for de har nogen dager igjen.

Nu maa sjeg slutte for jeg skal til min søster og drikke eftermiddags kaffe kom og bli med du og. end om det hadde gaat.  Skriv nu og si hvad du vil ha i steden for det su sente.  Den duken paa bildet fik du da av mig, ikke av Evelyn, Oles datter.  Tak for bildet, pen pike.  Hils dem og ha det bra

Din kusine Klara

Skal hilse fra mine barn og mor.

Sluppen the 22 August.  (1948)

Dear cousin Alma and yours

This week has been an experience of the rare kinds, I got the package from you and have worn it twice, feel like a new person because you should have seen what I used to wear (she probably got a girdle which she’s been wanting for a long time).  I have no idea how I can pay you for it, I understand it’s expensive, couldn’t you write and tell me what you would like for me to send you in return and what’s legal.  I feel I’m in perpetual dept to you, but please write, would you be interested in Selbu items?  It’s 15-20 cm too long, but I don’t want to alter it so I wear the way it is.  You ask about grandmother, she has now left us, she quietly and calmly went to sleep yesterday at 3:30  96 years old, in the hospital.  It was hard on my mother, yesterday when we were there even though she was old because there’s something special about a mother  we know that Alma who are mothers ourselves.  You ask if my boys are in the Army, no Kjell my oldest boy is 21 years old and he doesn’t have to because he’s still an apprentice with the Railroads.  My youngest boy is only 15 years old, they’re such clever and good boys, and I’m glad of that since I have to be both a mother and a father to them, you’ve tried the same thing Alma and understand me well don’t you.

I see from your letter that you’ve sent such a lot over here, we know nothing about that.  Father’s family is so distinguished, they don’t look at my mother and us, there were nothing but big words when father died and Ole didn’t have anything and mother was good enough for him, he promised gold and green forests then (directly translated from a Norwegian expression) as we say that there would be help for her who was left alone in the world with six small children the oldest being 14 years old (I believe Klara was the oldest).  He doesn’t go to visit her now either even though she’s 73 years old.  We’re proud of mother who has worked so hard to live in a decent way  she and my brother Erling have a very nice home, so she owes nothing to father’s family.  Christianity is just hypocracy with them I think, I have an aunt a sister of mother’s that is who lives in the same building as Laura and they tell us quite a few things, I’d rather be cleaning floors.  If Aksel was a true Christian he could have given some to mother and Olava Konrad’s wife because they’re entitled to it too.  Uncle Jon could have spent his money on himself and his wife because they’re not very grateful whether they get something or not.  We’ve never known about this.  I’ll never say anything about this to them, there will only be bad feelings between us.  Uncle Jon and I have been good friends and have corresponded since I was a little schoolgirl.  Uncle promised that I could come and visit him but that never came to pass because father died (she had to stay at home and help her mother).

Tomorrow I’ll go back to work again  I’m on vacation now, we’ve been away for 14 days my boys and I.  We’ve been to see my husband’s family because they live 8 miles from here.  On Sept. 17 my boys are going to visit a brother who lives in Bergen (Klara’s brother Olaf) because they have a few days left.

I must end this now because I’m going to my sister’s for afternoon coffee  come with me. how nice if that could be done.  Please write and tell me what you would like in return for what you sent.  The table runner on the picture you got from me didn’t you, not from Evelyn, Ole’s daughter.  Thank you for the picture, pretty girl.  Give them my regards keep well

Your cousin Klara

My children and mother send their regards.

Narvik 28-6-1948

Kjære Alma og Mor.

Atter hjertelig takk for brevet Alma.  Du er meget flink til å skrive.  Ingen er så snar til å svare på brevene som du.  På De pungt lingner vi hverandre også meget godt.  Ja De er sant at Du har meget å ta vare på.  Ikke bare Dit eget hjem.  Men du har også Mor å hendes hjem og ordne med.  Dertil kommer alle Di andre ting som Du blir plaget med.  Du har hadt mange ekstra vendinger med alle Disse spørsmål angående Disse penger som er sendt.  Vi har ennu intet hørt fra Axel om Dette.  Men som jeg ser så har Du atter sendt en skrivelse, med underskrift og attestasjon fra flere personer.  Og Da skulle vell Den saken engang komme ut av Verden. Ja jeg gjentar hvad jeg før har sagt, jeg synes at De var rart at John ordnet De på en slik måte før han døde.  Men han er nu Død og jeg vill ikke si mere om Den sak.  Men unnerligt synes jeg De var, og serlig Dette at hans hustru Din Mor ikke fik vite noget om De.  Forresten så fårekommer De mig at Olav Holm er også en uforståelig Mand.  Så jeg forstår nær sagt ingen ting av nogen av Dem.  Vell, Så snart vi får høre noe fra Dem, så skal Du få høre De.  Her er fremdeles lidt vanskelig med mange ting.  Ensjønt De er vell ikke så ligetil Der i Amerika heller.  Kostbart alt Der også både Mat og klær.  Vi har hadt bra med Mat her, og har De fremdeles.  Men klær og særlig Da Arbeidsklær er De tungt å få noe av.  Jeg har Derfor måttet gji mine sønner en del klær, og særlig da benklær (bukser) til Arbeisbruk.  Og jeg er glad for at jeg kunde hjelpe Dem.  Ja kjære Dig Alma.  Du må ikke ta De alt for hårt med strevet og Arbeidet.  For De kan jo bli for meget for Dig også.  Om vi hadde vært Dig lidt nermere, sa ville vi så gjerne ha hjulpet Dig lidt.  Karen har nu sendt brev til Dig.  Greta har vist også skrevet.  Edvard er nu ferdig med Skolen og har nu Middelskoleeksamen.  Greta skal Konfirmeres nu Søndag 4de Juli, så tiden går svært fort til alle barna blir voksen.

Ja så må Du hilse all Dine ijen, og særlig Da Mor,  Hanna sender Dig en særlig hilsen.  Vi ville så gjerne ha sendt Dere noen foto billeder av oss, men de er nær sagt umulig for tiden å få tatt nogen billeder.  For De finnes ikke film sier Fotograferne.

Ha De bra og lev vell alle.  Tusen takk for alt Dit stræv.

Deres Hanna og E. Eidum

Narvik 28-6-1948

Dear Alma and Mother.

Again many thanks for your letter Alma.  You’re very good at writing.  No one is as quick to reply to the letters as you are.  In That Respect we are also very much alike.  Yes It’s true that You have a lot to take care of.  Not only Your own home.  But you also have Mother and her home to see to.  In addition there’s all The other things that You’re being bothered with.  You’ve had many extra turns with all These questions regarding This money that were sent.  We‘ve still heard nothing from Axel about This.  But I see You have once again sent a statement, with signatures and certifications from several persons.  And Then That matter should be out of the Way.  Well I repeat what I’ve said before, I think It was strange that John arranged It like that before he died.  But he’s Dead now and I won’t say any more on That matter.  But I do think It was odd, and especially The fact that his wife Your Mother wasn’t told about It.  Besides it seems to me that Olav Holm is also an incomprehensible Man.  So I don’t understand anything about any of Them so to speak.  Well, As soon as we hear something from Them, we’ll let You know about It.  It’s still a little difficult here with many things.  Though I guess It’s not so simple There in America either. Everything expensive There too both Food and clothing.  We’ve had enough Food here, and still do.  But clothing and especially Work clothes are hard to get.  Therefore I’ve had to give my sons some clothes, and especially pants for Working in.  And I’m glad that I’ve been able to help Them.  Well dear Alma.  You mustn’t Work and toil too hard.  Because It can get to be too much for You too.  If we’d been closer to You, we would gladly have helped You a little.  Karen has sent a letter to You now.  I think Greta has also written.  Edvard has finished School and now he has his Middle School exam (this should be more or less equivalent to the U.S. Junior High School).  Greta is going to be Confirmed this Sunday July 4^th, so it won’t be long till the children are adults.

Say hello to all of Yours again, and especially Mother, Hanna sends You a special greeting.  We would so much have liked to send You some pictures of us, but it’s just about impossible to get pictures taken these days.  Because there is no film the Photographers say.

Keep well all of you.  Thanks a lot for Your hard work.

Yours Hanna and E. Eidum

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Trondheim den 17 aug 47

Kjære onkel!

Takk for brev og gode aviser.  Det gleder meg å se at du er så frisk og åndsfrisk tross din høye alder.  Samme dag avisene kom hit hadde vi vår pastor fra den frie kirke vi står tilsluttet hjemme hos oss og han kjente begge aviser fra Amerika, og selv får han dem tilsent derfra regelmessig.  Jeg har lest litt i den ene og jeg fikk et meget godt inntrykk.

I sommermånedene bor vi i vårt sommerhus som ligger 7 km fra Trondheim og høyt oppe omgitt av gran og furuskog.  Da vår leilighet i byen er liten og trang, er det godt vi har dette sommerhus som er stort og rommelig.  Det blir for tungvint og bo her om vinteren desverre.  Overalt i vårt land hersker det stor husnød, men ellers er tilstanden på mat og klær riktig bra, men svært kostbart er jo alt hva vi skal kjøpe.

Far har vært bortreist en stunn.  Han har aldri vært i Nord-Norge så iår tok han seg en liten ferie.  Det er den første ferien hans på mange år.  Han har vært borte i tre uker, men mor venter ham hjem en av de første dager.  Nervene hans er ikke bra, så han plages av hodepine og gikt.  Hadde far vært frelst så hadde han ikke vært så urolig og nervøs som han ofte er.  Jeg tror han ofte gruer for døden nu når han kjenner alderdommen sige innover seg.

Ja, det er godt å være frelst å vite at om man lever eller dør hører man Herren til.  Men man går og kjenner på at man gjør så altfor lite for å få de andre med.  Vi skulle vær aktive kristne som arbeidet mens det var dag  natten kommer da ingen kan arbeide

Så må du hilse dine kjære og lev så vel. 

Din niese Sonja

Senner et billede som er tatt ved huset vårt ifjor sommer.  Har satt et kryss over meg selv med Berit 1 år på fanget.  Gerd min søster med en liten 1 åring på fanget ved siden av.

Trondheim the 17^th of Aug. 47

Dear uncle!

Thank you for your letter and the good newspapers.  It pleases me to see that you are so well and alert in spite of your old age.  On the same day the newspapers arrived we had the pastor from the free church which we belong to visiting us and he recognized both the newspapers from America, and he himself gets them sent to him from there regularly.  I’ve read a little bit in one of them and got a very good impression.

During the summer months we live in our summer house which is located 7 km from Trondheim and is high up surrounded by spruce and pine trees.  As our apartment in the city is small and crowded, it’s good to have this summer house which is large and spacious.  It would be too bothersome to live here in the winter time unfortunately.  Everywhere in our country there’s a great shortage of housing, but other than that the food and clothing situation is very good, but everything we want to buy is very expensive.

Father has been away for a while.  He’s never been to the North of Norway so this year he took a little vacation.  It’s his first vacation in many years.  He’s been gone for 3 weeks, but mother is expecting him home shortly.  His nerves are not good, so he’s bothered with headaches and arthritis.  If father had been saved he wouldn’t have been as restless and nervous as he often is.  I think he often dreads death now that he feels old age coming over him.

Yes, it’s good to be saved and know that whether you live or die you belong to the Lord.  But one feels that one does much to little to get the others to join in.  We should be active Christians who worked while the day is here  the night will come when nobody can work

Say hello to all your loved ones and keep well.

Your niece Sonja

I’m sending a picture which was taken by our house last summer.  I’ve put a cross above myself with Berit age 1 on my lap.  Gerd my sister with a little 1 year old on her lap next to me.

Stjørdal 13/8-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen Takk, for brev, jeg fikk igaar, og enda mer for den kjerkommen Penge gave, det er meget snilt av dig, du kann aldri tro, hvor glad jeg blev, Gud Lønne dig ijen.  Og nu skal jeg saa sikkert, tage mig en tur til Narvik, saa sant som jeg, faar vere saa pass frisk, men jeg er saa ofte daarlig.  Ja det skal. blive, en oplevelse og komme dit, jeg som aldrig har havt anledning og kommet nogen, steder.  det har veret bare og slite, og ingen ting havt ijen, andet end, en udslit Kropp, og en tom Pengpung.  Mindor har havt nogen, smaa Jobber i Sommer, og han er bra med det, han Drikker ikke, og har han noget, saa for jeg hos hamm, det er saa Synd, at han ikke er saa, sterk, at han ikke kan jøre hvad som helst.  Og jeg er saa forsigtig, med alt hvad jeg har saa jeg søler ikke bort, til noget unødig.  Jeg har all min tid veret vant til og veret nøisom.  Jeg sitter med, forsjellig Haandarbeider, saa jeg kjener lit, naar jeg faar det ferdig, men saa skal en have litt Kleder, også.  Du spørger om hvor meget, jeg bruger for Vinteren, i Ved.  Det aller minste er 100 kr.  Men i aar har Mindor, og jeg veret i Skogen og Hugget en del Kvist. saa det jelper meget. paa de jeg har kjøpt, i sammen med Aksel og Eilif, som dem har kjøpt til Sig.  Og jeg betaler kr 20 i maaneden i Hus, og saa en 10 kr i Lys, og Strøm, til Kokeplaten, saa det bliver en kr 30 i Maanen, og de er billig som det er nu.  Jeg skall hilse fra Herborg. at hun har skrevet til dig for, lenge siden, og hun haaber at du har faat det.  Aksel, har veret, snart 14 dager i Opdal hos Arne, og Herborg er jemme og passer Grisen.  Du maa hilse Alma, jeg skal snart skrive til hende, hils alle vore slegt, og din Kone fra os alle sammen. og atter tusen takk for pengerne.  Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og Laura.

Stjørdal 13/8-1947

Dear Brother and everyone.

Thank you so much, for your letter, which I got yesterday, and even more for the welcome Money gift, it’s very kind of you, you can’t imagine, how happy it made me, may God Reward you.  Now I will for sure, take a trip to Narvik, provided I, can stay well enough, but I’m unwell so often.  Yes it’ll. be, an experience coming there, I who have never had the opportunity to go anywhere.  all I’ve done is work, and have had nothing in return, other than, a worn out Body, and an empty Wallet.  Mindor has had some, small Jobs this Summer, and the good thing is, he doesn’t Drink, and if he has anything, he’ll give me some (she’s probably talking about money), it’s such a Pity, that he’s not so, strong, that he can’t do just anything.  And I’m so careful, with everything I have so I don’t waste, on unnecessary things.  All my life I’ve been used to being modest.  I do some, Needlework of various kinds, so I earn a little bit, when I get it finished, but then one has to have some clothes, too.  You’re asking how much, I spend in a Winter, on Firewood.  The very least is 100 kr.  But this year Mindor, and I have been to the Woods and Cut some Twigs. so that helps a lot. when added to what I’ve bought, together with Aksel and Eilif, which they have bought for themselves (I think she means that Aksel and Eilif have bought firewood together, then they have sold her part of that).  And I pay kr 20 a month for rent, and then about 10 kr for Lights, and Electricity, for the Cooker, so that makes it about kr 30 a Month, and that’s cheap the way things are now.  Herborg says to tell you. that she has written to you a, long time ago, and she hopes you have gotten it.  Aksel, has been, almost 14 days in Opdal at Arne’s, and Herborg is at home looking after the Pig.  You must say hello to Alma, I’ll soon write to her, say hello to all our relatives, and your Wife from all of us. and again many thanks for the money.  Keep really well all of you.

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and Laura.

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Tr.heim 4-1-47

Kjære gode broder.

Først må jeg ønske dig og dine et rigtig got “Nytår”.  Ja nu er jeg oppe lit om dagene  jeg har vært syk tilsengs en 6-7 uker, er langt ifra bra enda, men lit oppe.  greier ikke og gjøre noget enda, men håper og bli bedre med været.  Her er slikt et umulig veir.  Sandstorm og kold vind hver dag, ingen sne i vinter enda men dette er frygtelig usunt  Ja idag kom en “Pakke” med Dress. (Suit) No. 2  Jeg fik en mens jeg lå syk.  Det er gode saker men jeg er så bedrøvet fordi Dem er så små  den jeg fik idag, kan jeg kanske bruke om sommeren, når jeg ingen særlig klær har under men her er få dage så varmt, og så fin og solid et tøy i dem så det var flotte saker, den første er for liten også for Axel, men jeg har jo folk om mig som kan bruke dem.  Jeg har jo 5 Svigersønner vet du, så det kommer overmåte vel med særlig nu.  Jeg har ingen ting tjent de siste 2 måneder.  Alle ting er meget kjærkomment.  Sjorten Selerne, Øxen og Kniven var drabelige gode ting.  Ja du er snill som husker os her.

Vi begynner og få lit varer nu, men det er så frygtelig dyrt alting og så er det nok der også.  Verden er forhexet ved du, og værre blir det vel, her i vest Europe hvor Kapitalister og Melitær personer regerer.

Ja så var det, hvordan er det med “Helsa di” er du bra frisk.  Jeg tænker så på dig sent og tidlig, når man blir så gammel så kan man jo få reisebud snart da vet du, så det er så got å ha alting klart.  Du må se å “ta det med ro, som trønderen” sa”, du også nu, du har sandelig arbeidet nok her i livet.  Dette forteller jeg mine søskende her, at det er vist knapt noget nulevende menneske som som har arbeidet, så som du har gjort, i din tid, så du fortjener og hvile dig på dine gamle dage.

Azel var her forleden dag  alt på det gamle, og bra, så også med alle andre av vores, og det er got.  Ja jeg har således ingen nyheter.  Jeg fik brev fra Florence, forleden  ser hun har også været syk, det må være trist for henne, som er alene.  Fra Halvor Oien har jeg intet hørt  jeg må vel ta fat og skrive først.

Jeg må vist slutte denne gang igjen  er træt.

Jeg synes det er så enkelt og lite og sige “tak” for alle de gode ting, du sender mig, men kan intet andet, men jeg er sikker på du blir velsignet for alt engang.  Så tusind hjertelig tak da for alle alle ting da min kjære gode broder  Skal da hilse fra alle mine.  Kona er bra frisk nu ijen, men gammel og træt, begynner og bli.

Ja så må du leve så vel da.  hils Kona og Alma så meget fra mig, og du min hjerteligste hilsen og tusind tak

Din bror Olav.

Tr.heim 4-7-47

Dear good brother.

First I must wish you and yours a very happy “New Year”. Well I’m up a little bit these days  I’ve been sick in bed for about 6-7 weeks, am far from well yet, but up a little bit.  I’m not able do anything yet, but hope to improve with the weather.  We’re having such impossible weather.  Sandstorms and cold wind every day, no snow yet this winer but this is terribly unhealthy  Well today a “Pacakge” arrived with Suit No. 2  I received one while I was sick.  They are really good items but I’m so sad that They are so small  the one I got today, I may be able to wear in the summertime, when I don’t wear much underneath but we have very few days that are that warm, and they had such a nice and solid material in them so they were grand, the first one is too small for Axel too, but I do have people around me who can use them.  I have 5 Sons in law you know, so it’s extremely welcome especially now.  I have earned nothing the past 2 months.  Everything is very welcome.  The Shirt Suspenders, the Axe and the Knife were very good things.  Yes it’s good of you to remember us here.

We’re starting to get some goods now, but everything is so terribly expensive and it probably is there too.  The world is bewitched you know, and it will probably get worse, here in Western Europe where Kapitalists and Military persons reign.

Well so much for that, how is “your Health” are you fairly well.  I think about you so much day and night, when one gets that old the order to travel can arrive soon you know, so it’s good to have everything ready.  It’s time for you too to “take it easy, as the trønder  said”(a trønder is someone from Trøndelag), you have certainly worked enough in your life.  This is what I tell my siblings here, that there’s hardly a living human being who has worked, as much as you have, in your time, so you deserve to rest in your old days.

Axel was here recently  everything is the same, and well, so also with all others of ours, and that’s good.  So I have no news.  I had a letter from Florence, the other day  I see she’s been sick too, it must be sad for her, who’s alone. I’ve heard nothing from Halvor Oien  I guess I’ll have to get going and write first.

I think I’ll have to quit for now  am tired.

I feel it’s so simple and little to say “thank you” for all the good things, you’re sending me, but that’s all I can do, but I’m sure you’ll be blessed for everything one day.  So thank you so much then for every every thing then my dear good brother  all of mine send their best wishes.  The wife is fairly well again, but is starting to get old and tired.

Well, live well then.  greet the Wife and Alma so much from me, and you get my warmest greetings and a thousand thanks

Your brother Olav.  

Sluppen den 26. Okt.

Min gode kusine Alma.

Tusen tak for brev, jeg kan ikke forstaa at du ikke faar brev fra mig  jeg har skrevet tre brev og sent i flypost til dig, et naar vi fik pakken som min datter var saa frygtelig glad for, hun hadde nogen venner hos sig den dagen pakken kom men hun blev helt vill, saa glad var hun, for den var aldeles nydelig og nu er den i bruk alt hun fik.  Hjertelig tak for alt.

Min datter fik en datter den 26 sept, helt mørk og en pen pike.  Det var morsomt det blev pike for min yngste datter har to gutter.  De bor hjemme hos mig nu, for leiligheten er ikke færdig enda.  Det er meget og gjøre saa mine hænder er saa onde om nættene, for nu er vi 6 mennesker, jeg hænger i fra 6 morgen til 10-11 hver dag.  Skal hilse fra ma (jeg tror hun mener mormoren sin) til onkel Jon, han er bare spræk og rask tross sine 80 aar.  Ja nu lakker det mot vinteren og jeg gruer for det gaar saa meget brensel og dyrt som alting er.  Min ælste gut som er 19 aar er paa jernbane i lære, er saa rolig og stødig og det er jeg glad for.  Svenn Alfred som er 13 aar gaar siste aaret paa skolen, han er flink  jeg skal forsøke og la ham fortsætte. Den frakken som jeg fik skal jeg sy og forandre til ham, for nu er han opraad for alt slags klær baade over og under, jeg maa vel ha en raad.  Det er bra med klær her nu naar bare man har penger nok, ikke undertøi for tykke damer som mig ha ha.  End om du har hatt anledning til å besøkt os til sommeren, det er en nabo som faar sin kusine paa besøk til sommeren her som jeg bor, men det koster vel mange penger.  Tante Laura bor 3 mil herfra og onkel Aksel bror til jon bor ogsaa der  hans kone er syk  hun har lagt paa sykehus i 3 aar nu stakkars henne.  Min mans familie er fra Skogn eller Levangernesset, min svigerfar het Paul Paulsen Krogstad.  Min mand hadde 13 søsken, store svære mennesker alle.

Vi reiser til Levanger i ferien. for der er det saa trivelig.  Her i byen er det oppussing av alle offentlige hus nu for alt er saa forfalt paa alle aara som er gaat siden krigen.

Ja nu sitter Svenn og venter på kveldsmat saa nu maa jeg slutte med en rigtig god jul og godt Nytaar.  Jeg skal sende dere en julehilsen siden.  Ha det rigtig bra og hils onkel og alle dine, haaber han har faat mit brev.

Deres Klara.

BREV FRA KLARAS DATTER:

Kjære Alma

Hjertelig takk for pakken du sendte mig.  Du kan tro den kom vel med, og jeg blev særlig glad for den deilige flanell og trøier.  Alt sammen kom vel med, og jeg er dig meget takknemlig.  Ja, nu er det hele overstått og jeg fikk en velskapt pike.  Forferdelig lik sin far.  Hun skal hete Berit  Et riktig norsk navn.  Skal sende dig billede av henne.  Vi skal flytte inn i egen leilighet om 14 dager.  For tiden bor vi hjemme hos mor, da huset ikke er ferdig enda.  Det er meget vanskelig om hus her i Norge, så du skjønner vi har vært heldige.  Vi har det meget bra her i landet nu, men alt er veldig dyrt, men vi har nok av mat og det er det beste.  Og min mann er heldig og har bra arbeide.  Skal hilse så meget i fra ham og enda en gang tusen takke.

Hilsen fra

Mary og Bernhard(?).

Sluppen the 26^th of oct.

My good cousin Alma.

Thank you so much for your letter, I can’t understand that you don’t get letters from me  I have written three letters and sent them air mail to you, one when we received the package which my daughter was so terribly happy about, she had some friends over the day the package arrived but she went completely wild, from joy, because it was absolutely beautiful and now it’s in use everything she got.  Many thanks for everything.

My daughter had a daughter on Sept. 26, completely dark and a pretty girl.  It’s fun that it was a girl because my youngest daughter has two boys.  They’re living with me now, because the apartment isn’t finished yet.  There’s a lot to do so my hands hurt so badly at night, because now there’s 6 of us, I keep at it from 6 morning till 10-11 every day.  Ma says hello to uncle Jon (I think she means her mother’s mom), he’s still going strong in spite of his 80 years.  Well, now winter is approaching and I’m dreading it because we use so much fuel (fire wood?) and everything is so expensive.  My oldest boy who’s 19 years old is at the railroad as an apprentice, is so quiet and steady and I’m glad of that.  Svenn Alfred who’s 13 years old is in his last year of school, he’s clever  I’m going to try and let him continue.  The coat I received I’ll alter for him, because now he’s in need of all kinds of clothes both over and under, I guess I’ll come up with something.  You can get clothes here now if you only have enough money, not underwear for fat ladies like me ha ha.  Just think if you had the opportunity to visit us next summer, there’s a neighbour who’s getting her cousin over next summer here where I live, but I guess it costs a lot of money.  Aunt Laura lives 3 miles from here and uncle Aksel jon’s brother lives there too  his wife is sick  she has been in the hospital for 3 years now poor her.  My husband’s family is from Skogn or Levangernesset, my father in law’s name was Paul Paulsen Krogstad.  My husband had 13 siblings, great big people all of them.

We’re going to Levanger for the holidays.  Because it’s so pleasant there.  Here in town there’s renovations going on of all the public buildings now because everything has fallen into such a state of disrepair in all the years of war.

Well Svenn is sitting here waiting for his food so now I must end this with a very Merry Christmas and happy New Year.  I’ll send you a Christmas greeting later.  Keep real well and say hello to uncle and all yours, hope he has received my letter.

Yours Klara.

 LETTER FROM KLARA’S DAUGHTER:

Dear Alma

Thank you so much for the package you sent me.  It really was welcome, and I was particularly happy about the lovely flannel and the shirts.  Everything was welcome, and I’m very grateful to you.  Well, now everything is over with and I had a healthy daughter.  Looks a lot like her father.  She’ll be named Berit  A real

 Norwegian name.  I’ll send you a picture of her.  We’re moving into our own apartment in 14 days.  Right now we’re living at mother’s, as the house isn’t finished yet. Housing is a big problem here in Norway, so you understand we’ve been lucky.  We’re doing very well in this country now, but everything is very expensive, but we have enough food and that’s the best of all.  And my husband is lucky enough to have a good job.  He sends his best wishes and once again thank you so much.

Greetings from

Mary and Bernhard(?).

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)

Tr. heim June 22-46

Kjære gode Broder

Hjertelig tak for atter et brev, nei nu er du morsk til og skrive.  Jeg ser du skriver om at det er småt om brev, men sant at sige så skriver jeg svar til dig strax jeg har fået “Pakker”, eller brev, og det er da vel også det minste vi bør.  Jeg skriver som regel dagen efter jeg har fået noget, men jeg vet at det hører til Norsk slendrian, dette med skrivning, folk er for dovne her  dem venter av andre, men og yde noget selv det tænker dem ikke på.

Jeg ser du har sent Pakke igjen, ja du er dyrebar, du kan tro det er sport og spending ved disse “pakker”.  Det er så sørgelig at ikke jeg kan gjengjælde på noget vis, men ihvertfal er jeg meget taknemmelig for hvad somhelst vi får.  Jeg vet ikke hvordan vi kunnet greiet os uten dette vi har fået, og her er alt så dyrt også.  Det er ingenting og få i min branche Elektriske små=ting såsom Stickkontakter Plugs, og switches.  men engang må det vel bli.

Her har vi gode utsigter for et gott år “avling”.  det er ikke noe varmt men bra med regn, så det ser fint ut, og det trænges.  Håper da at det er fremdeles bra med dere, så også med os.

Jeg sender dette lille brev nu bare så du ser at jeg fik det siste.

Så skal du hå tak på forhand for den sente “Pakke”, håper den kommer frem, og jeg glæder mig virkelig for det er så spendende og se.  Haper det er bra Med Alma, og alle hennes.  Hils henne så meget fra mig.

For da slutte denne gang igjen også, skal snart skrive igjen.

Hjertelig hilsen til kona og dere alle fra os

Olav

Nonnegt. 4

Tr. Heim June 22-46

Dear good Brother

Many thanks for yet another letter, boy you are really cookin’ with your writing now.  I see you write about there being few letters, but to tell the truth I write you and answer as soon as I’ve received “Packages”, or a letter, and that’s also the least we should do.  I usually write the day after I’ve received something, but I know it’s part of the Norwegian jog trot, this business of writing, people are too lazy here  they expect from others, but don’t think about doing anything themselves.  I see you’ve sent a Package again, yes you are priceless, imagine the sport and excitement around these “packages”.  It’s so sad that I can’t repay you in any way, but I really am extremely grateful for whatever we get.  I don’t know how we could have managed without what we have gotten, and here everything is so expensive too.  There’s nothing to be found in my trade  Electrical things like Plugs, and switches.  But someday we’re bound to get something.

We have prospects for a good year of “harvest” here.  It’s not very warm but plenty rain, so it’s looking good, and it’s needed.  I hope things are still good with you, as they are with us.

I’m sending this little letter now  just to let you see that I received your last one.  Thank you in advance for the sent ”Package”, hope it gets here, and I’m really looking foreward to it because it’s so exciting to see.  Hope things are good With Alma, and all of hers.  Give her my best regards.

Will end this for now again too, will write again soon.

Best wishes to the wife and you all from all of us

Olav

Nonnegt. 4

“Min beste broder av alle brødre”

Vil skrive nogle ord, da jeg føler trang til deltagelse.  Kommer vistnok av at jeg også blir gammel.  Du blir jo aldrig gammel.  Jeg tænker så ofte på dig i mine ensomme stunder. hvor morsomt vi havde de ved og snakke om all gamle bekjendtskaper og forhold her i gamlelandet.  om slige som “Smehans ”(det var hos han Johan gikk i lære). og smågård, men alle forsvinder, også vi selv snart.  dette er jo tiden og evighetens runddans, men hvor herlig og få tro at vi får møtes hinsides i uendelig glæde og fryd uten bekymringer for noget somhelst for morgendagen.  Må vel ikk skrive mere slig ellers blir du vel bare trist tilmote.

Jeg har fået noen fine pakker fra vor kusine Florence W. hun den gode (“hvite Engel”) som gjør så meget godt mot mig.  Og hun sente mig også et par fine gode sko, efter mit mål, men dem var desværre et Nr. for små og jeg er helt læns for sondagssko, her finnes ikke skikkelig sko.  Disse jeg fik var åtte og en halv E, men mine ben er ømme, så jeg må nu ha efter Amerikansk mål 9 E.E.  Jeg skriver dette for om jeg kan få i Amerikanske penger og sende dit om noen av dere kunne sende et par helst Brune myke lavsko i dette Nr., så for jeg sende disse penger inpakket i gamle Aviser, for vi har ikke lov og sende penger i Posten, (Mail” utenlands.  Hvis du kunne sende mig en (Natsjorte”, så skal jeg (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good. (Her sier Ola, på elendig engelsk, at hvis de vil sende han en ny nattskjorte så skal han sende dem sin gamle tilbake som han har brukt siden han var der [i Amerika], men da må de ta quinine eller morfin så de ikke svimer av. Og han sier at da kan de komme å fortelle at klærne ikke er velbrukte).

Jeg må sende dette brev “overland” det koster så meget pr. “Air” en dagsløn.  Jeg tjener ingenting nu  det er så dyrt og leve bare til Mat.  Jeg vet ikke hvordan, jeg kunnet klart mig uten deres velsignede hjelp.  Almas, og du og din kones  du kan tro jeg er stolt over og få slige deilige pakker med kjoletøier og Sjorter, som ikke finnes og få her.  alle spør kan du ikke skaffe mig en Hvitsjorte jeg skal gifte mig har ingen sjorte eller sko. Amerikanks Nr. 10 Foot fachion EE.  dette var en ven av mig som i disse trængselens år har hjulpet mig med et kjøttstykke nu og da, da vi intet havde og spise.  Jeg lovte ham og skrive til min gode broder og spørre om han kunne sende et par sko Nr. 10. EE, skal forsøke sende pengene Amerikanske pr gamle Aviser.  Dette måtte være “Brune lavsko”  Kjære broder John undskyld at jeg plager dig slig  Gud allene lønne dig. 

Skal hilse dig fra alle mine, først Kone og så mine 4 strålende døttre, skulle ønske du kunne se dem  Byens penneste jenter.  2 gifte, et barn hver på et år, en har gut og en har jente.  Bestefars stolthet og Kjælebarn.  Jeg forsøker og gi dem noget fra Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid , (praise the lord).

For ikke og trætte dig ut, må jeg vel slutte ikveld, men jeg er så oplagt. men det er mere skjeldent nu, som regel et tiltak, og skrive brev.  Hvis jeg havde Typewriter, skulle jeg skrive om mange ting i Aviser der borte, men men kan ikke med Pen vet du.  skal snart skrive igjen.

Alt som vanligt med os alle.  Vor aller hjerteligste Hilsen fra os alle.  Broderligst Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

I kanten på ett av arkene står det:  Kjære dig du Honeygirl Alma, som (? Utydelig) Florence skriver, glem ikke mig.  God bless you.

I kanten på et annet ark står det:  Du hilses fra “lilleper” og lille “Bereth” mine barnebarn fra til Uncle John.

“My best brother of all brothers”

Will write a few words, as I feel the need for some company.  This is possibly due to the fact that I too am getting old.  You never seem to get old.  I think about you so often in my lonely moments.  how much fun we had talking about old acquaintances and things here in the old country. about people like “Smehans” (Blacksmith Hans, who taught John his trade when he was just a young lad). and smågård, but they’re all disappearing, and so will we soon.  this is the round dance of time and eternity, but how wonderful to be able to believe that we’ll meet on the other side in never ending gladness and joy without worries about anything at all for tomorrow.  I guess I mustn’t write anymore like that or you’ll be in a sad mood.

I have received some nice packages from our cousin Florence W. she the good (“white Angel”) who is so good to me (for some reason he has written some words in parenthesis and quotation marks, there’s more of the same further down).  And she also sent me a pair of nice good shoes, according to my measurements, but unfortunately they were a Size too small and I have no Sunday shoes, there are no decent shoes to be found here.  The ones I got were eight and a half E, but my feet are sore, so I probably need size 9 E.E. American.  I’m writing this because if I can get a hold of American money and send over there if one of you could send a pair preferably Brown soft summer shoes (he calls them ”low shoes–, as opposed to “høgsko” which are “high shoes”=winter shoes) in that Size, then I could send the money wrapped up in old Newspapers, as we’re not allowed to send money in the Mail, (then he has written (Mail” himself) abroad.  If you could send me a (Nightshirt”, I will - the following was already written in English by Ola himself, and I copy: (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good - end of copying.

I must send this letter “overland”  it costs so much by “Air” a day’s salary.  I earn nothing now  it’s so expensive to live  just for the Food.  I don’t know how, I would have managed without your blessed help.  Alma’s, and you and your wife’s  you can’t imagine how proud I am of getting such wonderful packages with dresses and Shirts, which are not to be found here.  everybody asks can you not get me a White shirt  I’m getting married and have no shirt or shoes. American Size10 Foot fachion (?) EE.  this was a friend of mine who in these years of distress has helped me with a piece of meat now and then, as we had nothing to eat.  I promised him I’d write to my good brother and ask if he could send a pair of shoes Size 10. EE, will try to send American money in Old Newspapers.  This would have to be “Brown summer shoes”  Dear brother John forgive me for bothering you so  God alone reward you.

I have greetings for you from all of mine, first the Wife and then my 4 marvellous daughters, I wish you could see them  the prettiest girls in Town.  2 married, a child each of a year old, one has a boy and one has a girl.  Grandfather’s pride and Darlings.  I try to give them something from the rest is written  in English and I copy: Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid, (praise the lord) end of copying.

So as not to tire you out, I’d better quit tonight, but I’m so energetic.  but that happens more rarely now, writing letters is usually an effort,.  If I had a Typewriter, I would write about a lot of things in Newpapers over there, but one can’t do that with a Pen you know.  will write again soon.

Everything is as usual with all of us.  Our very best Wishes from us all.  Most Brotherly Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

Along the edge of one sheet of paper he has written:  Dear you Honeygirl Alma, as (? unclear) Florence writes, don’t forget me.  God bless you.

Along the edge of the other sheet of paper he has written:  You are greeted from “little Per” and little “Bereth” my grandchildren from to Uncle John (he probably wrote that last “from” by mistake).