14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Trondheim 15/9-47.

Kjære onkel John!

Takk for ditt siste brev.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden, men først var jeg på ferie en stund, og siden vi har begynt på har det vært noget til stadighet.  Jeg har skrevet til Alma og Grace med hilsing til dig og tante, så jeg håber de har fått det.

Hvordan er det med dere?  Her er det på det gamle.  Far klager nu over gikt her og der, det er nu mest hodet.  Mor plages også med giften (hun mener nok gikten!).  Det hører vel alderdommen til.  Jeg strever nu med å samle utstyr, og det blir nu litt efter hvert.  Man kan nu ikke vente og ha alt tipp topp til å begynne med.  Går nu på jakt efter hus.  Hjemme nytter det ikke og bo, da Agnes bor hjemme, og hun har to gutter.

Det siste brev jeg fikk fra Alma var ett hun hadde skrevet i mai.  Hun skriver at hun nu har funnet det og glemt og sende det.  Men jeg har faktisk fått det samme brevet før, enda det første jeg fikk fra henne.  Hun skriver at hun ikke har fått svar på det, men jeg har nu skrevet.

Tante Laura var her på besøk nylig, hun fortalte da om sin Narvik-tur.  Hun har hatt det så fint.  Sørgelig at tante Helga (hun mener nok Hanna) ser så dårlig, hun er nu nesten blind

Hører at Alma er 60 år 15 november.  Jeg har bestilt en vevt løper som vi har tenkt og sende henne.  Håber den blir ferdig.  Dere laver vel ikke slikt i Amerika.  Effi min yngste søster bor nu i Oslo  hun har hybel der, og trives så godt.

Det har begynt å bli surt og koldt her, og vi kan vel ikke vente annet her i den kolde nord.  Men det er nu herlig med litt sne og en lang herlig skitur.  Er det noget sne der dere bor?

Du må hilse tante så meget fra mor og far og alle her, likedan Alma og alle der.  Det kunde har vært morsomt om vi alle har kunde møttes en gang.  Far har nu så ofte snakket om en Amerika-tur, men nu er han for gammel.  Han trivdes hvis bare bra ja strålende der over.

Jeg skal skrive til Alma snart igjen.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 15/9-47

Dear uncle John!

Thank you for your last letter.  I should have written a long time ago, but first I was on vacation a while, and since we’ve started work again there’s constantly been something.  I’ve written to Alma and Grace with greetngs to you and auntie, so I hope you’ve gotten it.

How are you all?  Everything is as usual here.  Father is complaining of arthritis here and there now, mostly it’s his head that’s bothering him.  Mother is also bothered with arthritis.  I guess it goes with old age.  I’m now struggling to collect equipment (meaning items for her home after she’s married), and little by little I’m getting there.  We can’t expect to have everything perfect from the beginning.  We’re house hunting now.  We can’t live at home, as Agnes lives at home, and she has two boys.

The last letter I got from Alma was one she had written in May.  She writes that she has just found it and forgotten to send it.  But I’ve actually received the same letter before, it was even the first one I got from her.  She writes that she hasn’t had a reply to it, but I have written.

Aunt Laura was here for a visit recently, she told us about her Narvik trip.  She’d had such a nice time.  Too bad aunt Helga’s eyesight is so bad, she’s almost blind now (she keeps calling her Helga instead of Hanna, Helga was Axel’s wife).

I hear Alma turns 60 years old on November 15.  I’ve ordered a wowen table runner which we’re planning to send her.  Hope it gets finished.  I guess you don’t make things like that in America.  Effi my youngest sister lives in Oslo now  she rents a room there, and likes it very much.

It has started to get miserable and cold here, and I guess that’s only to be expected here in the cold north.  But it’s wonderful to have a little snow and a long wonderful walk on skis.  Is there any snow where you live?  You must say hello to auntie from mother and father and everyone here, likewise to Alma and everyone there.  It would be fun if we all could meet some day.  Father has often talked about a trip to America, but now he’s too old.  He liked it so much over there.

I’ll soon write to Alma again.

Best wishes Evelyn!