“Min beste broder av alle brødre”

Vil skrive nogle ord, da jeg føler trang til deltagelse.  Kommer vistnok av at jeg også blir gammel.  Du blir jo aldrig gammel.  Jeg tænker så ofte på dig i mine ensomme stunder. hvor morsomt vi havde de ved og snakke om all gamle bekjendtskaper og forhold her i gamlelandet.  om slige som “Smehans ”(det var hos han Johan gikk i lære). og smågård, men alle forsvinder, også vi selv snart.  dette er jo tiden og evighetens runddans, men hvor herlig og få tro at vi får møtes hinsides i uendelig glæde og fryd uten bekymringer for noget somhelst for morgendagen.  Må vel ikk skrive mere slig ellers blir du vel bare trist tilmote.

Jeg har fået noen fine pakker fra vor kusine Florence W. hun den gode (“hvite Engel”) som gjør så meget godt mot mig.  Og hun sente mig også et par fine gode sko, efter mit mål, men dem var desværre et Nr. for små og jeg er helt læns for sondagssko, her finnes ikke skikkelig sko.  Disse jeg fik var åtte og en halv E, men mine ben er ømme, så jeg må nu ha efter Amerikansk mål 9 E.E.  Jeg skriver dette for om jeg kan få i Amerikanske penger og sende dit om noen av dere kunne sende et par helst Brune myke lavsko i dette Nr., så for jeg sende disse penger inpakket i gamle Aviser, for vi har ikke lov og sende penger i Posten, (Mail” utenlands.  Hvis du kunne sende mig en (Natsjorte”, så skal jeg (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good. (Her sier Ola, på elendig engelsk, at hvis de vil sende han en ny nattskjorte så skal han sende dem sin gamle tilbake som han har brukt siden han var der [i Amerika], men da må de ta quinine eller morfin så de ikke svimer av. Og han sier at da kan de komme å fortelle at klærne ikke er velbrukte).

Jeg må sende dette brev “overland” det koster så meget pr. “Air” en dagsløn.  Jeg tjener ingenting nu  det er så dyrt og leve bare til Mat.  Jeg vet ikke hvordan, jeg kunnet klart mig uten deres velsignede hjelp.  Almas, og du og din kones  du kan tro jeg er stolt over og få slige deilige pakker med kjoletøier og Sjorter, som ikke finnes og få her.  alle spør kan du ikke skaffe mig en Hvitsjorte jeg skal gifte mig har ingen sjorte eller sko. Amerikanks Nr. 10 Foot fachion EE.  dette var en ven av mig som i disse trængselens år har hjulpet mig med et kjøttstykke nu og da, da vi intet havde og spise.  Jeg lovte ham og skrive til min gode broder og spørre om han kunne sende et par sko Nr. 10. EE, skal forsøke sende pengene Amerikanske pr gamle Aviser.  Dette måtte være “Brune lavsko”  Kjære broder John undskyld at jeg plager dig slig  Gud allene lønne dig. 

Skal hilse dig fra alle mine, først Kone og så mine 4 strålende døttre, skulle ønske du kunne se dem  Byens penneste jenter.  2 gifte, et barn hver på et år, en har gut og en har jente.  Bestefars stolthet og Kjælebarn.  Jeg forsøker og gi dem noget fra Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid , (praise the lord).

For ikke og trætte dig ut, må jeg vel slutte ikveld, men jeg er så oplagt. men det er mere skjeldent nu, som regel et tiltak, og skrive brev.  Hvis jeg havde Typewriter, skulle jeg skrive om mange ting i Aviser der borte, men men kan ikke med Pen vet du.  skal snart skrive igjen.

Alt som vanligt med os alle.  Vor aller hjerteligste Hilsen fra os alle.  Broderligst Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

I kanten på ett av arkene står det:  Kjære dig du Honeygirl Alma, som (? Utydelig) Florence skriver, glem ikke mig.  God bless you.

I kanten på et annet ark står det:  Du hilses fra “lilleper” og lille “Bereth” mine barnebarn fra til Uncle John.

“My best brother of all brothers”

Will write a few words, as I feel the need for some company.  This is possibly due to the fact that I too am getting old.  You never seem to get old.  I think about you so often in my lonely moments.  how much fun we had talking about old acquaintances and things here in the old country. about people like “Smehans” (Blacksmith Hans, who taught John his trade when he was just a young lad). and smågård, but they’re all disappearing, and so will we soon.  this is the round dance of time and eternity, but how wonderful to be able to believe that we’ll meet on the other side in never ending gladness and joy without worries about anything at all for tomorrow.  I guess I mustn’t write anymore like that or you’ll be in a sad mood.

I have received some nice packages from our cousin Florence W. she the good (“white Angel”) who is so good to me (for some reason he has written some words in parenthesis and quotation marks, there’s more of the same further down).  And she also sent me a pair of nice good shoes, according to my measurements, but unfortunately they were a Size too small and I have no Sunday shoes, there are no decent shoes to be found here.  The ones I got were eight and a half E, but my feet are sore, so I probably need size 9 E.E. American.  I’m writing this because if I can get a hold of American money and send over there if one of you could send a pair preferably Brown soft summer shoes (he calls them ”low shoes–, as opposed to “høgsko” which are “high shoes”=winter shoes) in that Size, then I could send the money wrapped up in old Newspapers, as we’re not allowed to send money in the Mail, (then he has written (Mail” himself) abroad.  If you could send me a (Nightshirt”, I will - the following was already written in English by Ola himself, and I copy: (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good - end of copying.

I must send this letter “overland”  it costs so much by “Air” a day’s salary.  I earn nothing now  it’s so expensive to live  just for the Food.  I don’t know how, I would have managed without your blessed help.  Alma’s, and you and your wife’s  you can’t imagine how proud I am of getting such wonderful packages with dresses and Shirts, which are not to be found here.  everybody asks can you not get me a White shirt  I’m getting married and have no shirt or shoes. American Size10 Foot fachion (?) EE.  this was a friend of mine who in these years of distress has helped me with a piece of meat now and then, as we had nothing to eat.  I promised him I’d write to my good brother and ask if he could send a pair of shoes Size 10. EE, will try to send American money in Old Newspapers.  This would have to be “Brown summer shoes”  Dear brother John forgive me for bothering you so  God alone reward you.

I have greetings for you from all of mine, first the Wife and then my 4 marvellous daughters, I wish you could see them  the prettiest girls in Town.  2 married, a child each of a year old, one has a boy and one has a girl.  Grandfather’s pride and Darlings.  I try to give them something from the rest is written  in English and I copy: Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid, (praise the lord) end of copying.

So as not to tire you out, I’d better quit tonight, but I’m so energetic.  but that happens more rarely now, writing letters is usually an effort,.  If I had a Typewriter, I would write about a lot of things in Newpapers over there, but one can’t do that with a Pen you know.  will write again soon.

Everything is as usual with all of us.  Our very best Wishes from us all.  Most Brotherly Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

Along the edge of one sheet of paper he has written:  Dear you Honeygirl Alma, as (? unclear) Florence writes, don’t forget me.  God bless you.

Along the edge of the other sheet of paper he has written:  You are greeted from “little Per” and little “Bereth” my grandchildren from to Uncle John (he probably wrote that last “from” by mistake).

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Tr heim 8-10-45

Kjære Broder

Ja så må jeg atter takke for siste Pakke, med Overall Sjorter og Strømper, dette var meget Kjærkommen varer, foresten alt er meget bra, og du skal ha tusind tak for alt du gjør for os.  Jeg sender særskilt et par Billeder “Fotos” se om du kjenner dem, hvis du ikke har før så trodde jeg det var intresant for dig, ja årene går fort og vi blir snart gamle.  Hørte “sis” Laura hadde skrevet til Alma, å ja, men tro ikke alt, det er bra alt hos henne, men vil ikke si mere om det, må heller intet sies om at jeg nævner noget det er så snart til misnøie, men bådde hun og den voxne sønnen, burde arbeide, heller end og slænge i husene og intet gjøre.  Alle vores søskende har det bra, men det begynder, blir litet arbeide, og lite om penger, så vi går en trist tid imøte.  Jeg har ikke hørt fra Mrs Winters på længe (dette er et søskenbarn av Holm-brødrene, men jeg vet ikke helt sammenhengen enda).  Tro om Alma kunne sende mig Halvor Øiens Adrs.?  samt Hilda Judd (Anna [Holm] Wold’s datter)  lever hennes datter Fanny?

Jeg har ingen nyheter av intresse  Jeg glær mig så på og høre fra dere.  Jeg ser det er lov og sende store pakker nu.  Finnes det nogen brukte “Radio apperater”, og hvad vil et slik koste  Mine døttre er så glad i lit musik iblant, så jeg lovte dem og spørre.  Håper alt er fremdeles bra med alle dere.  Så også med os.  Lev da rigtig vel.  Hils Alma og hennes.  og kjære dig skriv snart.

Deres Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim

Tr heim 8-10-45

Dear brother.

Once again I have to say thank you for the last package, with Overalls Shirts and Socks, these were very welcome items, all of it very good by the way, and thank you very much for everything you do for us.  I’m sending separately a couple of Pictures  see if you know them, if you don’t already have them I thought it would be intereting for you, yes the years go by fast and we’ll soon be old.  Heard that “sis” Laura had written to Alma, oh well, but don’t believe everything, they are all doing fine, but I’ll say no more, and nothing must be said about me mentioning it displeasure is quickly caused, but both she and her grown up son, ought to work, instead of hanging around people’s houses and doing nothing.  All our siblings are fine, but we’re starting to, see a shortage of jobs, and little money, so we are approaching a sad time.  I haven’t heard from Mrs Winters for a long time (a 1st cousin of the Holm brothers, but I don’t know exactly how).  I wonder if Alma could send me Halvor Øien’s Adrs.?  also Hilda Judd.  is her daughter Fanny still alive?

I have no news of interest.  I so much look forward to hearing from you.  I see that sending large packages is allowed now.  Are there any used Radioes, and what would one of those cost.  My daughters are so fond of a little music now and then, so I promised them I would ask.  Hope everything is still fine with all of you.  The same with us.  Live very well then.  Greet Alma and hers.  And please write soon.

Your Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim