Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 28.12.46

Kjære onkel Johan!

Først må jeg takke dig hjerteligst for pakken jeg fikk lenge før jul.  De blå stoffskoene var akkurat passe til mig og de blir riktig gode å finne til sommeren, likeså var kalosjene helt fine og passe stor og takk for de to par strømper og ellers takk for alt som var i pakken.  Alle barnesokkene skal jeg gi bort til barn til sommeren.  Ja, tusen takk!  jeg synes det er rent for galt at du senner mig så mye.  Har du og din kone fått selbuvottene Laura og jeg sendte til dere?  Det var jo så lite men en hilsen fra Norge til jul.

Tante Laura kommer hit til kaffe nu, Far og hun skal gå på bedehuset til Kinamisjonens juletrefest.  Far var hos Ole da han var i Trondheim før jul.  Ole har ligget syk men var oppe og i bedring nu.  Mor er på det samme – har lite feber nu og spiser bra og sover litt også  Eilif med frue og barn og jeg bilte opover til henne 1ste juledag.  Hun hadde fått mye blomster – julehefter og kort til jul, det er jo opmuntrende for henne at så mange husker henne.  Far skal sykle opover til henne imorgentidlig og blir der hele dagen. Ja, han er trofast til å besøke henne det er sikkert.  Jeg har skrevet til Florence Winters idag - jeg fikk brev fra henne til jul med et stort, blomstret lommetørklæ nedi.  Hun takket for selbuvottene og var så begeistret for dem.  Idag fikk far brev fra henne igjen.  Ser hun har vært mye syk men heldigvis er hun bedre nu.

Arne er her på besøk nu – han er i Trondheim idag til doktor da han har ondt i et kne som han ødela for mange år siden i skibakken.  Arne m/fam. er i Aasen for tiden.  Du skjønner han har bare elektrisk bakerovn og alle bekker i Opdal er tørre og ingen nedbør så han får ikke begynne å bake igjen før regn eller blautsnø kommer.  Det er jo fortvilt – kansje blir det ikke før til våren, hvem vet?  Han taper penger da han jo naturligvis allikevel må betale husleien.  Her er fint, stille vær 0 grader men ikke noe snø så det er ikke akkurat julestemning – det er jo svart og mørkt om kveldene – men nu har solen snudd igjen så vi går mot lysere tider.

Ser at du har sent pakke igjen med klær til far og en papirpose med no’ “rart” til mig.  Det skal bli spennende å se – det er ikke kommet enda nemlig. – Laura var så dårlig før jul men er bedre nu – så nu går hun på juletrefest hver eneste dag.  Du skrev en gang at du var dårlig, onkel Johan, men du er vel allrigth (stavet feil, h’en skal stå foran t’en) igjen?  Håper inderlig det – husk du har lovet å komme hit på besøk til neste sommer.  Det må du endelig gjøre – men bestill plass på en båt straks.  Vår tannlege har vært i U.S.A. 1 års tid og er nu hjemme igjen og viste frem flott farvefilm i Losjelokalet en kveld.  Vi så Rosewelt’s grav – og Forenede Nasjoners medl. gå til konferanse i Riksrådet etc. + bilder av gamle Stjørdalinger i Minneapolis etc.  Jeg ønsker dere begge to et riktig godt nyttår!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Far ber mig hilse dig så mye!  Han ringer nu til Berri og bestiller en flaske fløte til mor

Stjørdal 28.12.46

Dear uncle Johan!

First I must thank you very much for the package I got long before Christmas.  The blue fabric shoes fit me perfectly and they will be really nice to find next summer, likewise the galoshes were just fine and the right size and thank you for the two pairs of stockings and otherwise thank you for everything that was in the package.  All the children’s socks I’ll give away to children next summer.  Yes, thank you so very much!  I think it’s just too much that you send me so much.  Have you and your wife received the selbu mittens Laura and I sent you?  It was so little but a greeting from Norway for Christmas.

Aunt Laura is coming here for coffee now, she and Father are going to the chapel for the China Mission’s christmas tree party (traditional, yearly parties where there’s usually food and entertainment, and then they form chains and walk hand in hand around the tree singing carols, and then Santa comes for the children).  Father went to see Ole when he was in Trondheim before Christmas.  Ole has been sick but was up and getting better now.  Mother is much the same – has a low fever now and eats well and sleeps some too  Eilif with wife and I drove up to see her on the 1^st day of Christmas (corresponds to Christmas Day here, Norwegians celebrate Christmas Eve).  She had received lots of flowers – Christmas magazines and cards for Christmas, it’s encouraging for her that so many remember her.  Father is going on his bike to see her tomorrow morning and will stay all day.  Yes, he’s faithful in his visits to her that’s for sure.  I have written to Florence Winters today – I had a letter from her before Christmas with a large, flowery handkerchief in it.  She thanked me for the selbu mittens and just loved them.  Today father had a letter from her again.  I see she’s been sick a lot but fortunately she’s better now.

Arne is here for a visit now – he’s in Trondheim today to see a doctor because he has pain in a knee that he hurt many years ago in the ski hill.  Arne and family are in Aasen these days.  You see he only has an electric baking oven and all the brooks in Opdal are dry and no rain so he can’t start baking again until they get some rain or wet snow.  It’s terrible – maybe it wont be untill spring, who knows?  He loses money as he naturally still has to pay the rent.  We’re having a fine, still weather 0 degrees but no snow so there’s not much of a Christmas atmosphere – it’s really black and dark in the evenings – but now the sun has turned around again so we’re approaching brighter days.

I see you’ve sent a package again with clothes for father and a paper bag with a little “something” for me.  I’m curious to see it – it hasn’t arrived yet you see. – Laura was so sick before Christmas but is better now – so now she goes to Christmas tree parties every single day.  You wrote once that you were ill, uncle Johan, but you’re all right again now aren’t you?  Really hope so – remember you’ve promised to come and see us next summer.  Please do that – but book a ticket on a ship immediately.  Our dentist has been in the U.S.A. for about 1 year and is home again now and showed a beautiful color movie in the Lodge one night.  We saw Rosewelt’s grave – and United Nation’s members going to a conference in the National Assembly(?) etc. + pictures of former Stjørdal people in Minneapolis etc.  I wish you both a very Happy New Year!

Loving wishes from Herborg.

Father asks me to give you his best regards!  He’s calling Berri right now to order a bottle of cream for mother

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge          

Tr heim 8-10-45

Kjære Broder

Ja så må jeg atter takke for siste Pakke, med Overall Sjorter og Strømper, dette var meget Kjærkommen varer, foresten alt er meget bra, og du skal ha tusind tak for alt du gjør for os.  Jeg sender særskilt et par Billeder “Fotos” se om du kjenner dem, hvis du ikke har før så trodde jeg det var intresant for dig, ja årene går fort og vi blir snart gamle.  Hørte “sis” Laura hadde skrevet til Alma, å ja, men tro ikke alt, det er bra alt hos henne, men vil ikke si mere om det, må heller intet sies om at jeg nævner noget det er så snart til misnøie, men bådde hun og den voxne sønnen, burde arbeide, heller end og slænge i husene og intet gjøre.  Alle vores søskende har det bra, men det begynder, blir litet arbeide, og lite om penger, så vi går en trist tid imøte.  Jeg har ikke hørt fra Mrs Winters på længe (dette er et søskenbarn av Holm-brødrene, men jeg vet ikke helt sammenhengen enda).  Tro om Alma kunne sende mig Halvor Øiens Adrs.?  samt Hilda Judd (Anna [Holm] Wold’s datter)  lever hennes datter Fanny?

Jeg har ingen nyheter av intresse  Jeg glær mig så på og høre fra dere.  Jeg ser det er lov og sende store pakker nu.  Finnes det nogen brukte “Radio apperater”, og hvad vil et slik koste  Mine døttre er så glad i lit musik iblant, så jeg lovte dem og spørre.  Håper alt er fremdeles bra med alle dere.  Så også med os.  Lev da rigtig vel.  Hils Alma og hennes.  og kjære dig skriv snart.

Deres Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim

Tr heim 8-10-45

Dear brother.

Once again I have to say thank you for the last package, with Overalls Shirts and Socks, these were very welcome items, all of it very good by the way, and thank you very much for everything you do for us.  I’m sending separately a couple of Pictures  see if you know them, if you don’t already have them I thought it would be intereting for you, yes the years go by fast and we’ll soon be old.  Heard that “sis” Laura had written to Alma, oh well, but don’t believe everything, they are all doing fine, but I’ll say no more, and nothing must be said about me mentioning it displeasure is quickly caused, but both she and her grown up son, ought to work, instead of hanging around people’s houses and doing nothing.  All our siblings are fine, but we’re starting to, see a shortage of jobs, and little money, so we are approaching a sad time.  I haven’t heard from Mrs Winters for a long time (a 1st cousin of the Holm brothers, but I don’t know exactly how).  I wonder if Alma could send me Halvor Øien’s Adrs.?  also Hilda Judd.  is her daughter Fanny still alive?

I have no news of interest.  I so much look forward to hearing from you.  I see that sending large packages is allowed now.  Are there any used Radioes, and what would one of those cost.  My daughters are so fond of a little music now and then, so I promised them I would ask.  Hope everything is still fine with all of you.  The same with us.  Live very well then.  Greet Alma and hers.  And please write soon.

Your Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim

Dear Niece

Rec. your letter today, for which many, many thanks.  You must believe that we were glad (this is kind of cute, translated directly from a typical Trøndelag expression “du må tro vi ble glad”) when we got 2 packages 3 days ago, fine things  It was 1 p. of shoes, a large pair, and 1 that the Mrs. use  little too larged but goes, and slippers, the other p. an over and under shirts, for me real fine.  Gloves & Socks.  Woolenjackets, the smalest will be given to some of aur relations as you say.  I didnt pay any taxes on this, this time.  I am so intrested to se about the “overcoat” which I need worst.  We dont know what to do in exchange for your goodnes to us all.  My girls is so anxius in hope of some “Silk stockings” medium size, here the are not to get however, all the women folks here goes barelegged till late in the falls.  I am sure you are glad that we have full peace all over so you get you boys back again.  Everything will get in shape soon again.  Thank you, for that you sending greetings to me friends, Halvor, and Betsina, how bad about Gertie, please greet’em all.  I dont remember Millie Nelson Lee yet, greet her still.  I se about John, the old gamer, buying houses.  Hope you have rec. the adresses, of our relations here, did you get Conrads wifes?  It is Olava Holm, Hegra, Via Tr.heim, thats all.  Are glad that you all are so healty and well, your Mother also. We are promised to get white bread next month.  We have been eating dark bad bread in 5 years now, we commence to get little more of deferent other things too, in the way of food.  We wish for some Tea, Pepper, and appricots dry fruit, thats something thats to be importet from the south.  We been having a fine aftersommer here but now it soon over so we will have the long cold dark winter  it is so bad for fuel too, not any caol or cox to get yet, and the wood is such awful priced but of course its “lysere tider” og da går det nok bra (it’s brighter times so it will be ok. He also writes the rest of the letter in Norwegian):  Dear, kind you (Norw. way of saying things) Greet John and Mother a lot from us all.  And many, many thanks for being so kind, and “may God reward you for everything”  Will close again for this time.  I’ll write immediately when I receive something again.  My warmest (heartiest) greetings from us all

Yours Olav

Can you send me Hilda, Hattie or Cleos adrses?  (Anna’s barn/Anna’s children)

Stjørdal 15-4-48

Kjære derre alle:

Takk for billedene av Johan, det var lit fremmed for oss, at han lå med dres på i kjisten, det brukes ikke her, Tænk nu er han i herlighed og møtt sin frelser som han her trodde på og mulig han har møtt min Helga og dem har det fint, der ingen smerte eller savn er  bare fryd og glæde, Tenk vilken dag når vi kommer der.  Jeg har net veret i Selbu over en uke  godt i heimene hos folket og samlet bidrag til Bladmisjon  folket er gavmil og god, imot di som lider og har savn.  Jeg spurte flere om smørform men ingen hadde mere end en så jeg fik ikke tak på noen denne gang, Det skal vere en som arbeider disse i Tydal men det er 12 mil (norske) lenger opp i fjeldet så jeg kom ikke dit denne gang, skal prøve siden.

Her våres det nu, det spirer og gror  måtte det bli vår i åndens verden med liv og gudsfrykt.  Herborg skal nu en tid på butik på Levanger så nu blir gammlingen ensom.  Ola skrev til derre den 9-3 om disse penger som Johan har sendt til oss.  Norges bank trøvler og ikke vil uttbetale disse uten det går igjennem legasjon den (Norske)  Nu vil vi nødig dette, da vi frykter det blir tatt all mulig skatter av beløpet og det var ikke Johans mening at disse skulde spise det opp.  Da tengte vi at vis di sente oss et bevis på at di skrev fra derre reten til disse penger kan banken ikke ant en å uttbetale dem.  De er nu intet som hører boe til det er jo gaver til hans søskende.  Hanna har vist kjøpt sig noget til Gulbrulupet får sin del så vitt vi sjønner av brev fra dem så vis du kan og vil vere mei behjelpelig med å få orne dette med minst mulig bråk å støy var det kjækt.  For det er jeg som har hatt og har boken til oppevaring.  Så går det i vasken på kanske lit vranghed fra Bankens side vil det ver trist for oss kansk iser for Laura som nu sidder og stopper strømpe for militære.  Det er jeg som må ta ansvare for dette.  Kunde ikke tenke mei i at banken la hendringer iveien for å uttbetale en gave fra ens egen broder, Ja dette vil jeg tro Ola har skrevet til derre om.  I håb om vi snart for høre fra derre og ønsker et tilfredstillende svar, sender vi vor beste hilsen og takk til derre alle fra oss her

Beste hilsen Axel Holm

STJØRDAL 15-4-48

Dear all of you:

Thank you for the pictures of Johan, it was a bit unfamiliar to us, that he was lying with his suit on in the coffin, that’s not used here, Just think now he’s in glory and has met his saviour in whom he believed here and possibly he has met my Helga and they’re doing fine, where there’s no pain or need  only joy and happiness, just Think what a day when we go there.  I’ve just been to Selbu for over a week  walked around to people’s homes collecting contributions to the Blad mission  people are generous and good, towards those who are suffering and in need.  I asked several about a butter mould but none of them had more than one so I didn’t get one this time, There’s supposed to be someone who makes these in Tydal but that’s 12 miles (Norwegian) further up in the mountain so I didn’t get that far this time, will try later.

We’re starting to see signs of spring here now, it’s sprouting and growing  may there be spring in the world of the spirit with life and the fear of God.  Herborg is now going to work at a store in Levanger for a while so now the old one will be alone. 

Ola wrote to you on the 9^th of March about this money that Johan has sent to us.  Norges bank is holding back (he uses the word “trøvle” which I’ve never heard before so I’m just guessing at the meaning) and wont pay it out without it going through legation the (Norwegian one)  We’d rather not have that happen, as we fear all kinds of taxes will be taken from the amount and it wasn’t Johan’s intention to have it eaten up by such.  Then we thought that if you sent us proof that you waive your right to this money the bank can’t do anything but give them out.  It has nothing to do with the estate as it’s a gift to his siblings.  Hanna has apparently bought herself something for her Golden anniversary for her share as far as we understand from a letter from them so if you can and are willing to help me sort this out with the least possible trouble and noise it would be nice.  Because it’s me who have and have had the book for safekeeping.  So if it falls through due perhaps to the Bank being difficult it would be sad for us maybe especially for Laura who’s now darning socks for military people.  I’m the one who must take responsibility for this.  I never imagined that the bank would hinder us in withdrawing a gift from our own brother, Well I guess Ola has written to you about this.  In the hope of hearing from you soon and wishing a satisfying reply, we send our best wishes and thanks to you all from us here

Best wishes Axel Holm

Stjørdal den 5-2-1946

Kjær Alma.

Du får unskylde mei at jeg er så sent ute  det er nu længe siden jeg fik pakken med di brune høie sko og dem var aldeles passende og jeg bruker dem på mine Hegra turet når jeg besøker fruen, så var det stromper m m hjertelig tak.  men pakke med jakett som du skriver om har jeg ikke foett. 

Du spør om Olaf Vold hen er i beste velgående og kjører brød hos Nilsen.  jeg hilste ham fra dere og søstra.  han hadde skrevet 3 brev men intet hørt fra sine.  Nu har jeg ikke talt med ham så vil tro at dem har foet forbindelse med hinannen.  Han er formann i frimisjonen og driver stort.  Skal hilse derre alle fra kona  hun har veret så bra nu men er ikke oppe da sukkersyken er så slem

Det går rykte om at Odd Konrad skal komme hjem om ikke så længe.  Her er det bare bra med os.  Eilif har nu planer om at utvie bakeriet.

Arne tenker og få sig plads i langsund.  Herborg er Hjemme hos mig likeså Einar med hustru og barn bor sammen med os.  Idag var Gjertine (Markus’ enke) med to døtre på besøk  hun ønsket brev fra Dere.  Hendes adr. er Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

De drives nu med auksjoner av tomkesser og gammelt skrott efter Tyskerne, og en del brakke salg er det også  di må tro her ser ut efter dem.  nu aristeres vellig vek Gestapo, di som aristeret Eilif og slo ham både på Vollan, og Falstad Grini sidder nu i det berygtede Misjonshotel.  så det blir vel fler av dem døsdømt som dem har forkjent.  Hos Olav er det ikke verst  kona ver litt dårlig men er nu bar bra.  Olava bor allene i sine huse i Hegra.  Vi har nu feiret fra os julen med mange fester og mye folk og nu holder vi på med Februar  vi blir fort gammel.  Jeg har veret på mange barnefester i jula, en god stemning og mange barn.

Ja så får di leve vel og ønsker eder alle et velsignet og roligt Nyttår.

Beste hilsen Helga og Axel.

Laura har skrevet I margen på første side av arket:  Mange Kjere hilsen fra Laura  har du faat den lille Pakken jeg sente til Jul og brevet.  takk for siste Pakken jeg fik fra dig og Johan.  jeg skal snart skrive

Stjørdal the 5^th of february-1946

Dear Alma

Forgive me for being so slow  it’s been a long time since I received the package with the brown tall shoes and they fit me perfectly and I wear them for my Hegra trips when I visit my wife, then there were socks (stockings?  The Norwegian word for socks and stockings is the same) and more  thank you so much.  but the package with the jacket that you write about I have not received.

You ask about Olav Vold  he’s still going strong and delivers bread for Nilsen.  I greeted him from you and his sister.  he had written 3 letters but hadn’t heard anything back.  I haven’t spoken with him for a while so assume they have gotten in touch with eachother.  He’s the foreman of the independent mission (I’m not sure, but he may be talking about the freemasons here) and is very involved.  My wife greets you all  she has been so well now but is not out of bed as the diabetes is so bad.

It’s rumoured that Odd Konrad is coming home soon.  Things are fine with us.  Eilif is planning to expand the bakery.

Arne is thinking about getting him a place in langsund (this is a place name and is supposed to be capitalised).  Herborg is at Home with me  also Einar with his wife and child are living with us.  Today Gjertine (Markus’ widow) and two of her daughters were here for a visit  she wished for a letter from You all.  Her addr. is Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

There are now auctions going on of empty crates and other junk left by the Germans, and some barracks are also being sold  you can’t imagine the mess they left.  Gestapo’s are now being arrested all the time, the people who arrested Eilif and beat him at Vollan and Falstad as well as Grini (concentration camps in Norway) are now at the notorious Misjonshotel.  so more of them will probably get a death sentence like they deserve.  At Olav’s it’s not too bad  his wife was a little sick but is fine now.  Olava lives alone in her houses in Hegra.  We are now finished celebrating Christmas with many parties and lots of people and are now into February  we are getting old quickly.  I’ve been to many children’s parties this Christmas, a good atmosphere and many children.

Keep well and wishing you all a blessed and peaceful New Year.

Best wishes Helga and Axel

Laura has written in the margin of the front page: Many dear greetings from Laura  did you receive the little Package I sent for Christmas and the letter.  thank you for the last Package I got from you and Johan  I’ll write soon    

Stjørdal den 3-12-45  Komunevalgdag

Kjære broder Johan mf.

Tusin tak for pakken jeg fik idag, den innholdt 1 teppe 2 par vite hansker 2 par strømper 2 kniver. har delt med Eilif, du skal ha hjertelig tak fra ham.  Det som jeg nu ønsker er en jakke en som Olav fik, den var så god og varm og passet mig udmerket, den er yperlig for mig når jeg sidder på pleiehjemmet hos min kone, for der er det hute tu kalt.  Du må unskylde min frekhed men her fins ikke sådanne, men er det vanskelig for dig så lad det vere, jeg gredde mig i fjor vinter så må det vel gå i år.

Min kone er nogså dårlig, jeg vil ønske at hun snart må få flytte hjem til Herren eller om han vil reise hende op fra sykdommen  det har han makt til vis han vil gjøre dette for os, men hans vilje sje.

med Olava Konrad si kone er det bra  hun har ingen pakke foet, venter nu Odd hjem snart.  Alle di øvrige 8 barn har det fint  dem er gjft mange av dem.

Ola er det greit med  han er lit sur siger Laura  hun liker ham ikke.

Laura fik pakke fra dig idag Teppe, hansker, kniver m.m.

Hanna i Narvik var uheldig og datt og brekte den gode fot i lårhalsen så dem er uheldig  hun er og nesten blind, stakar Hanna.

Gjertine Markus sin kone har det godt, staute barn di fleste gjift.  I Hegra er det vel bare en mann du vet om, Nils Holm elste søn til far sin husvert Gunder Holm og Sigrid  dem husker du nok, har nu lenge lagt i si grav på Hegra kirkegård, vorhen efter døden?  Nils driver gården  fler barn, han er gift med Anne Hegre, datter til John Hegra der veien går igjennem gården da du kommer fra sme Hans.  med vores er det bra  Einar har et maveonde som han neppe blir fri for, han hadde en stor og stygg operation ifjord som ikke han var heldig med  han har nu nervøs mave av det så det er ikke så greit for dem  dem bor nu fremdeles hjemme hos mei, gutten deres Helge er snild og kos.  Arne sin gutt er nu lit syk kjikhoste, meslinger, bronkitt, så det er ikke grett at vere liten.

Hadde jeg fot min kone hjem frisk så har vi havdt det utmerket, men det serut som at vi skal ha dette kors  Herrens vilje skje.  Så får di ha en velsignet julefest og Godt og velsignet Nyt år.

Samtidig hjertelig tak for alt di gjør for os.  Pakken Alma skriv om en jakket til Herborg, og skuldersjal til mor har vi ikke foet.

Beste hilsen Helga og Axel. Hilsen Rom 8.1.

Laura var nu netop inne her skal hilse fra dem.

Stjørdal 3-12-45  Local election day

Dear brother Johan and all

Thank you very much for the package I received today, it contained 1 blanket 2 pairs white gloves 2 pairs socks 2 knives  I have shared with Eilif, he says thank you very much.  What I would like now is a jacket (cardigan?)  one like Olav got, it was so nice and warm and fit me perfectly, it’s excellent for me when I’m sitting at the nursing home with my wife, because it’s terribly cold there.  Please excuse my forwardness but those are not to be found here, but if it’s difficult for you then let it be, I managed last winter and will manage again this year.

My wife is quite sick, I wish she would be allowed to move home to the Lord or that he’ll set her free from her illness  he has the power if he wants to do this for us, but his will be done.

with Olava Konrad’s wife things are fine  she hasn’t received any package, is expecting Odd home soon.  All her other 8 children are fine  several of them are married. Ola is doing fine  he’s a little surly says Laura  she does not like him.

Laura got a package from you today  blanket, gloves, knives and more.  Hanna in Narvik was unlucky and fell and broke her good leg so they are unlucky  she’s also almost blind, poor Hanna.  Gjertine Markus’ wife is doing well, fine children  most of them married.  In Hegra there’s probably only one man you know of, Nils Holm the oldest son of our father’s landlord Gunder Holm (he must have been the owner of Holmstrø where the Holm brothers were born) and Sigrid  I’m sure you remember them, have been in their graves at Hegra cemetery for a long time, where after death?  Nils runs the farm  several children, he’s married to Anne Hegre, daughter of John Hegra where the road goes through the farm when you come from sme Hans (“sme Hans” means “blacksmith Hans”, and he was actually the fellow who taught John blacksmithing as a very young lad).  My family is doing ok  Einar has a stomach ailment which he probably wont get rid of, he had a big and nasty operation last year which wasn’t very successful  he now has a nervous stomach from it so it’s not easy for them  they are still living with me, their boy Helge is good and pleasant.  Arne’s boy is a little sick  whooping cough, measles, bronchitis, so it’s not easy being little.

If I could get my wife home healthy things would be excellent, but it looks like we’ll carry this cross  The Lord’s will be done.  Have a blessed Christmas and a Happy and blessed New Year.  At the same time thank you so much for everything you’re doing for us.  The package Alma writes about  a jacket for Herborg, and a shoulder shawl for mother we have not received.

Best wishes Helga and Axel.  Greetings with Rom. 8.1.

Laura was just here  greetings from them.