Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

Sluppen den 23 Juli.

Min godeste kusine.

Jeg er saa full av jubel over at jeg fik brev fra dig i for gaars, en hjertelig tak for brevet skal du ha, jeg var saa kry saa jeg fortalte det til hele slekten dem jeg traff.  Ser av det at du og dine har det bra  du maa tro jeg har snakket meget om dig og vi har set paa de bilder vi har og undres om dine gutter var ute i krigen.  Ja Alma det har været nogen tussie aar for os, men Guds ske lov vi har da faat beholdt livet, og hjemmet vores.  Om end vi har været sulten for vi har ikke hat smør og ikke sukker og ikke paalæg men heldigvis vi har da hat brød for min datter er paa brødforretning.  Nu er det over og ingen flyalarm men du aner ikke hvor rædd jeg har været flyalarmen for vi bor under et veldig stort apparat som hører tyskerne til det sies og være Nordens største kanoner oppå der.  Du skal tro det var jubel den dagen, flaggene tiltops og graat og glæde og sang vekselvis i flere uker og dager.  Nu er det rolig, men meget frygtelig og se og høre om alt som er foregaat paa denne tid.  Her hos mig er det bra nu, Svenn min minste gut som var 12 aar 12 juli har nettop lagt syk i knut-ros en kjedelig sykdom, men er nu bra, men han ligger og hviler i 3 timer midt paa dagen enda for det er saa farlig for eftersykdom. (Knut-ros er en sykdom som gir smertefulle sår på kroppen, med feber og leddsmerter).  Min største gutt skal bli mekaniker  gaar nu i lære i 4 aar  det er tussi saa dyrt som alting er men faar det vel igjen det vet jeg.  Han er saa sparsom, har arbeidet paa fabrik i ferien sin.  Mary min ældste datter er paa ferie.

Jeg har nu hatt 50 aars dag like før jul 18 december  da hadde jeg min family hos os  23 mennesker var vi  skal senne dig sangen min, det var en koselig kvell  fik en 500 kr og presanger.  Nu har nettop mor (Gjertine) hat 70 aars dag, vi var samlet hele slekten  skal ogsaa sende dig hennes sang, hun er bare bra.  Onkel Aksel er det stor forandring  hans frue er syk og paa hjem i 2 aar snart og den ælste søn arrestert (han var i konsentrasjonsleir en tid) men nu har han tat over forretningen til onkel for han har git i fra sig den og andre 2 guttene rømte til Sverige men er nu kommet hit.

Det er saa meget rart nu at jeg husker ikke halvparten for øieblikket.  Laura er flyttet til Stjørdal, hennes søn er på sykehus.  Vet du at onkel Konrad er død, jeg var i begravelsen, skal senne dig begravelses sangen som han diktet selv i sammen med de andre sangene saa fort jeg vinner det.  Det er stygt og spørge, men har du nogen gamle klær efter dere saa send mig for vi er helt opraad  vi faar ikke kjøpt en traad for her finnes ikke en bite tøi, jeg for min del kan ikke gaa ut og ikke min ælste gut heller snart. Skal snart skrive igjen, hils dine barn saa hjertelig fra os, ha det bra alle sammen.

Deres Klara.

På baksiden av arket:

Jeg har satt huset dit i ramme jeg hadde, du er heldig som har et hjem  det ser koslig ut, det skulde ha været morsomt og besøkt dig, hjertelig tak for bildene, de var festlige.  Mary min datter skal sende dig bilde av sig sier hun.

Idag skal jeg vaske klær for en engelskmann som heter Jackson  jeg har vasket mange ganger men faar bare en liten kjøtboks for alle klærne, de er svært skitten, men det er no engelskmann saa jeg gjør det gjerne.

Sluppen July 23.

My best cousin.

I’m so full of jubilation at having receved a letter from you the day before yesterday, thank you so much for the letter, I was so proud I told all the relatives I met.  I see from it that you and yours are doing well  I have talked about you so often and we’ve looked at the pictures we have and wondered if your boys were out in the war.  Yes Alma we’ve had some rough years, but thank God we’ve kept our lives, and our home. Though we’ve been hungry because we haven’t had butter and not sugar and no sandwich meats but fortunately we’ve had bread ‘cause my daughter works at a bakery.  Now it’s over and no air raid sirens but you can’t imagine how scared I’ve been of the air raid sirens because we live below a very large apparatus which belongs to the Germans  it’s been said that the largest cannons of the Northern countries are up there.  Imagine the jubilation that day, the flags were raised and crying and joy and singing for several weeks and days.  It’s calm now, but horrible to see and hear about everything that has been going on during this time.  With us everything is fine now, Svenn my youngest boy who turned 12 on July 12 has just been sick with “knut-ros” a tiresome disease, but is well now, but he still lies down for a 3 hour’s rest in the middle of the day because there’s a risk of contracting other diseases.  (Knut-ros is a disease that causes painful sores over the body, along with fever and joint pain).  My oldest boy is going to be a mechanic  is in an apprenticeship for 4 years  that’s hard now that everything is so expensive but I know it will be rewarded.  He’s so thrifty, has been working at a factory during his vacation.  Mary my oldest daughter is on vacation.

I have now had my 50^th birthday just before Christmas Dec. 18  I had my family here  there were 23 of us  I’ll send you my song, it was a pleasant evening  got about 500 kr and gifts.  Mother (Gjertine) has recently had her 70^th birthday, all the relatives were gathered  I’ll send you her song too, she’s doing fine.  At Aksel’s there are a lot of changes  his wife is sick and in a home for close to 2 years and the oldest boy arrested (he was in a concentration camp for a while) but now he has taken over uncle’s shop because he has given it up and the other 2 boys escaped to Sweden but are here now.

There are so many things now that I can’t remember half of them at the moment.  Laura has moved to Stjørdal, her son is in the hospital.  Did you know that uncle Konrad is dead, I was at the funeral, will send you the funeral song which he wrote himself along with the other songs as soon as I have time.  It’s not nice to ask, but if you have some old clothes please send me some because we are in such a bind  We can’t buy as much as a thread (of clothing) because there isn’t even a piece of fabric to be had,  as for me I can’t go out and not my oldest boy either soon. Will write again soon, give our warmest regards to your children, keep well all of you.

Yours Klara.

On the back of the last page:

I’ve put your house in a frame I had, you are lucky to have a home  it looks cosy, it would be fun to visit you, thanks a lot for the pictures, they were fun.  Mary my daughter will send you a picture of herself she says.

Today I’m going to wash clothes for an Englishman called Jackson  I have washed many times but only get a small tin of meat for all the clothes, they are very dirty, but he’s an Englishman so I do it gladly.