Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Tr.heim 4-2-47

Gode Broder.

Tusind tak for Pakke igjen  det var gode greier, bare det at denne Suit også er for trang til vinterbruk  for se til sommeren, da jeg ikke har så meget under, men her er kaldt om sommeren også, eller rettere sakt ingen sommer.  9 måneder vinter og 3 måneder regn her.  den forige skal jeg ha til Skrædder og se og lægge ut.  Det var sørgelig, så gott stof som det var.  Underklærne og Skoene var gode saker så du må ha tusin tak for alt, det er rent for galt at du skal spandere slig.  Jeg er ikke rigtig bra enda men er oppe og pusler lit  Men Kona ligger nu igjen.  Vi har hat så mye tørr kulde og sandstorm her i vinter så det er mye sykdom.  Som du vel vet så er kona til Axel gået hjem til hvilen og det var got.  foresten er det bra  ingen særlig nyheter.

Håper du og dine er frisk og rask allesammen.  Jeg blir vist ikke stærk før våren da det blir sommer og Sol igjen.  Vinteren er for lang og mørk her  Jeg er ikke bra oplagt til og skrive idag, men ville sende dig disse ord, med tak for alt du sender  det kommer vel med kan du tro,  Skal hilse så meget fra kona og jenterne  alt vel med os.

Jeg skal snart skrive igjen.  Skal også skrive til Florence nu  trist at hun er syk.

Vor beste hilsen da til dere alle alle.

Din Olav.

Tr.heim 4-2-47

Good Brother

A thousand thanks for another Package  they were good things, only this Suit too is too tight for winter use  will see this summer, when I don’t wear as much underneath, but it’s cold here in the summer too, or rather no summer.  9 months winter and 3 months rain here.  the last one I’ll take to a Tailor and have it made larger.  That’s too bad, as it was such good fabric.  The underwear and the Shoes were good things so a thousand thanks for everything, it’s really too much that you should spend so much on us.  I’m not quite well yet but am up fiddling around a little bit.  But the Wife is in bed again now.  We’ve had so much dry cold and sandstorms here this winter so there’s are lot of sickness.  As you probably know Axel’s wife has gone home to her rest and that was good.  as for the rest everything is fine  not much news.

Hope you and yours are all well and spunky.  I probably wont get strong until spring when it’s summer and Sunshine again.  The winter is too long and dark here.  I don’t really feel up to writing today, but wanted to send you these words, with my thanks for everything you’re sending  you can be sure it’s welcome.  The wife and girls send their best regards  all is well with us.

I’ll soon write again.  Shall also write to Florence now  too bad she’s sick.

Our best wishes to you all then

Yours Olav

Søndag aften.

Kjære kusine!

Nu har jeg skrevet nogle ord til onkel John og da maa jeg rable ned nogen til dig ogsaa.  Tak for brevet.

Mandag morge.

Du ser jeg er blit træt, naar jeg sitter alene saa blir det slik Alma.  Min største gut var ute en tur og den minste gut har lagt sig.  Min minste gut er færdig med skolen og har hat litt ferie, nu er han begyndt i plads.  Han hadde vældig god karakter altsaa meget flink paa skolen.  Nu er han i en forretning som visergutt.  Han er konfirmant den 7 december det er en stor høitidsdag saa jeg skal begynde og spare litt paa sukker og kaffe for det er strengt rasjonert.  Den dressen du snakker om den har han brukt hele tiden.  Mary min ælste datter som fik den pakken til dig og min søster Karen som mistet sin datter, og jeg vil sende dig en ting til din 60 aars dag.  Er dere noget glad i votter i Selbu-mønster?  Onkel John vet av det sikkert.  Mit maal paa hofteholder er over brystet 110 cm og hoftene 115 cm.  Rundt livet 100 cm.  Da er det utenpaa tøiet, jeg er tykk.  Nu skal jeg til byen og sende brevet.  Længre brev næste gang.  Ha det bra, og hils dine.

Klara

Sunday evening.

Dear cousin!

I have now written a few words to uncle John so must put down a few words for you too.  Thank you for your letter.

Monday morning.

You can see I got tired, when I’m on my own that’s how it is Alma.  My oldest boy was out and my youngest boy has gone to bed.  My youngest boy has finished school, he has now started working.  He had a very good grade, in other words very good at school.  Now he works as an errand boy at a store.  He will be confirmed on the 7^th of December that’s a very special day so I’m going to start saving a little on sugar and coffee because they are strictly rationed.  The suit you are talking about he has worn all the time.  Mary my oldest daughter who got that package of yours and my sister Karen who lost her daughter, and I want to send you something for your 60^th birthday.  Do you like mittens in the Selbu pattern?  Uncle John is sure to know what they are. My measurements for a girdle are across the chest 110 cm and the hips 115 cm.  Around the waist 100 cm.  Those are taken  on top of my clothes, I’m fat.  I’m now going into town to mail the letter.  Longer letter next time.

Be well, and greet yours,

Klara

Tr.heim 29-11-46

Gode Broder

Tak for Pakker og brev  Jeg ligger syk, har ligget i 2 uker  har Bronkit fortættning  har så vanskelig for og puste (åndenød)  Forfærdelig hoste, hodepine og feber.

Første pakken med kjolen  Ja kjolen var altfor liten  Kona er stor nu men mange vil gjerne ha den  Strømpene var fine og den andre sjorten? var altfor stor  vestene for små, men for ha en råd.  Suit pakken (dresspakken) har jeg ikke orket åbnet enda  håper den er bra.  Huf hvor syk jeg er  Du må ha hjertelig tak for alt  Jeg skal skriv strax jeg blir bedre.  Du skal få Blåbær strax jeg kommer op.  Du må ikke ha? fra dig den store? Suiten? (disse to ordene var nesten umulig å lese)  Halvor adrs fik jeg men enda ikke skrevet,  Hjertelig kjære Broder  gud velsigne dig.  Hils alle alle?

Din Olav

Tr.heim 29-11-46

Good Brother

Thank you for the packages and letter  I’m sick in bed, have been in bed for 2 weeks  have Bronchitis congestion  have such difficulty breathing (respiratory trouble)  Terrible cough, headache and fever.

The first package with the dress  Well the dress was way too small  The wife is big now but there are many who would like to have it  The stockings (socks?  Same word is sometimes used for both in Norwegian) were nice and the other shirt? (difficult to read) was way too big  the vests too small, but will manage somehow.  The Suit package I haven’t had the energy to open yet  hope it’s ok.  Oh dear me how sick I am  Thank you so much for everything.  I’ll write as soon as I get better.  You’ll get Blueberries as soon as I can get up.  You mustn’t give away? (next to impossible to read) the big? Suit?  I got Halvor’s addrs. but haven’t written yet,  Thank you dear Brother  god bless you.  Greet everyone

Your Olav    

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s  

Dear Alma.

A 1000 thanks for the wellcom letter.  Are glad to see that you are all well.  How nice it is that John & Mother moved so as you live so close by each other.  It was nice to hear all the news about friends and relations.  How could Halvor happen to go west?  and stay?  I thougth Betsina & husband started farming?  Tell Betsina with greetings from me, thats she must remember me with something  I am in very need off f.ex. Shirts, Night shirts, Pyjamas, Neckties etc.  I hope she remember the size (15 and a half shirts)  tell I am just as high, tall and alittle heavier then when I was there, but still going, strong, and just as sporty as ever, hope the same with herself.  Inregard to our relation here they are all fairly well.  Sis Laura is at Stjørdalen and her Son.  she is the same irritated, and unsatisfied as she always been, she has alittle Pension after her Swedish husband, så shes alright off.  her Son is not good for any work (lacy) and pretty folish.  Axel has sold the “Bakery” to his oldest son, so Axel is taken it easy now  his wife is still at the Hospital  never gets well anymore, but she is well satisfied.  Sis Hanna up in Narvik is fairly well too.  no news about’em.  Mrs Krogstad (Klara, Markus’ daughter), and their folks are keeping on as usual, all well with ‘em too,  So I have no real news of intrest.  We have a good deal Enlish soildeirs her now  supose to help geting free of the Germans but it takes time.  We don’t like us real well (he means: we don’t like it the way things are. His English is just translated directly from Norwegian, word by word, with the result that Norwegian expressions don’t come out right in English), before we get ready of all strangers so we are all by ourselves again.  I can’t hardly write you because I hav’nt a decent Pen and none to buy.  wish I had a Fountain.  Thanks for the pictures  they are fine houses you have.  Ill certainly try the best I can to get a “National custom” for your daughter, but at present is impossible, because it is’nt a pieace of cloth to get her now.  I am glad that Mother and John is so healthy yet they are geting pretty old now.  I am waiting so much to hear from John, if he possible can do anything for me, it will take along time before we can get to buy any clothing or lots other things, we comenes to get more food after while.  Ill certainly pay you for what ever you could send, as soon as aur money is established.  What I am in worst need off is Stoff for Overcoat, & Suits, and same as dress(?not sure what it says here) stoff for the Women folks.  Hope you excuse my asking, but what is to do any else.

I got letter from Florence, Iam glad of that  she says she is going visiting you soon.  This paper is from your letter, we have not such thin paper here yet, for the Airmail

I can’t think of anything else of intrest.  Hope this letter too will reach you healthy and well.  And I thanks the God that we are saved, with good heath all of us, which is the greatest Blessing we ever have.

Wish you then, dear Alma, happines and wellfare, and so you must greet my dear brother and wife from everyone of mine, and ours relation.

Yours whit love

Olav

Nonnegt. 4

(It is’nt no need telling you I am awaiting to hear very soon)

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.