Stjørdal 12/12-1946

Kjere Broder og frue.

Jeg vil nu skrive nogle ord, og sige tusen tak for Pakken jeg fikk, med Sko og Kalosjer  de var helt Passe til mig, meget fint og faa, og Sjørt og Bluse, meget pent, og Sepe og Traa, tusen tak for alt.  jeg haaper dere har det bra, vi har en enestaaende Vinter, ikke Sne, og ikke Kulde, og nu har vi snart Jul ijen  tiden gaar ifra os, den gaar saa fort.  Jeg skal nu gaa til Eilif Holm.  han er 38 aar idag (skal det være 37? Axel skrev det i brev datert 11. Des.). jeg skal hilse fra Aksel og alle sammen.  Vi vil ønske dere en god Jul og et godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

På samme ark:

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Tusen takk, for alt det dere sender mig, det er saa kjerkommet, Sko og Kalosjer passet mig.  det er fint alt sammen  det er saa straalende og faa.  jeg vet ikke vem av dere, som sender alt, men jeg takker dere alle sammen, og vil du bringe takken, til de som, er med og husker paa os, som ikke jeg vet om.  Vi holder nu paa og strever til jul.  vi vil jøre det, saa koselig, som vi kan.  det er godt at en har, oplevet at det er Slutt paa Krigen.  saa vi føler os, som frie menesker, dere som er i Amerika, strever og saa paa samme vis og venter paa Julen, en om vi kunde gaa en tur til hverandre, det skulde være moro  aa nei vi slipper nu det.  Jeg vil ønske dere alle en god Jul og et Godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal 12/12-1946

Dear Brother and wife.

I’ll now write a few words, and say thank you so very much for tha Package I got, with Shoes and Galoshes  they fit me perfectly, very nice to get, and the Skirt and Blouse, very pretty, and Soap and Thread, a thousand thanks for everything.  I hope you’re all well, we’re having a marvelous Winter, no Snow, and no Cold, and now it’ll soon be Christmas again  time flies away from us, it passes so quickly.  I’m going to Eilif Holm’s now.  he turns 38 years old today (Axel wrote 37 in his letter dated Dec. 11).  Aksel and everybody say hello.  We want to wish you a merry Christmas and a happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

On the same sheet of paper:

I want to say Thank you so much, for everything you’re sending me, it’s so welcome, Shoes and Galoshes fit me.  everything is nice  it’s so marvelous to get.  I don’t know who of you, sends everything, but I thank you all, and would you bring my thanks, to those who, take part in remembering us, whom I don’t know about.  We’re now preparing for Christmas.  we want to make it, as cosy, as we can.  It’s good that we have, experienced the End of the War.  so we feel like, free people, you there in America, are also preparing in the same way and waiting for Christmas, what if we could walk to eachother’s homes, that would be fun  oh no, we wont have to do that.  I want to wish you all a merry Christmas and a Happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara  

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge          

Sluppen den 23 Juli.

Min godeste kusine.

Jeg er saa full av jubel over at jeg fik brev fra dig i for gaars, en hjertelig tak for brevet skal du ha, jeg var saa kry saa jeg fortalte det til hele slekten dem jeg traff.  Ser av det at du og dine har det bra  du maa tro jeg har snakket meget om dig og vi har set paa de bilder vi har og undres om dine gutter var ute i krigen.  Ja Alma det har været nogen tussie aar for os, men Guds ske lov vi har da faat beholdt livet, og hjemmet vores.  Om end vi har været sulten for vi har ikke hat smør og ikke sukker og ikke paalæg men heldigvis vi har da hat brød for min datter er paa brødforretning.  Nu er det over og ingen flyalarm men du aner ikke hvor rædd jeg har været flyalarmen for vi bor under et veldig stort apparat som hører tyskerne til det sies og være Nordens største kanoner oppå der.  Du skal tro det var jubel den dagen, flaggene tiltops og graat og glæde og sang vekselvis i flere uker og dager.  Nu er det rolig, men meget frygtelig og se og høre om alt som er foregaat paa denne tid.  Her hos mig er det bra nu, Svenn min minste gut som var 12 aar 12 juli har nettop lagt syk i knut-ros en kjedelig sykdom, men er nu bra, men han ligger og hviler i 3 timer midt paa dagen enda for det er saa farlig for eftersykdom. (Knut-ros er en sykdom som gir smertefulle sår på kroppen, med feber og leddsmerter).  Min største gutt skal bli mekaniker  gaar nu i lære i 4 aar  det er tussi saa dyrt som alting er men faar det vel igjen det vet jeg.  Han er saa sparsom, har arbeidet paa fabrik i ferien sin.  Mary min ældste datter er paa ferie.

Jeg har nu hatt 50 aars dag like før jul 18 december  da hadde jeg min family hos os  23 mennesker var vi  skal senne dig sangen min, det var en koselig kvell  fik en 500 kr og presanger.  Nu har nettop mor (Gjertine) hat 70 aars dag, vi var samlet hele slekten  skal ogsaa sende dig hennes sang, hun er bare bra.  Onkel Aksel er det stor forandring  hans frue er syk og paa hjem i 2 aar snart og den ælste søn arrestert (han var i konsentrasjonsleir en tid) men nu har han tat over forretningen til onkel for han har git i fra sig den og andre 2 guttene rømte til Sverige men er nu kommet hit.

Det er saa meget rart nu at jeg husker ikke halvparten for øieblikket.  Laura er flyttet til Stjørdal, hennes søn er på sykehus.  Vet du at onkel Konrad er død, jeg var i begravelsen, skal senne dig begravelses sangen som han diktet selv i sammen med de andre sangene saa fort jeg vinner det.  Det er stygt og spørge, men har du nogen gamle klær efter dere saa send mig for vi er helt opraad  vi faar ikke kjøpt en traad for her finnes ikke en bite tøi, jeg for min del kan ikke gaa ut og ikke min ælste gut heller snart. Skal snart skrive igjen, hils dine barn saa hjertelig fra os, ha det bra alle sammen.

Deres Klara.

På baksiden av arket:

Jeg har satt huset dit i ramme jeg hadde, du er heldig som har et hjem  det ser koslig ut, det skulde ha været morsomt og besøkt dig, hjertelig tak for bildene, de var festlige.  Mary min datter skal sende dig bilde av sig sier hun.

Idag skal jeg vaske klær for en engelskmann som heter Jackson  jeg har vasket mange ganger men faar bare en liten kjøtboks for alle klærne, de er svært skitten, men det er no engelskmann saa jeg gjør det gjerne.

Sluppen July 23.

My best cousin.

I’m so full of jubilation at having receved a letter from you the day before yesterday, thank you so much for the letter, I was so proud I told all the relatives I met.  I see from it that you and yours are doing well  I have talked about you so often and we’ve looked at the pictures we have and wondered if your boys were out in the war.  Yes Alma we’ve had some rough years, but thank God we’ve kept our lives, and our home. Though we’ve been hungry because we haven’t had butter and not sugar and no sandwich meats but fortunately we’ve had bread ‘cause my daughter works at a bakery.  Now it’s over and no air raid sirens but you can’t imagine how scared I’ve been of the air raid sirens because we live below a very large apparatus which belongs to the Germans  it’s been said that the largest cannons of the Northern countries are up there.  Imagine the jubilation that day, the flags were raised and crying and joy and singing for several weeks and days.  It’s calm now, but horrible to see and hear about everything that has been going on during this time.  With us everything is fine now, Svenn my youngest boy who turned 12 on July 12 has just been sick with “knut-ros” a tiresome disease, but is well now, but he still lies down for a 3 hour’s rest in the middle of the day because there’s a risk of contracting other diseases.  (Knut-ros is a disease that causes painful sores over the body, along with fever and joint pain).  My oldest boy is going to be a mechanic  is in an apprenticeship for 4 years  that’s hard now that everything is so expensive but I know it will be rewarded.  He’s so thrifty, has been working at a factory during his vacation.  Mary my oldest daughter is on vacation.

I have now had my 50^th birthday just before Christmas Dec. 18  I had my family here  there were 23 of us  I’ll send you my song, it was a pleasant evening  got about 500 kr and gifts.  Mother (Gjertine) has recently had her 70^th birthday, all the relatives were gathered  I’ll send you her song too, she’s doing fine.  At Aksel’s there are a lot of changes  his wife is sick and in a home for close to 2 years and the oldest boy arrested (he was in a concentration camp for a while) but now he has taken over uncle’s shop because he has given it up and the other 2 boys escaped to Sweden but are here now.

There are so many things now that I can’t remember half of them at the moment.  Laura has moved to Stjørdal, her son is in the hospital.  Did you know that uncle Konrad is dead, I was at the funeral, will send you the funeral song which he wrote himself along with the other songs as soon as I have time.  It’s not nice to ask, but if you have some old clothes please send me some because we are in such a bind  We can’t buy as much as a thread (of clothing) because there isn’t even a piece of fabric to be had,  as for me I can’t go out and not my oldest boy either soon. Will write again soon, give our warmest regards to your children, keep well all of you.

Yours Klara.

On the back of the last page:

I’ve put your house in a frame I had, you are lucky to have a home  it looks cosy, it would be fun to visit you, thanks a lot for the pictures, they were fun.  Mary my daughter will send you a picture of herself she says.

Today I’m going to wash clothes for an Englishman called Jackson  I have washed many times but only get a small tin of meat for all the clothes, they are very dirty, but he’s an Englishman so I do it gladly.    

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.