Sluppen den 19 april.

Gode kusine Alma.

Tak for brev og hilsen.  Jeg er saa optat med arbeide jeg faar ikke tid til noget annet snart.  Nu sitter jeg helt alene, for begge mine gutter er gaat ut.  Min minste gut er med opvisning i Leikarring  er nasjonal klædd  er rigtig stram i den.  Og min ælste gut er gaat paa kino  han er saa rolig og staut, jeg forstår vist ikke hvor god han er.  Han er paa jernbane  skal arbeide i morgen tidlig igjen

Nu lakker det mot sol og sommer, det er daarlig med vannet her  det er saa stygg en smak paa det og folk har mange ganger daarlig mave av det.  Det var egentlig sammenhængen om pakken jeg maa skrive om.  Jeg ordnet og gjorde I stand den store løperen jeg skulde sende og i mellemtiden kom den damen som arbeider dem, og hun tok det garnet jeg hadde igjen og skulde lave en liten en til din svigerdatter fra mig, nu har jeg faat den og skal sende det denne uke.  Haaber dere blir fornøid, jeg har mange deler men nu har jeg ikke mere garn.

Det er stygt av mig og spørge dig men har du en gammel hofteholder eller korselet vi kalder slik som holder strømperne oppe, jeg kan ikke opdrive i en eneste forretning og saa er dem saa dyre  60 – 70 kr.  Jeg er helt opråd, gaar som en fillekjærring saa det er en skam.

April den 29.

Nu er det inntruffet dødsfall i familjen  min søster Karen Kolstad som ogsaa har skrevet til dig har mistet sin eneste datter.  Hun døde av tuberkulose den 24/april og blir kremert i dag.  Sender dig dødsfall.

Den 8 juni er det stor dag i familjen, min mormor er 95 aar da, saa det blir stor stas den dagen, hun er frisk men ser daarlig nu.

Hils Jon og dine fra os.  Ha det bra, du maa skrive saa faar jeg høre om du liker det i pakken.

Hilsen din kusine Klara.

Dødsannonse for Inger Marie Kolstad:

Vår kjære umistelige datter og vår snille søster, min forlovede

Inger Marie Kolstad

nær 24 år gml., sovnet stille inn i dag.

Trondheim 24. April 1947.

Karen, f. Holm og Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn

Besteforeldre, tanter og onkler.

Einar E. Aune

forlovede

Du glemmes ei.

Sluppen the 19^th of April

Good cousin Alma.

Thank you for your letter and greeting.  I’m so busy with work that’s all I’ll have time for pretty soon.  Right now I’m sitting here all alone, because both my boys have gone out.  My youngest boy had a show with his folk dancing group  is wearing a national costume looks really nice in it.  And my oldest boy has gone to the movies  he’s so quiet and good, I probably don’t understand how good he is.  He’s with the railroads  is going to work again tomorrow morning.

We’re now approaching sun and summer, the water is bad here  it has such a nasty taste and many times people have a bad stomach from it.  It was actually with regard to the package I have to write to you.  I prepared and got ready the large runner that I was going to send and in the meantime the lady who works them came, and she took the yarn that I had left to make a small one for your daughter in law from me, now I have received it and will send them this week.  Hope you’ll be happy with them, I have many pieces but now I have no more yarn (the Norwegian word “garn” can also mean “floss” as in embroidery floss, which is probably the meaning here).

It’s not nice of me to ask you but do you have an old girdle or corselet as we call those things that hold the stockings up, I cannot find one in any of the stores and then they are so expensive 60 – 70 kr.  I’m really in need of one, walking around like a rag lady so it’s shameful.

April the 29^th.

Now there has been a death in the family  my sister Karen Kolstad who has also written to you has lost her only daughter.  She died of Tuberculosis on April 24 and wil be cremated today.  I’m sending you the death announcement.

On June 8 we have a big day in the family, my grandmother (mother’s mother) turns 95 years old then, so that day we’ll celebrate, she’s healthy but can’t see very well now.

Say hello to Jon and yours from us.  Keep well, write so that I’ll know if you like what’s in the package.

Regards your cousin Klara.

Death announcement for Inger Marie Kolstad:

Our dear daughter and our kind sister, my fiance

Inger Marie Kolstad

near 24 years of age, died quietly today.

Trondheim 24 April 1947.

Karen, born Holm and Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn (her brothers)

Grandparents, aunts and uncles.

Einar E. Aune

fiance

You will not be forgotten.

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Hegra 3/2-46

Kjære Alma Vilson!

Jertelig tusin tak for dit kjærkomne brev, og fotografier.  Det var morsomt og faa høre i fra Ammerika.  Her i Hegra er det fredelig nu.  Det er mere madt nu, bare den som har penger nu, saa faar vi i madt, men de er saa frigtelig dyrt aldt sament.  Af klær er der ingen ting og faa fat paa, uvist er det om de blir noget ogsaa, ja det ser mørgt ut.  Jeg har 9 barn, jift er dem alle sammen  dem har det rigtig bra alle sammen.  Jeg Ventet Odd til Jul men han kom ikke heim.  Han er nu paa reise til Sidishave met forsiniger til Valfangerne en reise som tar 3 maaneder  Odd siger at han kommer heim til jul.  Det er over 8 aar siden vi saag Oddeman.  Odd er en rigtig snil gut  Det er rigtig et nydelig brudepar du sente mig, brudgommen er saa lik min søn Jarl  akurat som jeg ser ham.  Vordan staar det til met onkel Johan og hans frue.  Du maa hilse dem titusen ganger.  Jeg er alene her jemme og de er trist, det er meget trist efter Conrad, det er et stort savn efter ham, det var 3 aar 6 januar siden han døde.  han døde af Tuberkolose  naar man faar den sykdommen er det ingen redning.  Har du aldrig haft lyst til og ta dig en tur til Noarge Alma?  Du er vel føt i Ammerika du Alma?  kan du snakke nork?  kan du snakke nork?  (hun sier det samme to ganger)  er du datter til Johan?  (hun var datter til Johans bror Olaf.  Johan giftet seg med Olafs enke, Almas mor).

Du skriver saa pent du  jeg skriver saa stygt, jeg må slutte nu, hils alle dine. Mange hilsninger til Johan og frue.

Ha det rigtig bra og du er

Jærtelig hilset fra Olava Holm

Hegra 3/2-46

Dear Alma Vilson

Many thanks for your welcome letter, and photographs.  It was fun to hear from Ammerica.  Here in Hegra it’s peaceful now.  There is more food now, if you only have money, you can get a hold of food, but everything is so terribly expensive.  As far as clothes there’s nothing to be had, it’s also uncertain whether there will be any, yes things look bleak.  I have 9 children, they’re all married  they’re all doing well.  I expected Odd for Christmas but he didn’t come home.  He’s now on his way to the Antarctic Ocean with supplies to the Whalers a trip which takes 3 months  Odd says that he’ll be home for Christmas.  (He was able to come home that spring).  It’s been over 8 years since we saw our Odd.  Odd is a really kind boy  It’s a very beautiful couple you sent me, the groom looks so much like my son Jarl  just like seeing him.  How is uncle Johan and his wife.  You must greet them ten thousand times.  I’m on my own here at home and that’s sad, it’s very sad after Conrad,  he’s terribly missed, it was 3 years on January 6 since he died.  he died of Tubercolosis  when you get that disease you can’t be saved.  Have you never wanted to take a trip to Norway Alma?  I suppose you’re born in Ammerica Alma?  can you speak Norwegian?  can you speak Norwegian?  (written twice) are you Johan’s daughter?  (she was the daughter of Johan’s brother Olaf.  Johan married Olaf’s widow, who was Alma’s mother).

Your handwriting is so pretty  mine is so ugly, I must end this now, greet all of yours.  Many greetings to Johan and his wife.

Keep well and you are

warmly greeted from Olava Holm

Narvik 13/1-1946.

Kjære svoger J. Holm m familie.

Takk for brev og Julehilsen.  Og hjertelig takk for Aaret som svant.  Vi ønsker eder alle tillykke med De nye Aar.  Og at Guds rike velsignelse må mere end nogen gang før, få fylle oss alle både i hjerte og hjerte og hjem.  Vi har De som almindeligt.  Hanna min hustru er nu kommet hjem ijen.  Hun er ganske bra.  Hun går alene uten Stav, men har lidt smerter i bena.  Og De er intet å undres over.  Forresten så går Der nu en dag ad gangen.  Vi vil nu håpe at Varerne må snart komme på Butikkerne ijen, så vi kan få kjøpe lidt av hvert.  Ser at Du også har vært syk.  Men de er godt at Du er bra ijen.  Din hustru har også vært syk.  Ja slik er De.  Men bibelen sier at alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Og da har vi bare, å takke Gud for alt.  Jesus var prøvet i alt i likhed med oss, Dog uten synd.  La oss lære av ham, å ikke klage.  Har nylig fått brev fra Din bror Axel.  Han har De bra.  Men hans hustru Helga er syk.  Hun er på et hospital i Hegra, og har vist Tæring og Sukkersyke.  Hun får vist snart flytte hjem til far i Himlen.  Din bror Olav har De bra.  De er stor forandring oppe i Hegra nu i De siste.  Alle av Di ældre er døde på hver en Gard.  Men de store Balsamtræet som stod i haven hos Dine forældre De står Der ennu, og venter på at du ennu engang skal komme og hilse på De.  Du er heldig når Du har Alma Wilson så nære.  De er vist en meget flink og snill Dame.  Hadde jeg vært henne så nære, som jeg er langt fra hende, så ville jeg ha takket hende for at hun er så snill og hjelpsom som hun er.  Men lø0  nnen kommer vell engang.  Hanna undres på hvor gammel bror Johan er nu.  Du er vell en 75 a 77 år nu?  Hanna er 69 eller blir 70 nu i Mai om hun får leve.  Vi har nu vært i Narvik i snart 33 år.  Alle vare 10 barn lever og er frisk alle.  Tænk at vi alle kom vel igjennom Denne krig.  Et stort Guds under.  Vi kunne ha Død alle mellem bomber og Granater.  Men lovet være herren.  Ikke en spurv faller til Jorden uden var himmelske far vil.  Og De har vi fått se.  Vi vil så snart vi kan senne Dere noen billeder.  Men ennu kan vi ingenting få.  Ja så må Di alle leve vell og ha De godt.  Matte vi alle i De nye Aar lægge bort alt som hindrer oss og hver dage leve, som om De var Den siste, Da skal vi en dag, når Gud kaller oss ind til hvile få Nåde til, i barnslig tro få lukke vare øine, og si Far, Jeg overlater min Aand i Dine hender.  Så må Di leve godt alle.  Alle her ber mig hilse Dere.  Hanna ber mig hilse sin kjære bror.  Vi har også fått letters brev fra mine Søstre Der i Amerika.  Dem har De bare bra alle.  Bergljot og hendes Mand har begge omvent sig til Gud og har De godt.  Søster Marie ber også til Gud.  Ja De er veien.  Gud velsigne Dem alle.

Hermed en kjærlig hilsen til Dere alle, og glem ikke Alma.  God natt.

Hanna og E. Eidum

Narvik 13/1-1946

Dear brother in law J. Holm w family.

Thank you for your letter and Christmas greetings.  And thank you for the year that has passed.   We wish you good luck with The new Year.  And that God’s rich blessings will more than ever before, fill our hearts as well as our hearts and home.  We’re as usual.  Hanna my wife has come home again now.  She’s fairly well.  She walks by herself without a Stick, but has some pain in her legs.  And no wonder.  As for the rest we take one Day at a time.  We hope that the goods will start arriving in the stores again, so that we can buy different things.  See that you too have been sick.  But good that You’re well again.  Your wife has also been sick.  That’s how it goes.  But the bible says that all things benefit Those, who love God.  So all we can do, is thank God for everything.  Jesus was tested in everything same as us, Though without sin.  Let us learn from him, and not complain.  Have recently received a letter from Your brother Axel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is sick.  She’s in a hospital in Hegra, and has Tuberculosis and Diabetes.  Looks like she’ll get to move home to our father in Heaven soon.  Your brother Olav is fine.  There are a lot of changes up in Hegra here lately.  All the old people are dead on every Farm.  But the large Balsatree which stood in Your parents’ garden is still there, waiting for you to come and visit it once again.  You’re lucky to have Alma Wilson so close.  She seems to be a clever and kind Lady.  If I had been as close to her as I am far away from her, I would have thanked her for being so kind and helpful.  But the reward will come one day.  Hanna is wondering how old brother Johan is now.  Aren’t you about 75 or 77 years old now?  Hanna is 69 or will turn 70 this May if she gets to live.  We have now been in Narvik for almost 33 years.  All our 10 children are living and all are healthy.  Imagine us coming through This war so well.  A great miracle of God.  We could have Died among bombs and Grenades.  But praise be to the lord.  Not a sparrow falls to the Ground without the will of our heavenly father.  And that we have seen.  As soon as we can we’ll send You some pictures.  But we can’t get anything yet.  Wishing You all the best.  May we all in The new Year put aside all that which prevents us from living each day as if it were our last, Then one day, when God calls us in to rest we’ll receive the grace to close our eyes in childish faith and say Father, I leave my Spirit in Your hands.  So keep well all of you.  Everybody here asks me to greet You.  Hanna asks me to greet her dear brother.  We have also received letters from my Sisters There in America.  They are all doing fine.  Bergljot and her Husband have both received God and are well.  Sister Marie also prays to God.  Yes that is the road.  God bless Them all.

With this a loving greeting to You all, and don’t forget Alma.  Good night.

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal 10/9-1945

Kjere Broder og Fru.

Ja nu er det lenge siden, vi skrev og mange ting, har vi jennemlevet siden.  Og vi er meget taknemmelig og glad for, at det er virkelig slutt paa Krigen, det er nesten ikke til og tro. men vi har havt det frygtelig trasi ogsaa.  Men nu er det, litt bedre med Mat i det senere, men kleder og andre ting som en trenger, det er det helt haabløst, med, jeg for min del har ikke, verken Sko eller stromper, og mange andre ting som jeg ikke har.  Og min siste Mand døde for 3 aar siden, og jeg selv er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke og gaa ut og arbeide, jeg er nu den 29. 62 aar og da er en ikke, noget til og arbeide for andre Og Mindor har gaat nesten et Aar og veret Syk. og gaar fremdeles uden arbeide.  han har havt Vand i Lungen, og det er saa langvarig. saa det ser ikke, noget lyst ud for oss, men det maa vell blive en raad.  Jeg har nu, Flyttet hit til Stjørdal. for godt, jeg havde lyst til og vere der hvor min Slegt er, det er saa at en lengter efter sine, og der en er fra.  Aksels har det meget bra. men trist at Helga er Syk, ja hunn, kommer nu ikke jem mer, hun er paa et Jem i Hegra.  hun har Tuberkulose  Axel havde det, meget pløvsomt en tid, hans 3 Sønner, har veret borte men nu er dem kommet jem med livet, den Elste har veret paa alle Fangeleir, her, og sist i Tyskland.  Ola har det bra. alle hans Døttre er voksen, og meget flinke kjekke Damer, 3 er gifte og har det meget bra.  Konrad sine ligedan.  Hos Søster Hanna, har det ogsaa bra. hunn har veret meget, Syk, og er nesten Blind.  Edevart var her nylig, han er Kjekk.  to av hennes Sønner, bor her i Stjørdal.  Saa jeg er vist den, av os alle som har veret mest, uheldig i livet, men alle kann ikke vere heldig, bare Mindor kunde faa vere frisk og faa, arbeide, men en maa haabe paa det, beste.  Hvordan har du det, jeg har mange gange tenkt, paa dere, i Amerika disse aar, naar en ikke har havt nogen forbindelse med hver andre.  Har du nogen greie paa Søster Annas Slekt.  Jeg har også skrevet til Alma Kristine idag.  Ver snild og skrive til mig engang. de er moro og høre hvordan de har det.  Du må komme hit ogsaa du, og blive her.  Jeg maa nu til og slutte, i haab om at jeg snart for brev fra dere. saa jeg for høre hvordan dere har det  hils til alle vore slegt som du.treffer. Lev inderlig vell.

Tusen kjere hilsen fra Søster Laura Karlson

Stjørdal

Og Mindor

Stjørdal 10/9-1945

Dear Brother and Wife.

It has been a long time since, we wrote and we have endured many things since.  And we are very thankful and glad that, the War is really over, it’s almost impossible to believe. but we’ve had a terribly hard time too.  But now it is, a little better as far as food lately, but as far as clothes and other things we need it’s hopeless, as for me I have neither shoes nor stockings, nor many other things.  And my last husband died 3 years ago, and I myself am so bothered with Arthritis, that I can’t go out and work, I’ll be 62 years old on the 29^th and at that age you’re not fit to work for others And Mindor has been Sick for almost a Year, and is still without work.  he has had Water in his Lung, and it’s so long-lasting. so it doesn’t look very bright for us, but I guess we’ll manage.  I have now, moved to Stjørdal. for good, I wanted to be where my kin is, you get to where you long for them and where you come from.  Aksel’s are doing very well. but sad that Helga is Sick, yes she, probably wont come home again, she’s at a Home in Hegra.  she has Tuberculosis  Axel had, a very trying time for a while, his 3 Sons, have been gone but have now come home alive, the Oldest has been to all the Prison camps, here, and lastly in Germany.  Ola is doing fine.  all his daughters are grown up, and very clever nice Ladies, 3 are married and are doing very well.  Konrad’s as well. At Sister Hanna’s, also well. she has been very, Sick, and is almost Blind.  Edevart has been here recently, he’s Fine.  two of her Sons, are living here at Stjørdal.  So it looks like I’m the one, among us all who has been the most, unlucky in life, but not everyone can be lucky, if only Mindor could get well and get, a job, but we’ll have to hope for the, best.  How are you, I have thought about you many times, in Americ

a these years, when we haven’t been in touch with eachother.  Do you know anything about Sister Anna’s people.  I have also written to Alma Kristine today.  Please write to me sometime.  it’s nice to hear how you are.  You must come here too, and stay here.  I’ll have to close now, in the hope that I’ll soon get a letter from you, so that I’ll hear how you are  say hello to all our kin that you meet.  Live very well.

A thousand loving greetings from Sister Laura Karlson

Stjørdal

and Mindor

Stjørdal den 29-Juli-1945

Kjære broder Johan m.fl.

Tak for kortet som jeg har modtat fra dig, det glæder os og se at di lever enda da så mange millioner har mistet sit liv.  I vår slekt har det godt bare bra.  Eilif vor elste søn har veret uti stygt veir.  Han blev aristeret den 23 desember kl 4 om morgen 1943 av ca 20 gestapo (Tyske) bakbundet og sendt til det berykted Vollan, derefter til Falstad, derefra til Grini, og den 6te juli 44 til Oraneburg Tyskland  Ble så frigit av det Svenske røde kors og hentet av dem  var i Sverge en to måneder.  Kom så hjem efter krigens slutt, da var det musik og stor modtagelse her.  Han fik mye juling og utslått 2 tender og spent på leggen så han har store merker efter herre folkes moral.  Nu har han overtat forretningen, jeg er med et gammelt norsk navn (kårkal) men driver på som før.  Jeg blev den 21 juni kl 3 nat aristeret av 7 Tyske gestapo med maskinpistoler og sendt på Vernes flyplass  blev innesperet der sammen med ca 50 andre.  så blev vi sent til Falstad og der var vi innesperret en 14 dage bak piggtråd, til forhøret var over, da blev vi satt i arbeide, jeg blei med i vaskejengen, og du må tru vi ryddet op og fik det fint.  Vi hadde straf exis en nat  da jorde vi 50 knæbøininger for Hitlers kultur aldels naken og så hoppet vi og krøip både over og under bord og benker, det var en sadist av en Tysker, vi kalte ham for kaukasus.  Arne og Einar vore to andre sønner rømte til Sverge efter at jeg var fri på Falstad 1 August 44.  så blev jeg allene i bakeriet med en fremmen gut.  Dem var i Sverge til krigens slutt.  Einar den yngst hadde med sig kjeresten og dem har nu giftet sig der, han blev tatt til baker i militær og er nu i Narvik.  Er meget hos søster Hanna Eidums sine.  Dem har ikke veret i nogen knipe.  Eilif er Gift og har 3 barn.  Arne er gift og 1 barn.  Einar er gift og 1 barn, hans fru er i sverge enda men kommer første dage på August, og da skal vi ha et lite brulup for dem den 11 August.  Men det verste som er hent os under krigen er at min kone er blet syk av Tuberkolose og har nu ligget på Hegra pleiehjem i 15 måneder nu 2 August.  Sukkersyke har hun havdt i 8 år og nu kom det verste Tuberkolosen  hun ligger i feber 38 Temp. og er meget avkreftet, så det blir hendes dødsrom, vis Herren ikke vil reise hende op, for han har makt dertil.  Vort folk har lid forferdeligt.  Nu graver dem op lik skutt av Tyskerne på Falsta  i 42 var det fryktelig derinne.  Ja så får di leve alle og ha det fint.  Intil idag har Herren veret god

Helga & Ax Holm

Herborg vår datter er nu hjemme og steller for far  Konrad er død av Tuberkolose på Meraker sykehjem 1943

Laura bor her, hun er enke for 2 gang  hendes søn Mindor er dårlig og ligger på Levanger sykehus.

Stjørdal July 29-1945

Dear brother Johan and all.

Thank you for the card I have received from you, it pleases us to see you’re still alive as so many millions have lost their lives.  Everything went fine with our relatives.  Eilif our oldest son has been in stormy weather.  He was arrested on December 23 at 4 in the morning 1943 by about 20 gestapo (German) hands tied behind his back and sent to the notorious Vollan, after that to Falstad, from there to Grini (all concentration camps), and on July 6 44 to Oraneburg Germany.  Was then freed by the Swedish red cross and fetched by them  was in Sweden for about two months.  He came home after the war had ended, and then there was music and a grand reception here.  He was beaten up a lot and 2 teeth knocked out and kicked on the leg so he has big marks of the morals of the masters.  He has now taken over the shop, I am (kårkal) to use an old Norwegian name but carry on as before (“kårkal”means “kår-man” and is a term used to describe an old farmer who has handed  his house and the farm over to his heir while he himself has moved to the “kår”, which are separate quarters built for that purpose.  He could then live there the rest of his life and be supported and fed by his son and family).  I was arrested on June 21 at 3 in the morning by 7 German gestapo with machine guns and sent to Vernes airport  was locked up there along with about 50 others.  we were then sent to Falstad where we were confined behind barbed wire for about 14 days, until the interrogation was over, then we were put to work, I was in the cleaning gang, and you better believe we tidied up and made things nice.  We a had a punishment exercise one night  we did 50 knee bends for Hitler’s culture completely naked and then we jumped and crawled on top of as well as underneath tables and benches, that was a Sadist of a German, we called him kaukasus (this is a play with words as the word “kauk” in the Trøndelag dialect means yell).  Arne and Einar our other two sons escaped to Sweden after I was freed from Falstad August 1 44.  That left me alone in the bakery with a boy I didn’t know.  They were in Sweden until the end of the war.  Einar the youngest had his girlfriend with him and they got married there, he was given duty as a baker in the military and is in Narvik now.  Visits sister Hanna Eidum’s quite a bit.  They haven’t been in any difficulties.  Eilif is Married and has 3 children.  Arne is married and 1 child.  Einar is married and 1 child, his wife is still in Sweden but is coming early in August, and then we’ll have a small wedding for them on Aug. 11.  But the worst thing that has happened to us during the war is that my wife has come down with Tuberculosis and has been at Hegra Nursing Home for 15 months on August 2.  She has had diabetes for 8 years and now even worse the Tuberculosis  she has a 38 degr. Temp. and is very weak, so it will be her death room, unless the Lord heals her which he has the power to do.  Our people has suffered terribly.  Now they are digging up corpses shot by the Germans at Falsta  it was terrible there in 42.  Well keep well all of you.  Up until today the Lord has been good.

Helga & Ax Holm

Herborg our daughter is at home now looking after her father  Konrad has died of Tuberculosis at Meraker Hospital 1943

Laura is living here, she’s a widow for the 2^nd time  her son Mindor is ill and at Levanger Hospital.

Meråker 20/2-46

Kjære Kusine!

Har med glede mottatt brev fra Dere idag, som jeg takker så meget for.  Må si det var veldig morro å høre fra Dere.  Mange takk også for biledene.  De har et nydelig hjem, og det må være trivelig.  Hadde vært veldig artig å skrevet til tante og onkel, men vet da ingen adresse.  Far han døde hær i Meråker på sykehjemmet av tuberkolose.  Han var sykelig av sig de siste 2 årene før han døde stakkar.  Far var en meget snill og god mann, glemmer ham aldri.  Hadde blitt 65 år nu 17/2-46.  Mor blir 69 år den 27 mai.  Brage min elste bror er bestyrer på en foretning i Skogn, og er forlovet med den damen som eier den (Brage fikk 3 barn, Tor og tvillingene Anna Olava og Åse).  Hun er i 40-årene og er enke og har en voksen sønn på 19 år.  Eier også en bra stor gård.  Jarl han er meierist på Sundalen meieri  er gift (Julie Stokke) og har 2 barn. gutt og pike (Bjørg og Roar).  Odd han vet der om.  Svanhild den elste piken. er gift og bor i Trondheim  har 2 barn. gutt og pike (Tor Asbjørn og Bjørg, fikk siden Knut)  hun er gift med en kontorist (Thorleif Lie).  Solveig bor der i byen og er gift med en salmaker (Trygve Alstad – han var også Homeopat), de har to piker (Erna og Sonja).  Kari er gift med en bankasistent (Kyrre Rossvold) og bor i Tr. Heim.  de har 2 gutter (Øyvind og Sigmund).  Tora hun går sykepleien på Namsos sykehus  hun er ikke gift enda (ble aldri gift).  og Så er det Jorun den yngste av oss 9.  Hun skal gifte sig til sommeren når Odd er hjemme og han er ingeniør, skal bli det ja, men han er ikke ferdig enda.  Han er fra Bodø (Leif Otto Lorentz Lorentzen – de fikk Leif Conrad, gift og bor i Moss, og Jorun Elizabeth, hun er gift og bor i California)  Jorun er 21 år og Brage den elste 37.  Det er morro med mange søsken.  Jeg kjenner ikke Klara Krogstad nei (datter til Markus Holm).  Hvor bor hun?  De er flink til å skrive Norsk, fortstår brevet helt bra.  De må hilse onkel og tante og likeså barna.  De sier at de skal sende noe, men det er alt for snilt synes jeg.  Hær i Norge er det lite og ingen ting enda og hvad man skal ønske sig er heller ikke greit da man mangler så mye.  Jeg har kun et par sko som er brukbar og hvad kjoler angår har jeg et skjørt og bluse og en vinterkjole og det er da bra for det kan være noen som intet har. av nyere klær og.  Har 2 huskjoler ja, men de kan jeg ikke ha ute.  Men vi er så nøisomme ha blitt de 5 årene.

Den kåpen jeg har er en gammel frakke efter Far.  og så har jeg en jakke som har vært hans dress  Så den enes død, er en annen brød, er det ikke så.  Underkjole og hofteholder er jeg fri for, men håper det må bli og få hær og snart.  Så Dere vet nu hvad som en har, men Dere må ikke tro at jeg venter og få alt dette nei for dere har vel Norge fult av slektninger, og skulde de sende til alle gikk dere konkurs.

Ja slik er livet.  Håper det blir bedre tider efterhvært nu så det blir og få det en trenger.  Skal skrive snart igjen og fortelle nytt fra Norge.  Har ikke Mor skrevet noe.  Vet ikke om hun har fått noen pakke enda, for har ikke hørt fra henne på noen uker  Hun er sen til å skrive.

Ha det riktig bra da alle sammen.

Beste hilsen fra Anna Folke og Liv (hun fikk siden sønnen Rolf, Folke’s fulle navn var Karl Folke).

Anna ble senil og døde for noen år siden.

Solveig ble senil og døde tidligere iår (2000)

Jorun er senil og er på et hjem i Moss, Leif døde ca. 1988.

Tora døde i aug. 1990

Brage døde i jan. 1991

Odd døde i okt. 1992.  Han var gift to ganger:  Med Åse Torsvik fikk han meg, Åse Siri (Holm) Lawson, og med kone nr. to, Magna, fikk han Conrad Lauritz og Sigrun.

Svanhild døde i jan. 1989

Vet ikke om Kari fremdeles er i live, jeg har aldri møtt henne.

Jarl lever og bor på Sunndalsøra, han er enkemann.

Meråker 20/2-46

Dear Cousin!

Have with pleasure received a letter from You today, for which I thank you very much.  Must say it was great fun hearing from You.  Also many thanks for the pictures.  You have a beautiful home, and that must be nice.  It would be much fun to write to uncle and auntie, but have no address.  Father died here in Meråker at the nursing home of tuberculosis.  He was sickly the last 2 years before he died poor him.  Father was a very kind and good man, will never forget him.  Would have been 65 years old now on the 17/2-46.  Mother turns 69 on May 27.  Brage my oldest brother is manager of a store in Skogn, and is engaged to the lady who owns it.  She’s in her 40’s and is a widow and has an adult son who’s 19.  Also owns quite a large farm.  Jarl is a dairyman at Sundalen dairy  is married (to Julie Stokke) and has 2 children. a boy and a girl (Bjørg and Roar).  Odd you know about.  Svanhild the oldest girl. is married  and lives in Trondheim  has 2 children. a boy and a girl (Tor Asbjørn and Bjørg, she later had Knut)  she’s married to an office clerk (Thorleif Lie).  Solveig lives there in town and is married to a saddle maker (Trygve Alstad, he was also an Homeopathic Dr.), they have two girls (Erna and Sonja).  Kari is married to a bank assistant (Kyrre Rossvold) and lives in Tr.Heim.  they have two boys (Øyvind and Sigmund).  Tora is studying to be a nurse at Namsos hospital  she’s not married yet (she was single all her life).  and Then there’s Jorun the youngest of us 9.  She’s getting married this summer when Odd is home and he’s an engineer, or is going to be, but he’s not finished yet (Leif Otto Lorentz Lorentzen – they went on to have a son Leif Conrad, married and lives in Moss,  and a daughter Jorun Elizabet who is married and lives in California).  He’s from Bodø  Jorun is 21 and Brage the oldest is 37 (3 children: Tor, and twins Anna Olava and Åse).  It’s fun having many sisters and brothers.  No I don’t know Klara Krogstad (daughter of Markus Holm). Where does she live? You’re good at writing Norwegian, I understand your letter very well.  You must give my regards to uncle and auntie and also the children.  You say that you’re going to send something, but that’s way too kind I think.  Here in Norway there’s little or nothing yet and what to put on the wish list is not easy either since one lacks so many things.  I have only one pair of shoes that is usable and with regard to dresses I have a skirt and a blouse and a winter dress and that’s good because there might be those who have nothing.  as far as newer clothes go too.  I have 2 house dresses, but I can’t wear those outside the house.  But we’ve become so frugal these 5 years.

The coat I have is an old coat after Father.  and then I have a jacket that used to be his suit. So the death of one is the benfit of another (Norwegian saying), isn’t that so.  I’m out of slips and girdles, but hope we’ll be able to get those here too soon.  So now You know what one has, but You mustn’t think that I expect to get all this because you probably have Norway full of relatives, and if you were to send something to everybody you’d go bankrupt.

Well that’s life.  Hope the times we’ll get better little by little now so that we can get what we need.  Will write again soon and tell you news from Norway.  Hasn’t Mother written you.  Don’t know if she has received any package yet, because haven’t heard from her for a few weeks.  She’s slow to write.

Keep well then all of you.

Best wishes from Anna Folke (her husband, his full name was Karl Folke Sundberg) and Liv  (Anna later had a boy, Rolf)

Anna became senile and died a few years ago.

Solveig became senile and died early this year (2000)

Jorun is senile and is in a home in Moss, her husband died around 1988.

Tora died Aug. 1990

Brage died Jan.1991

Odd died Oct. 1992.  He was married twice: With my motherÅse Torsvik he had me, Åse Siri (Holm) Lawson, and with his second wife Magna he had Conrad Lauritz and Sigrun.

Svanhild died Jan. 1989

Don’t know if Kari is still alive, I’ve never met