Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge

Trondhjem 3-3-1935

Kjære Grace.

Hvordan er det med dig.  Håber du er frisk og kjekk nu.  Det kune ikke være nå morsomt og ligge på sykehuset hele sommeren jeg vet om jeg har klart, for sommeren er den bedste årstid jeg vet.  Da reiser familien på landet, mor min yngste søster Effie og jeg bor der hele tiden mens far og de andre søskene mine som har plasser kommer opover hver helg.  Min yngste søster går på folkeskolen ennu.  Hun har ett og et halvt år igjen.

Du spurte om jeg vilde skrive på engelsk, men det kan jeg desverre ikke.  Jeg kunde vell alltids har lært mig engelsk, men det har nu engang ikke blitt.  Sonja min nest eldste søster går nu et kursus engelsk.  Sudentere på Høiskolen (her i byen) har en slik aftenskole her i byen.  Jeg skulle selvfølgelig kunde litt engelsk, men det blir nu aldri med mig.  Det er jo det sproget som er det mest brukt uti verden.

Du kan tror jeg har hatt lyst til å komme en tur til dig.  For jeg har hatt lyst til å sett mig om rundt omkring i verden.  Jeg går bare hjemme i huset.  Går ikke på nogen skole skjønner nu.  Vi er nødt til å gå 7 år på folkeskolen som vi kaller det.  Deretter går man til Middelskoler som vi går i tre år.  Har jeg begynt der har jeg gått det siste året.  Hvis man da vil forstette begynner man på gymnasie hvis en vil ta (artium) college-eksamen (dette er feil, college-eksamen er det samme som universitets-eksamen, gymnasie tilsvarer high school) som de kaller det.  Vi kaller det for artium.  Eller mange går fra middelskolen til handels gymnasie.  Hvor man tar handelsbrev.  Der kan dem gå to eller tre år som dem selv vil.  Går dem tre tar dem college-eksamen der også.  Når dem har gått de skolene blir dem russ, blå på Handelsgymnasie, rød på gymnasie.  I russetiden altså i eksamentiden turer dem og drikker dem kan du tro.  Tar dem eksamen blir dem sudenter og får duskelue da føler dem sig kan du tro.  Når dem har gått ut folkeskolen kan dem også gå i 8. kl.  Der lærer dem engelsk.  Jeg gikk bare de 7 årene.  For i den tiden var så svimmel blodfattig og litt dårlig i den tid.  Derfor forsatt jeg ikke, ennu jeg kunde ha god lyst.

Er du meget ut og morer dig da.  Eller leser du og strever bare med skolen.  Det er vel mange forlystels steder der, og du som har så mange brødre har vel my  morro.  Her går vi på kino, og ut og forskjellige steder mest private dansemorroer og sånt noget.

Skal hilse fra far & mor og alle her.

Lev vel

Hilsen din venninde Evelyn.

Dette billedet er tatt på en påsketuren 1934 på fjellet.  Det er tatt tidlig om morgenen så du må ikke se på hvordan vi er.  Der hvor to xx står er mig et x nå ta av mine søsken.

Trondhjem 3-3-1935

Dear Grace.

How are you doing.  Hope you are well now.  Being in hospital all through the summer is not much fun I don’t know if I could handle that ‘cause the summer is my favorite time of the year.  Then the family travels to the coutry, mother my youngest sister Effie and I live there all the time while father and my other sisters who have positions come up every weekend.  My youngest sister is still in elementary school.  She has a year and a half to go.  You asked me if I would write in English, but unfortunately I don’t know how.  I guess I could learn English, but just haven’t gotten around to it.  Sonja my next oldest sister is now taking English classes.  The students at the University (here in town) run an evening school here in town. I should of course know some English but I just never get around to it.  It’s the language that is used the most around the world.

You can’t imagine how much I would like to come visit you.  Because I’d like to be able to see the world.  I’m just at home.  Don’t go to any school you see.  We are obliged to go for 7 years at folkeskolen as we call it (elementary school).  After that we can go to Middleschool for three years.  If I had started there I would have been in my last year.  Then if you want to continue you start gymnasie if you want to take (artium) college axams as you call it. (* This is not correct, see below for an explanation).  We call it artium.  Or many go from the middleschool to commercial college.  Where you get a business license.  They can go there for two or three years as they choose.  If they go for three years they get college exams there too (again, not correct).  When they are done with those schools they become russ (** eplanation below), blue for Commerical School, red for High School.  In russetiden, that is during exams you can’t imagine how they drink and carry on.  If they pass the exams they become students and receive a graduation cap (see ** below) and feel really big and important.  When they have finished elementary school they can also go to an 8^th grade.  There they learn English.  I only went for those 7 years.  Because during that time I was dizzy and anemic and feeling a little bad at that time.  Therefore I didn’t continue, even though I wanted to.

Are you going out a lot to have fun.  Or are you just studying and struggling with school.  I bet there are many places there for amusement, and you who have so many brothers probably have a lot of fun.  Here we go to the movies, and out to various places mostly private dances and such.

Mother and father say hello and everone here.

Live well

Regards your friend Evelyn.

This picture was taken on an Easter trip to the mountains in 1934.  It is taken early in the morning so you mustn’t look at how we are.  Where it has two xx it’s me one x some of my sisters.

·      She mistakenly equates our “gymnas” education to your college education, but gymnas is the same as your high school.  So our “artium axams’ would be the same as your high school exams.

**  “Russ” is a senior high student.  “Russetiden”(the Russ period) is an old tradition where the senior high school students wear nothing but red clothes (or blue for commercial school students) from the time they have sat their exams until they know whether they’ve passed or not.  It’s a wild and crazy time, lots of partying and playing tricks on the townspeople, teachers etc.  In my time the red cap would be replaced by a black cap once we got the results from the exams and found that we had passed. Our graduation cap is different from yours in that it‘s round and soft. This cap would be given to us in a special ceremony, and the red ones would all be thrown into the center of the floor or plaza, depending on where the ceremony was held. The black caps are no longer in use, and I believe the “russ” tradition was also stopped a couple of years ago (too many drunk youths and too much vandalism no doubt!).