Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Sluppen den 19 april.

Gode kusine Alma.

Tak for brev og hilsen.  Jeg er saa optat med arbeide jeg faar ikke tid til noget annet snart.  Nu sitter jeg helt alene, for begge mine gutter er gaat ut.  Min minste gut er med opvisning i Leikarring  er nasjonal klædd  er rigtig stram i den.  Og min ælste gut er gaat paa kino  han er saa rolig og staut, jeg forstår vist ikke hvor god han er.  Han er paa jernbane  skal arbeide i morgen tidlig igjen

Nu lakker det mot sol og sommer, det er daarlig med vannet her  det er saa stygg en smak paa det og folk har mange ganger daarlig mave av det.  Det var egentlig sammenhængen om pakken jeg maa skrive om.  Jeg ordnet og gjorde I stand den store løperen jeg skulde sende og i mellemtiden kom den damen som arbeider dem, og hun tok det garnet jeg hadde igjen og skulde lave en liten en til din svigerdatter fra mig, nu har jeg faat den og skal sende det denne uke.  Haaber dere blir fornøid, jeg har mange deler men nu har jeg ikke mere garn.

Det er stygt av mig og spørge dig men har du en gammel hofteholder eller korselet vi kalder slik som holder strømperne oppe, jeg kan ikke opdrive i en eneste forretning og saa er dem saa dyre  60 – 70 kr.  Jeg er helt opråd, gaar som en fillekjærring saa det er en skam.

April den 29.

Nu er det inntruffet dødsfall i familjen  min søster Karen Kolstad som ogsaa har skrevet til dig har mistet sin eneste datter.  Hun døde av tuberkulose den 24/april og blir kremert i dag.  Sender dig dødsfall.

Den 8 juni er det stor dag i familjen, min mormor er 95 aar da, saa det blir stor stas den dagen, hun er frisk men ser daarlig nu.

Hils Jon og dine fra os.  Ha det bra, du maa skrive saa faar jeg høre om du liker det i pakken.

Hilsen din kusine Klara.

Dødsannonse for Inger Marie Kolstad:

Vår kjære umistelige datter og vår snille søster, min forlovede

Inger Marie Kolstad

nær 24 år gml., sovnet stille inn i dag.

Trondheim 24. April 1947.

Karen, f. Holm og Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn

Besteforeldre, tanter og onkler.

Einar E. Aune

forlovede

Du glemmes ei.

Sluppen the 19^th of April

Good cousin Alma.

Thank you for your letter and greeting.  I’m so busy with work that’s all I’ll have time for pretty soon.  Right now I’m sitting here all alone, because both my boys have gone out.  My youngest boy had a show with his folk dancing group  is wearing a national costume looks really nice in it.  And my oldest boy has gone to the movies  he’s so quiet and good, I probably don’t understand how good he is.  He’s with the railroads  is going to work again tomorrow morning.

We’re now approaching sun and summer, the water is bad here  it has such a nasty taste and many times people have a bad stomach from it.  It was actually with regard to the package I have to write to you.  I prepared and got ready the large runner that I was going to send and in the meantime the lady who works them came, and she took the yarn that I had left to make a small one for your daughter in law from me, now I have received it and will send them this week.  Hope you’ll be happy with them, I have many pieces but now I have no more yarn (the Norwegian word “garn” can also mean “floss” as in embroidery floss, which is probably the meaning here).

It’s not nice of me to ask you but do you have an old girdle or corselet as we call those things that hold the stockings up, I cannot find one in any of the stores and then they are so expensive 60 – 70 kr.  I’m really in need of one, walking around like a rag lady so it’s shameful.

April the 29^th.

Now there has been a death in the family  my sister Karen Kolstad who has also written to you has lost her only daughter.  She died of Tuberculosis on April 24 and wil be cremated today.  I’m sending you the death announcement.

On June 8 we have a big day in the family, my grandmother (mother’s mother) turns 95 years old then, so that day we’ll celebrate, she’s healthy but can’t see very well now.

Say hello to Jon and yours from us.  Keep well, write so that I’ll know if you like what’s in the package.

Regards your cousin Klara.

Death announcement for Inger Marie Kolstad:

Our dear daughter and our kind sister, my fiance

Inger Marie Kolstad

near 24 years of age, died quietly today.

Trondheim 24 April 1947.

Karen, born Holm and Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn (her brothers)

Grandparents, aunts and uncles.

Einar E. Aune

fiance

You will not be forgotten.