Tr.heim Jan 16-48

Gode Broder

Evelyn fik brev fra Alma idag  ser at du er verre og er på Hospital.  Ja stakkers dig denne gang du, det går fort mot enden, for os alle, Er så glad for at du har alt klart med Gud, og håper han vil styrke dig og hjælpe dig over “Floden”, og inn i herligheten hvor vi for treffes med alle vores.  Håper Gud må velsigne dig og spare dig for hårde smerter osv.  Du må ha tak for alt gott du har gjort mot mig og alle mine.  Vi snakker om dig bestandig, hvor snill du har vært mot os alle, og tak og tak for alt.

Jeg sente en “Pakke” med “can goods” (dette betyr “boksemat”, egentlig heter det “canned goods”) Bær til dig længe før Jul  undres om du har fået den.  Det er bare bra med alle vores søsken og barn, så vi har det bra alle Gud ske tak for det.  Vi har fået “Tøfler” og “Penner” alle tusind tak for din godhet.  Evelyn blev Gift Jan. 3 i Skatvald i nærheten av vor Gamle Mors hjem.  Hun ber mig hilse dig så meget.  “Stol på Gud”.  Hvor herlig det blir og få treffes hinsides, som du skrev om.  Jeg husker dig i mine bønner sent og tidlig.  Må Gud velsigne dig da, og ha det bra, og vel møtt hinsides.

Din hengivn bror

Olav

Du hilses fra Kona og alle Mine.

Tr.heim Jan 16-48

Good Brother

Evelyn had a letter from Alma today  I see that you’re worse and in the Hospital.  Oh poor you this time, the end is approaching quickly, for all of us, Am so glad that you have everything ready with God, and hope he will give you strength and help you across “the River”, and into the glory where we’ll get to meet all of ours.  Hope God will bless you and spare you from bad pain etc.  Thank you for all the good you have done to me and all of mine.  We always talk about you, how kind you’ve been to us all, and thank you and thank you for everything.

I sent a “Package” with “can goods” Berries to you long before Christmas  wonder if you’ve received it.  Everything is fine with all our siblings and children, so we’re all doing fine thank God for that.  We’ve all received “Slippers” and “Pens”  thank you so much for your kindness.  Evelyn got Married Jan. 3 in Skatvald near our Old Mother’s home.  She asks me to give you her best wishes.  “Trust in God”.  How wonderful it will be to meet on the other side, like you wrote.  I remember you in my prayers day and night.  May God bless you then, and goodbye, and see you on the other side.

Your devoted brother

Olav

You’re greeted from the Wife and all of Mine.

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Kjere onkel Axel og Laura.

Jeg har ventet paa svar paa mit brev  Jeg skrev til dig da John blev saa daarlig.  men intet ennu  Jeg skrev 2 hvor  for svarer du ikke og send mig døds opskriften han sente dig  Han døde kloke 9 om aftenen den 13 Januar  var paa hospitalet 8 dage.  Jeg var alene oppe 4 netter og mange dager  var begraven klokken 2 den 19 Januar paa lig huset var begravelsen fra, er begraven ved min man og sviger mor  Luthersk prest gav eler leste begravelsen  Han vilde ikke prest se men dagen før han døde sa han aa Ja, presten kan kome om han vil  Du har aldrig idet liv set nogen som har veret saa plaget og pint af sygdom som han var.  han sa mane gange Jeg tenkte aldrig nogen kunde leve og vere saa syg som Jeg nu er  Hade blødning om tarmen, naveln nesen og mund mange dage før han fik slipe  Han skulde gjort noget for sin sygdom med doktor lenge siden men nei spare og spare maate dem  sat i mørket om kveldene.  Ja han fortalte mig mangt dise dage.

Ja det er mang slags en kan vere forundret paa.  nok sagt  du kan la Laura og Ole vide om at han er død og sig Ole at den pakken kom den 14  han døde den 13 – ingen told men 15 cent porto  Haaber di ale lever vel og har det bra.  Jeg pakket og sente 4 pakker efter den 7 Januar  haaber dem ale komer frem  Jeg ber Gud at du og Ole slipper en saadan pinslig ende  2 af Florence brødre var her i begravelsen  bor langt vek

Hilsen fra mor og Alma

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Dear uncle Axel and Laura

I’ve been waiting for a reply to my letter.  I wrote to you when John got so sick.  but nothing yet  I wrote 2  why don’t you answer and send me the death recipe he sent you (she most probably means the text for the obituary, but the Norwegian word she uses actually means “recipe”)  He died at 9 in the evening on January 13  was in the hospital for 8 days.  I was up alone for 4 nights and many days  was buried at 2 on January 19  the funeral was from the mortuary, is buried by my husband and mother in law  a Lutheran priest gave or read the funeral  He didn’t want to see a priest but the day before he died he said oh Ok, the priest can come if he wants to  You’ve never in your life seen anyone suffering and tormented so from illness as he was.  he said many times I never thought anyone could live and be as sick as I am now  He bled around the intestine, navel nose and mouth for many days before he was let go  He should have done something for his illness with a doctor a long time ago but no they had to save and save  sat in the dark in the evenings.  Yes he told me many a thing in his last days.  Yes there’s many a thing that can make you wonder.  enough said  you can let Laura and Ole know that he’s dead and tell Ole that that package arrived on the 14^th  he died on the 13^th – no customs but 15 cents postage to pay  Hope you are all well.  I wrapped up and sent 4 packages after January 7  hope they all get there  I ask God that you and Ole will be spared such a painful end  2 of Florence brothers were here at the funeral  live far away

Regards from mother and Alma

Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Trondheim 25/1-48 (John døde den 13.og hittil ser det ikke ut som noen har fått vite det).

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for det du sendte mig.  Det var virkelig feslig og få.  Tøflene er deilig og passet akkurat.  Jon (min mann  jeg er nu gift) blev så begeistrert (skrivefeil) for pennen og blyanten.  Han pynter sig med begge deler, og han synes det var så fint at dem var like-dan.  Jeg har ennu ikke plantet nogen blomster, for det er så kaldt ennu, at det vil bare fryse.  Så jeg skal bruke blomsterfrøet jeg fikk av dig.

Hvordan er det med dig nu onkel, håber du er i bedring igjen.  Fikk brev fra Alma, og hun fortalte at du var kommet på hospitalet.  Det er trist mange gange og komme til hospitalet, men oftes sa pasientene at det var godt og kommet (trykkfeil) dit når man er syk.  Slik synes vel du også onkel, og jeg håper at du trives.

Vi har hatt en kold vinter her i år, men vi kan vel ikke vente annet i Norden.  Jon og far sitter og diskuterer månen og solen, syd og vest retning.

Så må du har riktig god bedring og takk for det jeg har fått  Skal hilse takk fra Jon!

Beste hilsen Evelyn

På baksiden av arket har Evelyn skrevet til Alma:

Trondheim 25/1-48

Kjære kusine!

Takk for brevet.  Hvordan er det med dere nu?  Du går vel på hospitalet og besøker onkel ofte, hvis veien tillater.  Enn tante hvordan har hun det.  Synes vel det er langsomt når onkel er borte.  Det er nu allikevel best og komme til et hospital når man blir så syk.

Hadde brev julehilsing fra Grace.  Hun trives vel godt der hun nu er.  Det blir vel ikke så ofte hun er hjemme på besøk.

Jeg ser at du nevner sengespreder, jeg er veldig takknemlig hvis jeg har fått en.  Det er så vanskelig om slikt her.  Men du skal jeg (trykkfeil) gjøre noget ved det hvis det er vanskelig.  Ser at alt er så dyrt der også nu.  Den løper vi sendte dig var fra, mor, Sonja (fru Bakken) og mig.  Kanskje du har hatt lyst på en pute eller en løper til må du skrive om det.  Onkel spurte om jeg måtte betale toll på pakken jeg fikk.  Det var ubetydelig 1.50 kr.

Så må du hilse tante, Grace og alle fra far, mor og Jon!

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 25/1-48  (John died on the 13^th and sofar it seems no one knows).

Dear uncle John!

Thank you so much for what you sent me.  It was really nice to get.  The slippers are wonderful and fit just right.  Jon (my husband  I’m now married) was so happy for the pen and the pencil.  He spruces himself up with both, and he thinks it was so nice that they matched eachother.  I haven’t planted any flowers yet, because it’s still so cold, that it’ll only freeze.  Then I’ll use the flower seeds I got from you.

How are you now uncle, hope you’re getting better again.  Had a letter from Alma, and she told me that you’ve ended up in the hospital.  It’s sad many times to end up in the hospital, but most often the patients said that it was good to come there when one is sick.  That’s probably how you feel too uncle, and I hope that you like it there.

We’ve had a cold winter here this year, but I guess that’s only to be expected in the North.  Jon and father are sitting here discussing the moon and the sun, south and west direction.

Get well soon and thank you for what I’ve received  Jon says to tell you thank you!

Best wishes Evelyn.

On the back of the paper Evelyn has written to Alma:

Trondheim 25/1-48

Dear cousin!

Thank you for your letter.  How are you all now?  I guess you’re going to the hospital to visit uncle often, if distance allows.  What about auntie how is she.  She’s probably lonely now that uncle is away.  Still it’s best to be in a hospital when one becomes that sick.

I had a letter Christmas greeting from Grace.  I guess she likes it well where she is now.  I suppose she can’t come home to visit very often.

I see that you mention bedspread, I’d be very grateful if I could get one.  It’s so hard to get such things here.  But you mustn’t do anything about it if it’s difficult.  I see that everything is expensive there too now.  The table runner we sent you was from, mother, Sonja (fru Bakken) and me.  Perhaps you’d like to have a cushion or another table runner  you must write about that.  Uncle asked if I had to pay customs for the package I got.  It was insignificant  1.50 kr.

Say hello to auntie, Grace and everyone from father, mother and Jon!

Best wishes Evelyn!

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

Stjørdal 1/2-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil først, faa Kondolere med John, ja, saa er hann strid ut her i Verden, Søskenflokken minker, en for en blir borte, snart er det vores tur, som lever enda, men det er en en gang saa, at de unge kann Dø og de gamle maa Dø, det er ingen vei for bi det.  John var vel meget Syk, den siste tiden, saa det var vell det beste for ham og slippe fra, naar hann var saa gamell.  Menn jeg synes det er, litt rart, og tenke paa, aligevel, selv om hann var saa langt borte, han reste som en ungdom, fra Mor og Far og Søsken, Langt til et fremmet land, for og finne Lykken, og nu Ligger hann begravet i et fremmed Land i en fremmed Jord, men det har mindre og betyde, naar Sjelen gaar til Gud, saa for vi møtes ijen, med vore, baade de, av vore som vi kjenner og som vi aldrig har sett, vi maa tro det som staar Skrevet, at det er slik.  Vi lever som vanlig  jeg er meget Daarlig, jeg var her nylig daarlig, saa det saa ut, som, jeg ikke skulde komme mig mer, jeg havde et Anfald saa jeg kom, helt vekk en par timer, jeg kann lett faa det ijen.  Mindor har veret hos en Slagter, en tid, men saa er han rett som det er jemme og er dårlig, men dagene gaar en for en.  Du maa skrive nogle ord en gang saa jeg faar høre hvordan de har det, hils alle vor slegt. 

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

jeg skal hilse fra Aksels sine.

Stjørdal 1/2-1948

Dear Alma and all.

First, I want to convey my Condolences for John, yes, now his struggles here in this world are over, the group of Siblings is getting smaller, one by one is going, soon it’ll be our turn, who are still alive, but that’s how it goes, the young may Die and the old must Die, no way around that.  I guess John was Sick a lot, towards the end, so it was probably the best thing for him to be let go, when he was so old.  But I feel it’s, a little strange, to think about, still, even if he was so far away, he went as a youth, from Mother and Father and Siblings, Far away to a foreign country, to seek his Fortune, and now he Lies buried in a foreign Land in foreign Dirt, but that has less importance, when the Soul goes to God, we’ll meet again, with ours, both those, of ours whom we know and those we’ve never seen, we must believe that which is Written, that it’s true.  We are living as usual  I’m Sick a lot, I was sick here recently, and it looked, like, I wouldn’t get better again, I had an Attack where I was, completely out for a couple of hours, I can easily get it again.  Mindor has been at a Butcher’s, a while, but then he’s quite often at home and is unwell, but the days pass one by one.  You must write a few words some time so that I’ll hear how you’re doing, greet all our relatives.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor  Stjørdal

regards from Axel’s.

Tr. Heim 14-2-47  (skal være 48)

Kjære Niece Alma

Jeg må nu skrive nogle ord, har ventet uke efter uke for og høre om John, men ved omveie har jeg nu fåt vite at John var død allerede Jan. 13.  Jeg må si jeg synes det er meget rart, at ikke også jeg får høre om ham og hans siste dage osv.  Jeg som tjenner John best og har vært så mye sammen  Vet ikke engang om han har fået mine siste breve jeg sente ham.  Skulle formode at det var noe Avis-referat om han, enten i Jasper Journal eller i noe City Paper there.  Jeg har nu bestemt mig for og skrive til noen der i byen, som vil underrette mig om hans forhold, og hvordan han hadde det på sine siste dage.  Hvordan tar din Moder det? nu efter hans bortgang?  Stakkers henne hun føler det nok trist, og hun som er så gammel, og vistnok dårlig selv.  Det er bra hun har dig til og hjelpe sig.  Hils henne så hjertelig fra mig.  Hadde besøk av E. Eidum nu.  Vor søster H. er dårlig i Bena.  Alle os andre har det bra.

Skal hilse så meget fra os alle.

Your Uncle Olav

Adrs. Nonnegt 4

Dette i all hast.  Min hjertelige hilsen.

Tr. Heim 14-2-47 (supposed to be 48)

Dear Niece Alma

I must now write a few words, have waited week after week to hear about John, but have now through others found out that John was already dead on Jan. 13.  I must say I find it very strange, that I too don’t get to hear about him and his last days etc.  I who know John the best and have been together so much  Don’t even know if he has received my last letters I sent him.  I assume there was something written about him in a Newspaper, either in Jasper Journal or in some City Paper there.  I have now decided to write someone there in town, who will inform me about his circumstances, and how he was on his last days.  How’s your Mother taking it?  now after his passing?  Poor her she probably feels sad, and she who’s so old, and unwell herself.  It’s a good thing she has you to help her.  Give her my warmest regards.  Had a visit from E. Eidum.  Our sister H. has problems with her Legs.  All the rest of us are fine.

Best wishes from us all.

Your uncle Olav

Addrs.  Nonnegt. 4

Just a quick note.  My warmest wishes.

Kjære Alma!

Ja, nu er det lenge siden du hørte noe fra meg.  Først vil jeg takke for brevet som Edvart fikk.  Det var jo et trist budsskap at onkel John nu alt er død  får nesten ikke til å tro det.  Å enda mer trist å vite, at Edvarts brev ikke nådde han, stakkars onkel  han som hadde gått å vente på brev fra ham.  Kona er vel i dårlig humør vil jeg anta.  Ja, ja Alma antar at du også har havt det travelt i denne tid.  Tenk at onkel ikke skulle få se sitt kjære Norge igjen mer før han gikk bort.  Vi har ofte snakket om hvor trivelig det skulle ha vert om dere alle har havt andledning å kommet hit op til Konfirmasjon til Gretha.  Den blir vist i Juni, men det er vel vanskelig, da veien er så uendelig lang i mellem oss.  Hvordan står det til ellers med dere alle.  Håber dere er frisk og kjekk alle.  Jeg snakket med far i telefonen for en stund siden.  Han skulle da reise en tur til Trondheim.  Her ute er det frost og mye sne.  I dag er det litt mildere og regn.  Tenk den 12. mars kan far og mor feire sitt Guldbryllup.  Jeg og Johan har hele tiden hvert tenkt å reise til Narvik til den 12te, men det ser slik ut at det ikke blir noe av turen, da alle 3 barna går på skolen, og fjøsen krever sitt stell.  Det er så vanskelig å få tak i hjelp.  Jan sitter nu her og tegner  han sier mamma du må hilse tante Alma fra meg også.  Gretha og Edvart skal også skrive noen ord til deg.  Johan sitter og leser dagens avis, også han ber meg å hilse dere alle.  Ja, nu skal Gretha få fortsette.  Lev så inderlig vel da, og hils gamle mor så inderlig fra meg.

Skriv snart.

Hils alle dine barn

Beste hilsen Ågot

SKREVET AV GRETHA SØBERG PÅ SAMME ARK:

Nu er det nu lenge siden jeg skreiv til deg.  Jeg er nu kommet av skolen for noen timer siden.  Mandag skal jeg begynne på håndgjerninga.  Til sommeren når jeg er ferdig på skolen, skal jeg reise til bestefar og bestemor i Narvik.  I jula var jeg på julefest for barn.  Du kan tru det var morsomt med den store nissen.  Har dere julenisse på festene i Amerika?  Om søndagene er jeg og Jan på søndagsskole.  Jeg har ikke trudd at det skulle bli så snart slutt med brevskrivningen mellom John Holm og oss.  Du kan tru det var ei trist nyhet.  Nu må du skrive snart igjen.

Hilsen Greta Søberg.
Jan ber meg hilse deg så mye.

SKREVET AV EDVART SØBERG I SAMME BREV:

Good morning Alma.

Jeg, skal nå sende deg noen ord, sammens med mor sitt brev.  Jeg har fått brevet, som du sendte meg, og av det forstår jeg at John Holm er død, og du kan tro jeg er lei for at brevet mitt ikke nådde fram før han døde.  Jeg håper du forstod brevet som jeg skrev til han.  Du skjønner, jeg har bare gått ett og et halvt år på middelskolen så du skjønner det er ikke så mye engelsk jeg kan.  Brevet ditt forstod jeg nokså bra selv om der var noen fremmede ord.

Ja jeg har ikke noe mer på hjertet, for jeg går ut fra at mor har fortalt hvordan vi har det, jeg får heller skrive mer siden.

Beste hilsen Edvart.

Veggemo, 14-2-48

Dear Alma!

Well, now it’s been a long time since you heard anything from me.  First I want to thank you for the letter which Edvart got.  What a sad message it had about uncle John already having died  I almost can’t believe it.  And even more sad to know, that Edvart’s letter didn’t get there in time, poor uncle who had been waiting for a letter from him.  I assume his wife is in a bad mood (these are the actual words she uses, but it’s just an expression for “his wife must be down and unhappy”).  Oh well Alma I suppose you’ve also been busy during this time.  Just think that uncle didn’t get to see his dear Norway again before he passed on.  We’ve often talked about how nice it would be if all of you could get a chance to come here for Gretha’s Confirmation.  It looks like it’ll be in June, but I guess it will be difficult, as the distance is so infinitely great between us.  How are you all otherwise.  Hope you’re all doing well and are healthy.  I spoke with father on the phone a while back.  He was about to go to Trondheim.  Out here there’s frost and a lot of snow.  Today it’s a little milder and rain.  Imagine on the 12^th of March mother and father can celebrate their Golden anniversary.  Johan and I have all along planned to go to Narvik for the 12^th, but it looks like it wont happen, as all 3 children are in school, and the cow barn needs its care.  It’s so hard to get hold of help.  Jan is sitting here drawing now  he says mom you must say hello to aunt Alma from me too.  Gretha and Edvart are also going to write a few words to you.  Johan is reading today’s paper, he too asks me to tell you all hello.  Well, now I’ll let Gretha continue.  Keep very well then, and give your old mother my very best regards.  Write soon.  Say hello to all your children.

Best wishes Ågot.

WRITTEN BY GRETHA SØBERG ON THE SAME PAPER:

It’s been a long time since I wrote to you.  I just got back from school a few hours ago.  On Monday I’m starting home ec’s (the word “håndgjerning” is an old term which we used to call classes in knitting, embroidery etc.).  This summer when I’m through with school, I’m going to grandma’s and granddad’s in Narvik.  This Christmas I went to a Christmas party for children.  It was a lot of fun with that big Santa.  Do you have Santas at the parties in America?  On Sundays Jan and I go to Sunday School.  I hadn’t thought that the letter writing between John Holm and us would come to an end so soon.  It was such sad news.  Please write again soon.

Regards Greta Søberg.

Jan asks me to tell you hello.

WRITTEN BY EDVART SØBERG IN THE SAME LETTER:

Good morning Alma.

I will, send you a few words, to go in mother’s letter.  I got the letter, which you sent me, and from that I understand that John Holm is dead, and you can’t imagine how upset I am that my letter didn’t reach him before he died.  I hope you understood the letter I wrote to him.  You see, I’ve only been in middle school for a year and half so you understand I don’t know much English.  Your letter I understood quite well even though there were some unfamiliar words.

Well I don’t have anything else to say, as I assume mother has told you how we’re doing, I’ll write more another time.

Best wishes Edvart.

Narvik 17/2-1948

Kjære Alma.

Takk for Dit siste brev, som vi fikk for noen Dager siden.  Ser nu at vor kjære gamle John har sagt Verden farvel, og vandret bort til landet som ligger bak død og grav.  Ja Fred over hans Minde.  Som jeg altid har forstått, så har nok John gjennemgått lidt av hvert her i Verden.  Både av sorg og glæde, og en del lidelse i sær i De siste.  Og som jeg forstår av Dit siste brev så har han vell ladt Dig få vite lidt av hvert, før han Døde.  Da Olav Holm var her og besøkte oss i sommer, så spurte jeg på John og på hvorledes han hadde De Der i Amerika.  Men som jeg forstod så hadde John de bra, Da Olav var Der.  Han snakket også om at De var vel Du som hjalp Dem mest, og som altid var Den som hjalp Dem, når Dem behøvet hjelp.

Jeg har nu vært i Stjørdal og Trondheim en tur.  Kom hjem for 14 Dage siden.  Jeg var hoss Aksel Holm, og så traf jeg Laura og Herborg, Der fikk jeg høre at John var død.  Aksel mente også De at De var vel Alma som ordnet med Begravelsen og alt annet.  Noe mere sa ikke Aksel om Den ting.  Ja vell Alma.  Vi har De som vanlig her.  Hanna er fremdeles syk.  Hun har smerte fremdeles i føtterne.  Jeg har også vært syk nu i noen dage, men er nu bedre ijen.  Alle barna vore har De også bra.  Bortsett fra at næsten hele byens befolkning har vært syk.  De er en styg Mavesykdom som går.  Ja De blev vell lidt rart for Din gamle Mor nu når John kom bort.  Ja hun er vel glad og lykkelig over, at hun har Dig så nære.  Og De vill jeg si Alma, at De beste Du kan gjøre her i Verden er, at Du tar vare på Mor.  For Den som gjør De har fåt løfte om Velsignelse allerede her i livet.

Ja De skulle ha vært morsomt å fått vært Dig så nære, at vi kunde få snakke lidt sammen.  Jeg tænker at vi har hadt meget å snakke om.  Om Hanna hadde vært frisk, så kan De kanske være muligt, at jeg hadde faret over til Amerika en tur.  For jeg hadde fått så å si fri reise med en Malmbåt, som går til Amerika med Malm.  Men De blir vell nu bare med tanken.  Jeg undres på hvorledes De er med min søster Marie.  Jeg har ikke hørt noe fra hende på lenge.  Men jeg håper at hun må være frisk.  Ja nu må Du ha De bra ijen.  Vilde gjerne ha skrevet til Florense også, men har De nokså travelt nu for øieblikket.  Ja Alma.  Lev vell ijen.  Og er De noget som Du vil spørre om, noget som du har interesse av så bare skriv.  Sverre og Gusta hilser Dig, Hanna og alle andre.

Og mest er Du hilset fra mig selv.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 17/2-1948

Dear Alma.

Thank you for Your last letter, which we received a few Days ago.  I see that our dear old John has said farewell to the World now, and wandered over to the land beyond death and the grave.  Peace over his Memory.  As I’ve always understood it, John has probably been through a little of everything here in this World.  Both sorrow and joy, and some suffering especially towards the end.  And as I understand from Your last letter he has let You know quite a few things, before he Died.  When Olav Holm was here visiting us this summer, I asked about John and about how things were for him There in America.  But as I understood it John was doing well, When Olav was There.  He also talked about the fact that It probably was You who helped Them the most, and who always were The one who helped Them, when They needed help.

I’ve now been to Stjørdal and Trondheim.  Came home 14 Days ago. I went to see Aksel Holm, and then I met Laura and Herborg, There I heard that John was dead.  Aksel also thought that It was Alma who arranged the Funeral and everything else.  That’s all Aksel said on The matter.  Well Alma.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sick.  She has pain in her legs still.  I’ve also been sick now for a few days, but am better again now.  All our children are also doing well.  Except for the fact that almost the entire population of town has been sick.  It’s a nasty Stomach ailment that’s going around.  Well I guess it’s a little strange for Your old Mother now that John is gone.  She’s probably glad and happy, that she has You so close.  And I’ll tell you Alma, that The best thing You can do in this World is, that You take care of Mother.  Because Whoever does That has the promise of being Blessed already here in life.  Yes It would be fun to be so close to You, that we could talk a little with eachother.  I imagine we would have had a lot to talk about.  If Hanna had been well, It’s possible, that I would have gone over to America.  Because I would have gotten almost a free passage with an Ore ship, that goes to America with Ore.  But It probably wont happen now.  I’m wondering how my sister Marie is.  I haven’t heard anything from her for a long time.  But I hope she’s well.  Well keep well again.  I’d like to write to Florense too, but am quite busy just now.  Well Alma.  Goodbye again.  And if There’s anything You’d like to ask about, anything you’re interested in just write.  Sverre and Gusta greet You, Hanna and all the others.

And most of all You’re greeted from myself.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Dell Rapids S.D. 2-20-48

Kjere onkel

Da Jeg netop modtog dit brev skal Jeg skrive igjen  Jeg tenkte at dere derborte inorge var saa meget samen at det var alt ret at skrive til Axel at han lod dig vide om John død.  Da han ser efter Johns hilsninger til dere der.  Jeg ogsaa skrev Evelyn og bad hende at si dig om det, same adresse (Evelyn hadde samme adresse som Ola).  Det var trist til mig at skrive det saa mange gange  Det ser ud for at en maa skrive hver en elers er det nogen som blir sint og styg isind. 

Ja Ole om du hade staat her og set hvor John lide og pintes af store smerter i maven og hjertet  blodet rant om tarmen, mund og nese  han hosted og straagnet kasted om hele tiden di siste uger Tror Jeg knaft du hade skrevet til mig som du nu gjorde idete brev.  Jeg ber gud at du slipper at pines saadan naar din siste tid komer.  Jeg var her nat og dag Indtil han sa nei Alma dete kan du ikke staa ud med baade dag og nat og han maate ha hypo (sprøyte?) for at lindre pinen, og dem kunde Jeg ikke gi ham.  saa bad han Dokteren om det ikke var best han kom paa hospitalet, hvor han laa i 8 dage.  Jeg gik 2 gange om dagen  min søns kone en gang.  Det er en mil hver gang.  vi har ingen bil.  Grace var hjeme med bruket ben.  Jenten til Ralph hade meslingerne.  saa vi hade noget at gjøre her ogsaa.

Vi hade foto tat af kisten  Jeg kjøbte extra aviser  har nu sent dem til dere 6 søskend ligedan  Dem vil ta lenger end luft brev men dem komer frem  vi maate vente til foton her i America blir ferdig før Jeg kunde sende dem.  Ja du sir du kjente John.  Ja han fortalte mangt dise siste tider siden han blev daarlig.  Ja angret paa mangt sa han  Han angret at han ikke hade Doktor for sig før.  men det maate spares, og nu var det forsent at snyte naar nasen var av.  Ja stakkers John saa stor og sterk som han bestandig var og maate lide slig isit siste  Jeg haaber at hvad han og mor og Jeg har sent til norge vil bli til en velsignelse i has minde og ikke til onskab og uvenskab melen dere ale der.

Stakkers mor er ikke saa frisk  hun blir strax 82, og nu er det tusi og langsamt men Jeg skal gjøre alt Jeg kan for hende som John sa hvad Jeg skulde gjøre.  Jeg har gjort alt Jeg kunde for dem bege før og det skal Jeg gjøre nu.  Jeg har veret glad at dem var ner saa Jeg kunde hjelpe til hver dag, og John takket for det isin siste time.  Din pake til han kom om morgenen efter han gik kvelden før.  tak ale dine Jenter for breve dem sente han.  di viste ale der at han var i siste dagene  Jeg sente pake til Evelyn den 16 haaber hun synes om den  Det var trist at du ikke skrev mer ofte til John  nu er det forsent.

Det er godt du har en kjek family.  Laura priser dem ale bestandig.  det er sørgelig at hun er saa daarlig nu.  hun er ikke meget eldre end Jeg  her er det meget kolt og sne og vind ver.  20 below zero (under null, Fahrenheit?)  Haaber du nu har alt den besked du vil ha.  Jeg har svaret paa dit brev nu er det din tur.  Hils tante og Jenterne fra mor og mig.

Alma

P.S. Ja Jeg maa si tak for pakken til John.

Dell Rapids S.D. 2-20-48

Dear uncle

As I just received your letter I’ll write you back.  I thought that you over there in Norway were together so much that it was right to write to Axel and have him tell you about John’s death.  Since he sees to John’s greetings to you all there.  I also wrote to Evelyn and asked her to tell you about it, same address (Evelyn lived in the same house as her father Ola).  It was sad for me to write it so many times.  It looks like I have to write each one or there’s someone who gets angry and nasty minded.

Well Ole if you had stood here and seen how John was tormented and suffered from great pains in his stomach and heart  the blood was running around his intestine, mouth and nose  he coughed and choked  was throwing up all the time the last weeks I don’t think you would have written to me the way you now did in this letter.  I ask god that you will be spared from such torture when your last days come.  I was here night and day Until he said no Alma you can’t keep this up both day and night and he had to have hypo (injections?) to ease the pain, and those I could not give him.  then he asked the Doctor if it wouldn’t be best to put him in the hospital, where he was for 8 days.  I went twice a day  my son’s wife once.  It’s a mile every time.  we have no car.  Grace was at home with a broken leg.  Ralph’s girl had the measles.  so we had some things to do here too.

We had a photo taken of the coffin.  I bought extra newspapers  have now sent them to the 6 of you the same  They will take longer than an air letter but they’ll get there  we had to wait till the photos here in America were finished before I could send them.  Well you say you knew John.  Yes he told me many a thing those last days since he got sick.  Yes he said he regretted many a thing  He regretted that he didn’t get a Doctor for himself earlier.  but they had to save, and now it was too late to blow your nose when the nose was off.  Yes poor John  big and strong that he always was and then having to suffer like that at his end.  I hope that what he and mother and I have sent to Norway will be a blessing in his memory and not cause malice and bickering between all of you there.

Poor mother is not very well  she’ll be 82 soon, and now it’s difficult and lonely but I’ll do everything I can for her that John said I should do.  I’ve done verything I could for them both before and I’ll do so now.  I’ve been glad that they’ve been so close that I could help out every day, and John thanked me for that in his last hour.  Your package to him came on the morning after he passed the night before.  thank all your Girls for the letters they sent him.  they all knew over there that he was in his last days.  I sent a package to Evelyn on the 16^th  hope she likes it  It ‘s too bad that you didn’t write more often to John  now it’s too late.

It’s good that you have a nice family.  Laura praises them all all the time.  It’s too bad that she’s so unwell now.  she’s not much older than Me  it’s very cold here and snow and windy weather.  20 below zero  Hope you now know everything you wanted to know.  I’ve replied to your letter  now it’s your turn.  Say hello to auntie and the Girls from mother and me.

Alma   P.S.

I must say thank you for the package for John.

Narvik 24. Februar -1948.

Kjære Alma.

Vi vil ijen sende Dig noen ord, Da vi forstår at du nu har hadt meget arbeide og stræv, efter Johns Død og begravelse.  Ja ingen forstår vel, hvormeget Du har strævet for å hjelpe Disse to gamle, og Dertil stelle Dit eget hjem.  Men vi håper at John har Aarnet De slik, at Du får lidt tilbake for Dit stræv og Dit arbeide med Dem, både mens han levet og nu.  Her er alt som vanligt.  Vi ønsker bare at vi skulde ha fått snakket lidt med Dig.  Si oss Alma.  De er noget vi vilde gjerne fortelle Dig, og samtidig spørre Dig om.  Men kjære Dig Alma De må Du holle for Dig selv og ikke skrive noget om de til Axel eller Olav Holm.  For Da kan de let bli misforståelse, og Axel og Olav kan tro at De er vi som roter i saker som vi ikke har noget med.

Jo her skal Du høre.  John sa i et brev til mig en gang i fjor høst, at han hadde sendt noen hundrede Dollar til Norge.  Så vidt jeg husker så var De ikke så lite.  Nu vet vi at vor Datter Gusta fikk 100 Dollar, Herborg fikk også 100 Dollar.  Og så fikk Axel 100 Dollar som han skulle Dele ut til Misjonen, og så skulde Laura ha 25 Dollar av Di penger Axel fikk.  Men Den sum John nævnte i brevet til mig var meget større.  Si oss Alma om du kan.  Hvem har han sendt Disse penger til, og hvem eller hvad skulle Di brukes til tror du?  Jeg har snakket både med Axel og Olav og Laura men ingen har sagt noe om de til oss, andet end at Olav nævnte en gang at han trodde at Axel hadde tat imot, eller at han hadde fått en del penger fra John.  Vel De kan nok være så, og vist Axel har fått Dem, så er jo Den sak i orden.  Men vist Dem skulle fordeles, enten til Misjon eller noen annen, så vilde vi gjerne ha vist De vi også.  Din Mor fikk vel vite, hvad pengerne som John sendte skulle brukes til.  Ja ja kjære Alma.  Dette bare mellem Dig og oss.  Hanna min hustru er selvfølgelig også intreseret i sin brors Velgjørenhed.  Ja send oss noen ord, om du har tid, så er Du snill.  Hils også Din kjære Mor fra oss.  Alle her hilser Dere og vi ønsker at De må gå Dere vel alle, og at Di for være frisk til Dagens kamp og stræv sålenge De er Guds vilje at Di skal være her.  Fikk brev fra min søster Bergljot for noen dage siden.  Hun sier at vor søster Marie har hadt et Slagtilfelle, men at hun nu er bedre ijen.

Ja ha De riktig bra vor kjære Alma og la oss ikke glemme hverandre.

Hilsen fra oss alle tre

Hanna, Gusta og Edvard.

Narvik 24^th February-1948

Dear Alma.

Will again send You a few words, As we understand that you’ve had a lot of work and toil now, after John’s Death and funeral.  Yes, no one probably understands, how much You’ve worked to help These two old ones, and in Addition take care of Your own home.  But we hope that John has Arranged It in such a way, that You get a little bit in return for Your toiling and Your work with Them, both while he was alive and now.  Here everything is as usual.  We’d just wish that we could talk with You a little bit.  Tell us Alma.  There’s something we would like to tell You, and at the same time ask You about.  But please Alma you must keep It to Yourself and don’t write anything about it to Axel or Olav Holm.  Because it could easily be misunderstood, and Axel and Olav may think that we’re interfering in things that are none of our business.

Ok, here goes.  John said in a letter to me sometime last fall, that he had sent a few hundred Dollars to Norway.  As far as I remember It wasn’t a small sum.  We do know that our Daughter Gusta got 100 Dollars, Herborg also got 100 Dollars.  And then Axel got 100 Dollars which he was to Distribute to the Mission, and then Laura was to have 25 Dollars of The money Axel got.  But The sum John mentioned in the letter to me was a lot greater.  Tell is if you can Alma.  Who did he send This money to, and who or what was It to be used for do you think?  I’ve spoken with both Axel and Olav as well as Laura but none of them has said anything about it to us, other than Olav mentioning once that he thought Axel had accepted, or that he had received some money from John.  Well, That could be, and if Axel has gotten It, then That’s fine.  But if It was to be distributed, either to the Mission or somebody else, we too would like to have known about It.  I assume your Mother was told, what the money that John sent was to be used for.  Oh well dear Alma.  This just between You and us.  Hanna my wife is of course also interested in her brother’s Beneficence.  Well send us a few words, if you have time, please  Also say hello to Your dear Mother from us.  Everyone here greets You and we wish that things will go well for You all, and that You’ll stay healty for the Day’s battle and toil for as long as It’s God’s will that You shall be here.  Had a letter from my sister Bergljot a few days ago.  She says that our sister Marie has had a Stroke incident, but that she’s better again now.

Well goodbye then our dear Alma and let us not forget eachother.

Regards from all three of us

Hanna, Gusta and Edvard.  

Tr.heim 9-3-47 (det skal nok være 1948)

Kjære Svigerinne.

Jeg kan ikke huske jeg har skrevet til dig før, men nu da John er borte, må jeg skrive derect til dig og dette er som du vil se i en special saks anledning.  Jeg vil først condolore dig med Johns bortgang, så trist at han skulle lide slik før han døde, Håper du selv er bra frisk og meget bra er det, at du har Alma så nære ved, at hun kan hjælpe dig. jeg vet hun har vært meget hjelpsom og snill mot vor gode bror.

Ja saken gjælder endel penger som John sente bror Axel, og som du ser av medsente avskrift av brev fra John til Axel, og som Axel satte in i Norges Bank her men når det gjælder utenlandske penger (and value) så holder Banken disse penger sperret, intil vi skaffer Døds Attest  Death Certificate from Doctors or Hospital.  Dem godkjenner ikke disse meldinger vi har fåt pr. brev Samtidig som dem vil ha en erklæring fra dig, at du ingen invending har imot, at dem (Banken) utbetaler os disse penger og ifølge Johns eget ønske conf. vedlagte avskrift.  Jeg sender en liten avskrift av hvordan Banken, ønsket din erklæring (Ligetimation) Selvfølgelig forutsetter vi at Alma vil hjelpe dig med dette.  Du må skrive dit fulle Navn under, og helst bør det underskrives av 1 eller 2 Vitner.  Håper da på snarlig svar, og med, ønske om at du må få være frisk og leve længe enda

min hjertelig hilsen din Svoger Ole.

Please Send svar til mig  Adrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, eller Axel Holm, Stjørdal.

På samme ark står det:

Kjære Niece Alma.

Mange tak for brevet.  Jeg må sende dette brev til din Mor, da saken gjalt henne.  Jeg var på stjørdalen igår og confererte med Axel, og Laura, Hanna har vi varslet tidligere.  Axel blev anmodet fra John  (vi har brevet enda), om at Axel skulle tie stille med dette til efter hans død og da skulle det være en overraskels for os. (Surprise)  Dette var jo en privat gave til os, vel og merke, og vi har håp om og få ut pengene ved en slik erklæring fra hans enke Din Mor.  Uten det må vi henvende os til de “Officiel Courts” eller Consulat (De Norske) og da blir et stort opgjør sat i verk, og delvis med den følge at staten her spiser det op ved “Arveavgifter” “Skatter” av mange slags, så det blir vel ingen ting igjen av beløpet.  Dette må du være så snill og forklare din Mor, og hjelpe henne med så vi for det ordnet.  Vil tilføie at vi Søskende her er helt enig om alle ting, ingen uenighet.  Kjære dig tro ikke på sludder og slarv om du hører noget.  Jeg vet ikke om noe slikt.

Beste hilsen din Uncle Ole.

Vedlagt var disse instruksjonene om hvordan Karoline skulle skrive erklæringen:

Til Norges Bank

Tr.heim

Jeg undertegnede Enke efter avdøde John Holm.  Dell Rapids So Dak.  Gjør intet krav på det penge beløp Konto U 38 som min Mann John Holm, sente sin Bror Axel Holm og som han satte i Deres Bank ifølge hans ønske.

Karoline Holm

Datum

Vitner.      Dell Rapids.  So Dak.

Helst slik burde denne erklæring skrives.

Ja Alma Skal hilse så meget fra alle Mine.  Mest fra Evelyn, du for snart brev.  Vi har det bra alle Gud ske takk.  Hils alle dine.

Jeg har lyst til og skrive med din Datter “Grace”  Kanske hun også kjenner Halvor og Betsine.

Hils henne så meget fra Mig

The old timer, that are “still going strong”

Yours Ole.

Tr.heim  9-3-47 (should be 1948)

Dear Sister in law.

I can’t remember having written to you before, but now that John is gone, I must write derect (he uses some English words here and there, spelling not always correct) to you and this is as you’ll see with regard to a special matter.  First I want to convey my condolences for the passing of John, how sad that he had to suffer so before he died, Hope you yourself are healthy and it’s very good, that you have Alma so near, that she can help you.  I know she has been very helpful and kind to our good brother.

This concerns some money that John sent his brother Axel, and which you see from the enclosed copy of a letter from John to Axel, and which Axel deposited in Norges Back here but when it comes to foreign money (then he has written in parenthesis in English “and value”) the Bank keeps this money blocked, until we can provide a Death Certificate from Doctors or the Hospital.  They don’t accept these messages we’ve received in letters  At the same time as they want a statement from you, that you have no objection to, them (the Bank) giving us this money according to John’s own wish conf. enclosed copy.  I’m sending a little example of how the Bank, wanted your statement (then he says “Ligetimation”)  Of course we presuppose that Alma will help you with this.  You must sign your full Name underneath, and preferably it should be signed by 1 or 2 Witnesses.  Hope for a speedy reply, and with, a wish that you’ll be healthy and live a long time yet

my best wishes your Brother in law Ole

Please Send your reply to me Addrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, or Axel Holm, Stjørdal.

On the same paper it says:

Dear Niece Alma.

Many thanks for your letter.  I have to send this letter to your Mother, as the matter was concerning her.  I was in stjørdalen yesterday and conferred with Axel, and Laura, we’ve notified Hanna earlier.  Axel was requested by John (we still have the letter), that Axel should keep quiet about this until after his death and then it was to be a surprise for us.  This was a private gift to us, mind you, and it’s our hope to get the money out through such a statement from his widow Your mother.  Without that we must approach the “Officiel Courts” (Ola’s words) or Consulat (again Ola’s word) (The Norwegian one) and then a big settlement case will be put into effect, and partly with the result that the state here eats it up through “Inheritance fees” “Taxes” of many kinds, so that there will probably be nothing left of the amount.  You must be so kind as to explain this to your Mother, and help her with it so that we can get it sorted out.  Want to add that we Siblings here completely agree on all things, no disagreements.  Please do not believe in nonsense and tattle if you hear it.  I don’t know of any.

Best wishes your Uncle Ole.

Enclosed were these instructions for Karoline on how to write her statement:

To Norges Bank

Tr.heim

I the undersigned Widow of the deceased John Holm.  Dell Rapids So Dak. Make no demands on the amount of money Account U 38 which my husband John Holm, sent his Brother Axel Holm and which he deposited in Your Bank according to his wish.

Karoline Holm

Date

Witnesses.  Dell Rapids.  So Dak.

This is how this statement ought to be written.

Well Alma  All of Mine send their regards.  Most of all Evelyn, you’ll soon get a letter.  We’re all doing well thanks be to God.  Say hello to all of yours.

I’d like to correspond with your Daughter “Grace”  Perhaps she also knows Halvor and Betsine.

Give her My best regards

The old timer, that are “still going strong” (Ola has written this in English himself)

Yours Ole.

Trondheim 11/3-48

Kjære Alma!

Hjertelig takk for sengespreder og brev.  Fikk den igår.  Den var virkelig helt flott og så passet den så fint til det andre som jeg har.

Nu har jeg vært og undersøk om smør form, men det er ikke og få tak i.  Kanskje det finns oppe i fjellbygdene på setrene, men ikke i butikkerne.  Var det ikke noget annet jeg kunde sende dig i stedet.  Du må skrive og si noget.  Det finns jo andre treting håndarbeidet med innarbeidet domkirken eller noget slikt på.  Finn på noget og skriv til mig om det.

Brullypet vårt blev holdt på landet stationen innenfor Stjørdal en halv mil lengere omtrent.  Skatval heter det, og er Jon hjemsted.  Tante Laura kom ikke, men onkel Aksel var en stund.  Det var fint vær og sne og sol.  Kirken ligger bare 7 min var hjemmet til Jon. Nogen brudepiker hadde jeg ikke og blomsterpiker brukes ikke her.  Svigerfar er organist der inne  vært det siden han var 14 år. Hornmusikken var også møtt frem i kirken så dem spilte både før og efter.  Lommeduken jeg fikk fra Grace brukte jeg til å bære brudebuketten i.  Det er helt nydelig.  Vielsen fåregikk kl. 13 også var det middag når vi kom fra kirken.  Vi spiste i et hus og musikk-korpset spilte hele kvelden og natten.  Det var kaffe og kaker, tårnkake som vi sier frukt, dessert og kveldsmat.  Svigerforeldrene mine lavet et virkelig hyggelig og fint brullup.  Det er jo bruden som bruker holde det, men da det var mere plass der inne, blev det der.  Var ca. en 50-60 gjester.  Mor og far og nogen av de nærmeste reiste ikke før kvelden efter.

Far var på Stjørdal nu en dag, men han klager stadig over at han har ondt her og der, gikt og alt mulig.  Plages med bronkitt gjør både mor og far om vinteren, men ellers er dem nu ganske kjekk.

Sender dere brudebildet av oss.  Vi er nu slikt nogenlunde lik oss.

Hils Grace og dine andre barn så meget.  Skal hilse så meget fra Jon og alle hjemme.

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 11/3-48

Many thanks for the bedspread and letter.  Received it yesterday.  It was really just beautiful and also it matched the other things I have so nicely.

I’ve been out inquiring about the butter mold, but they’re not to be found.  Maybe they can be found in the mountain villages on the mountain farms, but not in the stores.  Isn’t there anything else I could send you instead.   You must write and tell me something.  There are other wooden things made by hand with the cathedral or something like that carved into them.  Think of something and write to me about it.

Our wedding was held in the country at the next station further inland from Stjørdal  about half a mile further in.  It’s called Skatval, and is Jon’s home place.  Aunt Laura didn’t come, but uncle Aksel was there for a while.  The weather was nice with snow and sun.  The church is only 7 min from Jon’s home.  I didn’t have any bridesmaids and flower girls are not used here.  My father in law is an organist in there  has been since he was 14 years old.  The brass band also came to the church so they played both before and after.  The handkerchief I got from Grace I used to carry my bouquet in.  That’s just gorgeous.  The wedding took place at one o’clock and then there was a dinner when we came back from the church.  We ate at a house and the brass band played all evening and all night.  There was coffee and cakes, tower cake as we call it * (see note at the bottom of this page) fruits, dessert and an evening meal.  My parents in law made a really pleasant and nice wedding.  It’s usually the bride who does it, but since there was more room in there, it ended up there.  There were about 50-60 guests.  Mother and father and some of the closest relatives didn’t leave until the next evening.

Father went to Stjørdal the other day, but he’s constantly complaining about hurting here and there, arthritis and all kinds of things.  Both he and mother are bothered with bronchitis in the wintertime, but otherwise they’re doing quite well.

I’m sending you our wedding picture.  We just about look like ourselves.

Say hello to Grace and your other children.  Jon and everyone here send their best regards.

Best wishes Evelyn!

·      “Tower cake” or “tårnkake”, usually called “kransekake” these days, is a traditional cake made out of a marzipan like paste (almond paste), shaped into various sized rings, which are then baked.  Each ring is placed on top of another to form a tower, a large ring at the bottom, then smaller and smaller, with a tiny one at the top.  Small Norwegian flags are pinned into the cake.  This is a cake for very special occasions only, like weddings, confirmations etc., as it’s quite time consuming to make.

Stjørdal den 16-3-1948

Kjære Alma og derre alle.

Takk for brev jeg fikk idag fra dig.  Det er bare bra med oss alle her.  Alle er frisk og har lit å gjøre, så livet ruller videre.  Jeg tar det med ro, skal nu snart begynne og pusle i haven, skal iår prøve og selge litt blomster.

Her er meget spente tider, du ved vi bor så nære exisersplassen, der er det spent på vad som sjer neste dag eller natt.

Du undres så på pengene vi har foet oss tilsent fra Johan og frue.  Nu skal du høre, pengene er oppbevaret i Stj sparebank, på Norges banks sine vegne.  Da du melte om Johans død varslet Jeg Ole ved brev strax likeså Eidum.  Gjertine og Olava fik høre det siden, har tullet bort adresen til Gjertine, men har ikke hørt noe om at dem er for nermet om dette, så vitt jeg ved er her et meget godt forhold mellen oss søskende og slekten  du hentyder noe andet, men de er ikke sant så vitt jeg forstår, ingen har knurret til mei.  Jeg kommer tilbake til pengene.  Da Johan var død og vi først da hadde rett til disse penger ifølge brev til mei dateret 6 Julay 1946  pengene skulde deles mellem oss 4 søskende  Da tog jeg med mei boken og gjikk i banken og skule hæve pengene, men så sa banken nei det måtte søkes Norges bank om å få tad dem utt, det bli gjort, men så ville dem ha døds atest og ønsket helst at den Norske legation der over ornet med dette  dem ville ha disse penger inn i dødsboe til broder.  dette synes vi er svært høitidelig for det er jo gaver fra Dem der over til oss så det har jo intet med dødsboe å bestille  Så var Ole her for 10 dage siden, og da var jeg å snakket med banksjefen her, og han syntes det beste måtte ver å få en ærklæring fra dere om at dette var en gave, og at di fraskrev derre retten til desse penger.  Og det skulde Ole skrive om strax til derre for han har nu den beste kjennskap til forholden derover og deres.  Vi trodde dett var den greiste måte og orne saken på utenom konsulat og sjefterrett.  Håber di nu har mottat Oles brev om saken.

Jeg har holdt det for mei selv for det skulde vere en overaskelse for alle  det var Johans øsnke at ingen skulle vite om disse penger.  Jeg har fortalt Herborg om dem om jeg skulle falde bort.  Håber det nu orner sig så ver for sitt, ved deres velvillighed.  Nu forstår jeg av ditt brev at det er en del rykter i omløp omkring disse penger men alt er ennu vel bevaret i banken.

Så for di leve godtt alle.

Hilsen Axel

Skal prøve å få høre hos en slaktar vordan spikepølsen blandes.  Smørform er det leitt å skaffe men skal prøve.  Axel

Einar har fott pakk tak for alt  Herborg har ingen fott fra Florence

Eidum har nu hatt sett Guld prulup så Gaven fra Amerika kunde ikke uttdeles til da som min tanke var

Stjørdal the 16-3-1948

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I got from you today.  We’re all fine here.  Everybody is healthy and have a little to do, so life rolls on.  I’m taking it easy, will soon start to do a little work in the garden, will try to sell some flowers this year.

The times here are very tense, you know we live so close to the drill grounds, where there’s no telling what will happen the next day or night.

You’re wondering so about the money we’ve had sent to us from Johan and wife.  This is how it is, the money is kept in Stj. savings bank, on behalf of Norges bank (Norway Bank).  When you notified me of Johan’s death I immediately told Ole in a letter and likewise Eidum.  Gjertine and Olava were told later, I’ve mislaid Gjertine’s address, but I haven’t heard anything about them being offended about this, as far as I know there’s a very good relationship between us siblings and relatives  you’re hinting differently, but that’s not true as far as I understand, no one has growled to me.  Back to the money.  When Johan had died and as we only then had a right to this money according to a letter to me dated 6 Julay 1946  (the money was to be divided between us 4 siblings) I went to the bank with the book to withdraw the money, but then the bank said no I had to apply to Norges bank to withdraw it, that was done, but then they wanted a death certificate and preferred that the Norwegian legation over there arranged this  they wanted to include this money in brother’s estate.  we feel this is rather formal because it’s a gift from Them over there to us so it has nothing to do with the estate  Then Ole was here 10 days ago, and then I went to talk with the manager of the bank here, and he felt the best thing to do would be to get a statement from you that this was a gift, and that you waive the right to this money.  And Ole was to write to you about it immediately because he’s the one who’s most familiar with the conditions over there and you.  We thought this was the simplest way of sorting out the matter without the consulate and probate courts.  Hope you’ve received Ole’s letter about the matter.

I’ve kept it to myself because it was to be a surprise for everyone  it was Johan’s wish that no one should know about this money.  I’ve told Herborg about it in case I should pass on.  Hope it will be sorted out now so that each gets his share, with your benevolence.  Now I understand from your letter that there are a few rumors going around about this money but everything is still safely in the bank.

Keep well all of you.

Regards Axel Holm

I’ll try to find out from a butcher how the cured sausage is mixed.  A butter mould would be hard to find but I’ll try.  Axel

Einar has received the package  thank you for everything  Herborg has not received any from Florence

Eidums have now had their Golden anniversary so the Gift from America couldn’t be given out by then as I had planned

Dell Rapids. S.D. March 16-48

Trondhjems Handels Bank

Trondhjem, norge

Ærede Herrer

Jeg her med skriver dere for at spørge om min mand John Holm, Dell Rapids, S.D. nu har nogen penger der i deres bank.

om saa hvor meget er det i amerikanske penger

Erbødigst

Mrs. John Holm

108 West 5 St.

Dell Rapids

S.D.

svar med luft post please

Dell Rapids, S.D. March 16-48

Trondhjems Handels Bank  (commercial bank)

Trondhjem, norge

Honorable Gentlemen

I hereby write you to ask if my husband John Holm, Dell Rapids, S.D. presently has any money there in your bank

if so how much is it in American money

Sincerely

Mrs. John Holm,

108 west 5 St.

Dell Rapids

S.D.

Reply by air mail please

Dell rapids S.D.  March 16-48

Stjørdalen Sparebank

Ærede Herrer  Jeg hermed skriver dere for at faa vide hvor mange penger, det nu er i min mand John Holm sit navn der.

og hvad papir trenges for at trekke dem ud af banken der

Svar med luft post er di snild

Gi ikke dise penger til nogen før du skriver og faar svar herfra  sig hvor meget det er i Amerikanske daler, samt i norske kroner

Erbødigst

Mrs. John Holm,

102 West 5 Street

Dell Rapids,

South Dakota

Dell Rapids S.D. March 16-48

Stjørdalen Sparebank

Honorable Gentlemen  I’m hereby writing you in order to find out how much money, there now is in my husband John Holm’s name there.

and what paper is needed to withdraw them from the bank there

Reply by air mail please

Do not give this money to anybody until you write and get a reply from here

tell me how much it is in American dollars, as well as in Norwegian kroner

Sincerely

Mrs. John Holm,

102 West 5 Street

Dell Rapids

South Dakota

Dell Rapids, S.D. 3-16-1948

Hegre Spare Bank

Hegre, norge

Ærede Herrer.  Jeg skulde like at høre fra dere om min mand John Holm nu har nogen penger der i deres bank, samt hvor meget i Amerikanske doller eler regning

Svar strax er di snil luft brev.

Mrs. John Holm

108 West 5 St

Dell Rapids

S.D.

Dell Rapids, S.D. 3-16-1948

Hegre Spare Bank (Savings Bank)

Hegre, norge

Honorable Gentlemen.  I would like to know from you if my husband John Holm presently has any money there in your bank, as well as how much in American dollars or calculations

Reply immediately please  air mail

Mrs. John Holm

108 West 5 St.

Dell Rapids

S.D.

Dell Rapids 3-16-48

Kjere onkel og Tante Eidum

Ja nu skal Jeg svare paa dit brev  Jeg likte ikke at svare paa det  som Jeg sa til mor om Jeg sa dere sanheden vilde du ikke tro det men nu har Ole skrevet til mor første gang isit liv at hun skal skrive paa at dem kan gaa paa Stjørdalen spare bank og ta ud pengene som der er i John navn og sente et avskrift af brev som John skrev Axel July 8-1946 hvor han sir han sente 200. Daler til Stjørdalen bank og agtet at sende mere nu og da og om ikke han dra pengene selv saa skulde dem deles ligt mellem hans 4 søskend ligedele, senere ved.  Jeg (mangler det et ord her?) han sa at Conrads kone og Markus kone ogsaa skulle ha i ære af Markus og Conrad og det tror Jeg han skrev til Axel da Axel skrev til han at du glemte Olava og John sa det mente Jeg ikke paa  men Det er mere end 200. Daler og mor signer ikke noget for Ole at gaa paa banken efter før hun faar høre fra Banken hvad summen er der  du spør om John har ordnet det slik at Jeg ska faa noget for hvad Jeg har gjort for at hjelpe dem her. men nei, Alma skal intet ha.  Da huset her ska gaa for at betale tilbage en del af di penger som mor sin søstersøn sente hjem fra krigen og det er ikke mere end ret, men synes du at det var ret at John sente ale pengene til norge.  Ja Ole har sagt dig at John sat fint naar han var her i America.  Ja mor havde da faat en del penger fra sin far og da tog John af dem og sente efter Ole og saa begynte han støre forretning  han hade smie shop før.  Ja dete kune Jeg si mere om men det er ikke nødvendigt.  men naar døden komer kan man ikke stike livet ilomen og bede døden gaa til koss forstaar du.  Jeg tror knaft at den blir nogen velsignels til nogen naar man gjør det paa en uret maade.  Jeg vil ikke at Tante Hannah skal bli bedrøvet af dete stakkers hende som er daarlig og stakkers Laura  det ser ud for at hun og guten hakes paa af Ole  Jeg tog foto af kisten  haaber di har faat.  Jeg forstaar ikke hvor for Ole skulde gaa paa Banken der da Axel var den som skulde bestile dete.  mor sa kan du faa vide fra Banken hvor meget er der.  Det er skam.  hun fik penge flere gange fra sin far men nu ska hun intet ha  hvad som helst var godt nok til mor  Jeg har kjøbt hendes kler i 24 aar  du skulde set madrasen paa sengen hun har ligget paa.  Jeg vilde kjøbe en men nei det var godt nok sa John  nu har hun min seng og lige i  stakkers mor er gamel og daarlig  hvorfor skulde hun ikke ha det godt den tid hun har tilbage  John sa han angret meget som han hade gjort, han sa Jeg har veret styg.  Det var noget at tenke paa i di siste timer. og saa som han plages og pintes dise siste uger iser di siste 3 uger.  Det var saa trist at se paa.  svar du nu er du snil  Jeg ska inte si om dete og det trenger heler ikke du

Hilsen fra mor og Alma

Jeg skrev dig om Marie slag, du fik vist ikke brevet mit

Dell Rapids 3-16-48

Dear uncle and Aunt Eidum

I’m going to reply to your letter  I didn’t like to reply to it  like I said to mother if I told you the truth you wouldn’t believe it but now Ole has written to mother first time in his life that she must sign so that they can go to Stjørdalen savings bank and take out the money that is there in John name and sent a transcript of a letter that John wrote Axel July 8-1946 where he says he sent 200. Dollars to Stjørdalen bank and was going to send more now and again and if he doesn’t withdraw the money himself it was to be divided equally between his 4 siblings the same, later on. I (a word missing?) he said that Conrad’s wife and Markus’ wife also were to have some in honor of Markus and Conrad and I think he wrote that to Axel when Axel wrote to him that you forgot Olava and John said I didn’t mean to but there’s more than 200. Dollars and mother is not signing anything for Ole to go to the bank for until she finds out from the Bank what the sum is there  you ask if John has arranged it so that I’ll get something for what I’ve done to help them here. but no, Alma gets nothing.  This house will go in order to pay back part of the money that my mother’s sister’s son sent home from the war and that’s only right, but do you think it was right that John sent all the money to norway.  Well Ole has said to you that John was doing well when he was here in America.  Yes mother had received some money from her father then and then John took some of it and sent for Ole and then he started a bigger shop  he had a blacksmith shop before.  Well I could say more about this but it’s not necessary.  but when death comes you can’t stick life in your pocket and tell death to go away you understand.  I hardly think there’s any blessing for anyone when it’s done in a way that’s not right.  I don’t want Aunt Hanna to become sad about this poor her who’s unwell and poor Laura  it looks like she and the boy are being picked on by Ole  I took a picture of the coffin  hope you’ve received it.  I don’t understand why Ole went to the Bank there when Axel was the one who was to take care of this.  mother said can you find out from the Bank how much is there.  It’s shameful.  she got money several times from her father but now she’s to have nothing  anything at all was good enough for mother  I’ve been buying her clothes for 24 years  you should have seen the mattress on the bed she’s been lying on.  I wanted to buy one but no it was good enough John said  now she has my bed to lie in  poor mother is old and unwell  why should she not be comfortable in the time she has left  John said he regretted a lot of things he had done, he said I’ve been mean. That was something to think about in the last hours. and how he suffered and was tormented these last weeks especially the last 3 weeks.  It was so sad to watch.  please reply  I wont say anything about this and you don’t need to either

Best wishes from mother and Alma

I wrote you about Marie stroke, you must not have gotten my letter

Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.