Stjørdal 20-4-1948

Kjære Alma og dere alle.

Tusin takk for brev og dødsatest jeg fik.  Men du banken ville ha en Erklæring fra dere på, at dette som er gave ikke går inn i boet, efter Johan.  Godt var det om din mor opplyste om hun satt i usjiftet bo, her har vi nå sådant.  Jeg tror det ville bli mere bråk om vi kjikk om konsulatet.  Men kan di ikke gi oss en sådan erklæring, på dette at di fra skriver dere retten til pengene som er en gave fra eder så må vi henvende oss der, og da går det alt til boe så vi blir arveberretteg med dere  Kan ikke tenke mei anden veie.  I norske penger med rente er det kr. 5160,05.  Venter et godt resultat.

Deres Axel.

Stjørdal 20-4-1948

Dear Alma and you all.

Thanks a lot for your letter and the death certificate I got.  But you see the bank wanted a Statement from you, that this which is a gift does not belong to Johan’s estate.  It would be good if your mother states whether she retains undivided possession of the estate, like we do things here.  I think there would be more noise if we went through the consulate.  But if you can’t give us such a statement, that you waive the right to the money which is a gift from you we have to turn to them, and then it will all go to the estate so that we’ll be entitled to inheritance along with you. I can’t think of another way.  In Norwegian money with interest it’s kr. 5160,05.   (Norwegians add the comma, instead of a period, so this would be five thousand one hundred and sixty kroner and 05 øre;  100 øre to 1 kr.). Expecting a good result.

Yours Axel

I’m not sure, but I don’t think they would be entitled to anything in John’s estate unless his wife and children were also gone, so I think what Axel means here is that he and his siblings will be entitled to inheritance of John’s estate according to the rules and regulations, rather than meaning they’re entitled to anything at all from the estate while Karoline and Alma are still alive.

Dell Rapids. S.D. 19 april.48

Kjere Onkel Axel.

Hermed sender jeg Døds attest som forlangt  jeg maate gaa til en an by for den, da mor og jeg har begge veret daarlig. kunde jeg ikke gaa før.

du ved John vilde du skulde styre med dette. saa nu gjør du vad han sa. han bad ikke Ole om at gjøre dete.  Mor vil intet ha med Ole og gjøre.

Mor hade ret til at vide hvormeget var I banken. men du svarte ikke paa det.  Haaber nu at det blir slut paa tøisen. som om john vilde si

Det er for galt at dise strømperne Florence sente til Herborg ikke kom fram.  Florence flytter idag.  Hun er bare daarlig. og kunde ikke staa ut paa pladsen hun var paa.

her er nu ualmindelig varmt veir alerede. ikke noget regn veir ennu

Hilsen til dere ale.

Du kan si Laura at jeg skal skrive til hende. men ret nu er det for meget paa hand at gjøre.  jeg er gla hun fik foton. har faat tak fra 3 som fik. af same.

Hilsen fra mor og Alma

Dell Rapids. S.D. 19^th of april 48

Dear Uncle Axel.

With this I’m sending the Death certificate as demanded  I had to go to another town for it. as mother and I have both been unwell. I couldn’t go before.

you know John wanted you to take care of this. so you do what he said now. he did not ask Ole to do this.  Mother wants nothing to do with Ole.

Mother had the right to know how much was in the bank. but you did not reply to that.  I hope there will be an end to the nonsense now. as john would have said

It’s too bad that these stockings Florence sent to Herborg didn’t get there.  Florence is moving today.  She’s sick all the time. and couldn’t handle the place she was at.

we’re having an unusually warm weather already. no rain yet

Regards to you all.

You can tell Laura that I’ll write to her. but right now there’s too much at hand to do. I’m glad she got the photos. Have received thank you’s from 3 who got. of same.

Regards from mother and Alma

Stjørdal 15-4-48

Kjære derre alle:

Takk for billedene av Johan, det var lit fremmed for oss, at han lå med dres på i kjisten, det brukes ikke her, Tænk nu er han i herlighed og møtt sin frelser som han her trodde på og mulig han har møtt min Helga og dem har det fint, der ingen smerte eller savn er  bare fryd og glæde, Tenk vilken dag når vi kommer der.  Jeg har net veret i Selbu over en uke  godt i heimene hos folket og samlet bidrag til Bladmisjon  folket er gavmil og god, imot di som lider og har savn.  Jeg spurte flere om smørform men ingen hadde mere end en så jeg fik ikke tak på noen denne gang, Det skal vere en som arbeider disse i Tydal men det er 12 mil (norske) lenger opp i fjeldet så jeg kom ikke dit denne gang, skal prøve siden.

Her våres det nu, det spirer og gror  måtte det bli vår i åndens verden med liv og gudsfrykt.  Herborg skal nu en tid på butik på Levanger så nu blir gammlingen ensom.  Ola skrev til derre den 9-3 om disse penger som Johan har sendt til oss.  Norges bank trøvler og ikke vil uttbetale disse uten det går igjennem legasjon den (Norske)  Nu vil vi nødig dette, da vi frykter det blir tatt all mulig skatter av beløpet og det var ikke Johans mening at disse skulde spise det opp.  Da tengte vi at vis di sente oss et bevis på at di skrev fra derre reten til disse penger kan banken ikke ant en å uttbetale dem.  De er nu intet som hører boe til det er jo gaver til hans søskende.  Hanna har vist kjøpt sig noget til Gulbrulupet får sin del så vitt vi sjønner av brev fra dem så vis du kan og vil vere mei behjelpelig med å få orne dette med minst mulig bråk å støy var det kjækt.  For det er jeg som har hatt og har boken til oppevaring.  Så går det i vasken på kanske lit vranghed fra Bankens side vil det ver trist for oss kansk iser for Laura som nu sidder og stopper strømpe for militære.  Det er jeg som må ta ansvare for dette.  Kunde ikke tenke mei i at banken la hendringer iveien for å uttbetale en gave fra ens egen broder, Ja dette vil jeg tro Ola har skrevet til derre om.  I håb om vi snart for høre fra derre og ønsker et tilfredstillende svar, sender vi vor beste hilsen og takk til derre alle fra oss her

Beste hilsen Axel Holm

STJØRDAL 15-4-48

Dear all of you:

Thank you for the pictures of Johan, it was a bit unfamiliar to us, that he was lying with his suit on in the coffin, that’s not used here, Just think now he’s in glory and has met his saviour in whom he believed here and possibly he has met my Helga and they’re doing fine, where there’s no pain or need  only joy and happiness, just Think what a day when we go there.  I’ve just been to Selbu for over a week  walked around to people’s homes collecting contributions to the Blad mission  people are generous and good, towards those who are suffering and in need.  I asked several about a butter mould but none of them had more than one so I didn’t get one this time, There’s supposed to be someone who makes these in Tydal but that’s 12 miles (Norwegian) further up in the mountain so I didn’t get that far this time, will try later.

We’re starting to see signs of spring here now, it’s sprouting and growing  may there be spring in the world of the spirit with life and the fear of God.  Herborg is now going to work at a store in Levanger for a while so now the old one will be alone. 

Ola wrote to you on the 9^th of March about this money that Johan has sent to us.  Norges bank is holding back (he uses the word “trøvle” which I’ve never heard before so I’m just guessing at the meaning) and wont pay it out without it going through legation the (Norwegian one)  We’d rather not have that happen, as we fear all kinds of taxes will be taken from the amount and it wasn’t Johan’s intention to have it eaten up by such.  Then we thought that if you sent us proof that you waive your right to this money the bank can’t do anything but give them out.  It has nothing to do with the estate as it’s a gift to his siblings.  Hanna has apparently bought herself something for her Golden anniversary for her share as far as we understand from a letter from them so if you can and are willing to help me sort this out with the least possible trouble and noise it would be nice.  Because it’s me who have and have had the book for safekeeping.  So if it falls through due perhaps to the Bank being difficult it would be sad for us maybe especially for Laura who’s now darning socks for military people.  I’m the one who must take responsibility for this.  I never imagined that the bank would hinder us in withdrawing a gift from our own brother, Well I guess Ola has written to you about this.  In the hope of hearing from you soon and wishing a satisfying reply, we send our best wishes and thanks to you all from us here

Best wishes Axel Holm

11/4-48

Morn igjen Alma.

Jeg har fått brevet fra deg, for 1 uke siden, men har desverre ikke hatt tid til å skrevet før, men i dag er det søndag så da har jeg jo anledning.

Idag har jeg også skrevet brev til Arlene Johnson som du nevnte i brevet jeg fikk.  Ellers har vi det bare bra alle sammen her hos oss.  Du bad meg fortelle litt fra stedet her, og det skal jeg gjøre.  Eiendommen vår er på ca. 150 dk. og på denne eiendommen er det et lite vann med holmer i, som det er måke på, og om sommeren kan vi plukke egg av reirene deres å spise.  Hvis du ser på det bildet av huset vårt som jeg har sendt Arlene, ser du et fjell i bakgrunnen, dette fjellet ligger ca. vel 1500 meter fra huset, og tett nedenuner det ligger vatnet med måkene i som jeg har nevnt.  I dette vatnet fisker vi ørret om sommeren.  Ellers er det for det meste myrer og hauger.  Men myrene gjør også nytte for seg her for folk som (mangler et ord, skal sikkert være “bor”) nært havet har ikke myrer og derfor kommer de om sommrene til våre trakter for å tarve.  Torvet brukes til brensel.

Sommeren er den fineste årstida her, for da står åkrene grønne og skogen grønn, og fra fjellet høres en stadig fuglesang.  Våren er nå kommet og det er serlig tidlig i år.  Det første (mangler “er”) gangen i mitt liv at vi har nesten full sommer den 1 april.

Far arbeider nå på spreng med våronna, han er jo alene nå mens jeg er på skolen.  Han kjører gjødsel på jorda og steller alt mulig til sommeren.  Dessuten kjører han begge bilene som vi har.  Han og mor skal skrive senere.  Hvis været er riktig godt neste søndag, skal jeg låne meg et fotografiapparat og gå på fjellet å fotografere hele bygda her, og da skal du få se hvordan det ser ut her.

Du spurte om jeg kunne skaffe deg former til å støpe starinlys i, men det er svært vanskelig, da dette ikke har vært i bruk på mange herrens år, men hvis du kan gi meg nøyaktig beskrivelse av hvordan de skal være skal jeg få en blikkenslager til å arbeide dem.

Du sa at hvis jeg manglet en ordbok så skulle (mangler “du”) forskaffe meg ei.  Og hvis det er mulig for deg å få tak i, “The general Basic English Dictionary” så må du gjøre det, for den mangler jeg.  Men nå må jeg vel slutte, for jeg skal reise til skolen snart. 

Beste hilsen fra Edvart Søberg

Eidet i Vesterålen

Brevet som du sendte brukte 12 dager på turen fra Amerika til Norge.

11/4-48

Hi again Alma.

I’ve received the letter from you, 1 week ago, but unfortunately I haven’t had time to write before, but today is Sunday so then I have the opportunity do so.

Today I’ve also written a letter to Arlene Johnson whom you mentioned in the letter I got.  All of us here are just fine.  You asked me to tell you a little bit about this place, and I will.  Our property is about 150 dk (dekar=Norwegian land measurement) and on this property there’s a small lake with islets in it, on which there are seagulls, and in the summer we can pick eggs from their nests to eat.  If you look at the picture of our house which I’ve sent to Arlene, you’ll see a mountain in the background, this mountain is about a little over 1500 meters from the house, and right below it is the lake with the seagulls that I’ve mentioned.  In this lake we fish for trout in the summer.  Otherwise there’s mostly marshes and hills.  But the marshes are put to good use here too because people who live near the ocean don’t have marshes and therefore they come to our region in the summers to collect peat moss.  The peat moss is used for fuel.

The summer is the nicest time of year here, because then the fields are green and the woods are green, and from the mountain constant birdsong can be heard.  Spring has arrived now and that’s especially early this year.  It’s the first time in my life that we have almost full summer on April 1.

Father is working extremely hard on the spring farming now, as he’s alone now while I’m at school.  He fertilizes the fields and works on all kinds of things for the summer.  Besides he drives both the cars that we have.  He and mother will write later.  If the weather is really good next Sunday, I’m going to borrow a camera and go up on the mountain and photograph the whole village here, and then you’ll get to see how it looks here.

You asked if I could get a hold of moulds to make candles in for you, but that’s very difficult, as those haven’t been in use for donkey’s years, but if you can give me an exact description of how they’re supposed to be I’ll get a tinsmith to work them.

You said that if I lacked a dictionary you would get one for me.  And if it’s possible for you to get a hold of, “The general Basic English Dictionary” then do so, because that one I don’t have.  But now I’d better quit, because I’m going to school soon.

Best wishes from Edvart Søberg

Eidet in Vesterålen

The letter you sent took 12 days on the way from America to Norway.

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

1ste Paaskedag

Kjære Alma!

Det forbauser mig i høi grad at jeg ikke faar brev fra dig, det er længe siden jeg skrev, Mor har en søster paa Stjørdal og hun hadde hørt av andre at onkel John var død  vi har ikke snakket med nogen av fars familje.  Laa onkel længe syk Alma  du maa skrive og fortælle mig om ham.  Skal hilse fra mor hjertelig tak for bildene.  Han var pen der han laa og pent var det omkring ham ogsaa.  Min ælste bror Erling er saa lik ham  akkurat som du ser ham.  Det var vel meget arbeide til dig naar onkel laa syk, end hans kone er hun frisk.  Har du dine sønner hjemme, eller er dem inkalt.  Det er en spent tid vi lever i nu igjen Alma.  Jeg er saa rædd for disse ungdommene.

Jeg har gaat syk i over 2 mnd nu, har for høit blodtrykk  er for tykk, men nu skal jeg begynne paa vask igjen, efter paaske.  Det begynner og blir vaar her nu, det er solskinn men koldt om nættene.  Mine gutter er godt i marka på tur, det er saa mange helligdager i Paasken.  Jeg maa slutte nu og se om jeg faar svar paa dette, mor og min bror er buden hit paa kaffe, kom du og.

Hils dine fra mig, hilsen deres Klara.

1^st day of Easter

Dear Alma!

It surprises me to the greatest extent that I don’t get a letter from you, it’s been a long time since I wrote, Mother has a sister in Stjørdal and she had heard from somebody else that uncle John was dead  we haven’t spoken with anyone in father’s family.  Was uncle sick for a long time Alma  you must write and tell me about him.  Mother says many thanks for the pictures.  He was handsome lying there and it was nice around him too.  My oldest brother Erling looks a lot like him  just like seeing him.  I guess there was a lot for you to do while uncle was sick, what about his wife is she well.  Do you have your sons at home, or have they been drafted.  It’s a tense time we’re living in now again Alma.  I’m so afraid for these youngsters.

I’ve been sick for over 2 months now, have high blood pressure  am too fat, but now I’m going to start cleaning again, after Easter.  Spring is approaching here now, it’s sunny but cold at night.  My boys have gone on a trip in the fields, there are so many Holidays at Easter.  I must quit now and see if I get a reply to this, mother and my brother are invited here for coffee, you come too.

Give my regards to yours from me, regards your Klara.

Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.

Stjørdalens Sparebank

—oprettet 1847—

   Telefon nr. 20

Telegramadr. SPAREBANKEN

Stjørdalen den 23. Mars 1948

Mrs. John Holm

102 west 5 street

Dell Rapids, South Dakota.

Vi har mottatt Deres skrivelse av 16. ds., hvori De forespør om Deres manns konto hos oss, og vi skal få meddele at der pr. idag innestår kr. 5.160,05 eller ca. $ 1.030,-.

Kontoen kan ikke disponeres uten samtykke fra Norges Bank, da den lyder på Deres manns navn og adresse og således kommer inn under bestemmelsen om innskudd tilhørende valutautlending.

De må sende en søknad til Norges Bank, Oslo, om adgang til å ta ut pengene.  De må medsende bekreftet avskrift av testamente eller skifteoppgjør, da det utvilsomt blir forlangt.

Ærbødigst

STJØRDALENS SPAREBANK (stempel)

O. Sivertsen? (underskrift)
????         ser ut som en underskrift til, men jeg kan ikke tyde hva det stå

Stjørdalens Sparebank

—   established 1847—

Telephone nr. 20

Telegram addr. SPAREBANKEN

Stjørdalen the 23^rd of March 1948

Mrs. John Holm

102 west 5 street

Dell Rapids, South Dakota.

We have received your letter of the 16^th of this month in which you inquire about your husband’s account with us, and we can inform you that as of today there is kr. 5.160,05 or about $ 1.030,- on deposit.  The account cannot be at your disposal without the consent of Norges Bank, as it is in your husband’s name and address and is therefore covered by the regulation for deposits belonging to an exchange foreigner.

You must send an application to Norges Bank, Oslo, for permission to withdraw the money.  You must enclose a certified transcript of a will or estate settlement, as no doubt that will be required.

Yours faithfully

STJØRDALENS SPAREBANK (stamp)

O. Sivertsen(?)  (signature)

???  looks like another signature but I can’t desipher it.

Stjørdal den 16-3-1948

Kjære Alma og derre alle.

Takk for brev jeg fikk idag fra dig.  Det er bare bra med oss alle her.  Alle er frisk og har lit å gjøre, så livet ruller videre.  Jeg tar det med ro, skal nu snart begynne og pusle i haven, skal iår prøve og selge litt blomster.

Her er meget spente tider, du ved vi bor så nære exisersplassen, der er det spent på vad som sjer neste dag eller natt.

Du undres så på pengene vi har foet oss tilsent fra Johan og frue.  Nu skal du høre, pengene er oppbevaret i Stj sparebank, på Norges banks sine vegne.  Da du melte om Johans død varslet Jeg Ole ved brev strax likeså Eidum.  Gjertine og Olava fik høre det siden, har tullet bort adresen til Gjertine, men har ikke hørt noe om at dem er for nermet om dette, så vitt jeg ved er her et meget godt forhold mellen oss søskende og slekten  du hentyder noe andet, men de er ikke sant så vitt jeg forstår, ingen har knurret til mei.  Jeg kommer tilbake til pengene.  Da Johan var død og vi først da hadde rett til disse penger ifølge brev til mei dateret 6 Julay 1946  pengene skulde deles mellem oss 4 søskende  Da tog jeg med mei boken og gjikk i banken og skule hæve pengene, men så sa banken nei det måtte søkes Norges bank om å få tad dem utt, det bli gjort, men så ville dem ha døds atest og ønsket helst at den Norske legation der over ornet med dette  dem ville ha disse penger inn i dødsboe til broder.  dette synes vi er svært høitidelig for det er jo gaver fra Dem der over til oss så det har jo intet med dødsboe å bestille  Så var Ole her for 10 dage siden, og da var jeg å snakket med banksjefen her, og han syntes det beste måtte ver å få en ærklæring fra dere om at dette var en gave, og at di fraskrev derre retten til desse penger.  Og det skulde Ole skrive om strax til derre for han har nu den beste kjennskap til forholden derover og deres.  Vi trodde dett var den greiste måte og orne saken på utenom konsulat og sjefterrett.  Håber di nu har mottat Oles brev om saken.

Jeg har holdt det for mei selv for det skulde vere en overaskelse for alle  det var Johans øsnke at ingen skulle vite om disse penger.  Jeg har fortalt Herborg om dem om jeg skulle falde bort.  Håber det nu orner sig så ver for sitt, ved deres velvillighed.  Nu forstår jeg av ditt brev at det er en del rykter i omløp omkring disse penger men alt er ennu vel bevaret i banken.

Så for di leve godtt alle.

Hilsen Axel

Skal prøve å få høre hos en slaktar vordan spikepølsen blandes.  Smørform er det leitt å skaffe men skal prøve.  Axel

Einar har fott pakk tak for alt  Herborg har ingen fott fra Florence

Eidum har nu hatt sett Guld prulup så Gaven fra Amerika kunde ikke uttdeles til da som min tanke var

Stjørdal the 16-3-1948

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I got from you today.  We’re all fine here.  Everybody is healthy and have a little to do, so life rolls on.  I’m taking it easy, will soon start to do a little work in the garden, will try to sell some flowers this year.

The times here are very tense, you know we live so close to the drill grounds, where there’s no telling what will happen the next day or night.

You’re wondering so about the money we’ve had sent to us from Johan and wife.  This is how it is, the money is kept in Stj. savings bank, on behalf of Norges bank (Norway Bank).  When you notified me of Johan’s death I immediately told Ole in a letter and likewise Eidum.  Gjertine and Olava were told later, I’ve mislaid Gjertine’s address, but I haven’t heard anything about them being offended about this, as far as I know there’s a very good relationship between us siblings and relatives  you’re hinting differently, but that’s not true as far as I understand, no one has growled to me.  Back to the money.  When Johan had died and as we only then had a right to this money according to a letter to me dated 6 Julay 1946  (the money was to be divided between us 4 siblings) I went to the bank with the book to withdraw the money, but then the bank said no I had to apply to Norges bank to withdraw it, that was done, but then they wanted a death certificate and preferred that the Norwegian legation over there arranged this  they wanted to include this money in brother’s estate.  we feel this is rather formal because it’s a gift from Them over there to us so it has nothing to do with the estate  Then Ole was here 10 days ago, and then I went to talk with the manager of the bank here, and he felt the best thing to do would be to get a statement from you that this was a gift, and that you waive the right to this money.  And Ole was to write to you about it immediately because he’s the one who’s most familiar with the conditions over there and you.  We thought this was the simplest way of sorting out the matter without the consulate and probate courts.  Hope you’ve received Ole’s letter about the matter.

I’ve kept it to myself because it was to be a surprise for everyone  it was Johan’s wish that no one should know about this money.  I’ve told Herborg about it in case I should pass on.  Hope it will be sorted out now so that each gets his share, with your benevolence.  Now I understand from your letter that there are a few rumors going around about this money but everything is still safely in the bank.

Keep well all of you.

Regards Axel Holm

I’ll try to find out from a butcher how the cured sausage is mixed.  A butter mould would be hard to find but I’ll try.  Axel

Einar has received the package  thank you for everything  Herborg has not received any from Florence

Eidums have now had their Golden anniversary so the Gift from America couldn’t be given out by then as I had planned

Dell Rapids. S.D. March 16-48

Trondhjems Handels Bank

Trondhjem, norge

Ærede Herrer

Jeg her med skriver dere for at spørge om min mand John Holm, Dell Rapids, S.D. nu har nogen penger der i deres bank.

om saa hvor meget er det i amerikanske penger

Erbødigst

Mrs. John Holm

108 West 5 St.

Dell Rapids

S.D.

svar med luft post please

Dell Rapids, S.D. March 16-48

Trondhjems Handels Bank  (commercial bank)

Trondhjem, norge

Honorable Gentlemen

I hereby write you to ask if my husband John Holm, Dell Rapids, S.D. presently has any money there in your bank

if so how much is it in American money

Sincerely

Mrs. John Holm,

108 west 5 St.

Dell Rapids

S.D.

Reply by air mail please

Dell rapids S.D.  March 16-48

Stjørdalen Sparebank

Ærede Herrer  Jeg hermed skriver dere for at faa vide hvor mange penger, det nu er i min mand John Holm sit navn der.

og hvad papir trenges for at trekke dem ud af banken der

Svar med luft post er di snild

Gi ikke dise penger til nogen før du skriver og faar svar herfra  sig hvor meget det er i Amerikanske daler, samt i norske kroner

Erbødigst

Mrs. John Holm,

102 West 5 Street

Dell Rapids,

South Dakota

Dell Rapids S.D. March 16-48

Stjørdalen Sparebank

Honorable Gentlemen  I’m hereby writing you in order to find out how much money, there now is in my husband John Holm’s name there.

and what paper is needed to withdraw them from the bank there

Reply by air mail please

Do not give this money to anybody until you write and get a reply from here

tell me how much it is in American dollars, as well as in Norwegian kroner

Sincerely

Mrs. John Holm,

102 West 5 Street

Dell Rapids

South Dakota

Dell Rapids, S.D. 3-16-1948

Hegre Spare Bank

Hegre, norge

Ærede Herrer.  Jeg skulde like at høre fra dere om min mand John Holm nu har nogen penger der i deres bank, samt hvor meget i Amerikanske doller eler regning

Svar strax er di snil luft brev.

Mrs. John Holm

108 West 5 St

Dell Rapids

S.D.

Dell Rapids, S.D. 3-16-1948

Hegre Spare Bank (Savings Bank)

Hegre, norge

Honorable Gentlemen.  I would like to know from you if my husband John Holm presently has any money there in your bank, as well as how much in American dollars or calculations

Reply immediately please  air mail

Mrs. John Holm

108 West 5 St.

Dell Rapids

S.D.

Dell Rapids 3-16-48

Kjere onkel og Tante Eidum

Ja nu skal Jeg svare paa dit brev  Jeg likte ikke at svare paa det  som Jeg sa til mor om Jeg sa dere sanheden vilde du ikke tro det men nu har Ole skrevet til mor første gang isit liv at hun skal skrive paa at dem kan gaa paa Stjørdalen spare bank og ta ud pengene som der er i John navn og sente et avskrift af brev som John skrev Axel July 8-1946 hvor han sir han sente 200. Daler til Stjørdalen bank og agtet at sende mere nu og da og om ikke han dra pengene selv saa skulde dem deles ligt mellem hans 4 søskend ligedele, senere ved.  Jeg (mangler det et ord her?) han sa at Conrads kone og Markus kone ogsaa skulle ha i ære af Markus og Conrad og det tror Jeg han skrev til Axel da Axel skrev til han at du glemte Olava og John sa det mente Jeg ikke paa  men Det er mere end 200. Daler og mor signer ikke noget for Ole at gaa paa banken efter før hun faar høre fra Banken hvad summen er der  du spør om John har ordnet det slik at Jeg ska faa noget for hvad Jeg har gjort for at hjelpe dem her. men nei, Alma skal intet ha.  Da huset her ska gaa for at betale tilbage en del af di penger som mor sin søstersøn sente hjem fra krigen og det er ikke mere end ret, men synes du at det var ret at John sente ale pengene til norge.  Ja Ole har sagt dig at John sat fint naar han var her i America.  Ja mor havde da faat en del penger fra sin far og da tog John af dem og sente efter Ole og saa begynte han støre forretning  han hade smie shop før.  Ja dete kune Jeg si mere om men det er ikke nødvendigt.  men naar døden komer kan man ikke stike livet ilomen og bede døden gaa til koss forstaar du.  Jeg tror knaft at den blir nogen velsignels til nogen naar man gjør det paa en uret maade.  Jeg vil ikke at Tante Hannah skal bli bedrøvet af dete stakkers hende som er daarlig og stakkers Laura  det ser ud for at hun og guten hakes paa af Ole  Jeg tog foto af kisten  haaber di har faat.  Jeg forstaar ikke hvor for Ole skulde gaa paa Banken der da Axel var den som skulde bestile dete.  mor sa kan du faa vide fra Banken hvor meget er der.  Det er skam.  hun fik penge flere gange fra sin far men nu ska hun intet ha  hvad som helst var godt nok til mor  Jeg har kjøbt hendes kler i 24 aar  du skulde set madrasen paa sengen hun har ligget paa.  Jeg vilde kjøbe en men nei det var godt nok sa John  nu har hun min seng og lige i  stakkers mor er gamel og daarlig  hvorfor skulde hun ikke ha det godt den tid hun har tilbage  John sa han angret meget som han hade gjort, han sa Jeg har veret styg.  Det var noget at tenke paa i di siste timer. og saa som han plages og pintes dise siste uger iser di siste 3 uger.  Det var saa trist at se paa.  svar du nu er du snil  Jeg ska inte si om dete og det trenger heler ikke du

Hilsen fra mor og Alma

Jeg skrev dig om Marie slag, du fik vist ikke brevet mit

Dell Rapids 3-16-48

Dear uncle and Aunt Eidum

I’m going to reply to your letter  I didn’t like to reply to it  like I said to mother if I told you the truth you wouldn’t believe it but now Ole has written to mother first time in his life that she must sign so that they can go to Stjørdalen savings bank and take out the money that is there in John name and sent a transcript of a letter that John wrote Axel July 8-1946 where he says he sent 200. Dollars to Stjørdalen bank and was going to send more now and again and if he doesn’t withdraw the money himself it was to be divided equally between his 4 siblings the same, later on. I (a word missing?) he said that Conrad’s wife and Markus’ wife also were to have some in honor of Markus and Conrad and I think he wrote that to Axel when Axel wrote to him that you forgot Olava and John said I didn’t mean to but there’s more than 200. Dollars and mother is not signing anything for Ole to go to the bank for until she finds out from the Bank what the sum is there  you ask if John has arranged it so that I’ll get something for what I’ve done to help them here. but no, Alma gets nothing.  This house will go in order to pay back part of the money that my mother’s sister’s son sent home from the war and that’s only right, but do you think it was right that John sent all the money to norway.  Well Ole has said to you that John was doing well when he was here in America.  Yes mother had received some money from her father then and then John took some of it and sent for Ole and then he started a bigger shop  he had a blacksmith shop before.  Well I could say more about this but it’s not necessary.  but when death comes you can’t stick life in your pocket and tell death to go away you understand.  I hardly think there’s any blessing for anyone when it’s done in a way that’s not right.  I don’t want Aunt Hanna to become sad about this poor her who’s unwell and poor Laura  it looks like she and the boy are being picked on by Ole  I took a picture of the coffin  hope you’ve received it.  I don’t understand why Ole went to the Bank there when Axel was the one who was to take care of this.  mother said can you find out from the Bank how much is there.  It’s shameful.  she got money several times from her father but now she’s to have nothing  anything at all was good enough for mother  I’ve been buying her clothes for 24 years  you should have seen the mattress on the bed she’s been lying on.  I wanted to buy one but no it was good enough John said  now she has my bed to lie in  poor mother is old and unwell  why should she not be comfortable in the time she has left  John said he regretted a lot of things he had done, he said I’ve been mean. That was something to think about in the last hours. and how he suffered and was tormented these last weeks especially the last 3 weeks.  It was so sad to watch.  please reply  I wont say anything about this and you don’t need to either

Best wishes from mother and Alma

I wrote you about Marie stroke, you must not have gotten my letter

Trondheim 11/3-48

Kjære Alma!

Hjertelig takk for sengespreder og brev.  Fikk den igår.  Den var virkelig helt flott og så passet den så fint til det andre som jeg har.

Nu har jeg vært og undersøk om smør form, men det er ikke og få tak i.  Kanskje det finns oppe i fjellbygdene på setrene, men ikke i butikkerne.  Var det ikke noget annet jeg kunde sende dig i stedet.  Du må skrive og si noget.  Det finns jo andre treting håndarbeidet med innarbeidet domkirken eller noget slikt på.  Finn på noget og skriv til mig om det.

Brullypet vårt blev holdt på landet stationen innenfor Stjørdal en halv mil lengere omtrent.  Skatval heter det, og er Jon hjemsted.  Tante Laura kom ikke, men onkel Aksel var en stund.  Det var fint vær og sne og sol.  Kirken ligger bare 7 min var hjemmet til Jon. Nogen brudepiker hadde jeg ikke og blomsterpiker brukes ikke her.  Svigerfar er organist der inne  vært det siden han var 14 år. Hornmusikken var også møtt frem i kirken så dem spilte både før og efter.  Lommeduken jeg fikk fra Grace brukte jeg til å bære brudebuketten i.  Det er helt nydelig.  Vielsen fåregikk kl. 13 også var det middag når vi kom fra kirken.  Vi spiste i et hus og musikk-korpset spilte hele kvelden og natten.  Det var kaffe og kaker, tårnkake som vi sier frukt, dessert og kveldsmat.  Svigerforeldrene mine lavet et virkelig hyggelig og fint brullup.  Det er jo bruden som bruker holde det, men da det var mere plass der inne, blev det der.  Var ca. en 50-60 gjester.  Mor og far og nogen av de nærmeste reiste ikke før kvelden efter.

Far var på Stjørdal nu en dag, men han klager stadig over at han har ondt her og der, gikt og alt mulig.  Plages med bronkitt gjør både mor og far om vinteren, men ellers er dem nu ganske kjekk.

Sender dere brudebildet av oss.  Vi er nu slikt nogenlunde lik oss.

Hils Grace og dine andre barn så meget.  Skal hilse så meget fra Jon og alle hjemme.

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 11/3-48

Many thanks for the bedspread and letter.  Received it yesterday.  It was really just beautiful and also it matched the other things I have so nicely.

I’ve been out inquiring about the butter mold, but they’re not to be found.  Maybe they can be found in the mountain villages on the mountain farms, but not in the stores.  Isn’t there anything else I could send you instead.   You must write and tell me something.  There are other wooden things made by hand with the cathedral or something like that carved into them.  Think of something and write to me about it.

Our wedding was held in the country at the next station further inland from Stjørdal  about half a mile further in.  It’s called Skatval, and is Jon’s home place.  Aunt Laura didn’t come, but uncle Aksel was there for a while.  The weather was nice with snow and sun.  The church is only 7 min from Jon’s home.  I didn’t have any bridesmaids and flower girls are not used here.  My father in law is an organist in there  has been since he was 14 years old.  The brass band also came to the church so they played both before and after.  The handkerchief I got from Grace I used to carry my bouquet in.  That’s just gorgeous.  The wedding took place at one o’clock and then there was a dinner when we came back from the church.  We ate at a house and the brass band played all evening and all night.  There was coffee and cakes, tower cake as we call it * (see note at the bottom of this page) fruits, dessert and an evening meal.  My parents in law made a really pleasant and nice wedding.  It’s usually the bride who does it, but since there was more room in there, it ended up there.  There were about 50-60 guests.  Mother and father and some of the closest relatives didn’t leave until the next evening.

Father went to Stjørdal the other day, but he’s constantly complaining about hurting here and there, arthritis and all kinds of things.  Both he and mother are bothered with bronchitis in the wintertime, but otherwise they’re doing quite well.

I’m sending you our wedding picture.  We just about look like ourselves.

Say hello to Grace and your other children.  Jon and everyone here send their best regards.

Best wishes Evelyn!

·      “Tower cake” or “tårnkake”, usually called “kransekake” these days, is a traditional cake made out of a marzipan like paste (almond paste), shaped into various sized rings, which are then baked.  Each ring is placed on top of another to form a tower, a large ring at the bottom, then smaller and smaller, with a tiny one at the top.  Small Norwegian flags are pinned into the cake.  This is a cake for very special occasions only, like weddings, confirmations etc., as it’s quite time consuming to make.

Tr.heim 9-3-47 (det skal nok være 1948)

Kjære Svigerinne.

Jeg kan ikke huske jeg har skrevet til dig før, men nu da John er borte, må jeg skrive derect til dig og dette er som du vil se i en special saks anledning.  Jeg vil først condolore dig med Johns bortgang, så trist at han skulle lide slik før han døde, Håper du selv er bra frisk og meget bra er det, at du har Alma så nære ved, at hun kan hjælpe dig. jeg vet hun har vært meget hjelpsom og snill mot vor gode bror.

Ja saken gjælder endel penger som John sente bror Axel, og som du ser av medsente avskrift av brev fra John til Axel, og som Axel satte in i Norges Bank her men når det gjælder utenlandske penger (and value) så holder Banken disse penger sperret, intil vi skaffer Døds Attest  Death Certificate from Doctors or Hospital.  Dem godkjenner ikke disse meldinger vi har fåt pr. brev Samtidig som dem vil ha en erklæring fra dig, at du ingen invending har imot, at dem (Banken) utbetaler os disse penger og ifølge Johns eget ønske conf. vedlagte avskrift.  Jeg sender en liten avskrift av hvordan Banken, ønsket din erklæring (Ligetimation) Selvfølgelig forutsetter vi at Alma vil hjelpe dig med dette.  Du må skrive dit fulle Navn under, og helst bør det underskrives av 1 eller 2 Vitner.  Håper da på snarlig svar, og med, ønske om at du må få være frisk og leve længe enda

min hjertelig hilsen din Svoger Ole.

Please Send svar til mig  Adrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, eller Axel Holm, Stjørdal.

På samme ark står det:

Kjære Niece Alma.

Mange tak for brevet.  Jeg må sende dette brev til din Mor, da saken gjalt henne.  Jeg var på stjørdalen igår og confererte med Axel, og Laura, Hanna har vi varslet tidligere.  Axel blev anmodet fra John  (vi har brevet enda), om at Axel skulle tie stille med dette til efter hans død og da skulle det være en overraskels for os. (Surprise)  Dette var jo en privat gave til os, vel og merke, og vi har håp om og få ut pengene ved en slik erklæring fra hans enke Din Mor.  Uten det må vi henvende os til de “Officiel Courts” eller Consulat (De Norske) og da blir et stort opgjør sat i verk, og delvis med den følge at staten her spiser det op ved “Arveavgifter” “Skatter” av mange slags, så det blir vel ingen ting igjen av beløpet.  Dette må du være så snill og forklare din Mor, og hjelpe henne med så vi for det ordnet.  Vil tilføie at vi Søskende her er helt enig om alle ting, ingen uenighet.  Kjære dig tro ikke på sludder og slarv om du hører noget.  Jeg vet ikke om noe slikt.

Beste hilsen din Uncle Ole.

Vedlagt var disse instruksjonene om hvordan Karoline skulle skrive erklæringen:

Til Norges Bank

Tr.heim

Jeg undertegnede Enke efter avdøde John Holm.  Dell Rapids So Dak.  Gjør intet krav på det penge beløp Konto U 38 som min Mann John Holm, sente sin Bror Axel Holm og som han satte i Deres Bank ifølge hans ønske.

Karoline Holm

Datum

Vitner.      Dell Rapids.  So Dak.

Helst slik burde denne erklæring skrives.

Ja Alma Skal hilse så meget fra alle Mine.  Mest fra Evelyn, du for snart brev.  Vi har det bra alle Gud ske takk.  Hils alle dine.

Jeg har lyst til og skrive med din Datter “Grace”  Kanske hun også kjenner Halvor og Betsine.

Hils henne så meget fra Mig

The old timer, that are “still going strong”

Yours Ole.

Tr.heim  9-3-47 (should be 1948)

Dear Sister in law.

I can’t remember having written to you before, but now that John is gone, I must write derect (he uses some English words here and there, spelling not always correct) to you and this is as you’ll see with regard to a special matter.  First I want to convey my condolences for the passing of John, how sad that he had to suffer so before he died, Hope you yourself are healthy and it’s very good, that you have Alma so near, that she can help you.  I know she has been very helpful and kind to our good brother.

This concerns some money that John sent his brother Axel, and which you see from the enclosed copy of a letter from John to Axel, and which Axel deposited in Norges Back here but when it comes to foreign money (then he has written in parenthesis in English “and value”) the Bank keeps this money blocked, until we can provide a Death Certificate from Doctors or the Hospital.  They don’t accept these messages we’ve received in letters  At the same time as they want a statement from you, that you have no objection to, them (the Bank) giving us this money according to John’s own wish conf. enclosed copy.  I’m sending a little example of how the Bank, wanted your statement (then he says “Ligetimation”)  Of course we presuppose that Alma will help you with this.  You must sign your full Name underneath, and preferably it should be signed by 1 or 2 Witnesses.  Hope for a speedy reply, and with, a wish that you’ll be healthy and live a long time yet

my best wishes your Brother in law Ole

Please Send your reply to me Addrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, or Axel Holm, Stjørdal.

On the same paper it says:

Dear Niece Alma.

Many thanks for your letter.  I have to send this letter to your Mother, as the matter was concerning her.  I was in stjørdalen yesterday and conferred with Axel, and Laura, we’ve notified Hanna earlier.  Axel was requested by John (we still have the letter), that Axel should keep quiet about this until after his death and then it was to be a surprise for us.  This was a private gift to us, mind you, and it’s our hope to get the money out through such a statement from his widow Your mother.  Without that we must approach the “Officiel Courts” (Ola’s words) or Consulat (again Ola’s word) (The Norwegian one) and then a big settlement case will be put into effect, and partly with the result that the state here eats it up through “Inheritance fees” “Taxes” of many kinds, so that there will probably be nothing left of the amount.  You must be so kind as to explain this to your Mother, and help her with it so that we can get it sorted out.  Want to add that we Siblings here completely agree on all things, no disagreements.  Please do not believe in nonsense and tattle if you hear it.  I don’t know of any.

Best wishes your Uncle Ole.

Enclosed were these instructions for Karoline on how to write her statement:

To Norges Bank

Tr.heim

I the undersigned Widow of the deceased John Holm.  Dell Rapids So Dak. Make no demands on the amount of money Account U 38 which my husband John Holm, sent his Brother Axel Holm and which he deposited in Your Bank according to his wish.

Karoline Holm

Date

Witnesses.  Dell Rapids.  So Dak.

This is how this statement ought to be written.

Well Alma  All of Mine send their regards.  Most of all Evelyn, you’ll soon get a letter.  We’re all doing well thanks be to God.  Say hello to all of yours.

I’d like to correspond with your Daughter “Grace”  Perhaps she also knows Halvor and Betsine.

Give her My best regards

The old timer, that are “still going strong” (Ola has written this in English himself)

Yours Ole.

Narvik 24. Februar -1948.

Kjære Alma.

Vi vil ijen sende Dig noen ord, Da vi forstår at du nu har hadt meget arbeide og stræv, efter Johns Død og begravelse.  Ja ingen forstår vel, hvormeget Du har strævet for å hjelpe Disse to gamle, og Dertil stelle Dit eget hjem.  Men vi håper at John har Aarnet De slik, at Du får lidt tilbake for Dit stræv og Dit arbeide med Dem, både mens han levet og nu.  Her er alt som vanligt.  Vi ønsker bare at vi skulde ha fått snakket lidt med Dig.  Si oss Alma.  De er noget vi vilde gjerne fortelle Dig, og samtidig spørre Dig om.  Men kjære Dig Alma De må Du holle for Dig selv og ikke skrive noget om de til Axel eller Olav Holm.  For Da kan de let bli misforståelse, og Axel og Olav kan tro at De er vi som roter i saker som vi ikke har noget med.

Jo her skal Du høre.  John sa i et brev til mig en gang i fjor høst, at han hadde sendt noen hundrede Dollar til Norge.  Så vidt jeg husker så var De ikke så lite.  Nu vet vi at vor Datter Gusta fikk 100 Dollar, Herborg fikk også 100 Dollar.  Og så fikk Axel 100 Dollar som han skulle Dele ut til Misjonen, og så skulde Laura ha 25 Dollar av Di penger Axel fikk.  Men Den sum John nævnte i brevet til mig var meget større.  Si oss Alma om du kan.  Hvem har han sendt Disse penger til, og hvem eller hvad skulle Di brukes til tror du?  Jeg har snakket både med Axel og Olav og Laura men ingen har sagt noe om de til oss, andet end at Olav nævnte en gang at han trodde at Axel hadde tat imot, eller at han hadde fått en del penger fra John.  Vel De kan nok være så, og vist Axel har fått Dem, så er jo Den sak i orden.  Men vist Dem skulle fordeles, enten til Misjon eller noen annen, så vilde vi gjerne ha vist De vi også.  Din Mor fikk vel vite, hvad pengerne som John sendte skulle brukes til.  Ja ja kjære Alma.  Dette bare mellem Dig og oss.  Hanna min hustru er selvfølgelig også intreseret i sin brors Velgjørenhed.  Ja send oss noen ord, om du har tid, så er Du snill.  Hils også Din kjære Mor fra oss.  Alle her hilser Dere og vi ønsker at De må gå Dere vel alle, og at Di for være frisk til Dagens kamp og stræv sålenge De er Guds vilje at Di skal være her.  Fikk brev fra min søster Bergljot for noen dage siden.  Hun sier at vor søster Marie har hadt et Slagtilfelle, men at hun nu er bedre ijen.

Ja ha De riktig bra vor kjære Alma og la oss ikke glemme hverandre.

Hilsen fra oss alle tre

Hanna, Gusta og Edvard.

Narvik 24^th February-1948

Dear Alma.

Will again send You a few words, As we understand that you’ve had a lot of work and toil now, after John’s Death and funeral.  Yes, no one probably understands, how much You’ve worked to help These two old ones, and in Addition take care of Your own home.  But we hope that John has Arranged It in such a way, that You get a little bit in return for Your toiling and Your work with Them, both while he was alive and now.  Here everything is as usual.  We’d just wish that we could talk with You a little bit.  Tell us Alma.  There’s something we would like to tell You, and at the same time ask You about.  But please Alma you must keep It to Yourself and don’t write anything about it to Axel or Olav Holm.  Because it could easily be misunderstood, and Axel and Olav may think that we’re interfering in things that are none of our business.

Ok, here goes.  John said in a letter to me sometime last fall, that he had sent a few hundred Dollars to Norway.  As far as I remember It wasn’t a small sum.  We do know that our Daughter Gusta got 100 Dollars, Herborg also got 100 Dollars.  And then Axel got 100 Dollars which he was to Distribute to the Mission, and then Laura was to have 25 Dollars of The money Axel got.  But The sum John mentioned in the letter to me was a lot greater.  Tell is if you can Alma.  Who did he send This money to, and who or what was It to be used for do you think?  I’ve spoken with both Axel and Olav as well as Laura but none of them has said anything about it to us, other than Olav mentioning once that he thought Axel had accepted, or that he had received some money from John.  Well, That could be, and if Axel has gotten It, then That’s fine.  But if It was to be distributed, either to the Mission or somebody else, we too would like to have known about It.  I assume your Mother was told, what the money that John sent was to be used for.  Oh well dear Alma.  This just between You and us.  Hanna my wife is of course also interested in her brother’s Beneficence.  Well send us a few words, if you have time, please  Also say hello to Your dear Mother from us.  Everyone here greets You and we wish that things will go well for You all, and that You’ll stay healty for the Day’s battle and toil for as long as It’s God’s will that You shall be here.  Had a letter from my sister Bergljot a few days ago.  She says that our sister Marie has had a Stroke incident, but that she’s better again now.

Well goodbye then our dear Alma and let us not forget eachother.

Regards from all three of us

Hanna, Gusta and Edvard.  

Dell Rapids S.D. 2-20-48

Kjere onkel

Da Jeg netop modtog dit brev skal Jeg skrive igjen  Jeg tenkte at dere derborte inorge var saa meget samen at det var alt ret at skrive til Axel at han lod dig vide om John død.  Da han ser efter Johns hilsninger til dere der.  Jeg ogsaa skrev Evelyn og bad hende at si dig om det, same adresse (Evelyn hadde samme adresse som Ola).  Det var trist til mig at skrive det saa mange gange  Det ser ud for at en maa skrive hver en elers er det nogen som blir sint og styg isind. 

Ja Ole om du hade staat her og set hvor John lide og pintes af store smerter i maven og hjertet  blodet rant om tarmen, mund og nese  han hosted og straagnet kasted om hele tiden di siste uger Tror Jeg knaft du hade skrevet til mig som du nu gjorde idete brev.  Jeg ber gud at du slipper at pines saadan naar din siste tid komer.  Jeg var her nat og dag Indtil han sa nei Alma dete kan du ikke staa ud med baade dag og nat og han maate ha hypo (sprøyte?) for at lindre pinen, og dem kunde Jeg ikke gi ham.  saa bad han Dokteren om det ikke var best han kom paa hospitalet, hvor han laa i 8 dage.  Jeg gik 2 gange om dagen  min søns kone en gang.  Det er en mil hver gang.  vi har ingen bil.  Grace var hjeme med bruket ben.  Jenten til Ralph hade meslingerne.  saa vi hade noget at gjøre her ogsaa.

Vi hade foto tat af kisten  Jeg kjøbte extra aviser  har nu sent dem til dere 6 søskend ligedan  Dem vil ta lenger end luft brev men dem komer frem  vi maate vente til foton her i America blir ferdig før Jeg kunde sende dem.  Ja du sir du kjente John.  Ja han fortalte mangt dise siste tider siden han blev daarlig.  Ja angret paa mangt sa han  Han angret at han ikke hade Doktor for sig før.  men det maate spares, og nu var det forsent at snyte naar nasen var av.  Ja stakkers John saa stor og sterk som han bestandig var og maate lide slig isit siste  Jeg haaber at hvad han og mor og Jeg har sent til norge vil bli til en velsignelse i has minde og ikke til onskab og uvenskab melen dere ale der.

Stakkers mor er ikke saa frisk  hun blir strax 82, og nu er det tusi og langsamt men Jeg skal gjøre alt Jeg kan for hende som John sa hvad Jeg skulde gjøre.  Jeg har gjort alt Jeg kunde for dem bege før og det skal Jeg gjøre nu.  Jeg har veret glad at dem var ner saa Jeg kunde hjelpe til hver dag, og John takket for det isin siste time.  Din pake til han kom om morgenen efter han gik kvelden før.  tak ale dine Jenter for breve dem sente han.  di viste ale der at han var i siste dagene  Jeg sente pake til Evelyn den 16 haaber hun synes om den  Det var trist at du ikke skrev mer ofte til John  nu er det forsent.

Det er godt du har en kjek family.  Laura priser dem ale bestandig.  det er sørgelig at hun er saa daarlig nu.  hun er ikke meget eldre end Jeg  her er det meget kolt og sne og vind ver.  20 below zero (under null, Fahrenheit?)  Haaber du nu har alt den besked du vil ha.  Jeg har svaret paa dit brev nu er det din tur.  Hils tante og Jenterne fra mor og mig.

Alma

P.S. Ja Jeg maa si tak for pakken til John.

Dell Rapids S.D. 2-20-48

Dear uncle

As I just received your letter I’ll write you back.  I thought that you over there in Norway were together so much that it was right to write to Axel and have him tell you about John’s death.  Since he sees to John’s greetings to you all there.  I also wrote to Evelyn and asked her to tell you about it, same address (Evelyn lived in the same house as her father Ola).  It was sad for me to write it so many times.  It looks like I have to write each one or there’s someone who gets angry and nasty minded.

Well Ole if you had stood here and seen how John was tormented and suffered from great pains in his stomach and heart  the blood was running around his intestine, mouth and nose  he coughed and choked  was throwing up all the time the last weeks I don’t think you would have written to me the way you now did in this letter.  I ask god that you will be spared from such torture when your last days come.  I was here night and day Until he said no Alma you can’t keep this up both day and night and he had to have hypo (injections?) to ease the pain, and those I could not give him.  then he asked the Doctor if it wouldn’t be best to put him in the hospital, where he was for 8 days.  I went twice a day  my son’s wife once.  It’s a mile every time.  we have no car.  Grace was at home with a broken leg.  Ralph’s girl had the measles.  so we had some things to do here too.

We had a photo taken of the coffin.  I bought extra newspapers  have now sent them to the 6 of you the same  They will take longer than an air letter but they’ll get there  we had to wait till the photos here in America were finished before I could send them.  Well you say you knew John.  Yes he told me many a thing those last days since he got sick.  Yes he said he regretted many a thing  He regretted that he didn’t get a Doctor for himself earlier.  but they had to save, and now it was too late to blow your nose when the nose was off.  Yes poor John  big and strong that he always was and then having to suffer like that at his end.  I hope that what he and mother and I have sent to Norway will be a blessing in his memory and not cause malice and bickering between all of you there.

Poor mother is not very well  she’ll be 82 soon, and now it’s difficult and lonely but I’ll do everything I can for her that John said I should do.  I’ve done verything I could for them both before and I’ll do so now.  I’ve been glad that they’ve been so close that I could help out every day, and John thanked me for that in his last hour.  Your package to him came on the morning after he passed the night before.  thank all your Girls for the letters they sent him.  they all knew over there that he was in his last days.  I sent a package to Evelyn on the 16^th  hope she likes it  It ‘s too bad that you didn’t write more often to John  now it’s too late.

It’s good that you have a nice family.  Laura praises them all all the time.  It’s too bad that she’s so unwell now.  she’s not much older than Me  it’s very cold here and snow and windy weather.  20 below zero  Hope you now know everything you wanted to know.  I’ve replied to your letter  now it’s your turn.  Say hello to auntie and the Girls from mother and me.

Alma   P.S.

I must say thank you for the package for John.

Narvik 17/2-1948

Kjære Alma.

Takk for Dit siste brev, som vi fikk for noen Dager siden.  Ser nu at vor kjære gamle John har sagt Verden farvel, og vandret bort til landet som ligger bak død og grav.  Ja Fred over hans Minde.  Som jeg altid har forstått, så har nok John gjennemgått lidt av hvert her i Verden.  Både av sorg og glæde, og en del lidelse i sær i De siste.  Og som jeg forstår av Dit siste brev så har han vell ladt Dig få vite lidt av hvert, før han Døde.  Da Olav Holm var her og besøkte oss i sommer, så spurte jeg på John og på hvorledes han hadde De Der i Amerika.  Men som jeg forstod så hadde John de bra, Da Olav var Der.  Han snakket også om at De var vel Du som hjalp Dem mest, og som altid var Den som hjalp Dem, når Dem behøvet hjelp.

Jeg har nu vært i Stjørdal og Trondheim en tur.  Kom hjem for 14 Dage siden.  Jeg var hoss Aksel Holm, og så traf jeg Laura og Herborg, Der fikk jeg høre at John var død.  Aksel mente også De at De var vel Alma som ordnet med Begravelsen og alt annet.  Noe mere sa ikke Aksel om Den ting.  Ja vell Alma.  Vi har De som vanlig her.  Hanna er fremdeles syk.  Hun har smerte fremdeles i føtterne.  Jeg har også vært syk nu i noen dage, men er nu bedre ijen.  Alle barna vore har De også bra.  Bortsett fra at næsten hele byens befolkning har vært syk.  De er en styg Mavesykdom som går.  Ja De blev vell lidt rart for Din gamle Mor nu når John kom bort.  Ja hun er vel glad og lykkelig over, at hun har Dig så nære.  Og De vill jeg si Alma, at De beste Du kan gjøre her i Verden er, at Du tar vare på Mor.  For Den som gjør De har fåt løfte om Velsignelse allerede her i livet.

Ja De skulle ha vært morsomt å fått vært Dig så nære, at vi kunde få snakke lidt sammen.  Jeg tænker at vi har hadt meget å snakke om.  Om Hanna hadde vært frisk, så kan De kanske være muligt, at jeg hadde faret over til Amerika en tur.  For jeg hadde fått så å si fri reise med en Malmbåt, som går til Amerika med Malm.  Men De blir vell nu bare med tanken.  Jeg undres på hvorledes De er med min søster Marie.  Jeg har ikke hørt noe fra hende på lenge.  Men jeg håper at hun må være frisk.  Ja nu må Du ha De bra ijen.  Vilde gjerne ha skrevet til Florense også, men har De nokså travelt nu for øieblikket.  Ja Alma.  Lev vell ijen.  Og er De noget som Du vil spørre om, noget som du har interesse av så bare skriv.  Sverre og Gusta hilser Dig, Hanna og alle andre.

Og mest er Du hilset fra mig selv.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 17/2-1948

Dear Alma.

Thank you for Your last letter, which we received a few Days ago.  I see that our dear old John has said farewell to the World now, and wandered over to the land beyond death and the grave.  Peace over his Memory.  As I’ve always understood it, John has probably been through a little of everything here in this World.  Both sorrow and joy, and some suffering especially towards the end.  And as I understand from Your last letter he has let You know quite a few things, before he Died.  When Olav Holm was here visiting us this summer, I asked about John and about how things were for him There in America.  But as I understood it John was doing well, When Olav was There.  He also talked about the fact that It probably was You who helped Them the most, and who always were The one who helped Them, when They needed help.

I’ve now been to Stjørdal and Trondheim.  Came home 14 Days ago. I went to see Aksel Holm, and then I met Laura and Herborg, There I heard that John was dead.  Aksel also thought that It was Alma who arranged the Funeral and everything else.  That’s all Aksel said on The matter.  Well Alma.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sick.  She has pain in her legs still.  I’ve also been sick now for a few days, but am better again now.  All our children are also doing well.  Except for the fact that almost the entire population of town has been sick.  It’s a nasty Stomach ailment that’s going around.  Well I guess it’s a little strange for Your old Mother now that John is gone.  She’s probably glad and happy, that she has You so close.  And I’ll tell you Alma, that The best thing You can do in this World is, that You take care of Mother.  Because Whoever does That has the promise of being Blessed already here in life.  Yes It would be fun to be so close to You, that we could talk a little with eachother.  I imagine we would have had a lot to talk about.  If Hanna had been well, It’s possible, that I would have gone over to America.  Because I would have gotten almost a free passage with an Ore ship, that goes to America with Ore.  But It probably wont happen now.  I’m wondering how my sister Marie is.  I haven’t heard anything from her for a long time.  But I hope she’s well.  Well keep well again.  I’d like to write to Florense too, but am quite busy just now.  Well Alma.  Goodbye again.  And if There’s anything You’d like to ask about, anything you’re interested in just write.  Sverre and Gusta greet You, Hanna and all the others.

And most of all You’re greeted from myself.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Tr. Heim 14-2-47  (skal være 48)

Kjære Niece Alma

Jeg må nu skrive nogle ord, har ventet uke efter uke for og høre om John, men ved omveie har jeg nu fåt vite at John var død allerede Jan. 13.  Jeg må si jeg synes det er meget rart, at ikke også jeg får høre om ham og hans siste dage osv.  Jeg som tjenner John best og har vært så mye sammen  Vet ikke engang om han har fået mine siste breve jeg sente ham.  Skulle formode at det var noe Avis-referat om han, enten i Jasper Journal eller i noe City Paper there.  Jeg har nu bestemt mig for og skrive til noen der i byen, som vil underrette mig om hans forhold, og hvordan han hadde det på sine siste dage.  Hvordan tar din Moder det? nu efter hans bortgang?  Stakkers henne hun føler det nok trist, og hun som er så gammel, og vistnok dårlig selv.  Det er bra hun har dig til og hjelpe sig.  Hils henne så hjertelig fra mig.  Hadde besøk av E. Eidum nu.  Vor søster H. er dårlig i Bena.  Alle os andre har det bra.

Skal hilse så meget fra os alle.

Your Uncle Olav

Adrs. Nonnegt 4

Dette i all hast.  Min hjertelige hilsen.

Tr. Heim 14-2-47 (supposed to be 48)

Dear Niece Alma

I must now write a few words, have waited week after week to hear about John, but have now through others found out that John was already dead on Jan. 13.  I must say I find it very strange, that I too don’t get to hear about him and his last days etc.  I who know John the best and have been together so much  Don’t even know if he has received my last letters I sent him.  I assume there was something written about him in a Newspaper, either in Jasper Journal or in some City Paper there.  I have now decided to write someone there in town, who will inform me about his circumstances, and how he was on his last days.  How’s your Mother taking it?  now after his passing?  Poor her she probably feels sad, and she who’s so old, and unwell herself.  It’s a good thing she has you to help her.  Give her my warmest regards.  Had a visit from E. Eidum.  Our sister H. has problems with her Legs.  All the rest of us are fine.

Best wishes from us all.

Your uncle Olav

Addrs.  Nonnegt. 4

Just a quick note.  My warmest wishes.