Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.

Narvik 17/2-1948

Kjære Alma.

Takk for Dit siste brev, som vi fikk for noen Dager siden.  Ser nu at vor kjære gamle John har sagt Verden farvel, og vandret bort til landet som ligger bak død og grav.  Ja Fred over hans Minde.  Som jeg altid har forstått, så har nok John gjennemgått lidt av hvert her i Verden.  Både av sorg og glæde, og en del lidelse i sær i De siste.  Og som jeg forstår av Dit siste brev så har han vell ladt Dig få vite lidt av hvert, før han Døde.  Da Olav Holm var her og besøkte oss i sommer, så spurte jeg på John og på hvorledes han hadde De Der i Amerika.  Men som jeg forstod så hadde John de bra, Da Olav var Der.  Han snakket også om at De var vel Du som hjalp Dem mest, og som altid var Den som hjalp Dem, når Dem behøvet hjelp.

Jeg har nu vært i Stjørdal og Trondheim en tur.  Kom hjem for 14 Dage siden.  Jeg var hoss Aksel Holm, og så traf jeg Laura og Herborg, Der fikk jeg høre at John var død.  Aksel mente også De at De var vel Alma som ordnet med Begravelsen og alt annet.  Noe mere sa ikke Aksel om Den ting.  Ja vell Alma.  Vi har De som vanlig her.  Hanna er fremdeles syk.  Hun har smerte fremdeles i føtterne.  Jeg har også vært syk nu i noen dage, men er nu bedre ijen.  Alle barna vore har De også bra.  Bortsett fra at næsten hele byens befolkning har vært syk.  De er en styg Mavesykdom som går.  Ja De blev vell lidt rart for Din gamle Mor nu når John kom bort.  Ja hun er vel glad og lykkelig over, at hun har Dig så nære.  Og De vill jeg si Alma, at De beste Du kan gjøre her i Verden er, at Du tar vare på Mor.  For Den som gjør De har fåt løfte om Velsignelse allerede her i livet.

Ja De skulle ha vært morsomt å fått vært Dig så nære, at vi kunde få snakke lidt sammen.  Jeg tænker at vi har hadt meget å snakke om.  Om Hanna hadde vært frisk, så kan De kanske være muligt, at jeg hadde faret over til Amerika en tur.  For jeg hadde fått så å si fri reise med en Malmbåt, som går til Amerika med Malm.  Men De blir vell nu bare med tanken.  Jeg undres på hvorledes De er med min søster Marie.  Jeg har ikke hørt noe fra hende på lenge.  Men jeg håper at hun må være frisk.  Ja nu må Du ha De bra ijen.  Vilde gjerne ha skrevet til Florense også, men har De nokså travelt nu for øieblikket.  Ja Alma.  Lev vell ijen.  Og er De noget som Du vil spørre om, noget som du har interesse av så bare skriv.  Sverre og Gusta hilser Dig, Hanna og alle andre.

Og mest er Du hilset fra mig selv.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 17/2-1948

Dear Alma.

Thank you for Your last letter, which we received a few Days ago.  I see that our dear old John has said farewell to the World now, and wandered over to the land beyond death and the grave.  Peace over his Memory.  As I’ve always understood it, John has probably been through a little of everything here in this World.  Both sorrow and joy, and some suffering especially towards the end.  And as I understand from Your last letter he has let You know quite a few things, before he Died.  When Olav Holm was here visiting us this summer, I asked about John and about how things were for him There in America.  But as I understood it John was doing well, When Olav was There.  He also talked about the fact that It probably was You who helped Them the most, and who always were The one who helped Them, when They needed help.

I’ve now been to Stjørdal and Trondheim.  Came home 14 Days ago. I went to see Aksel Holm, and then I met Laura and Herborg, There I heard that John was dead.  Aksel also thought that It was Alma who arranged the Funeral and everything else.  That’s all Aksel said on The matter.  Well Alma.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sick.  She has pain in her legs still.  I’ve also been sick now for a few days, but am better again now.  All our children are also doing well.  Except for the fact that almost the entire population of town has been sick.  It’s a nasty Stomach ailment that’s going around.  Well I guess it’s a little strange for Your old Mother now that John is gone.  She’s probably glad and happy, that she has You so close.  And I’ll tell you Alma, that The best thing You can do in this World is, that You take care of Mother.  Because Whoever does That has the promise of being Blessed already here in life.  Yes It would be fun to be so close to You, that we could talk a little with eachother.  I imagine we would have had a lot to talk about.  If Hanna had been well, It’s possible, that I would have gone over to America.  Because I would have gotten almost a free passage with an Ore ship, that goes to America with Ore.  But It probably wont happen now.  I’m wondering how my sister Marie is.  I haven’t heard anything from her for a long time.  But I hope she’s well.  Well keep well again.  I’d like to write to Florense too, but am quite busy just now.  Well Alma.  Goodbye again.  And if There’s anything You’d like to ask about, anything you’re interested in just write.  Sverre and Gusta greet You, Hanna and all the others.

And most of all You’re greeted from myself.

E. Eidum  box 68  Narvik  Norge

Narvik 24. Februar -1948.

Kjære Alma.

Vi vil ijen sende Dig noen ord, Da vi forstår at du nu har hadt meget arbeide og stræv, efter Johns Død og begravelse.  Ja ingen forstår vel, hvormeget Du har strævet for å hjelpe Disse to gamle, og Dertil stelle Dit eget hjem.  Men vi håper at John har Aarnet De slik, at Du får lidt tilbake for Dit stræv og Dit arbeide med Dem, både mens han levet og nu.  Her er alt som vanligt.  Vi ønsker bare at vi skulde ha fått snakket lidt med Dig.  Si oss Alma.  De er noget vi vilde gjerne fortelle Dig, og samtidig spørre Dig om.  Men kjære Dig Alma De må Du holle for Dig selv og ikke skrive noget om de til Axel eller Olav Holm.  For Da kan de let bli misforståelse, og Axel og Olav kan tro at De er vi som roter i saker som vi ikke har noget med.

Jo her skal Du høre.  John sa i et brev til mig en gang i fjor høst, at han hadde sendt noen hundrede Dollar til Norge.  Så vidt jeg husker så var De ikke så lite.  Nu vet vi at vor Datter Gusta fikk 100 Dollar, Herborg fikk også 100 Dollar.  Og så fikk Axel 100 Dollar som han skulle Dele ut til Misjonen, og så skulde Laura ha 25 Dollar av Di penger Axel fikk.  Men Den sum John nævnte i brevet til mig var meget større.  Si oss Alma om du kan.  Hvem har han sendt Disse penger til, og hvem eller hvad skulle Di brukes til tror du?  Jeg har snakket både med Axel og Olav og Laura men ingen har sagt noe om de til oss, andet end at Olav nævnte en gang at han trodde at Axel hadde tat imot, eller at han hadde fått en del penger fra John.  Vel De kan nok være så, og vist Axel har fått Dem, så er jo Den sak i orden.  Men vist Dem skulle fordeles, enten til Misjon eller noen annen, så vilde vi gjerne ha vist De vi også.  Din Mor fikk vel vite, hvad pengerne som John sendte skulle brukes til.  Ja ja kjære Alma.  Dette bare mellem Dig og oss.  Hanna min hustru er selvfølgelig også intreseret i sin brors Velgjørenhed.  Ja send oss noen ord, om du har tid, så er Du snill.  Hils også Din kjære Mor fra oss.  Alle her hilser Dere og vi ønsker at De må gå Dere vel alle, og at Di for være frisk til Dagens kamp og stræv sålenge De er Guds vilje at Di skal være her.  Fikk brev fra min søster Bergljot for noen dage siden.  Hun sier at vor søster Marie har hadt et Slagtilfelle, men at hun nu er bedre ijen.

Ja ha De riktig bra vor kjære Alma og la oss ikke glemme hverandre.

Hilsen fra oss alle tre

Hanna, Gusta og Edvard.

Narvik 24^th February-1948

Dear Alma.

Will again send You a few words, As we understand that you’ve had a lot of work and toil now, after John’s Death and funeral.  Yes, no one probably understands, how much You’ve worked to help These two old ones, and in Addition take care of Your own home.  But we hope that John has Arranged It in such a way, that You get a little bit in return for Your toiling and Your work with Them, both while he was alive and now.  Here everything is as usual.  We’d just wish that we could talk with You a little bit.  Tell us Alma.  There’s something we would like to tell You, and at the same time ask You about.  But please Alma you must keep It to Yourself and don’t write anything about it to Axel or Olav Holm.  Because it could easily be misunderstood, and Axel and Olav may think that we’re interfering in things that are none of our business.

Ok, here goes.  John said in a letter to me sometime last fall, that he had sent a few hundred Dollars to Norway.  As far as I remember It wasn’t a small sum.  We do know that our Daughter Gusta got 100 Dollars, Herborg also got 100 Dollars.  And then Axel got 100 Dollars which he was to Distribute to the Mission, and then Laura was to have 25 Dollars of The money Axel got.  But The sum John mentioned in the letter to me was a lot greater.  Tell is if you can Alma.  Who did he send This money to, and who or what was It to be used for do you think?  I’ve spoken with both Axel and Olav as well as Laura but none of them has said anything about it to us, other than Olav mentioning once that he thought Axel had accepted, or that he had received some money from John.  Well, That could be, and if Axel has gotten It, then That’s fine.  But if It was to be distributed, either to the Mission or somebody else, we too would like to have known about It.  I assume your Mother was told, what the money that John sent was to be used for.  Oh well dear Alma.  This just between You and us.  Hanna my wife is of course also interested in her brother’s Beneficence.  Well send us a few words, if you have time, please  Also say hello to Your dear Mother from us.  Everyone here greets You and we wish that things will go well for You all, and that You’ll stay healty for the Day’s battle and toil for as long as It’s God’s will that You shall be here.  Had a letter from my sister Bergljot a few days ago.  She says that our sister Marie has had a Stroke incident, but that she’s better again now.

Well goodbye then our dear Alma and let us not forget eachother.

Regards from all three of us

Hanna, Gusta and Edvard.  

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

Mrs. Alma Wilson

Dell Rapids.

U.S.A.

Gå omkring i Jesu Navn,
hjelpe trøste, stille savn,
Vise medynk, tørre tårer,
læke alt som hjertet sårer.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne vilde.
Kjærlighed opfindsom gjør,
Gud vil opne mig en dør,
Jeg mig med en glad vil glæde
med en sorgfull vil jeg græte.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne ville
Hilsen Hanna og E. Eidum

Dette er Den Sovende Dronning.  Et fjellparti som ligger nære Narvik.  Her er mange slike Naturfænomen runt Narvik.  Hermed ønsker vi Dere en Glædelig julefest, samt et Godt og Velsignet Nyttår.  Vi har De som vanligt her.  Hils alle Deres fra os.

E. Eidum

4/12-47

This is Den Sovende Dronning.  A mountain range which is near Narvik.  There are a lot of such Natural phenomena around Narvik.  With this we wish You a Merry Christmas, and a Good and Blessed New Year.  We are as usual here.  Greet all of Yours from us.

E. Eidum

4-12-47

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 21/9-1947

Kjære Svoger og alle Dine.

Vill i aften senne Dere noen ord, så Di får se at vi lever og virker som vanlig.  De er stort og godt at vi hver dag får være frisk, og følge med i tidens kamp og strid.  De er Nåde over Nåde De.  Hanna er på samme vis.  De vill si hvad som angår helsa.  Men en ting vet vi også hvad som angår Hanna og hendes smerter og lidelse.  At De er ingenting som møter et Menneske, uten at De tjener til De gode.  Vi har jo noen Vondkanter? alle, som må slipes av os.  Og Da kan vi være sikker på at alt tjener oss til beste.  Bare vi kunne lære og ta imot alt med takk.  Ja nu er Sommeren slutt for i år ijen.  Vi har i grun hadt meget regn i sommer, og lite Solsjin.  Men også De er vell til De beste for oss, og Derfor bør vi takke også for De.  Vi har hadt meget besøk i Sommer.  Jeg tror De har vært en 15 a 16 fremmede hos oss.  Deriblant Din og Hanna sine søsken Olav Holm og Laura.  Olav var i 5 Dage og Laura i 8 Dage.  Hanna hadde ikke sett Dem på 30 Aar.  Så De blev lidt rart for Dem alle.  Jeg har også reist meget i sommer.  Både her hjemme i Norge og i Sverige.  Men nu har jeg tatt op arbeidet ijen.  Tiden flyr hurtig fra oss.  Jeg synes at De er ikke længe siden jeg var en liten Gut, hjemme blant søsken far og Mor.  Og nu er jeg alt en gammel Mand.  Livsveien har vært både tung og lett.  Delvis vadet (mener han vandret?) med tårer og Delvis smil på veien.  Men tross alt så vill jeg si at jeg har lagt merke til at Gud har vært sit løfte tro, og bevaret og opholt mig indtil idag.  De er ennu megen strid og uenighed i Verden.  Skal tro om Den siste og store krig er oss nermere end vi tror.  Ja tegnene begynder alt å komme tilsyne.  Kunskapen skal varde stor i Di siste tider, og Kjærligheden skal bli kold hoss Di fleste står De i Guds ord.  Og har vi ikke Disse tegn nu?  Hvorledes har Du De nu?  Er Du bra frisk?  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget i Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin velsignelse til.  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget I Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin Velsignelse til.  De er en større og langt rikere Skat å eie, en al verdens rikdom.  Om De er knapt og lite om både De ene og annet mangen gang, så vil De bestandig bli en utvei, bare vi tror.  Ja min kjære Svoger.  Du må nu ha De bra ijen  Hils Din hustru og Alma.  Hanna og alle her i hjemmet hilser.

Skal skrive lidt ijen om en stund.  Spør Alma om hun vil sende noen ord, som en hilsen fra oss til Florense Winters.

Ha De godt alle i Jesu Navn.

Hanna og E. Eidum

Narvik 21/9-1947

Dear Brother in law and all of Yours.

This evening I’d like to send You a few words, so that You’ll see that we’re alive and operating as usual.  It’s big and good that we get to be healthy every day, and keep up with the battling and struggling of our time.  That’s Grace on top of Grace.  Hanna is the same.  With regard to her health that is.  But one thing we also know with regard to Hanna and her pains and suffering. That nothing happens to a Human being without It serving for the good.  We all have a few Bad edges(?), which must be polished off.  And Then we can be sure that everything serves us for the best.  If only we could learn to receive everything with gratitude.  Well now Summer is over for this year again.  We’ve actually had a lot of rain this summer, and little Sunshine.  But That too is for our own good, and Therefore we ought to give thanks for That also.  We’ve had a lot of visitors this Summer.  I think there have been about 15 to 16 strangers (meaning visitors) here with us.  Among them Your and Hanna’s siblings Olav Holm and Laura.  Olav was here for 5 Days and Laura for 8 Days.  Hanna hadn’t seen Them for 30 Years.  So it was a bit srange for all of Them.  I’ve also travelled a lot this summer.  Here at home in Norway as well as in Sweden.  But now I’ve taken up work again.  Time flies quickly away from us.  I feel it wasn’t long ago that I was a little Boy, at home among my siblings father and Mother.  And now I’m already an old Man.  The road of life has been both heavy and light.  Partly walking with tears and Partly smiles on the way.  But in spite of it all I must say that I’ve noticed that God has been true to his promise, and has kept and upheld me until today.  There’s still a lot of unrest and disagreement in the World.  I wonder if The last and great war is closer to us than we think.  Yes the signs are already starting to appear.  Knowledge will be great in Those last days, and Love will be cold in most It says in God’s word.  And do we not have These signs now?   How are You now?  Are You quite well?  What about your wife.  Is she fairly well?  I hear from Alma Wilson that she’s at Your home a lot, helping You.  It’s beautiful and good of Alma that she can find the time to visit You.  I would very much like, to talk to Alma a little.  She’s a Person with a sensitive and living heart, for everything that goes with the Blessed Work, that the lord has put his Blessing to.  That’s a greater and far richer Treasure to own, than all the riches in the world.  Though many a time There’s very little of all kinds of things, There will always be a way, as long as we believe.  Well my dear Brother in law.  Keep well again.  Say hello to your wife and Alma.  Hanna and everyone here in our home send their regards.  Will write a little again in a while.  Ask Alma if she would send a few words, as a greeting from us to Florense Winters.

Keep well all of you in the Name of Jesus.

Hanna and E. Eidum

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Kjære Alma.

Hjertelig takk for brevet vi fik.  Jeg var borte da brevet kom, Derfor så har De tatt tid før jeg svarer.  Vi har De som vanlig her alle.  Hanna er ennu ikke bra.  Hun har fremdeles smerte i benene.  Hun var nu i Røntgen for 2 Dage, og lægen mente at hun måtte ha en liten Opperasjon til.  Men vi får hape og tro at De må snart bli bedre.  Ser at Du har hadt en hård tid.  Holm har jo vært syk en tid.  Ja om ikke Du hadde vært til hjelp Da, Da hadde De ikke vært godt for Di 2 gamle.  De var jo et under at alt gjik så godt som De gjore.  Ja nu har jeg vært ute å reist en tid.  Jeg har vært i Stjørdal og Trondheim.  Har besøkt alle vore, og kan senne en hilsen fra Dem alle.  Vi har hadt en sjøn tid i sommer.  Du kan tro at her i gamle Norge er De vakkert.  Bibelen taler om et Land, som ligger i Norden.  Og jeg med mange flere tror at De er vort land Norge.

Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg sikkert besøgt Dere i Sommer.  Jeg hadde fått følle med en Malmbåt til Amerika, og De er også billigt.  Men Da De er slig at Hanna er dårlig, og ikke kan gå som hun vil, så blir De vell ingen så lang reise, i allefall for De første.

Nei Alma.  Du får komme hit til oss en tur.  Jeg skal love Dig at jeg skal ta godt vare på Dig, Den tid Du er her.  Men jeg forstår at du også er bundet til Dine Der.  Så har jeg også vært i Vesterålen og besøkt Aagodt og alle hendes.  Hun bad mig hilse Dig så hjertelig, og så ville Dem selv skrive sa hun.  Derefter var jeg også i Sjomm(?) og besøkte vor Datter Hilma og hendes Der.  Hilma er nu hjemme på besøk.  Vi har hadt en Masse fremmede i hele Sommer både fra Norge og Sverige.  Jeg har regnet ut at jeg har reist med Bil og Jernbane omkring nøiaktig 350 Norske Mil.  Eller 2450.00 Engelske.  Og De er bra av mig i ferien.  Har også fått brev fra Carrie Mae.  Enken efter min bror.  Di lever i Galesburg Nord Dakota.  Ligeså fra min Søster Marie  Anna og Bergljot har jeg ikke hørt noe fra på lenge.

Ja ja Alma.  Du er snill Du som stræver så godt for Dine.  Og ikke bare Dem.  Men Du har tid og tanker tilgode for andre også.  Derfor så hadde jeg ønsket å vært Dig så nære at jeg kunne ha fått takket Dig riktig varmt.  De er så underlig rart med oss Mennesker.  De er ikke alle mand kan ha full fortrolighed til.  Nei De er Sindelaget og Temperamentet som er så høist forsjellig.  De er så alt forlite fortrolighed mellem folk, som om de står en nok så nære.  De er De rene og ærlige barnesind som mangler.  Kjærlighed er et ord som er fremmed for Di fleste i vor tid, og Dog er Kjærligheden Den eneste Magt, som kan varme og smelte Den håreste is. Ja lev vel vor kjære Alma og ha De godt tros alt.  Sender et par billeder.

Deres E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 27/7-1947

Dear Alma.

Thank you so much for the letter we got.  I was gone when the letter arrived, Therefore It has taken a while for me to reply.  We are all as usual here.  Hanna is still not well.  She still has pain in her legs.  She had some x-rays done 2 Days ago, and the doctor felt she needed another small Operation.  But we’ll have to hope and believe that It’ll soon get better.  I see that you’ve had a hard time.  Holm has been sick for a while.  Well if You hadn’t been there to help, Then It wouldn’t have been easy for The 2 old ones.  It was a miracle that everything went as well as It did.  Well I’ve been out travelling for a while.  I’ve been to Stjørdal and Trondheim.  Have visited all of ours, and can send a greeting from Them all.  We’ve had a lovely summer.  You can’t imagine how beautiful It is here in old Norway.  The bible talks about a Land, which is in the North.  And I and many others think That’s our country Norway.

If Hanna had been well, I probably would have visited You this Summer.  I could have gotten passage on an Ore ship to America, and That’s also cheap.  But Since Hanna is not well, and can’t get around like she wants to, I can’t go on any long trips, at least not any time soon.

No Alma.  You’ll have to come here and see us.  I can promise You that I’ll take good care of You, during The time You’re here.  But I understand that you too are tied to Yours There.  Then I’ve also been to Vesterålen to visit Aagodt and all of hers.  She told me to give you her best regards, and then They would write themselves she said.  After that I went to Sjomm(?) to visit our Daughter Hilma and hers There.  Hilma is here visiting now.  We’ve had a Lot of strangers all Summer both from Norway and Sweden (I’ve left this like he says it, “strangers” in this case is a Trøndelag expression for “visitors”).  I’ve estimated that I’ve travelled by Car and Railroad about exactly 350 Norwegian Miles.  Or 2450.00 English ones.  And That’s not bad for me in a vacation.  I have also received a letter from Carrie Mae.  The widow of my brother.  They live in Galesburg North Dakota.  Likewise from my Sister Marie  Anna and Bergljot I haven’t heard anything from for a long time.

Well well Alma.  You’re so kind to be working so hard for Yours.  And not only for Them.  But you have time and caring enough for others too.  Therefore I’d wish I were so close to You that I could thank You really warmly.  There’s something really strange about us Humans.  It’s not everyone we can have complete confidence in.  No It’s the Disposition and Temperament that are so completely different.  There’s much too little intimacy between people, even if they are fairly close to you. It’s The pure and honest mind of a child that is lacking.  Love is a word which is foreign to most people of our time, though Love is The only Force, which can warm and melt The hardest ice.  Well keep well our dear Alma in spite of it all.  I’m sending a couple of pictures.

Yours E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 9/4-1947

Hallo Svoger og familie.

Vill i aften senne Dere noen ord, Da jeg netop er kommet hjem fra Arbeide.  Vi Veier nu Malm, som går til Amerika og England.  De ligger nu 20 Malmbåter på havnen, så De er en svær trafikk her nu igjen.  Bare at Malmen hadde blit brukt til De som tjener oss Mennesker til De gode, og ikke til kanoner og krigsmatriel  Ja Gud alene vet hvad ende Dette vil ta.  Vi har De som almindelig her hjemme.  Hanna har nokså mye smerter i benene.  Hun går lidt inne i huset, men smerten er nokså stor, så hun liker best å ligge, for Da er smerten borte.  Ja nu har vi feiret Påske ijen.  Livets store Seiersfest.  Seiren over døden med all sin gru og velde.  Seierherren Jesus Kristus stod op av sin Grav, medens Di Romerske Soldater som skulle holle Vagt falt til Jorden som døde.  Men De er sørgeligt å se på hvorledes folket feirer Påskehøitiden.  Det er nu bare utflukter, hytteliv og sport som er tidens løsen.  Kirkerne og Bedehusene er tynt besat, og Evangeliet har Di fleste ingen interesse av.  De er vel en smitte som går over hele Verden.  Ja Svoger, Du må ha hjertelig takk for alle Di brevene Du sender oss.  Ligeså for alt De øvrige vi har modtatt.  Di bøkerne Du sendte oss, er gode gamle skrifter, skrevet av vor tids berømte Mend, hvad kristendom angår.  Ja nu får vi snart sol og full sommer her.  Trækfuglene er nu her ijen, og De er vakkert her i Norden i Guds sjønne og herlige Natur.

Om Hanna hadde vært frisk, så er De ikke umuligt at jeg hadde tatt mig en tur over havet ved leilighed.  Siden jeg er malmveier, så får jeg være med en av Båtene som går til Amerika med malm.  Reisen er fri, men de koster kr 5 pr Døgn for kosten, og De er jo intet å snakke om.  Jeg kunne Da ha vert Der en 2 a 3 måneder, så jeg kunde ha fått hilst på vores kjære, og så vært med en båt hjem ijen. Men når Hanna er slik som hun nu er, så vill jeg selvfølgelig ikke reise fra hende.  Men de hadde vært en morsom tur.  Jeg har nylig fått brev fra Din bror Olav.  Ligeså fra Axel og Laura.  Olav er lidt Dårlig av og til.  De er særlig hodepine  Men Axel og Laura har De bra.  Du må hilse Alma fra oss, å si at hun skal også få brev snart.  Ligeså Florence Winters.  Du snakker om en flaske som du la ijen Der oppe på Fagernestoppen Da Du var Der oppe.  Vi skal se om vi finder den nu til våren.  Tyskerne hadde et stort flagg stående Der på toppen ved Krigens begyndelse.  Men de blev skudt ned flere gange av Engelsmennene fra Sjøen.  Du må ta Dig en tur til Narvik ijen, Så skal vi besoke Den toppen en gang til.  Jeg håper at Dem nu har fundet sig et andet Vandbaseng Der i Dell Rapids, så Du slipper å ha Vandtanken på hodet.  Ja Du er en nyttig Mand å ha,  De skal være både vist og sant.

Så må Di leve vel ijen, og vær venlig hilset fra oss alle.  Hils Din hustru og alle som vil ha en hilsen fra oss.  Tusen takk for Den vakre Kalenderen vi fikk.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Narvik 9/4-1947

Hallo Brother in law and family.

This evening I’ll send You a few words, As I’ve just come home from Work.  We’re Weighing Ore now, which goes to America and England.  There are 20 Ore ships in the harbor, so There’s huge traffic here again now.  If only the Ore had been used for What serves us Humans for The good, and not for cannons and war materials  Yes God alone knows how This will end.  We’re doing as usual here at home.  Hanna has quite a lot of pain in her legs.  She walks a little in the house, but the pain is quite bad, so she prefers to be lying down, because Then the pain is gone.  Well now we’ve celebrated Easter again. Life’s great Victory feast.  The victory over death with all its horror and power.  The Conqueror Jesus Christ rose from his Grave, while The Roman Soldiers who were Guarding it fell dead to the Ground.  But It’s sad to see how people celebrate The Easter festival.  Now the order of the day is nothing but outings, trips to cabins and sports. The Churches and the Chapels are sparsely visited, and the Gospel is of little interest to most.  I guess it’s an infection which is going around the whole World.  Well Brother in law, thank you so much for all The letters You’re sending us.  Likewise for all The other things we’ve received.  Those books You sent us, are good old writings, written by the famous Men of our time, as far as Religion goes.  Well now we’ll soon have sun and full summer here.  The migrating birds are here again now, and It’s beautiful here in the North in God’s lovely and wonderful Nature.

If Hanna had been well, It’s not impossible that I would have taken a trip across the ocean when convenient.  Since I’m an ore weigher, I can get passage on one of the Ships that go to America with ore.  The trip is free, but it costs kr 5 per day for the food, and That’s nothing to speak of. Then I could have stayed There 2 or 3 months, so I could see our loved ones, and then return home on a ship again.  But when Hanna is like she is now, I don’t want to leave her of course.  But it would have been a fun trip.  I’ve recently received a letter from Your brother Olav.  Likewise from Axel and Laura.  Olav is a little unwell now and then.  It’s mostly headaches  But Axel and Laura are fine.  Give Alma our regards and tell her she too will get a letter soon.  Likewise Florence Winters.  You mention a bottle that you left up There at Fagernestoppen When You were up There.  We’re going to see if we can find it now this spring.  The Germans had a big flag up There on the top at the beginning of the War.  But it was shot down several times by the English from the Sea.  You must come and visit Narvik again, Then we’ll visit That top once more.  I hope They have found another Water reservoir There in Dell Rapids now, so that You wont have to keep the Water tank on your head.  Yes You’re a useful Man to have around, That’s for sure.

So keep well again, and consider yourself kindly greeted by us all.  Say hello to Your wife and everyone who wants a greeting from us.  Thank you very much for The beautiful Calendar we received.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

Narvik 9/7-1946

Vor kjære snille Alma.

Med stor glæde har vi idag modtatt en pakke fra Dig ijen.  Og vi finner neppe ord, som kan gji uttryk for vore følelser.  Ja Gud velsigne Dig Alma, og hjertelig tak for alt De vakre og godt Du sendte oss.  Du kan tro at Hanna blev glad i Den kjolen hun fik.  Gusta fikk Sjørtet og Diverse, Strømperne.  Men Hanna fik også Skoene, for Dem passet hende så utmerket godt.  Og Dertil var hun Dårlig forsynt med sko.  Ja alt kom såre godt med, og hjertelig takk for alt.  Vi fik en pakke fra min Søster Marie også idag.  Så nu kan di tro at De blev smil i hjemmet.  Gusta fik en kjole som passet godt.  Og Dertil forsjellig andt.  Men vi har intet å gjengjelde Dere med.  Vi kan ene og alene be, at Gud må velsigne eder for alt.

Forresten så har vi De som vanligt.  Vi er nu hjemme alene.  Alle vare barn, sånær som Gusta har nu reist på ferie.  Noen er reist til Trondheim og Stjørdal.  Noen til Oslo og Bergen.  Andre ijen til Lofoten og Vesterålen. Så Di kan tro at folket her på Nord Norge benytter Sommeren til ferie.  Og Dertil så må Dem benytte fritiden for å se om Dem kan finne noe klær å få kjøpe.  Hanna og Gusta sitter nu i kjøkenet.  Di prater nu om klærne Di har fått, og om Dere alle som har sendt oss klær.  Jeg har også vært syk nu i nogen Dage, men holder nu på og blir bedre for hver dag.  Håper at De er bare bra med John Holm.  Jeg sendte ham et brev for noen dage siden,  Håper at han har fått De.  Har også sendt ham noen Aviser.  Du har vel aldrig ofret en tanke på å komme til Norge en tur Du Alma.  Tænk om Du kunne komme hit til Norge en tur.  Men de er vell med Dere Der i Amerika, som med mange her i Norge, at De synes næsten umuligt å foreta en slik reise.  Carrie Mae, Enken efter min bror som Døde i 1943, hun tænker å komme hit en tur til næste Sommer.  Hun lever nu i Galesburg Nord Dakota.  Si mig Alma, Du har vell ikke anledning til og gjøre mig en tjeneste?  Vil Du være så snill og skrive noen ord til Florense Winters og hilse fra oss.  Jeg skal selv skrive også til hende.  Men da hun ikke kan forstå Norsk, så må jeg skrive Engelsk.  Og De tar lidt lang tid for mig å skrive Da jeg ikke er så flink i Engelsk.  Men om Du bare sende hende en hilsen fra oss indtilvidere.  Du kan tro at her er De vakkert nu.  Solen sjinner oss rett i ansiktet kl. 12 om natten.  Vi har nu Midnatsol.  Ja De er vakkert her i Verden på mange steder.  Men menneskene vil ikke sette pris på Guds store Skaperværk.  Vi kunne allerede her på Jorden hadt et Paradis, om Meneskene ville bøie sig for Gud og hans lov.  Ja ha De bra ijen Alma, og hils alle, både i Dit hjem og andre venner.  Hanna ber mig hilse Dere allesammen.  Lev vel Da Du, hils Holm.

Tusen hilsener fra. Edv. Eidum  Narvik  Norge

Narvik 9/7-1946

Our dear kind Alma.

With great pleasure we have received a package from You again today.  And we can hardly find the words, to express our feelings.  Yes God bless You Alma, and thank you so much for all The beautiful and good things You sent us.  Hanna just loved The dress she got.  Gusta got the Skirt and various things, the Stockings.  But Hanna also got the Shoes, because They fit her so perfectly.  And Besides she was in Short supply of shoes.  Yes everything was much needed and welcome, and thank you so much for everything.  We also received a package from my Sister Marie today.  So you can imagine the smiles in this home now.  Gusta got a dress which fit very well. and Also various other things.  But we have nothing with which to repay You.  The only thing we can do is pray, that God will bless you for everything.

Otherwise we are as usual.  We are now home alone.  All our childre, except for Gusta have gone on vacation now.  Some have gone to Trondheim and Stjørdal.  Some to Oslo and Bergen.  Others to Lofoten and Vesterålen.  So as you can see the people here in the North of Norway make use of the Summer for vacationing.  Also they must use their time off to see if They can find some clothes to buy.  Hanna and Gusta are now sitting in the kitchen.  They are now talking about the clothes They have gotten, and about all of You who have sent us clothes.  I have been sick too for a few Days now, but am getting better every day.  Hope things are fine with John Holm.  I sent him a letter a few days ago, Hope he has received It.  I’ve also sent him some Newspapers.  I guess you’ve never thought about coming to Norway have You Alma.  How nice if You could come to Norway for a visit.  But I guess it’s the same for You There in America, as it is for many here in Norway, that It seems almost impossible to undertake such a trip.  Carrie Mae, The Widow of my brother who Died in 1943, is thinking about coming here next Summer.  She now lives in Galesburg North Dakota.  Tell me Alma, would You be able to do me a favour?  Would You please write a few words to Florence Winters and greet her from us.  I’m going to write her myself too.  But as she can’t understand Norwegian, I have to write in English.  And That takes quite a long time for me to write As I’m not very good in English.  But if You could just send her a greeting from us for now.  You can’t imagine how beautiful It is here now.  The Sun shines straight in our faces at 12 o’clock at night.  We have the Midnight sun now.  Yes It’s beautiful here in this World in many places.  But people wont appreciate God’s great Creation.  We could have had a Paradise already here on Earth, if People would submit to God and his law.  Well, keep well again Alma, and say hello to everybody, in Your home as well as other friends.  Hanna tells me to give her best regards to You all.  Live well Then, greet Holm.

A thousand greetings from. Edv. Eidum  Narvik  Norway

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Narvik 6/2-1946

Kjære Svoger Holm

Jeg vil idag skrive noen ord, og takke så hjertelig for Di to pakkerne, som vi fik idag.  Ja Gud velsigne Dere for Disse velsignede klær vi fik.  Vi forstår at Alma har også vert med Der, og du må hilse hende tusen takk fra oss alle.  Hun skal få brev snart.  Du kan tro at De kom godt med.  Den fine Kjeledressen fik vor sønn Baltzer.  Han er Smed på Jernbanen, og var helt fri for Arbeidsklær.  Han hoppet av glæde over Dressen.  Og alt kom som om De var sendt fra Gud.  Gusta senner også brev til Alma idag.  Jeg sender Dere idag et blad, Et billedhefte av Krigen.  Fra Oslo og hele Nord Norge.  Der vil Di se krigen i Trondheim, Stjørdalen og Hegra.  Og ikke minst fra Narvik.  Men de må Di vente en stund på, før De kommer, for De går ikke med flypost.  Jeg tror at De vil bli morsomt for Dere og se.  Ja forresten så har vi De som vanlig.  Hanna min hustru er nu hjemme ijen.  Hun går oppe hver dag, og De er næsten et under at hun kan gå så bra.  Begge hoftene er jo naglet.  Om hun for leve nu til Den 20de Mai i Aar, så blir hun Da 70 Aar.  Og hun har vert kraftig og stærk hele tiden.  Tænk bare på 10 barn.  Og Dertil Arbeidet og strævet fra barns ben av.  Ja De er en stor Nåde fra Gud.  Hanna undres på hvor gammel Du er nu?  Hun undres på om Du ikke skal være runt 80 år nu?  Du må si oss De i et brev senere.  Ja nu er Julen gått.  Og et Nytt år er kommet.  Men Julens budskap for vi beholde hver Dag.  Frelserens komme til Jord.  Og De er De bedste av alt for oss, enten De er Jul eller Påske.  Måtte De nye Aaret bli et godt og velsignet Aar, både (klarer ikke tyde neste ord, ser ut som “triveligt” men det stemmer liksom ikke med teksten) og Aandeligt.  Men De ser ut som at folket haster mot fordærvelsen, i al slags elendighed.  Vi har også fått breve fra mine søsken Der i Amerika.  Min Søster Marie lever i Ortley Syd Dakota.  Og Di andre 2 Anna og Bergljot er i Calefornia.  Og Dem har De bare vell alle.  Du kommer vell ikke til Norge og besøker oss mere nu?  Jeg husker godt, Da Du var her i Narvik og gjik op til Fagernestoppen en nat.  Nu i krigens tid så hadde Tyskerne et Hakekorsflag Der oppe på Toppen.  Men De blev nedskudt fra Sjøen av Engelskmannen 3 Gange.  Vor sønn Sverre som er Gullsmed han fikk Den brune Arbeidssjorten, og et sætt av undertøiet.  Han ber mig hilse Dere tusen takk.  Vi har nylig fått brev fra bror Olav i Trondheim.  Han har De også bra.  Aksel har vi også fått brev fra.  Han har De bare bra.  Men hans hustru Helga ligger fremdeles på Pleiehjemmet i Hegra.  Og De tegner alt til at hun for snart flytte.  Ja ja kjære Svoger.  De kunde ha meget å skrive om.  Men vi får ta lidt for hver gang.  Jeg tror at jeg for ta mig en tur til Stjørdal snart.  Og Da skal jeg hilse alle Der fra Dere.  Så snart jeg får tak i noen billeder fra oss, så skal vi sende til Dere også.  Så må Di ha De godt ijen, å Gud velsigne eder alle.  Lad oss hver dag møtes for Nådens trone, indtil vi får reisebud og sier Verden farvel.  En av mine Søstre fortalte mig, at et ord som jeg hadde sagt til hende for omkring 36 år siden hadde i alle Disse Aar fulgt henne.  Og nu først måtte hun bøie sig for Gud, og takke ham for ordet.  Ja hermed tusen hilsener i Jesu Navn.  Skal snart skrive ijen.  Eders Hanna og E. Eidum  box 68  Narvik

LETTER FROM EDVARD EIDUM DATED NARVIK  FEBRUARY 6-1946, TO  HERR (MR.) JOHN HOLM, 108 WEST 5^TH STREET, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  SENT BY AIR MAIL.  THE STAMPS HAVE BEEN TORN OFF.

Narvik 6/2-1946

Dear Brother in law Holm

Today I’ll write a few words, and heartily thank you for The two packages, which we received today.  God bless You for These blessed clothes we received.  We understand that Alma was also part of That, and you must tell her a thousand thanks from us all.  She’ll get a letter soon. You can be sure It came in really handy.  The nice Coveralls our son Baltzer got.  He’s a Blacksmith with the Railroads, and was completely out of Work Clothes.  He jumped with joy for the Coveralls.  And everything came as if It had been sent from God.  Gusta will also send a letter to Alma today.  I’m sending You a magazine today, A picture magazine of the War.  From Oslo and all of Northern Norway.  There You will see the war in Trondheim,, Stjørdalen and Hegra. (Hegra Fortress is well known in Norway for it’s brave stand against the German attack, with only a few local men)  And not to mention Narvik.  But You’ll have to wait a while for that, before It gets there, because It wont go by air mail.  I think It’ll be fun for You to see.  Otherwise we are as usual.  Hanna my wife is at home again.  She’s up every day, and It’s almost a miracle that she can walk so well.  Both her hips have been fused you know (he says “riveted”, I assume that means they’ve been fused).  If she gets to live until May The 20^th of this Year, she’ll turn 70 Years old.  And she has been strong the whole time.  Just imagine 10 children.  And in Addition the Work and struggle from the time she was a child.  Yes It’s a great Grace of God.  Hanna wonders how old You are now?  She wonders whether You should be around 80 years old now?  You must tell us in a letter later.  Well Christmas has now passed.  And a New year has arrived.  But the message of Christmas we get to keep every Day.  The arrival of the Saviour to Earth.  And That’s The best of all for us, whether It be Christmas or Easter.  May The new Year be a good and blessed Year, both (can’t read the next word) and Spiritually.  But It looks like the people are rushing towards destruction, in all kinds of wretchedness.  We have also had letters from my siblings There in America.  My Sister Marie lives in Ortley South Dakota  And the other 2 Anna and Bergljot are in California.  And They are all well.  I guess you’re not coming to Norway to visit us anymore now?  I remember well, When You were here in Narvik and walked up to Fagernestoppen one night.  During this war the Germans had a Swastika flag up There on the Top.  But It was shot down from the Sea by the English 3 times.  Our son Sverre who’s a Goldsmith got The brown Workshirt, and a set of the underwear.  He asks me to tell You a thousand thanks.  We have recently had a letter from brother Olav in Trondheim.  He’s also doing well.  We’ve also had a letter from Aksel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is still at the Nursing Home in Hegra.  And It looks like she’ll soon get to move (die).  Well, dear Brother in law.  There’s a lot I could write about.  But we’ll cover a little each time.  I think I’ll have to take a trip to Stjørdal soon.  And Then I’ll greet all of them There from You all.  As soon as I can get some pictures from us, we’ll send You some too.  So keep well again, and God bless you all.  Let us each Day meet at the throne of Grace (Mercy?), until we’re told to travel and say goodbye to the World.  One of my Sisters told me, that a text I told her about around 36 years ago had followed her all These Years.  And not until now did she submit to God, and thank him for that text.  With this a thousand greetings in the Name of Jesus.  Will write again soon.  Yours Hanna and E. Eidum  box 68  Narvik   

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Narvik 13/1-1946.

Kjære svoger J. Holm m familie.

Takk for brev og Julehilsen.  Og hjertelig takk for Aaret som svant.  Vi ønsker eder alle tillykke med De nye Aar.  Og at Guds rike velsignelse må mere end nogen gang før, få fylle oss alle både i hjerte og hjerte og hjem.  Vi har De som almindeligt.  Hanna min hustru er nu kommet hjem ijen.  Hun er ganske bra.  Hun går alene uten Stav, men har lidt smerter i bena.  Og De er intet å undres over.  Forresten så går Der nu en dag ad gangen.  Vi vil nu håpe at Varerne må snart komme på Butikkerne ijen, så vi kan få kjøpe lidt av hvert.  Ser at Du også har vært syk.  Men de er godt at Du er bra ijen.  Din hustru har også vært syk.  Ja slik er De.  Men bibelen sier at alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Og da har vi bare, å takke Gud for alt.  Jesus var prøvet i alt i likhed med oss, Dog uten synd.  La oss lære av ham, å ikke klage.  Har nylig fått brev fra Din bror Axel.  Han har De bra.  Men hans hustru Helga er syk.  Hun er på et hospital i Hegra, og har vist Tæring og Sukkersyke.  Hun får vist snart flytte hjem til far i Himlen.  Din bror Olav har De bra.  De er stor forandring oppe i Hegra nu i De siste.  Alle av Di ældre er døde på hver en Gard.  Men de store Balsamtræet som stod i haven hos Dine forældre De står Der ennu, og venter på at du ennu engang skal komme og hilse på De.  Du er heldig når Du har Alma Wilson så nære.  De er vist en meget flink og snill Dame.  Hadde jeg vært henne så nære, som jeg er langt fra hende, så ville jeg ha takket hende for at hun er så snill og hjelpsom som hun er.  Men lø0  nnen kommer vell engang.  Hanna undres på hvor gammel bror Johan er nu.  Du er vell en 75 a 77 år nu?  Hanna er 69 eller blir 70 nu i Mai om hun får leve.  Vi har nu vært i Narvik i snart 33 år.  Alle vare 10 barn lever og er frisk alle.  Tænk at vi alle kom vel igjennom Denne krig.  Et stort Guds under.  Vi kunne ha Død alle mellem bomber og Granater.  Men lovet være herren.  Ikke en spurv faller til Jorden uden var himmelske far vil.  Og De har vi fått se.  Vi vil så snart vi kan senne Dere noen billeder.  Men ennu kan vi ingenting få.  Ja så må Di alle leve vell og ha De godt.  Matte vi alle i De nye Aar lægge bort alt som hindrer oss og hver dage leve, som om De var Den siste, Da skal vi en dag, når Gud kaller oss ind til hvile få Nåde til, i barnslig tro få lukke vare øine, og si Far, Jeg overlater min Aand i Dine hender.  Så må Di leve godt alle.  Alle her ber mig hilse Dere.  Hanna ber mig hilse sin kjære bror.  Vi har også fått letters brev fra mine Søstre Der i Amerika.  Dem har De bare bra alle.  Bergljot og hendes Mand har begge omvent sig til Gud og har De godt.  Søster Marie ber også til Gud.  Ja De er veien.  Gud velsigne Dem alle.

Hermed en kjærlig hilsen til Dere alle, og glem ikke Alma.  God natt.

Hanna og E. Eidum

Narvik 13/1-1946

Dear brother in law J. Holm w family.

Thank you for your letter and Christmas greetings.  And thank you for the year that has passed.   We wish you good luck with The new Year.  And that God’s rich blessings will more than ever before, fill our hearts as well as our hearts and home.  We’re as usual.  Hanna my wife has come home again now.  She’s fairly well.  She walks by herself without a Stick, but has some pain in her legs.  And no wonder.  As for the rest we take one Day at a time.  We hope that the goods will start arriving in the stores again, so that we can buy different things.  See that you too have been sick.  But good that You’re well again.  Your wife has also been sick.  That’s how it goes.  But the bible says that all things benefit Those, who love God.  So all we can do, is thank God for everything.  Jesus was tested in everything same as us, Though without sin.  Let us learn from him, and not complain.  Have recently received a letter from Your brother Axel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is sick.  She’s in a hospital in Hegra, and has Tuberculosis and Diabetes.  Looks like she’ll get to move home to our father in Heaven soon.  Your brother Olav is fine.  There are a lot of changes up in Hegra here lately.  All the old people are dead on every Farm.  But the large Balsatree which stood in Your parents’ garden is still there, waiting for you to come and visit it once again.  You’re lucky to have Alma Wilson so close.  She seems to be a clever and kind Lady.  If I had been as close to her as I am far away from her, I would have thanked her for being so kind and helpful.  But the reward will come one day.  Hanna is wondering how old brother Johan is now.  Aren’t you about 75 or 77 years old now?  Hanna is 69 or will turn 70 this May if she gets to live.  We have now been in Narvik for almost 33 years.  All our 10 children are living and all are healthy.  Imagine us coming through This war so well.  A great miracle of God.  We could have Died among bombs and Grenades.  But praise be to the lord.  Not a sparrow falls to the Ground without the will of our heavenly father.  And that we have seen.  As soon as we can we’ll send You some pictures.  But we can’t get anything yet.  Wishing You all the best.  May we all in The new Year put aside all that which prevents us from living each day as if it were our last, Then one day, when God calls us in to rest we’ll receive the grace to close our eyes in childish faith and say Father, I leave my Spirit in Your hands.  So keep well all of you.  Everybody here asks me to greet You.  Hanna asks me to greet her dear brother.  We have also received letters from my Sisters There in America.  They are all doing fine.  Bergljot and her Husband have both received God and are well.  Sister Marie also prays to God.  Yes that is the road.  God bless Them all.

With this a loving greeting to You all, and don’t forget Alma.  Good night.

Hanna and E. Eidum.