Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Pensjonist Olav Holm, Kongens gate 93, fyller 85 år mandag 10. juni.  Han er født i Hegra og dro som tyveåring over til USA, hvor han arbeidet forskjellige steder.  Blant annet besøkte han indianerreservatet Sissytown i Dakota, hvor restene av siouxstammen levde et liv i gammer og jordhuler.  På et eneste rom levde hele familien, gamle og unge, og maten var ofte bedervede rester indianerne fant i søppeldunkene i de hvites landsbyer.  Atmosfæren i disse hulene var slik at blekansiktene raskt ble fordrevet derfra.  Senere dro Holm til hest den lange veien til Minneapolis og kom senere til Chicago, hvor han arbeidet ved et stort varehus.  En ny tid holdt sitt inntog og etter å ha gjennomgått en teknisk skole, dro han tilbake til South Dakota, hvor han i en prærieby etablerte et av de første bilverksteder.  — Da han vendte tilbake til Norge, var han en tid ansatt i Trondheim kommune, og i 1918 ble han tildelt håndverkerstipendium.  Han startet senere eget verksted som han drev inntil for noen år tilbake.

Pensioner Olav Holm, Kongens gate (King street) 93, turns 85 on Monday, June 10.  He was born in Hegra and went to the USA as a 20 year old (1898), where he worked in various places.  Among other places he visited the Indian reservation at Sissytown in Dakota, where the remnants of the Sioux tribe lived a life in turf caves and dirt caves.  In a single room lived the entire family, old and young, and the food was often perished leftovers that the Indians found in the trashcans in the villages of the white people.  The atmosphere in these caves was such that the pale faces quickly left.  Later Holm went by horse the long way to Minneapolis and later came to Chicago, where he worked at a large department store.  A new era was entering and after having gone to a technical school, he went back to South Dakota, where he established one of the first car repair shops in a prairie town.  — When he returned to Norway, he was employed by the Trondheim council for a while, and in 1918 he obtained a craft scholarship.  He later started his own repair shop which he ran until a few years back.  

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Kjære Svoger og Svigerinne

Godt Nytaar og tak for de gamle

Di får rigtig unskjilde mig for at jeg ikke ha skrevet før, jeg ha vært syk og er det enda.  Jærtelig tusind tak for den store og kjærkomne gave di sente mig 14 dage før jul, jeg må sig at du er snil mot mig, jeg kan ikke jenjelde dette jeg.  Strømpene og Skoene er saa pene og passe til mig.  Sæpe og traa alt er saa kjærkoment  den lille kaapen blir pen til lille piken hendes Anna, naar hun syr den om.  Jeg ønsker at Conrad skul ha levd nu og set alt de jeg ha faat hos dere, jeg tenkker han ha blet gla  han var saa taknemmelig om han fik noget.

Vordan staar til met dig da Karoline?  ær du god i dine Hender nu?

Du svaager kommer væl aldrig til Norge mer?  de ha vært morsomt og snakka met dig nu, Du vet væl at Helga hans Aksel liger paa Hegra Pleijejem for døden.  ja hun gaar snart ind til hvilen hos Gud.  Jeg sines saa sind om Aksel stakkar.  Aksel var aavermaate snil mot os, naar Conrad var syk, jeg glemmer aldrig vor snil han var.

Vi har enda ikke haft snø her i vinter men staarm har vi nok af.  Vi har lite van, alt for lite, de har ikke regna og snedd her i vinter.  det er saa tørt alt for tørt.  bor di paa lanne eller i byen?  Det ha vært morsomt og titta ind til dere,

jeg maa slutte nu

Di maa leve saa inderlig væl, og jærtelig tusin tak for alt sament, tusin tak

saa er di mange gange hilset fra Olava Holm

Hegra 22/1.47.

Dear Brother in law and Sister in law

Happy New Year and thank you for the old one

Please forgive me for not having written before, I’ve been sick and still am.  Many thousand thanks for the large and welcome gift you sent me 14 days before Christmas, I must say you’re kind to me, I can’t return this you know.  The stockings and the Shoes are so nice and fit me.  Soap and thread everything is so welcome  the little coat will be nice on Anna’s little girl, when she alters it.  I’d wish Conrad had lived now to see everything I’ve gotten from you, I know he’d be glad he was so grateful if he got something.

How are you then Karoline?  are your Hands well now?

You brother in law will never come to Norway again will you?  it would be fun to talk to you now,  I suppose you know that Aksel’s Helga is at Hegra Nursing Home close to dieing.  yes she’ll soon go to her rest with God.  I feel so sorry for poor Aksel.  Aksel was extremely kind to us, when Conrad was sick, I’ll never forget how kind he was.

We still haven’t had snow here this winter but storms we have enough of.  We have little water, much too little, it hasn’t rained or snowed here this winter.  it’s so dry much too dry.  do you live in the country or in the city?  It would be fun to peek in on you,

I must quit now

You must live very well, and many thousand thanks for everything, many thanks

You are many times greeted from Olava Holm

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Stjørdal den 29 august 1946

Kjære dere alle.

Tak for brev jeg netop har modtatt fra dig. og for pakken som jeg fik igår.  Du skal ha hjertelig tak  du har skrevet om knivene til Herborg  hun har foet dem og likeså øksa har jeg foet, og jeg har skrevet og takket  det er mulig at brevet er kommet på avveie.  Her er alt bare bra med os.  var hos mor i Hegra igår  hun er på det samme, lenges og lider, og venter på heimlov hos Gud.  Vi har et meget fint fint veir og kornet modnes og blir førsteklasses vare.  Så her blir et av Herren velsignet år.  Her er lite virksomhed meget stille.  Idag skal mor sin kvindeforening for kinamisjon ha udflukt til Flora  jeg skal vere med.  Astrid kona til vor gut Einar er på Tyttebærplukning ved Romsjø.  det lyse røtt bortover lyngen  du må tro det er fint.

I Bakeriet går det bra  nok at gjøre,  Di for leve og ha det bra.  Skal til byen på mandag.  Skal da se til Ole  han lever vel fint og har litt og gjøre.

Hils alle vores at vi har det godt i gamle Norge med de maistætiske fjelle og den blanke fjord og den durende foss som skaffer lys og kraft til nutte og glæde for vort folk.

Beste hilsen fra os alle.

Helga — Axel

Rom. 3

Stjørdal the 29^th of August 1946

Dear you all.

Thank you for the letter I’ve just received from you.  and for the package I received yesterday.  Thank you so much  you’ve written about the knives to Herborg  she has gotten them and likewise I’ve received the axe, and I’ve written and thanked you  it’s possible the letter has gotten lost.  Everything is fine here with us.  I went to see mother in Hegra yesterday  she’s the same, longing and suffering, and waiting to be allowed in with God.  We’re having very nice weather and the wheat is ripening and is going to be first class (not quite sure how to translate this, he says “korn”, but I’m almost sure he doesn’t mean the American kind of corn, as I don’t remember ever seeing that in Norway.  Besides, that’s called “mais” in Norwegian.  But I do remember the golden wheat in the fields, which I think is what people  called “korn”, meaning grain.).  So this will be a year blessed by the Lord.  There is little activity here  very quiet.  Today mother’s ladies’ association for the China mission is going on an outing to Flora (neighbouring village, close to Hegra)  I’m going with them.  Astrid the wife of our boy Einar is Cranberry picking by Romsjø.  there are so many of them they’re like a carpet of red  it really looks pretty.

In the Bakery everything is fine  enough to do,  Keep well all of you.  I’m going to town on Monday.  Will also look in on Ole  he’s probably fine and has something to do.

Greet all of ours and say we’re doing good in old Norway with the majestic mountains and the shining fjord and the roaring waterfall which provides light and power for the benefit and pleasure of our people.

Best wishes from us all.

Helga — Axel

Rom. 3  

Stjørdal 2/8-1946

Kjere alle sammen.

Tusen og atter takk for alt det vi faar sent.  jeg blev saa glad for de pene Skoene  de er saa god og gaa i, for jeg har saa onne ben, men dem var saa store, tusen takk, og for alt det andre jeg fikk.  det er saa kjerkommet.  Jeg var i Byen, paa Beret sin 70. aars dag.  det var 30 mennesker.  det er saa mange Barn og Svigersønner. og hunn har mange Søsken saa huset blir fort fult.  Siste Lørdag blev Konrads, yngste datter Jorun Gift.  alle barna var jemme.  Brulupet var i Hegra.  Odd er og saa jemme nu.  meget kjekk gutt.  Hos Aksel er det som vanlig.  jeg skall hilse fra alle vore slegt.  vær snild og skriv nogen ord ijen, du Alma er saa

flink til og skrive.  Ja dette er saa meget at de faar, høre at jeg har faat den andre Pakken  Jeg maa slutte, for jeg vil legge i Sangen, til Beret.  Ola havde saa fel Hodepine den dagen.  Hils alle vore slegt.  Tusen takk Broder og Alma for alt.  Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

er det noget de ønsker vi skal sende fra Norge saa fortell det.

Stjørdal 2/8-1946

Dear everybody.

Thanks and thanks again for everything we get sent to us.  I was so pleased with the lovely Shoes  they are so comfortable, because I have such sore feet, but they were so big, thank you so much, and for all the other things I got.  it’s so welcome.  I was in Town, for Beret’s 70^th birthday.  30 people were there.  there are so many Children and Sons in law. and she has many Siblings so the house quickly gets full.  Last Saturday Konrad’s, youngest daughter Jorun got Married.  all the children were home. The wedding was in Hegra.  Odd is also home now.  very nice boy.  At Aksel’s it’s as usual.  all of our relatives say hello.  please write a few words again, you Alma are so good at writing.  Well this is just enough to let you, see that I’ve received the other Package.  I must end this, because I want to include the song, of Beret’s.  Ola had such a bad Headache that day.  Greet all our relatives.  Many thanks Brother and Alma for everything.  A thousand dear greetings from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal

is there anything you want us to send from Norway then tell me.

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

Tr.heim 17-6-46

Dear Brother

1000 tak for brev, Må svare strax, slik som du gjør.  “Air Mail postage” er for dyrt nu  det koster Kr. 1,80.  dette er mere end man tjener på dagevis, nu, da det intet er og gjøre.  Ja jeg ser at du er ved gott humør og det er bra, men her er det ikke greit og holde humøret oppe slik dyrtid som det er, og så blir man for gammel til og arbeide, eller rettere sagt, man får ikke arbeide nar man blir gammel, her er det mest bare skriverier i “Aviserne” om alt som skal gjøres, men det blir mest bare med skriveri, og skryt, om alt som skal gjøres.  Du må ikke ta feil av retningen da du reiser til “Sululand”  det ligger ikke i “Syd=Amerika” men “Afrika” enten du reiser med “Survikjægta”, eller en anden “Fregatt”, husk og gjør “Petterlornts” eller det er han “grautsimon” du har til Styringsmand, da du selv skal være “Overinspektør” så må du ha dette klart, ellers kunne dem kjøre dig borti Olabole, eller et andt mindre behagelig sted.  ja lit spøk er bare morro.  Ja du John, du John, du er lik dig sjøl, du blir aldrig gammel, en (Infant terrible)

Jeg er også i gott humør, og det er når jeg for “Pakker” fra dere der borte.  Jeg det er sikkert at det er en hel formue,  med alle pakkene dere, har sent os.  vi er jo så stor slægt.  Jeg har vist fået 5 fra dere, jeg vet 2 er bortkommet iflg Almas skrivelse.  Hvor mange de andre har fåt vet jeg ikke, og tør heller ikke spørre, for det er så snart til og bli misforståt, Det er noget som hetter misundelse her som dere ikke har forståelse av der borte.  Imidlertid synes jeg det er så storartet bra alt vi har fåt, at jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere nok, for alt.  Det er ikke bare vanskeligheten med å få i de forskjellige ting, men det er jo værdien nu da det er så lidet om penger, når det nu blir varer så blir det ingen penger, det er slig det går, og derfor er det dobbelt bra for os alt vi får.

Du kan tro jeg glæder mig på Sko  Nr. 9 er lange nok og medium bredde.  sender prøve, av Fotsålen, nar jeg star på med full tyngde.

Vi fik, eller kona var det sagt, ved Axel, 2 kjøkken kniver, og 1 hammer, og jeg hilse så mange tak, du tænker på alt og det er bra.  Laura kom med det til kona, jeg tænkte hun kunne skrive selv men det er vel slig tiltak.

Her er så koldt om dagene, men det tegner til og bli et gott år, bare høsten blir god.  Jeg har slig lyst til og reise en tur Nordover på kysten, har aldrig vært langt Nord  Men det er så kostbart og vanskelig om plads på Båterne og Hoteller, men det ville være moro og se Minatssolen engang.  Det var kjedelig at ikke du var her, så hadde vi reist i følge  ja ja ingen råd med det.  Det kommer vist nogen ifra Narvik hit snart, foresten er det bra med os alle.  Axel sin kone er på det samme.  Sa jeg har ingen nyheter forøvrig.  Det er så morsomt og se at du og kona er så frisk og kjæk enda, det er storartet.  Men du er jo bare 78 år June 30^th i sommer  er du ikke født i 1868?  det har jeg trod  du er 10 år minus 20 dage eldre end mig  Jeg var 68 år nu den 10 June, født 1878.  Jeg er så bedrøvet over at jeg blir så gammel  Jeg har slik lyst til og reise ut til et fremmed land og begynde fra nyt av, Men tidens Mølle Maler årene op, og vi kan ikke stampe mot Brådden.

Da jeg ikke har noget særlig og skrive om for jeg vel slutte, men hvor morsomt og hat en samtale igjen.  Jeg vet vi hadde mye og snakke om.  Så må du fortsat være frisk og kjæk kar da, om ikke 50 år så slår vi av til 25, det er også bra.  Hils da kona så hjertelig fra mig. ligeså Alma som har vært så snill mot os  ønsker henne alt gott.  Hils gamle kjendinger om du træffer noen.

Vær hjertig hilset fra os alle

Deres Olav, Nonnegt. 4  Tr. Heim

Tr. Heim 17-6-46

Dear Brother

1000 thanks for your letter, I Must answer immediately, like you do.  “Air Mail postage” is too expensive now  it costs Kr. 1,80.  this is more than one earns for days, now, that there’s nothing to do.  Well I see that you’re in good spirits and that’s good, but here keeping your spirits up is not easy expensive as it is, and then you’re too old to work, that is, you can’t get work when you get old,  here there’s nothing but writings in the “newspapers” about everything that is going to be done, but that’s all it is mostly, writings, and bragging, about everything that’s going to be done.  You mustn’t go in the wrong direction when you go to “Sululand”  it’s not in “South-America” but in “Africa” whether you go by “Survikjægta”, or some other “Frigate”, remember to bring this to (he probably means to say “to the attention of”, but has left “ the attention” out) “Petterlornts” (nick name of a local Hegra guy) or is it “grautsimon” (porridge simon, another local Hegra guy?) who’s the First mate, since you yourself is going to be “Chief Inspector”you must be clear on this, otherwise they could end up taking you to Olabole (a nickname for a local spot in Hegra), or some other such unpleasant spot.  well a little joking is just fun.  Oh John, John, you are just like yourself, you’ll never get old, an (Infant terrible) – (french for “terrible child” directly translated, a trouble maker in other words)

I’m in a good mood too, and that’s when I receive “Packages” from you over there.  Yes It’s sure to be a whole fortune worth, in all the packages you, have sent us.  we have a big family afterall.  I think I’ve received 5 from you, I know 2 have been lost according to Alma’s writing.  How many the others have received I don’t know, nor do I dare ask, because it can quickly get misunderstood, There’s something called envy here which you have no understanding of over there.  However, I think everything we have received is so splendid, that I don’t know how I can thank you enough, for everything.  It’s not only the difficulties in finding the various things, but it’s also the value now that there’s so little money, now that the goods are coming there wont be any money, that’s how it’s going, and therefore everything we get is doubly good for us.

I’m so much looking forward to Shoes  Size 9 are long enough and medium wide.  I’am sending a sample, of my Foot, when I’m standing on it with my full weight.

We received, or rather the wife did, through Axel, 2 kitchen knives, and 1 hammer, and she says many thanks, you think of everything and that’s good.  Laura brought it to the wife, I had thought she’d write herself but guess it’s too much of an effort.

It’s so cold here these days, but it looks like it’s going to be a good year, if only fall is good (he may be talking about the harvest here when he says “year”).  I would so much like to take a trip up North to the coast, have never been way up North  But it’s so expensive and difficult to get a space on the Boats and at Hotels, but it would be fun to see the Midnight sun some time.  Too bad you’re not here, we could have gone together  oh well it can’t be helped.  Apparently someone from Narvik is coming here soon, as for us we are all fine.  Axel’s wife is still the same.  So I have no news.  It’s such fun to see that you and the wife are so well still, that’s great.  But you’re only 78 years old June 30^th this summer  weren’t you born in 1868?  That’s what I’ve been thinking  you are 10 years minus 20 days older than me  I turned 68 years old this June 10, born 1878.  I’m so sad that I’m getting so old  I would so much like to travel to a foreign country and start over again, But the Mill of time is Milling the years away, and we can’t kick against the Pricks.

As I don’t have much to write about I’d better end this, but how fun it would be to have a conversation again.  I know we had a lot to talk about.  Continue to keep well, if not for 50 years let’s reduce it to 25, that’s good too.  Greet your wife warmly from me, likewise Alma who has been so good to us  wishing her all the best.  Greet old acquaintances if you meet any.

Be warmly greeted from us all

Yours Olav, Nonnegt. 4  Tr. heim  

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

Stjørdal 24/3-46

Kjere Broder, Svigerinde, og Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Takk, for to brev, som jeg har faat fra dig.  Og mange tusen takk for Pengerne, du maa tro det var kjerkommet, for Mindor har ingen, arbeide enda, men vi haaber at det maa blive en udvei naar det bliver Vaaren.  foresten hann er ikke noget frisk av Helsen, heller.  men det maa vel blive en raad som, alle andre tider.  Men vi er saa usigelige glad for at Krigen er slutt saa lenge det varer da, vi maa haape det.  Siste lørdag var jeg i Hegra, og besøgte mine Svigerinner, Helga. og Olava.  Helga hun ligger nu der, og aldrig kommer op mer, merkelig hvor lenge livet henger og saa.  Olava havde det rigtig bra, barna, er saa flinke til og jelpe hende.  Hun havde faatt Telegram fra Odd, at han kommer vist jemm i Vaar en gang, Olav har det og saa bra, Aksel har det meget bra økonomisk.  Men trist at Helga blev syk. nu da dem skullet havt det godt, paa sine gamle dager, jeg kom nu derifra, og nu ligger Einar i Lungebetendelse, Doktoren var der, nu, og han tror det skal gaa tilbake, med disse Tabletterne  dem er bra.  Du maa tage dig en tur til Norge, det blir nu mange, Norske som, kommer i Sommer.  Det skulde vere moro om nogen av vores slegt kom og saa, vi har saa mange  kanske du Alma, du er vel ikke redd og reise med Fly heller du.  Jeg skal hilse fra Mindor, at da maa de se og faa med et brugt Trekspil Svensk System, til ham, hann er musikalsk, men har ikke noget Spill, han Solte det for lenge siden, ja litt spøg.  Jeg vil ijen faa takke for alt det vi har faatt fra eder, jeg har førsøgt og skrive op, i mine brev til dere hver ting saa de vet at det har kommet frem alt samment.  Jeg vil nu slutte denne gang, og gaa paa fest paa Bedehuset  hils alle sammen av vores som de treffer.

Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen.

Mindor og Laura

Stjørdal. Norge.

Stjørdal 24/3-46

Dear Brother, Sister in Law, and Alma and everybody.

I want to say Thank you, for two letters, which I have received from you.  And many thousand thanks for the Money, you can’t imagine how welcome, because Mindor has no, work yet, but we hope there will be a way out when Spring comes.  besides he doesn’t have very good Health, either.  but I guess we’ll find a way like, we always do.  But we are so unspeakably glad that the War is over as long as it lasts that is, which we hope.  Last Saturday I was in Hegra, and visited by Sisters in law, Helga. and Olava.  Helga is just lieing there now, and will never get up anymore, strange how long life hangs on too.  Olava was doing real well, her children, are so good at helping her.  She had had a Telegram from Odd, that he’s supposed to come home some time this Spring, Olav is also fine, Aksel is doing real well economically.  But sad that Helga got sick. now that they should have had a good time, in their old age, I just came from there, and now Einar is sick with Pneumonia, the Doctor was there, now, and he thinks it’ll recede, with these Tablettes  they are good.  You must take a trip to Norway, there will be many, Norwegians who, are coming this Summer.  It would be fun if some of our relatives came too, we have so many  maybe you Alma, you’re not even afraid to travel by Plane are you.  Mindor says if so you must bring a used Accordion Swedish System, for him, he’s musical, but has no Instrument, he Sold it a long time ago, well a little joking.  Once again I’d like to thank you for everything we’ve gotten from you, I’ve tried to write down, everything in my letters to you so that you know that it has all gotten here.  I’ll quit now for this time, and go to a party at the Chapel  greet all of ours that you meet.

Keep very well all of you.

A thousand dear wishes.

Mindor and Laura

Stjørdal.  Norge.

Stjørdal Tirsdag den 19 Februar 1946

Kjære broder og dere alle

Tusin tak for pakken jeg fik idag.  Den inholdt en Jakket et par ny halv sålet sko og 2 stk såpe.  Det var fine ting og passet aldeles utmerket, jakketen har jeg nu på når jeg skriver til dere.  Skal nu når jeg har spist sykle til Hegre og besøke kona  da skal jeg ha den på så hun for se den  den er god og varm, når jeg sidder i det kolde rom under besøket.  Jeg var der på Søndag  skal hilse dere alle fra hende.  Hun er bra men doktoren så unner siste unnersøkelse at det var ingen råd for hende.  hun er frelst og fryker ikke men venter på hjensynet med vår frelser.

Brage til Konrad var her en dag  det var bra med ham.  Olav sine og Laura er det bare bra med.  Her er nu stille og roligt  det er oprydning efter Tyskerne og Nasisterne, Vi venter nu døsdom over en Rinnan som har herjet her og som er syldig i Eilifs og min sin arestasion  jeg skal sende dig en avis så du for se hans merriter, han er fra Levanger og levd på fattigvesnet hele sit liv men under krigen beregnet han sig 300.000 om året i løn.  Om det har kommet negre hit så har han veret med dem.

Vi har nu havdt et forferdeligt veir snefok og storm av di store.  du kan ta dig en liten flytur hit nu så skal vi gå en spasertur, så er jeg sikker på at du skal få norske røde roser på det gamle ansikt. for nu biter det godt vis vi hjik en tur over porktrøå du husker vel den, og lekeså pe bakken der vi drog ved til mor og far i unge år  Jeg synes at det var dumt av mei og reise fra Hegra for siden har jeg blitt så gammel  er nu snart 61 år huff.

Ja nu skal jeg spise spekeflesk som min sviger datter Astrid har laga.  Så starter jeg til Hegre til snoppen min der på hjemmet.  Vi skal nu ha ungdomsuke i bedehuset ved Kinamisjon denne uke  begynder ikveld.  håber vi for det godt sammen at Herren vil av nåde velsigne os.  det er salegt at vere hans barn, han bær os igjennem alle trengsler, og siden optar han os i Herlighed.  Du må hilse Almas ifra os.  Så lev vel og lad os daglig møtes for nådens trone, før vi roper vil han svar.  det sner og blåser ute.  så det blir en stri tørn for mig til Hegra men kjærligheden overvinder alt.

Beste hilsen Helga og Axel

Rom 8.1.

Stjørdal Tuesday the 19^th of February 1946

Dear brother and you all

Thank you so much for the package I got today.  It contained a Jacket a pair of new half soled shoes and 2 soaps.  They were nice things and fit perfectly, the jacket I am now wearing as I’m writing to you.  After I’ve eaten I’m going to bike to Hegre to visit the wife  then I’ll wear it so that she can see it  it’s nice and warm, when I’m sitting in that cold room during my visit.  I was there on Sunday  she sends her best regards.  She’s okey but the doctor saw while examining her last time that there was nothing that could be done for her.  she’s saved and is not afraid but is waiting to see our savior again.

Konrad’s Brage was here the other day  things were fine with him.  Olav’s and Laura’s are fine.  It’s quiet and calm here  there’s tidying up taking place after the Germans and the Nazis, We are now expecting the death penalty for one Rinnan (a famous Nazi in Norway) who has been ravaging here and who’s guilty of Eilif’s and my arrest  I’ll send you a newspaper so that you can see his escapades, he’s from Levanger and lived on poverty relief his whole life but during the war he managed to get a salary of 300.000 a year.  If negroes had come here he would have been with them (I don’t quite understand what he means here, but I do remember way back when in Hegra we were taught in school that the negroes in Africa were heathens who were to be pitied and had to be “saved”.  It wasn’t as much racism as a form of a fanatically “religious” and ignorant attitude, as if “we” were a step above, not because we were white, but because we had heard about Jesus.  I guess it stemmed partly from the early days of missionaries who referred to them as “savages”, and partly, like I said  from sheer ignorance).

We have now been having terrible weather snow drifts and storms of the big kind.  you can take a little plane trip over here now and we’ll go for a walk, and I’m sure you’ll get Norwegian red roses on your old face.  because it’s biting real good now  if we walked across porktrøa (name of a place in Hegra) you remember that don’t you, and also pe bakken (a local name for a small hill in Hegra, probably named so because a fellow named Pe or Per had his house nearby) where we hauled fire wood for mother and father in our younger years.  I think it was stupid of me to leave Hegra because since then I’ve grown so old  I’ll soon be 61 years old ouch.  Well now I’m going to eat cured pork which my daughter in law Astrid has made.  Then I’ll be off to Hegre to my sweetheart there at the nursing home.  We are now going to have youth week at the chapel for the China mission this week  starts tonight.  hope we’ll have a good time together that the Lord in his mercy will bless us.  to be his children is a blessing, he carries us through all adversity, and then he takes us up in Glory.  You must greet Alma’s from us.  So keep well and let us daily meet in front of the throne of mercy, before we call he will answer.  it’s snowing and blowing outside.  so it’ll be a strenuous trip for me to Hegra but love conquers all.

Best wishes Helga and Axel    Rom 8.1.

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum