Edvard Eidum to Alma C. Wilson 1948.10.28

Edvard Eidum to Alma C. Wilson 1948.10.28

BREV FRA EDVARD EIDUM, DATERT NARVIK 28. OKTOBER – 1948 TIL MRS. ALMA C. WILSON, 102. WEST. 5. STREET, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A. ET RØDT 20-ØRES FRIMERKE MED LØVE OG ET GRØNT 1-KRONES FRIMERKE MED KONG HAAKON VII I ADMIRALSUNIFORM SOM KOM UT 7.JUNI-1946.

LETTER FROM EDVARD EIDUM DATED OCTOBER 28 – 1948, TO MRS. ALMA C. WILSON, 102. WEST. 5. STREET, DELL RAPIDS, SOUTH DAKOTA, U.S.A. THE ENVELOPE HAS A RED 20 ØRE STAMP WITH LION, AND A GREEN 1 KRONE STAMP WITH KING HAAKON VII WEARING HIS ADMIRALS UNIFORM, WHICH CAME OUT JUNE 7-1946.

Edvard Eidum

Siri Lawson, trans.

1948.10.28

Norwegian

English trans.

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

 

 

 

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum